Praktisk etikk analyse og refleksjon Hvordan få det til i praksis?

Transkript

1 Praktisk etikk analyse og refleksjon Hvordan få det til i praksis? Lise Arntzen, rektor Workinnmarka skole Karin Rørnes, dosent Universitetet i Tromsø Siw Skrøvset, dosent Universitetet i Tromsø

2 Utgangspunkt: og så, hva mer? (Nesten)ingen kan være uenig i dette

3 Disposisjon Forutsetninger for det vi gjør i praksis: oversettelseskompetanse og arenaer for diskusjoner. Litt om Pilot i Nord og universitetsskolene Profesjonsfaget, etikk og bacheloroppgaven Hva gjør vi på campus? Hva gjør vi på skolen? Hva gjør vi med skolelederne?

4 Når nye begreper eller ideer møter praksisfeltet gjennomgår de to «tester»: - verditesten - praksistesten Nye begrep og konsepter må oversettes til den kulturen, praksisen, som er på skolen (Røvik 2007) I dette arbeidet er vi flere oversettere: Lærerutdannerne (på campus og på skolen) Rektor

5 Arenaer for diskusjon og refleksjon: dialogkonferansemodellen som utgangspunkt 2.Grupper på tvers 1. Teori 4. Eget arbeid 3. Case 5 Dialogkonferansen som læringsarena og pedagogisk utviklingsverktøy. Tidsskriftet FoU i praksis 1/2010. Torbjørn Lund, Lars Aage Rotvold, Siw Skrøvset, Else Stjernstrøm, Tom Tiller.

6 Pilot i nord og universitetsskolene Partnerskap mellom universitetets integrerte masterprogram for lærerutdanningens trinn og trinn MÅL: Koble teori og praksis Profesjonelle utviklingsskoler Profesjonsrelevant forskning

7 Profesjonsfaget i en FoU basert lærerutdanning Et samarbeid mellom skole og universitet Masteroppgave Empiri fra praksis Samarbeid fag pedagogikk - praksis Skole, samfunn,kultur (20sp) Den kulturpedagogiske utfordringen (skille mellom normativt og analytisk perspektiv) Metodeemne (10sp) Forskerrollen Skolen som lærende organisasjon (20sp) Samarbeid om læring Bacheloroppgave (10sp) Aksjonslæring og Å mestre aksjonsforskning mangfoldet: Tilpasset undervisning og læring i grunnskolens (20 sp) TPO og spesialundervisning Læreren som leder Ex phil 10 sp ( ) Ex.ped (10sp) Fra plan til praksis: Didaktisk arbeid i begynnerundervisninga (10 sp) Etikk og didaktikk

8 Forventninger til universitetsskolen Skal alle lærere være forskere i egen praksis? * samarbeider om å videreutvikle kunnskaper, ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i samspill med utdannings- og forskningsmiljøer Lærerforskeren: «research carried out by practitioners into the activity that they are conducting, with a view to understanding that activity and improving it, particulary in relation to their practice». Foreman-Peck, L. and Winch, C. (2010)

9 Etikk i praksis, aksjonslæring og bacheloroppgaven Å kunne reflektere over moralske spørsmål knyttet til rett og galt, godt og ondt. Verdier relatert til en yrkesutøvelse (å være lærer) må knyttes til faget (profesjonen) og i forhold til yrkesetiske retningslinjer. Å være lærer er et moralsk anliggende, hvor det etisk forsvarlige ligger i det å kunne reflektere over sine handlinger og holdninger knyttet til tre viktige dimensjoner ved yrket det relasjonelle, det faglige, det pedagogiske

10 men hvordan kan vi vite når det ikke empirisk lar seg påvise eller bevise?? Verdier vises i handling og samhandling og du må være opptatt av «den andres» (elevene, foreldrene, kollegaene) opplevelse i denne interaksjonen. Husk at opplevelser er subjektive og kan aldri overprøves!

11 Studentenes aksjonslæringsprosjekter * er faglig funderte og etisk reflekterte i arbeidet med vurdering

12 Hvordan oversetter vi den etiske plattformen til skolehverdagen?

13 Overordnet Workinnmarka målsetting skoles for lokale fokusområdet mål og tiltak: innovasjon: Skolen har fokus på utvikling av organisasjon og undervisningspraksis. Workinnmarka skoles lokale mål og tiltak: MÅL TEGN PÅ GOD PRAKSIS..sånn ser det ut når kollegiet.. Alle lærere, ledere og studenter handler i samsvar med de verdier og prinsipper som er nedfelt i Lærerprofesjonens etiske plattform. Som kollegium tar vi et felles ansvar for å utvikle et godt utdanningstilbud, og for å fremme og videreutvikle vår profesjonalitet. MÅL Alle lærere, ledere og studenter handler i samsvar med de verdier og prinsipper som er nedfelt i TEGN PÅ GOD PRAKSIS..sånn ser det ut når kollegiet.. Kollegiet: tar initiativ TILTAK til etisk refleksjon ANSVAR og EVALUERING dialog med alle ansatte på skolen Kollegiet: Bevisstgjøring og felles Fagmiljø, Team-møter samarbeider om å videreutvikle kunnskaper, forståelse for hvorfor ledelse og Lærerprofesjonens tar initiativ til etisk refleksjon og dialog med alle etisk plattform medarbeidere Felles utviklingstid ansatte på skolen (legitimitet) i fellesskap etiske samarbeider plattform. om å videreutvikle kunnskaper, (dialogkonferanse) Medarbeider- ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i Bevisstgjøring av egen samspill med utdannings og forskningsmiljøer etiske samtaler Som kollegium tar vi et handlingskompetanse Lærer, student Kollegaveiledning skaper og deltar i en positiv samhandlingskultur, der felles alles synspunkter ansvar for alles synspunkter lyttes til og tas på alvor lyttes til og tas på alvor Etablere aksept, arenaer Ledelse, å utvikle er lojale mot et egen godt institusjons mål og retningslinjer så og praksis for etiske fagmiljø langt disse samsvarer med samfunnsmandatet og vår refleksjoner i kollegiet lærere utdanningstilbud, profesjonsetiske plattform og for Systematisk prioritering å fremme arbeider i åpenhet og og tilrettelegger for innsyn fra av erfaringsutveksling og profesjonsetiske kollegaveiledning plattform berørte parter videreutvikle vår (kultur og struktur) respekterer andres kompetanse og erkjenner grensene profesjonalitet. for egen faglighet Aksjonslæring gjennom Ledelse og Bachelor-oppgaver berørte parter støtter og tar medansvar når kolleger møter særlige individuelle team utfordringer i arbeidet prosjekter Studenter og tar ansvar for å finne gode løsninger, og om nødvendig skolevandring praksislærere Praksisfortellinger (case) varsle, når det oppdages kritikkverdige forhold på for egen studentpraksis faglighet arbeidsplassen Ledelse og Være bevisst på å medarbeidere utnytte hendelser i utfordringer I fellesskap skolehverdagen i arbeidet til refleksjon og læring ferdigheter og etisk dømmekraft, både internt og i samspill med utdannings og forskningsmiljøer skaper og deltar i en positiv samhandlingskultur, der er lojale mot egen institusjons mål og retningslinjer så langt disse samsvarer med samfunnsmandatet og vår arbeider i åpenhet og tilrettelegger for innsyn fra respekterer andres kompetanse og erkjenner grensene støtter og tar medansvar når kolleger møter særlige tar ansvar for å finne gode løsninger, og om nødvendig varsle, når det oppdages kritikkverdige forhold på arbeidsplassen TILTAK Bevisstgjøring og felles forståelse for hvorfor etisk plattform (legitimitet) Bevisstgjøring av egen etiske handlingskompetanse Etablere aksept, arenaer og praksis for etiske refleksjoner i kollegiet Systematisk prioritering av erfaringsutveksling og kollegaveiledning (kultur og struktur) Aksjonslæring gjennom individuelle prosjekter skolevandring studentpraksis Være bevisst på å utnytte hendelser i skolehverdagen til refleksjon og læring ANS Fagm lede med i fel (dia kon Lær Lede fagm lære Lede team Stud prak Lede med I fel

14

15 «Hvorfor etisk plattform? Skulle ikke vi prioritere å jobbe med vurdering for læring og faglig utvikling? Er vi blitt en kenguruskole? Dette er ulempen ved å være en universitetsskole,- Vi må være med på alt! «Skal vi åpne alle dører, la studentene komme å stille kritiske spørsmål ved min praksis,- og til og med skrive en oppgave om hvordan de kan gjøre det bedre enn meg?» «Det er jo greit at studentene stiller kritiske spørsmål, men det er ikke alltid de har sett/skjønner hvordan virkeligheten er. Da må vi få dem på bedre tanker» «Vi presterer jo godt: gode resultater på NP og elevundersøkelser» «Vi har større behov for å lære hvordan vi skal gjøre, enn å reflektere over hvordan vi gjør»

16 «Lærerens etiske handlingskompetanse er jo utgangspunktet for alt pedagogisk utviklingsarbeid. Det er grunnmuren for arbeidet med vurdering for læring!» «Fokus på utvikling av egen etisk handlingskompetanse vil uten tvil komme mine elever til gode både mht trivsel og læringsresultater.» «Endelig får jeg bruke tida på noe som er et viktig utviklingsområde for meg. Jeg får ta ansvar for egen utvikling: Diskutere og reflektere over egne erfaringer i et etisk perspektiv, sette egne mål og få veiledning fra noen jeg er trygg på!» «Det er godt å få kriterier som utgangspunkt for etisk refleksjon over egen praksis. Det blir lettere å sette ord på alt jeg er god på, og på hva jeg kan bli bedre på. «Studentene setter fingeren på viktige forbedringsområder,- og de prøver å gjøre noe med det. De utfordrer oss og skaper profesjonsetisk uro. Dette trenger vi i skolen vår!»

17 Fra ord til handling etikk i praksis! Styring og koordinering Verdsettende ledelse Forankring av mål Legge til rette for gode arenaer for samhandling Følge opp milepælsplan Koordinere og evaluere Ansvar for kompetanseheving i samarbeid med kompetansemiljø En kultur der vi gjør hverandre gode gjennom: Erfaringsdeling Refleksjon Medskaping Dokumentasjon Vilje og mot til å ta nye utfordringer til å endre på egen praksis; til å sette nye mål Det er lett å lære og gjøre noe nytt. Det vanskelige er å slutte å gjøre det vi pleier å gjøre.

18

19 «Etterpå skal dere gå i grupper» - samarbeid og læring

20 Har dere slike øyeblikk?