Funksjonell kartlegging av utfordrende atferd

Like dokumenter
Utredning og behandling av utfordrende atferd

NAFO Utvidet funksjonell kartlegging v/ Nils-Øivind Offernes og Jo Mellemstuen

Kartlegging og funksjonelle analyser

Forsterkerkartlegging

Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?

Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune

Frihet til å velge selv

24. oktober, 2019 Bruk av tvang og makt for å ivareta helse og ernæring. Grethe Kvan Welle Avdeling for nevrohabilitering OUS

NAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt

Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Bakgrunn

Temabasert gruppeveiledning og fagnettverk. Utfordrende atferd. Aina Hay Hansson vernepleier, BCBA Stig Nikolaisen vernepleier

Henning Bech, Funksjonelle analyser

Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune

Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle

HANDLINGSPLAN MOBBING

Komplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

Dagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp

Storefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon

Risikovurdering vold og trusler

Atferdsproblemer: Gjør det som virker

Spesialisthelsetjenesten Barn- og voksenhabilitering. Forebyggende tiltak og andre løsninger.

NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser

PROBLEMER MED Å FORSTÅ UTFORDRENDE ADFERD HOS PERSONER MED PSYKISK UTVIKLINGSHEMMING

Hva er funksjonell analyse? Antakelser. Tiltak på ulike nivå i «systemet» Funksjonell analyse = Fokus på analyse av direkte samhandling

Tvang og makt. Kan vi unngå det?

Trening av skjønn hos tjenesteytere

Atferdsavtaler og differensiell forsterkning

Se meg helt ikke stykkevis og delt

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

Behandling av hyling. John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Konferanse. Karl Kristian Indreeide

Velocardiofacialt syndrom

Proaktive strategier hva er dét, og

Minimumskriterier vs Tildelingskriterier. Oppdragsforståelse. Eksempel 1. Del 2 Tilbudet til tjenestemottakeren

Datainnsamling. Are Karlsen

Behandling av problematferd

Samtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag

Arbeidsmetode: Dagstavle: Vi bruker dagstavle i samling. Der henger det bilder av barna og hva de skal gjøre. Bilder av voksne henger også der.

HVORDAN FOREBYGGE UTFORDENDE ADFERD? - Tema vold og trusler. Verktøy: TILTAKSPLAN

Handlingsplan mot mobbing og krenkelse i Kirkebakken barnehage.

Strukturering av personalatferd og etablering av tilbakemeldingskultur

Roterende dagsplan. Madeleine Langsholt

STANDARD FOR LÆRINGSMILJØET PÅ NORDPOLEN SKOLE. MÅL: Formålet med standarden er å skape et læringsmiljø som fremmer trygghet, trivsel og god læring.

Disposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning

Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen

KAP 9 SETT FRA HABILITERINGSTJENESTENS STÅSTED

Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad

Bruk av sjekklister i opplæring og veiledning. Lene Degvold Veileder Ecura Veiledning og Habilitering

Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

Snuoperasjon. Disposisjon

En guide for samtaler med pårørende

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE

Tiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen

Habiliteringsforløp: Fra utredning til det gode liv? - Samarbeid mellom kommune og helseforetak

Kvalitetskjennetegn for god ledelse av barnegruppe i barnehagene i Ski

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?

Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

Sårbarhet og samfunnsansvar

Utfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018

Asperger syndrom/ Autismespektertilstander. Jon Fauskanger Bjåstad doctor of psychology (clinical)/ psykologspesialist

47 XYY syndrom. Kognitiv funksjon, språk og læring. Spesialpedagog David Bahr

Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud

Noen tips til håndtering av utfordrende atferd

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Miljøterapeutiske utfordringer ved epilepsi og autismespekterforstyrrelse - ASF. Iren K. Larsen, 2018

Funksjonell kommunikasjonstrening

Symposium: Enkelt og greit

Periodeplan For Solstrålen

Rollespill i personalopplæring. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1

Hvordan utnytte og utvikle de positive egenskapene du allerede har.

Handlingsplan mot mobbing i barnehagen.

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING. Tertnes skole. Aktiv læring, med varme og tydelighet. Skoleåret 2015 / 2016

Samhandling og kommunikasjon med personer med demens

Terje Fredheim, MSc, PhD Fagleder Mjøsen Bo og Habilitering

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA

Måling av kvalitet i atferdsanalytisk arbeid

Hvordan forstå utfordrende atferd

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Utfordrende atferd. Alt man trenger er et godt tiltak? Bjørn Roar Vagle, seksjonsleder habiliteringstjenesten for voksne, Helse Stavanger

Læring og skadeavverging. Karl Kristian Indreeide. Problem

Målsettinger og målvalg

Funksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen

Hva kjennetegner virkningsfulle tiltak for barn i førskolealder?

TID for praktisk samhandling

Smarte virkemidler i arbeid med mennesker. Are Karlsen & Jørn Isaksen

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Aktivitetstilpasning Gradering og prioritering - NSH Nasjonal konferanse om CFS/ME

HANDLINGSVEILEDER FOR ANSATTE I NOME KOMMUNES BARNEHAGER/SKOLER: Barn som bekymrer

Transkript:

Funksjonell kartlegging av utfordrende atferd - erfaringer med et gruppebasert verktøy Avdeling for nevrohabilitering OUS v/ vernepleier Bente Svendsrud og psykologspesialist Nils-Øivind Offernes

Hva er utfordrende atferd? Kulturelt avvikende atferd som er så intens, frekvent eller langvarig at: a) den fysiske sikkerheten til personen selv eller andre er alvorlig truet, eller b) den hindrer tilgang på vanlige tjenester i samfunnet (Emerson, 2001) En atferd eller handling som bryter med vanlige kulturelle normer til forventet væremåte ut fra en kontekst eller situasjon, alder tatt i betraktning (SHD, forskrift 6A)

Hvorfor trenger vi et «nytt» verktøy? Eksperimentelle funksjonelle analyser kan være vanskelige å gjennomføre for de fleste og krever spesialistkompetanse. Trefeltskjema og spørreskjema som kartlegger atferdsfunksjoner har vist seg å være vanskelige å bruke og gir usikre resultater. Omfattende intervju- og kartleggingsguider oppleves som veldig tidkrevende.

Aktiv deltakelse fra personalet Skinner anbefalte at (Sturmey 2008): Funksjonelle sammenhenger bør oppdages av pasienten selv, under veiledning fra terapeuten. Terapeuten avstår fra å presentere den «ferdige» formuleringen og intervensjonene til pasienten. Terapeutens oppgave er å lære pasienten hvordan han/hun selv kan avdekke disse funksjonelle sammenhengene. For mange personer med utviklingshemming er det personalgruppen som må avdekke funksjonelle sammenhenger. Aktiv deltakelse i bruken av verktøyet bidrar til å trene opp personalets ferdigheter i kartlegging og analyse av utfordrende atferd.

Presentasjon av verktøyet

Innhold Modell for kartlegging Hjelpespørsmål 5 sjekklister Skjema for: Oppsummering av kartlegging Opplisting av mulige tiltak Prioritert tiltaksplan

Metode: Strukturert gruppearbeid Kartleggingen gjennomføres ved at gruppen ledes gjennom ca. 10 oppgaver. Alle deltakerne skal være aktive og bidra Idemyldring 1. Alle må først arbeide alene og svare på oppgaven. NB! Ikke lov til å snakke sammen! 2. Diskuter med sidemannen. 3. «Runder» hvor hver gruppe gir ett svar. NB! Det er viktig at alle grupper får bidra med å svare for å unngå passivitet. 4. Svarene skrives fortløpende ned slik at de er synlige for alle.

Fremgangsmåte Samling-1 Kartlegging av handlingsforløp Definisjon av målatferd Kartlegging av konsekvenser Ca. 2 timer per samling Behov for registrering av målatferd? Samling-2 Oppsummering Kartlegging av foranledninger, individuelle forutsetninger og rammebetingelser Samling-3 Idemyldring av aktuelle tiltak Prioritering av tiltak Utkast til tiltaksplan

Praktisk gjennomføring: Kasus-1

Oppgave 1: Identifiser utfordrende atferd 1. Arbeid hver for dere: Lag en liste over alle former for utfordrende atferd som NN fremviser. 2. Diskuter med sidemannen (gruppe) 3. Oppsummering i plenum: Gå runder hvor hver deltaker nevner en topografi av utfordrende atferd hver til alle atferdene er listet opp.

Oppgave 2: Avgrensning valg av målatferd 1. Avstemming Hvis dere kan plukke ut én målatferd dere ønsker å redusere/ forebygge hvilken bør det være? 2. Oppsummering og evaluering i plenum

Oppgave 3: Beskriv forventet handlingsforløp 1. Arbeid hver for dere: a) Er det noen av atferdene i listen (oppgave 1) som forekommer før, etter eller sammen med den målatferden som er valgt? Ta utgangspunkt i målatferden og sorter atferdene i rekkefølge slik at det blir et sannsynlig handlingsforløp.

Oppgave 3: Beskriv forventet handlingsforløp 1. Arbeid hver for dere: a) Er det noen av atferdene i listen (oppgave 1) som forekommer før, etter eller sammen med den målatferden som er valgt? Ta utgangspunkt i målatferden og sorter atferdene i rekkefølge slik at det blir et sannsynlig handlingsforløp. b) Er det noen atferder som ofte forekommer ennå tidligere i handlingsforløpet («tidligtegn» / varselsignaler).

Emosjonell aktivering Forventet handlingsforløp 6b. Holder og skaller 6a. Holder og biter 5. Holder og klorer TY 4. Holder fast i TY sitt tøy/arm 3. Klyper TY 2. Griper etter TY 1. Går tett på TY Tid

Oppgave 4: Definer målatferd 1. Diskuter med sidemannen: Tilsier handlingsforløpet at det kan være hensiktsmessig å velge en annen målatferd? Bestem hvilken målatferd som skal være gjenstand for videre kartlegging/analyse. 2. Oppsummering i plenum.

Oppsummering av funksjonell kartlegging Hva skjer rett før atferden fremvises? Individuelle forutsetninger Hvilke konsekvenser får målatferden? Målatferd Griper etter tjenesteyter (TY). Kontekstvariabler/- Rammebetingelser

Oppgave 5: Beskrivelse av konsekvenser 1. Arbeid hver for dere: a) Hva skjer rett etter at NN har fremvist målatferd? b) Benytt evt. sjekkliste. 2. Drøft med sidemannen 3. Oppsummering i plenum.

Oppsummering av funksjonell kartlegging Hva skjer rett før atferden fremvises? Individuelle forutsetninger Målatferd Griper etter tjenesteyter (TY). Kontekstvariabler/- Rammebetingelser Hvilke konsekvenser får målatferden? 1. TY tar NN i hånden og hilser (avledning) 2. TY spør «hva er det?» + kroppspråk 3. TY går unna 4. Bytte av TY 5. TY tilkaller personal- 2 og går tettere på 6. TY snur NN rundt og vidreleder noen trinn

Oppgave 6: Beskrivelse av foranledninger 1. Arbeid hver for dere: a) Hva skjer umiddelbart før NN fremviser målatferd? b) Er det visse situasjoner hvor målatferden forekommer oftere? c) Er det forhold som kan bidra til å gjøre lunta kortere? 2. Drøft med sidemannen 3. Oppsummering i plenum

Oppsummering av funksjonell kartlegging Hva skjer rett før atferden fremvises? Personalet snakker sammen, mister fokus på NN Krav fremsettes i et spesielt toneleie TY snakker morskt til NN/annen bruker NN venter på aktivitet Annen bruker tar kontakt med NN sitt personal NN faller og/eller slår seg TY kommer «brått på» Nytt personal på opplæring Individuelle forutsetninger Målatferd Griper etter tjenesteyter (TY). Kontekstvariabler/- Rammebetingelser Hvilke konsekvenser får målatferden? 1. TY tar NN i hånden og hilser (avledning) 2. TY spør «hva er det?» + kroppspråk 3. TY går unna 4. Bytte av TY 5. TY tilkaller personal- 2 og går tettere på 6. TY snur NN rundt og vidreleder noen trinn

Oppgave 7: Individuelle forutsetninger 1. Arbeid hver for dere: a) Er det noen forhold ved NN som har sammenheng med eller påvirker forekomst av målatferd? 2. Drøft med sidemannen. 3. Oppsummering i plenum.

Oppsummering av funksjonell kartlegging Hva skjer rett før atferden fremvises? Personalet snakker sammen, mister fokus på NN Krav fremsettes i et spesielt toneleie TY snakker morskt til NN/annen bruker NN venter på aktivitet Annen bruker tar kontakt med NN sitt personal NN faller og/eller slår seg TY kommer «brått på» Nytt personal på opplæring Individuelle forutsetninger Kommunikasjonsvansker Sjeldent syndrom/dyp PU Lett distraherbar Usikker/utrygg Trenger ekstra tid på å oppfatte informasjon Begrenset atferdsrepertoar Målatferd Griper etter tjenesteyter (TY). Kontekstvariabler/- Rammebetingelser Hvilke konsekvenser får målatferden? 1. TY tar NN i hånden og hilser (avledning) 2. TY spør «hva er det?» + kroppspråk 3. TY går unna 4. Bytte av TY 5. TY tilkaller personal- 2 og går tettere på 6. TY snur NN rundt og vidreleder noen trinn

Oppgave 8: Rammebetingelser (kontekst) 1. Arbeid hver for dere: a) Hvilke rammebetingelser kan påvirke forekomst av målatferd? 2. Drøft med sidemannen med utgangpunkt i sjekklisten til høyre. 3. Oppsummering i plenum.

Oppsummering av funksjonell kartlegging Hva skjer rett før atferden fremvises? Personalet snakker sammen, mister fokus på NN Krav fremsettes i et spesielt toneleie TY snakker morskt til NN/annen bruker NN venter på aktivitet Annen bruker tar kontakt med NN sitt personal NN faller og/eller slår seg TY kommer «brått på» Nytt personal på opplæring Individuelle forutsetninger Kommunikasjonsvansker Sjeldent syndrom/dyp PU Lett distraherbar Usikker/utrygg Trenger ekstra tid på å oppfatte informasjon Begrenset atferdsrepertoar Målatferd Griper etter tjenesteyter (TY). Kontekstvariabler/- Rammebetingelser Manglende kunnskap om tegn-til-tale hos personalet Ustabilitet i personalgruppen økt behov for opplæring av nytt personal Hvilke konsekvenser får målatferden? 1. TY tar NN i hånden og hilser (avledning) 2. TY spør «hva er det?» + kroppspråk 3. TY går unna 4. Bytte av TY 5. TY tilkaller personal- 2 og går tettere på 6. TY snur NN rundt og vidreleder noen trinn

Utarbeidelse av intervensjoner 1. Oppsummer kartleggingen 2. Sett opp en oversikt over aktuelle intervensjoner 3. Prioriter intervensjoner 4. Iverksett!

Sjekkliste for utarbeidelse av intervensjoner Individuelle forutsetninger 1. Kan individuelle forutsetninger endres? 2. Kan reduserte individuelle forutsetninger kompenseres? 3. Kan krav til individuelle forutsetninger fjernes? Kontekst (rammebetingelser) 1. Kan rammebetingelsene endres? 2. Kan NN tilvennes/lære å tolerere forhold som øker sannsynligheten for utfordrende atferd? Hva skjer rett før atferden fremvises? Hva gjør NN? Hvilke konsekvenser har atferden? 1. Kan vi fjerne eller forandre på forhold som kommer rett forut for den utfordrende atferden, evt. introdusere forhold som gjør at den ikke fremvises? 2. Hva kan gjøres for å gjøre lunta lenger? 3. Hvilke hensyn må tas når lunta er kort? 1. Har personen ønskede/alternative atferder på repertoaret som kan anvendes i denne situasjonen? 2. Kan personen lære en ny alternativ atferd som kan benyttes i situasjonen? 1. Kan vi forandre på noen konsekvenser? 2. Kan vi fjerne eller holde tilbake konsekvenser? 3. Kan vi utsette noen konsekvenser? 4. Kan vi redusere effekten av noen konsekvenser? 5. Kan vi introdusere nye konsekvenser?

Forslag til intervensjoner for å forebygge/- redusere forekomst av målatferd Er det mulig å påvirke foranledninger? 1. Bruk mimikk og tegn 2. Snakk aldri over hodet på NN 3. Senk krav på dårlige dager 4. Vær tydelig, rolig, bestemt og snakk tydelig under samhandling med ham 5. Tilpass venteaktiviteter Forhold som gjør «lunta» 6. Inkluder alltid NN i lenger: samhandling med 1. Sørge for at NN får i andre brukere seg alle måltider 7. Ikke la NN sitte alene og 2. Følge opp allergimedisin selvstimulere 3. La NN sove ekstra om 8. 110% tilstedeværelse hos morgenen v/dårlig natt TY som er med NN 4. Gi smertestillende 9. Ikke gå fra NN uten å si v/smerter fra 5. Registrer avføring og 10. Ny opplæringsprosedyre iverksett tiltak Er det mulig å endre individuelle forutsetninger? 1. TY bruker tegn I samhandling med NN 2. Kommunikasjonshjelpemidler? 3. Kartlegge språkforståelse/- funksjon Kan bruker fremvise alternativ ønsket atferd? Lære å be om oppmerksmh på annen måte Er det mulig å endre rammebetingelser? 1. Opplæring av personalet i tegn-til-tale 2. Opplæring av personalet i skadeavverging 3. Opplæring og oppfølging av nyansatte Er det mulig å endre atferdens konsekvenser? 1. Ta NN i hånden når NN strekker frem hånden mot deg 2. Ta ned hånden og led NN videre 3. Føring til stol ved klyp

Forslag til intervensjoner for å forebygge/- redusere forekomst av målatferd Er det mulig å påvirke foranledninger? Nye miljøregler Ny opplæringsprosedyre Forhold som gjør «lunta» lenger: 1. Sørge for at NN får i seg alle måltider 2. Følge opp allergimedisin 3. La NN sove ekstra om morgenen v/dårlig natt 4. Gi smertestillende v/smerter 5. Registrer avføring og iverksett tiltak Er det mulig å endre individuelle forutsetninger? 1. TY bruker tegn I samhandling med NN 2. Kommunikasjonshjelpemidler? 3. Kartlegge språkforståelse/- funksjon Kan bruker fremvise alternativ ønsket atferd? Lære å be om oppmerksmh på annen måte Er det mulig å endre rammebetingelser? 1. Opplæring av personalet i tegn-til-tale 2. Opplæring av personalet i skadeavverging 3. Opplæring og oppfølging av nyansatte Er det mulig å endre atferdens konsekvenser? 1. Ta NN i hånden når NN strekker frem hånden mot deg 2. Ta ned hånden og led NN videre 3. Føring til stol ved klyp

Prioritering og iverksetting Det anbefales at denne avgjørelsen tas av de ansvarlige fagpersoner, basert på blant annet tilbakemeldinger fra tjenesteyterne. NB! Beslutningen om hvilke tiltak som skal iverksettes bør ikke gjøres gjennom en enkel avstemning. Utarbeid konkrete tiltaksbeskrivelser/miljøregler for de tiltakene som planlegges iverksatt Sikre gode evalueringssystemer

Praktisk gjennomføring: Kasus-2

Oppgave 3: Beskriv forventet handlingsforløp 1. Arbeid hver for dere: 1. Er det noen av atferdene i listen (oppgave 1) som forekommer før, etter eller sammen med den målatferden som er valgt? Ta utgangspunkt i målatferden og sorter atferdene i rekkefølge slik at det blir et sannsynlig handlingsforløp. 2. Er det noen atferder som ofte forekommer ennå tidligere i handlingsforløpet («tidligtegn» / varselsignaler).

Emosjonell aktivering Forventet handlingsforløp 4c. Lugging av personalet 4b. Klyping av personalet 4a. Kloring av personalet 3. Kasting av mat/ inventar 2b. Slag mot eget kinn 2a. Slag mot eget lår 1b. Avviser det som tilbys mer enn en gang ved å skyve personalet unna 1a. Leder personal til sted Tid

Oppsummering av kartlegging Hva skjer rett før atferden fremvises? Ankomst bolig fra dagsenter/trilletur Kjedsomhet Vet ikke hva han vil Klarer ikke å formidle Prøver å avlede han Får ikke lov til å bade Forhold som gjør lunta kortere? Pollenallergi Smerter/ ubehag i forbindelse med fordøyelse, allergier, muskler/ ledd? Mye våken på natt i forkant Individuelle forutsetninger Sjeldent syndrom Nedsatt syn og redusert motorikk Utviklingshemmet (dyp grad) Mangler ferdigheter til å uttrykke seg Redusert forståelse av omgivelsene Fattig atferdsrepertoar. Målatferd Avviser det som tilbys mer enn en gang ved å skyve personalet unna Kontekstvariabler/- Rammebetingelser For lang overlapping (30 min.) Senvakten begynner 15.30 For stor personalgruppe Manglende rutiner og ulik praksis For lite variasjon i aktiviteter Manglende kompetanse hos personalet Hvilke konsekvenser får målatferden? Bruker tilbys noe annet enn det som avvises (f.eks annen drikke om han leder mot kjøkkenbenk, elektrisk tannbørste som han holder mot kinn, ulike leker med lyd/ vibrasjon, bad, bleieskift, massasje) Setter frem kald og varm drikke, elektrisk tannbørste på stuebord og setter seg ned i sofaen og venter til han er rolig Om målatferden forekommer gjentatte ganger tilbys bad og/ eller tur i rullestol

Oppgave: Hvilke tiltak vil dere foreslå? 1. Kan du endre på foranledningene? 2. Kan du endre på konsekvensene? 3. Kan NN fremvise ønsket eller mer adekvat atferd i situasjonen? 4. Kan du endre individuelle forutsetninger? 5. Kan du endre på rammebetingelsene?

Forslag til intervensjoner for å forebygge/- redusere forekomst av målatferd Er det mulig å påvirke foranledninger?.. Er det mulig å endre individuelle forutsetninger? Er det mulig å endre atferdens konsekvenser? Kan bruker fremvise alternativ ønsket atferd? Er det mulig å endre rammebetingelser?

Erfaringer

Erfaringer Forberedelse 1. Vanskelig å ha to grupper/arenaer som tenker ulikt 2. La gruppene få tid til å tenke/arbeide avtal heller flere samlinger 3. OBS! Dette er en kartlegging ikke funksjonell analyse 4. Veldig smart å gjøre det så tidlig som mulig i arbeidet med problemstillingen før du har hatt undervisning eller preget gruppen Gjennomføring 1. Definisjon av målatferd er den delen av gjennomføringen som er mest utfordrende for moderatoren 2. IKKE DEL UT SKJEMA det blir for mye, vanskelig å forstå for tjenesteyterne 3. Ikke le eller gi inntrykk at av noe er dumt noter ned alle forslag

Erfaringer Resultat 1. Motiverende for personalet de får beskrive problemet til noen som hører på dem. 2. Lettere å være tro mot tiltakene når de har vært med på på å utforme dem personalet korrigerer hverandre. 3. Personalet må gi en veldig konkret beskrivelse av atferden det er de ikke vant til. 4. Avdekker ofte ulike praksis og ulike forståelse blant personalet. 5. Effektiv metode for å samle informasjon fra personalgruppen. 6. Resultatene fra kartleggingen fører ofte til at det «ryddes» i enkle forhold som påvirker forekomst av målatferd. NB! Forutsetning for iverksetting av mer avanserte tiltak! 7. Passer godt med KHOL, kapittel 9 med tanke på å identifisere forebyggende tiltak og andre løsninger.

Takk for oss! uxensv@ous-hf.no / niloff@ous-hf.no

1 Skjema for kartlegging av utfordrende atferd Utarbeidet av Avdeling for nevrohabilitering, Oslo Universitetssykehus ved Bente Svendsrud og Nils-Øivind Offernes (Revidert april 2015)

Hva gjør NN? 2 A. Hvilke(n) målatferd(er) fremviser NN? B. Beskriv handlingsforløpet som målatferden eventuelt inngår i (der dette er aktuelt). Sjekkliste Beskrivelser av målatferd bør tilfredsstille FOT-prinsippet (Cooper, Heron og Heward 2007): Fullstendig Avgrense hva som ligger innenfor og utenfor beskrivelsen. Ikke gi rom for usikkerhet som medfører individuelle tolkninger hos tjenesteyterne. Objektiv Referere til observerbare egenskaper ved atferden i klart spesifiserte situasjoner Unngå fortolkninger Tydelig (nøyaktig) Lett å lese Skal være lett for tjenesteyterne å gjenkjenne hos tjenestemottaker Ikke til å misforstå Målatferder forekommer ofte som et en del av et kjent handlingsforløp hvor visse atferder med stor sannsynlighet følger etter hverandre (se figur under punkt B). Det er ikke alltid det er hensiktsmessig eller mulig å avdekke et kjent handlingsforløp). C. Velg målatferd for videre kartlegging og gi en nøyaktig beskrivelse av denne. Det anbefales å velge en målatferd som forekommer så tidlig som mulig i et eventuelt handlingsforløp. Tid Vurder behov for registrering. Det anbefales å etablere «baseline» før igangsetting av eventuelle tiltak.

Hvilke konsekvenser har atferden? A. Noter ned det som skjer umiddelbart etter at NN har fremvist målatferd (se hjelpespørsmål til høyre). Identifiser ulike «reaksjonstyper» (inkludert manglende reaksjon). Sjekkliste Hva skjer umiddelbart etter at NN har fremvist atferden? a) Er det noen som sier noe til NN? b) Er det noen som sier noe til andre i nærheten? c) Fjerner personalet og/eller andre nærpersoner seg? d) Går personalet tettere på og/eller tilkalles flere personal? e) Fjernes eller utsettes krav? F.eks. NN slipper å utføre en aktivitet. f) Får NN tilgang til aktiviteter, gjenstander eller goder? g) Blir NN fratatt eller mister tilgang til aktiviteter, gjenstander eller goder? h) Viser bruker tydelige tegn på smerte, ubehag eller tilfredshet? i) Er det andre reaksjoner hos personalet eller andre nærpersoner? j) Ingen spesiell reaksjon 3

Hva skjer i forkant av atferden? A. Noter ned hvilke hendelser som forekommer umiddelbart før målatferd fremvises (se hjelpespørsmål til høyre). B. Er det noen hendelser som forekommer oftere enn andre i forkant av målatferd? Sjekkliste Hva skjer umiddelbart før målatferden forekommer? a) Er det noen som sier noe til NN? b) Er det noen som sier noe til andre i nærheten? c) Fjerner personalet og/eller andre nærpersoner seg, evt. bytte av personal? d) Kommer personal eller andre nærpersoner inn i rommet, eventuelt tettere på? e) Blir det fremsatt et krav, f.eks. NN blir bedt om å løse en oppgave? f) Får/mister NN noen gjenstander eller goder? g) Viser bruker tydelige tegn på smerte/ubehag eller å være glad/oppstemt? h) Sitter bruker alene? i) Er det ferie, høytid, eller spesielle begivenheter som skal foregå? j) Utløses atferden av endringer i omgivelsene som f.eks. lys, lyd, k) Er det brudd på rutiner eller endring av planlagte aktiviteter? l) Andre forhold? 4 C. Er det forhold som kan bidra til å «gjøre lunta kortere» (se teksten til høyre for ulike eksempler) Om en utfordrende atferd fremvises i en situasjon påvirkes blant annet av forhold som kan bidra til å gjøre «lunta kortere» og dermed øke sannsynligheten for at atferden fremvises. Slike forhold kan for eksempel være: Søvnmangel Sultfølelse / lavt blodsukker Smerte eller ubehag? F.eks. menstruasjonssmerter, hode- eller tannpine, fordøyelsesbesvær eller allergier.

Individuelle forutsetninger Kan individuelle forutsetninger påvirke forekomst av målatferd (se hjelpespørsmål til høyre)? Sjekkliste Har noen av forholdene nedenfor betydning for forekomst av målatfed? a) Sanseforstyrrelser? Sansetap? b) Språkfunksjon? Klarer personen å uttrykke seg/forstå kommunikasjonen rundt seg? c) Hukommelsesvansker? d) Oppmerksomhetsvansker? e) Redusert evne til å planlegge, ha oversikt over og igangsette oppgaver? f) Trenger bruker ekstra tid til å oppfatte informasjon og omstille seg til nye situasjoner? g) Manglende ferdigheter / «fattig» atferdsrepertoar? h) Redusert motorisk funksjon? i) Spesielle syndromer / tilstander? 5 Kontekst (rammebetingelser) Er det noe ved rammebetingelsene som indirekte/direkte kan påvirke forekomsten av målatferd (se hjelpespørsmål til høyre) Sjekkliste Har noen av forholdene nedenfor betydning for forekomst av målatferd? a) Bemanning (for få, for mange, stor utskiftning, vakanser) b) Andre beboere (sammensetning) c) Tilpasset aktivitetstilbud (for mye, for lite, feil, opplevelse av mestring) d) Manglende forutsigbarhet e) Utforming av bolig (fellesarealer, beliggenhet, individuell tilpasning?) f) Møtestruktur (overlappingsrutiner, personalmøter, møteavholdelse) g) FAS (informasjonssystem som fungerer, ansvarsfordeling, oppfølging) h) Personalets kompetanse (opplæring, veiledning) i) Ledelse (tilgjengelighet, tilbakemeldinger, kjennskap til tjenesteytingen) j) Andre forhold?

Skjema for oppsummering 6 Hva skjer rett før atferden fremvises? Individuelle forutsetninger Hvilke konsekvenser har målatferden? Målatferd Forhold som gjør «lunta kortere» Kontekstvariabler / Rammebetingelser

Forslag til intervensjoner for å forebygge/-redusere forekomst av målatferd 7 Kan vi endre foranledninger? Kan vi påvirke individuelle forutsetninger? Kan vi endre atferdens konsekvenser? Er det stor variasjon i hvordan personalet reagerer (ulik praksis)? Hvilke «reaksjonstyper» som er mer hensiktsmessige på lang sikt? Kan bruker fremvise mer adekvat eller ønsket atferd i situasjonen? Forhold som gjør «lunta lengre» Kan vi endre rammebetingelser?

Prioritert tiltaksplan Tiltak for å endre individuelle forutsetninger Sjekkliste for utarbeidelse av intervensjoner 8 Tiltak for å endre rammebetingelser Er det mulig å endre individuelle forutsetninger? 1. Kan individuelle forutsetninger endres gjennom trening? 2. Kan individuelle forutsetninger endres ved bruk av kompenserende strategier, for eksempel ved bruk av tekniske hjelpemidler eller tilrettelegging av omgivelsene? Er det mulig å endre kontekst/rammebetingelser? 1. Kan rammebetingelsene endres? 2. Kan NN tilvennes/lære å tolerere forhold som øker sannsynligheten for utfordrende atferd? Tiltak for å påvirke foranledninger Tiltak for å få NN til å fremvise mer adekvat atferd i samme situasjon? Tiltak for å endre hvilke konsekvenser målatferden leder til? Er det mulig å påvirke foranledninger? 1. Kan vi fjerne eller forandre på forhold som kommer rett forut for den utfordrende atferden, evt. introdusere forhold som gjør at den ikke fremvises? 2. Hva kan gjøres for å gjøre lunta lenger? 3. Hvilke hensyn må tas når lunta er kort? Kan NN fremvise ønsket eller mer adekvat atferd i samme situasjon? 1. Har personen ønskede/alternative atferder på repertoaret som kan anvendes i denne situasjonen? 2. Kan personen lære en ny atferd? Er det mulig å endre atferdens konsekvenser? 1. Kan vi forandre på noen konsekvenser? 2. Kan vi fjerne eller holde tilbake konsekvenser? 3. Kan vi utsette noen konsekvenser? 4. Kan vi redusere effekten av noen konsekvenser? 5. Kan vi introdusere nye konsekvenser?