Presentasjon av lærings- og forbedringsarbeid Metode 1
Li% repe)sjon fra i går Presenterte både teori og praksis Skape og lede q kultur for: åpenhet, involvering, lærende organisasjon q For å klare det: leder innarbeide gode strukturer + prosesser i pasientsikkerhetsarbeidet q treffe beslutninger på bakgrunn av data (=grunnlaget for å styrke forbedringsarbeid) q Forutse%er: felles visjon, mål, tankegang, forståelse q bygger en pyramide av kunnskap q Tre verktøy: i pas fotspor, pasientsikkerhetsvisi%, bruk av tavl
Lærings- og forbedringsarbeid Å ta seg (d (l å tenke ny/ om noe som allerede eksisterer.
Forskning og forbedringsarbeid q Ny forskning og ny beste praksis formidles gjennom faglige ar)kler og nasjonale veiledere q Ny beste praksis morgendagens praksis q Forskning viser at det i sni% tar 17 år fra ny beste praksis utvikles i helsetjenesten, og )l det er implementert i praksis
Vellykkede endringer handler om En forståelse om hvordan prosesser og systemer fungerer eller ikke fungerer vil bidra )l å kvalitetssikre og forebygge svikt (et lederansvar) q En prosess er en kjede av ak)viteter, beslutninger og handlinger som )l sammen fører )l et resultat (Alt arbeid består av prosesser) q Et system er en uavhengig gruppe av emner, mennesker og prosesser med et felles mål (Langley G.J. m.fl., 1996).
Sentrale faktorer i forbedringsarbeidet q Forankring i ledelsen på alle nivåer. q Ak)ve og engasjerte medarbeidere q Tverrfaglighet; samarbeidspartnere/profesjoner q Tiltakene må )lpasses konteksten i den enkelte organisasjon. q Forbedringsarbeidet må integreres i organisasjonens visjoner og mål. q Forbedringsarbeidet må integreres i det daglige arbeidet og utvikles i et samspill mellom pasient/ bruker, medarbeidere og ledere. (Powell et al, 2009) Bunntekst 6
Trinnene i forbedringsprosessen 1. Forberedelse Erkjenne behovet for forbedring, klargjøre kunnskapsgrunnlaget, forankre og organisere forbedringsarbeidet 2. Planlegge Se%e mål, utvikle måleverktøy, kartlegge nåværende praksis, planlegge forbedret praksis, finne forbedrings)ltak 3. UCøre Iverkse%e )ltak i praksis 4. Kontrollere Måle og analysere data sammenliknet med fastsa%e mål 5. Standardisere og følge opp Standardisere ny praksis, sikre videreføring, spre forbedring
Forbedring 3 sentrale spørsmål 1. Hva ønsker vi å oppnå? MÅL 2. Hvordan vet vi at en endring er en forbedring? MÅLINGER 3. Hvilke endringer kan vi gjøre for å oppnå forbedringer? KOMME I GANG + TILTAK
Forbedringsmodellen (PDSA) Prosessen Mål Målinger Tiltak Metoden 1. PLAN planlegge 2. DO ubøre 3. STUDY kontrollere 4. ACT korrigere (Demings læringssirkel - PDSA eller på norsk PUKK)
Ledelse og systema)sk forbedringsarbeid å holde mange systemer og prosesser i gang!
HVORFOR MÅLE?
Det er forskjell på det vi gjør og det vi tror eller antar at vi gjør. For å vite at en forandring fak)sk er en forandring trenger vi data/fakta for å synliggjøre det (grunnlag) Mål det som kan måles, og gjør det som ikke kan måles, målbart Galileio Galilei (1564 1642)
Målinger vil vise om vi er på vei q Hensikten er å gi oversikt over utvikling og forbedringer over )d q Dokumentere det vi leverer ref. Moen sykehj q Vise andre hvordan tjeneste våre fungerer (pasienter, pårørende, samarbeidspartnere, oss selv) q Målingene hjelper oss )l å reflektere over egen virksomhet og gir grunnlag for egen læring og utvikling
Krav )l målformuleringer : SMARTE Spesifikt Klart, konkret, entydig, tallfestet angivelse av forventet resultat. Målbart Man skal kunne vite når målet er oppnådd. Ansporende Være ubordrende, gi mulighet for egenutvikling, inspirere )l nytenkning. RealisUsk Oppnåelig i forhold )l andre oppgaver og ressurser. Tidsbestemt Angi når resultatet skal være nådd. Evaluerbare Kan målene evalueres underveis?
Datainnsamling hvordan? q Bruk SMARTE mål som utgangspunkt q Gjør det enkelt! Hensikt: belyse ulike variasjoner før og e%er et )ltak (endringer?) q Prioriter faktorer dere ønsker å belyse i målingene - få indikatorer, nevner/teller, )dsforløp. Avklar måleansvarlig q Resultatmål prosessmål q SPC (sta)sk prosesskontroll) viser endringer i nivå og variasjoner over )d (Extrane%) www.kunnskapssenteret.no www.helsebiloteket.no
Beskrivelse av mål (legemidler) 1. Andel pasienter som har haw legemiddelgjennomgang hvert halvår Beskrivelse: Måle andel legemiddelgjennomganger der kampanjens sjekkliste for legemiddelgjennomgang er beny%et. Formålet med målingen er å øke andel pasienter som får en legemiddelgjennomgang hvert halvår for å redusere antall legemiddelrelaterte problemer. Mål: at alle langudspasienter får en legemiddelgjennomgang hvert halvår. Teller: Alle strukturerte legemiddelgjennomganger der sjekklisten og verktøyene START/STOPP og www.interaksjoner.no er beny%et. Samtlige legemiddelgjennomganger ved enheten registreres. Nevner: Totalt antall pasienter ved enheten/avdelingen. Målekategori: Resultatmål PrakUsk gjennomføring og registrering av målingen: Målingen gjennomføres enten på avdelingen, eller minste naturlige enhetsnivå der LMG gjøres og )ltakspakken gjennomføres.
Kvalitetsindikatorer må være: Gyldig: Vitenskapelig dokumentert sammenheng mellom indikatoren og kvalitet, tar gjerne utgangspunkt i målsennger eller standarder for helsetjenesten, og må være generaliserbar ut fra den informasjonen indikatoren gir. De%e innebærer at indikatoren har )lstrekkelig forskningsmessig evidens Pålitelig: Dataene er samlet inn på en troverdig måte og måler det som er vik)g for kvaliteten innenfor området man ønsker å måle/forbedre. Sensi(v for også små endringer, noe som se%er høye krav )l ubormingen av indikatoren(e) Anvendbar: De data som hentes ut fra indikatoren må være relevant for de som skal bruke dem. Forutse%er derfor involvering av de fagmiljøene som skal bruke dataene Gjennomførbar: Det må være mulig å innhente dataene ()lgjengelighet). De%e er et punkt som henger sammen med pålitelighet og handler i stor grad om å ha et godt nok system for å innhente og samle data i kvalitetsregistre. Kilder: Kom i gang kvalitetsforbedring i praksis, Ada Schreiner m.fl.
P = Plan (planlegge) D = Do (ucøre) Hva? Hvorfor? Hvordan? Fakta Erkjenne problemet. Definere + analyse. Årsaker idenufiseres. Handlingsplan + Ultak utarbeides. Ledelsens ansvar + «alles» oppgave Handling IverkseWe + gjennomføre planene + Ultakene. Lederansvar + «alles» oppgave. S = Study (Kontrollere/ Evaluere) På rew vei? Evaluere + kontrollere at handlingsplanen har medført endringer i praksis som er i tråd med kvalitetsmål. Avvik fra planen må idenufiseres. A = Act (handle/korrigere/ lære) Forbedre Justere J Avvikene korrigeres. Eventuelt ny ruune standardiseres
10 faktorer som øker sjansen for varige resultater i forbedringsarbeid (:systemer, prosesser) Måle utvikling Tilpasningsdyktig ny arbeidsprosess Troverdige resultater Gevinster og nytteverdi for pasientene Ansatte & ledere Prosess Organisasjon Infrastruktur støtter endringer Opplæring og involvering Toppledelsens engasjement Holdninger til endringer Fagledelsens engasjement Endringer er tilpasset mål og kultur i org. NHS senter for innovation and modernisation
KriUske faktorer Det er ikke sa% av nok )d eller ressurser )l prosessen Manglende forankring Ledere har ikke )d )l å engasjere seg Ansa%e som ikke bryr seg Vanskelig å påvise endringer Manglende kultur for læring og forbedringsarbeid
Så hva skal )l for å lykkes med forbedringsarbeid?
Suksessfaktorer q Ledelsen må involveres (forankring) q Medarbeidere må involveres q Pasienter/brukere må involveres q Hvem har ansvar for prosessen, rolleavklaring q Tverrfaglig deltakelse nødvendig q Opplæring og veiledning må skje praksisnært q Man må ha en plan for videreføring
Gruppearbeid 1. Diskuter hvordan dere kan måle eget forbedringsarbeid? 2. Hvordan kan egne fagsystemer beny%es )l målinger av forbedringsarbeidet? (målemetoder, resultater, sta)s)kker, oversikter)
Pasientsikkerhet redusere antall pasientskader bygge varige systemer og strukturer for pasientsikkerhet forbedre pasientsikkerhetskulturen i helsetjenesten
Prosjektperioden for ledelse av pasientog brukersikkerhet Veiledning Veiledning 28 og 29 januar LS-1 14 april 2016 16 juni 2016 10.03 06.04 12.05 08.06 LS-2 LS-3 Forbedringsprosjekt Måldefinering Tiltaksskjema Fremdriftsplan Selvevaluering Telefonkonferanse Sende inn statusrapport selvevaluering Presentasjoner Postere Problemdefinering Fremdriftsplan Telefonkonferanse Postere Presentasjoner Sende inn sluttrapport selvevaluering