SØKNAD OM STRATEGISKE PROSJEKTMIDLER FOR 2014 FASE 2

Til avdelinger og seksjoner Fra økonomidirektør Ingrid Volden Dato: 28. juni 2013 SØKNAD OM STRATEGISKE PROSJEKTMIDLER FOR 2014 FASE 2 Søknadsfase 1 er gjennomført og Høgskolestyret fattet følgende vedtak i styremøte 25. juni: 1. Høgskolestyret inviterer følgende strategiske prosjekter til å delta i søknadsfase 2 (i tilfeldig rekkefølge): Senter for Fremragende Utdanning (SFU) Ekstra forkursklasse på AFT Master innen medisinsk avbildning Nytt energistudie: Olje-gass-studium, integrert med fornybar energi Styrking av utdanningskvaliteten/moocs Multimediarom/AV-utstyr Digital undervisning i alle rom Digitale eksamensprosesser Simuleringslaboratorium for sykepleie- og helsefagutdanninger Jenter + teknologi = sant? Studentrekruttering til audiografutdanningen Internasjonalisering forprosjekt Samhandling og dokumentasjon i forbindelse med innføring av nytt saks- og arkivsystem Rom- og timeplanlegging PhD-utdanning innen helse- og sosialfag Sentrale FOU-midler til prosjekt med en foreløpig ramme på 5 mill. Følgende prosjekter deltar i fase 2 under forutsetning av at de blir delprosjekter under Styrking av utdanningskvaliteten/moocs: Digital undervisning i alle rom Multimediarom/AV-utstyr Digitale eksamensprosesser For ytterligere informasjon se HS-V-0 19/13: https://hist.no/attachment.ap?id=24399 Sentrale FOU-midler følger egen søknadsprosess og skal ikke levere inn søknad til fase 2. Frist for innsending av søknaden er 1. oktober 2013. Saksbehandling etter at søknaden er mottatt: SØR vil innkalle prosjekteier til et møte med rektor for å gjennomgå prosjektsøknaden før innstilling til styret utarbeides. Følgende vurderingskriterier legges til grunn for behandling av søknadene: 1. Tydelig forankring i HiSTs strategiske plan 2. Gjennomgripende fellestiltak/prosjekt som berører flere avdelinger 3. Styrker samhandling 4. Ikke kompensasjon for ny budsjettfordelingsmodell 5. Klart tidsperspektiv 6. Fremme utviklingskultur 7. Egeninnsats fra avdeling/seksjon 8. Samarbeid med eksterne. Side 1

Fyll ut vedlagte malen på side 4. Veiledning for utfylling: Beskrivelse av prosjektet: Gi en beskrivelse av prosjektet, som kan være mer utfyllende enn i søknadsfase 1. Ansvarlig: Redegjør for hvem i enheten som skal være ansvarlig for prosjektet. Periode: Oppgi perioden for gjennomføring av prosjektet, jfr søknadsfase 1. Hensikt: Enheten skal gi en beskrivelse av prosjektets overordnede hensikt og bakgrunn for prosjektet, herunder en vurdering av de viktigste interessentens forventninger til prosjektet. Enheten skal også gi en kort beskrivelse av ønsket resultat, omfang og avgrensninger samt grensesnitt til andre. Resultatmål: Enheten skal gi en beskrivelse av hva prosjektet konkret skal oppnå i form av klare og retningsgivende mål. Overordnet milepælsplan: Enheten skal utarbeide en framdriftsplan for prosjektet som skal omfatte både planlegging, utviklingsarbeid, gjennomføring av tiltak og rapportering. Angi viktige milepæler med konkretisering av aktiviteter/tiltak og tidsrom for disse. Organisering: Enheten skal beskrive organiseringen av prosjektet og ledelse. Eventuelt også samarbeidspartnerens rolle i dette, f.eks. prosjektgruppe, styringsgruppe, referansegruppe, rollefordeling m.v. Ved gjennomgripende fellestiltak/prosjekter som berører flere avdelinger er det viktig at søknaden inneholder en beskrivelse av rolle- og ansvarsdeling mellom de ulike aktørene. Avhengighet av andre: Hvis prosjektet er avhengig av andre prosjekter eller enheter i organisasjonen for å kunne gjennomføres og oppnå sin målsetning skal det gis en kort beskrivelse av disse avhengighetene her. Enheten skal omtale hvordan dette påvirker framdrift i prosjektet og vurdere eventuelle risiko. Budsjett: Enheten skal presentere et overordnet budsjett for prosjektet. Dersom prosjektet er planlagt over flere år, skal også behovet for strategiske midler og kostnader knyttet til gjennomføringen av prosjektet synliggjøres over samme periode. Det skal angis en overordnet fordeling mellom lønnskostnader og en fordeling av andre driftskostnader. Budsjettet skal angis pr år for hele prosjektets levetid. Finansering: Enheten skal beskrive hvordan prosjektet skal finansieres fordelt på strategiske midler, egeninnsats og eventuelle andre finansieringskilder. Hvis det er et avdelingsovergripende prosjekt skal det synliggjøres de ulike avdelingenes finansieringsbidrag. Finansiering skal angis pr år for hele prosjektets levetid. Risikovurdering: Enheten skal gjennomføre en risikovurdering av prosjektet og vurdere organisasjonens gjennomføringsevne i henhold til oppsatt milepælsplan. Side 2

Egenvurdering: Enheten skal gjøre en vurdering av prosjektet i henhold til de kriteriene som er satt for prioritering av søknadene. Vurderingen nummeres i forhold til de åtte vurderingskriteriene. Avslutning: Enheten skal gi en kort beskrivelse av prosjektets avslutning, evaluering og overlevering til linjeorganisasjonen. Annet: Brukes ved behov for ytterligere beskrivelser av prosjektet som ikke er dekket innenfor de andre områdene. Side 3

Søknad som strategiske prosjektmidler 2014 søknadsfase 2 PhD-utdanning innen helse- og sosialfag AHS ble akkreditert for to mastergrads utdanninger i 2012, master i Barnevern og master i Aktivitet og bevegelse. Mastergradsutdanningene er et resultat av faglig samarbeid mellom fire av avdelingens seks utdannings miljø. I tillegg til mastertilbudene ved AHS, tilbyr HiST master i Psykisk helsearbeid ved ASP, master i Molekylærmedisin ved AFT (i samarbeid med NTNU), master i Public Administration (MPA) og master i Kunnskapsledelse (MKL) ved Trondheim handelshøgskole. Samlet sett utgjør mastertilbudene et bredt tilfang av både kompetanse og kunnskap innen helse- og omsorgsfeltet. Stortingsmelding 29 Morgendagens omsorg (2012-2013) peker på utfordringer for forskningsmiljøer og kommunene. «Kunnskap og kompetanse bidrar til å opprettholde en god og omstillingsdyktig offentlig sektor. I forskingsmeldingen (Meld. St. 18 (2012 2013) Lange linjer kunnskap gir muligheter) vektlegges utdanning, kompetansetiltak, forskning og utvikling som hovedvirkemiddel i regjeringens politikk for utvikling av framtidas offentlige sektor. Forskning skaper ny kunnskap som kan utvikle Praksis» (kap. 8). Som det framgår vil helse- og omsorgs/sosialarbeidere med høy forskningsutdanning være et sentralt virkemiddel ifbm med utfordringer en står ovenfor innen helse- og omsorgsektoren. Ved HiST er det pr i dag et bredt tilbud av helse- og sosialfag. Ni bachelorutdanninger defineres inn under helse- og omsorg. Disse er etablert ved AHS, ASP og AFT. Tar en utgangspunkt i FoU-virksomhet og innhold i masterutdanningene ved HiST, utvides spekteret til også å omfatte relevant virksomhet ved Trondheims handelshøgskole (FoU-virksomhet og masterutdanninger). For å imøtekomme utfordringene som blant annet ligger i St.meld. 29, synes det naturlig at AHS/HiST har en ambisjon om PhD-utdanning innen helse- og sosialfag. Akkreditering av en PhD-utdanning er et stort løft. Det forutsettes at innholdet svarer på framtidige kompetansebehov, samtidig som institusjonens kompetanse må samsvare med utdanningsnivået en PhDutdanning utgjør. Som et svar på framtidige utfordringer og i tråd med høgskolens virksomhetside, søkes det om strategiske midler for å kartlegge og legge grunnlag for en PhD-utdanning innen helse- og omsorg/helse- og sosialfag, ved HiST. Beskrivelse av prosjektet: Utredningen vil omfatte flg.: Side 4

- Innhente erfaringer fra andre helse- og sosialfaglige høgskolemiljø som har gjennomgått akkrediteringsprosessen - Kartlegge erfaringer med PhD-stipendiater innen helse- og sosialfag ved AHS. Hvordan har stipendiatperioden forløpt. Hvilke fagmiljø har de vært koblet opp mot - Kartlegge erfaringer med PhD-stipendiater ved andre relevante helse- og sosialfagmiljø ved HiST - Kartlegge kompetanse, hvor utrustet er AHS og andre relevante HiST miljø når det gjelder å bære ansvaret en PhD-utdanning krever - Med bakgrunn i kartlegging og interesse, si noe om hvor potensialet for en PhD synes størst - Legge grunnlag som kan anvendes i videre saksbehandling AHS befinner seg i en situasjon der flere fagmiljø rundt om i landet etter hvert tilbyr utdanning på Phd-nivå innenfor sosialfag, mens AHS ikke har noen planer om dette. Høgskolen i Oslo har fått godkjenning fra NOKUT, likeså Høgskolen i Lillehammer. I Stavanger, Kristiansand og Bodø har sosialfagene nå anledning til selv å ta initiativ til aktivitet på Phd-nivå ettersom de respektive høgskolene har fått universitetsstatus. Institutt for sosialt arbeid og helsefag ved NTNU har hatt en ganske omfattende doktorgradsaktivitet i en årrekke. Kort om situasjonen ved AHS: 1. Selv om profilene ved Phd-aktivitet ved disse ulike læresteder kan karakteriseres som sosialfaglig, er både barnevernet og vernepleie relativt svakt representert. Sosionomfaget (sosialt arbeid) har en sterkere stilling. Ved AHS derimot har utviklingen vært til fordel på barnevernet, noe som skyldes vår prosjektportefølje i senere år. 2. En har nå gode muligheter til å kunne rekruttere erfarne forskere med toppkompetanse i sosialfagene. Det dreier seg om forskere med omfattende nettverk både nasjonalt og internasjonalt, erfaring med gjennomføring av større prosjekt, erfaring fra instituttsektoren og omfattende erfaring fra samarbeid med praksisfeltet. 3. AHS har også ganske mange ansatte med doktorgrad (og flere ansatte som om kort tid vil disputere) slik at NOKUTS krav til kompetanse hos personalet vil kunne innfris på relativt kort sikt. 4. Utvikling på AHS når det gjelder prosjekter innenfor det sosialfaglige område er etter hvert blitt gunstig, med forskningsprosjekter av stort omfang med klart nasjonal betydning, og sist et større NFRprosjekt sterkt forankret i miljøet, som nå igangsettes. Denne typen aktivitet med dokumenterbar god gjennomføring er en forutsetning for NOKUT-godkjenning. 5. AHS har ikke tilstrekkelig innsats på mastergradnivå for å oppfylle kravene som ville stilles for NOKUT-godkjenning. Viktige argumenter taler for en strategisk satsing slik at AHS kan få NOKUTgodkjenning på sikt: Side 5

1. Det vil bli sterkere konkurranse om FOU-midler til prosjekter på nasjonalt nivå etter hvert, ettersom flere miljø både innenfor høgskole- og universitetssystemet og i instituttsektoren blir bedre utrustet. Det vil lett oppstå en situasjon der AHS stiller i en annen rekke. 2. Vi er nå på vei ut av fasen der mange høgskoleansatte, blant annet i sosialfagene, skaffet seg kompetanse på doktorgradsnivå. Dette gjorde at enkelte etablerte miljø hadde et stort antall dr.gradskandidater. Vi er på vei over i en situasjon der rekruttering til doktorgrad i større grad vil henge sammen med tilgang til eksterne midler og mulighetene for å generere prosjektvirksomhet med tilstrekkelig tyngde for å gi dr.gradskandidater forankring og miljø. Viktige forutsetninger for rekruttering og utvikling av toppkompetanse vil naturligvis være både lærestedenes kompetanse og den formelle ramme for aktivitet på dr. gradsnivå. 3. AHS har hatt flere prosjekter siden 2006 som bygger på samarbeid mellom praksisfelt, forskning og undervisning, en vinkling som er på vei inn (St. meld. 13 2011-2012 Utdanning for velferd). Her har sosialfagene på AHS vært i forkant av utviklingen nasjonalt. Det er viktig å bygge videre på dette. 4. Avstanden mellom AHS og andre miljø hva angår kvalifikasjonskravene en stiller for NOKUT-godkjenning er ikke altfor stor. Imidlertid vil ikke kvalifisering kommer av seg selv. En nærmere utredning av spørsmål knyttet til eventuell strategisk satsing på dette område reiser følgende spørsmål: 1. Om målet for denne utvikling ved AHS bør omfatte både sosial- og helsefag. I så falle ville HIST skiller seg ut fra de andre nevnte læresteder. Argumentene for og imot må vurderes. Uansette må forholdet mellom bredde og spesialisering på Phd-nivå drøftes. 2. Forholdet mellom AHS sin innsats på bachelor- og mastergradnivå og eventuelle prioriteringer/omprioriteringer til fordel for strategisk innsats rettet mot godkjenning på Phd-nivå må klarlegges. Skal en søke om NOKUT-godkjenning, må AHS ha flere studietilbud på mastergradnivå. 3. En må se nærmere på behovet for kvalifiseringsløp evt. tilgang på forskere med toppkompetanse innenfor AHS sine fagområder. Dekan AHS, Professor Graham Clifford, AHS. Førsteamanuensis Nina Ford, Ansvarlig: dekanstaben AHS Periode: 1.1.2014-31.12.2014 Hensikt Utrede grunnlaget for en mulig PhD utdanning ved HiST innen helse- og sosialfag. Side 6

Resultatmål Overordnet milepælsplan Organisering Avhengighet av andre 2014 2015 2016 Gjennomføre utredningen 2014 2015 2016 Oppnå nødvendig grunnlag for PhD satsing innen helse- og sosialfag En administrativt ansvarlig fra dekanstaben. Arbeidsgruppe bestående av masteransvarlige ved AHS, ASP og helsefag ved AFT, til sammen 5-6 personer slik at alle fagfelt/områder blir dekket. nei Budsjett 2014 2015 2016 Ressurser - Driftskostnader - Andre kostnader - Finansiering 2014 2015 2016 Strategiske midler 606 000, 00 Egeninnsats - Annen finansiering - Risikovurdering: Risikoen for at utredningen ikke lar seg gjennomføre synes liten. Utredningen skal ikke munne ut i en beslutning, men legge grunnlaget for en beslutning. Kort egenvurdering iht til de vedtatte vurderingskriteriene: 1) Tydelig forankring i HiSTs strategiske plan. Prosjektet vil være et utdanningstiltak som faller inn under høgskolens virksomhetsidé om forskningsbaserte fag- og profesjonsutdanninger på bachelor-, master- og PhD-nivå, for å dekke samfunnets framtidige kompetansebehov. 2) Gjennomgripende fellestiltak/prosjekt som berører flere avdelinger Utredningen omfatter helse- og sosialfagene ved HiST, disse er organisert ved tre avdelinger i HiST. 3) Styrker samhandling Utredningen vil bidra til styrket samhandling mellom helse- og sosialfagene Side 7

ved HiST, i og med et PhD løft sannsynligvis vil kreve tverrfaglig samarbeid. 4) Ikke kompensasjon for ny budsjettfordelingsmodell Ikke aktuelt for denne søknaden. 5) Klart tidsperspektiv Utredningen er planlagt gjennomført i løpet av 2014. 6) Fremme utviklingskultur Viser her til beskrivelsen av prosjektet hvor dette er redegjort for. 7) Egeninnsats fra avdeling/seksjon Avdelingens egeninnsats vil være i form av prosjektledelse v. professor Clifford, og administrativ ressurs i dekanstaben. 8) Samarbeid med eksterne I denne fasen er det ikke lagt opp til samarbeid med eksterne aktører. Avslutning: Desember 2014 Annet: Side 8