Foto: Jon Ingar Øverland. Etablering, gjødsling og vekstregulering av frøeng

Foto: Jon Ingar Øverland Etablering, gjødsling og vekstregulering av frøeng

226 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Vekstregulering og delt vårgjødsling i frøeng av engsvingel Lars T. Havstad 1) & John Ingar Øverland 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Vestfold forsøksring Innledning I de seinere åra har vekstregulering med Moddus blitt standard praksis i engsvingelfrøavlen. Moddus gir mindre legde ved blomstring slik at forholdene under pollinering/ frøsetting bedres, samtidig som problemene med gjennomgroing av bunngras reduseres (Aamlid 2003). For å undersøke hvordan bruk av Moddus virker inn på optimal N-gjødslingsstrategi i frøeng av engsvingel ble det i 2003 satt i gang en ny forsøksserie. Mer om bakgrunnen for forsøksserien og resultater fra ett forsøk i Vestfold er presentert i forrige års Jord- og plantekulturbok. Forsøksplan og metoder Våren 2004 ble det anlagt ett nytt felt i Vestfold med fire gjentak i ei førsteårs frøeng av Norild engsvingel etter følgende plan: 1. Gjødsling med 9 kg N/daa ved vekststart (standard praksis i engsvingelfrøavlen, kontroll) 2. Gjødsling med 3 kg N/daa ved vekststart + 6 kg N/daa ved beg. strekningsvekst (Z 31) 3. Gjødsling med 6 kg N/daa ved vekststart + 3 kg N/daa ved beg. strekningsvekst (Z 31) 4. Gjødsling med 6 kg N/daa ved vekststart + 3 kg N/daa ved beg. skyting (Z 52) 5. Gjødsling med 3 kg N/daa ved vekststart + 3 kg N/daa ved beg. strekningsvekst (Z 31) + 3 kg N/daa ved begynnende skyting (Z 52) Nitrogenet ble tilført i form av kalkammonsalpeter (Hydro KAS 28N) ved vekststart (15. april), og i form av kalksalpeter ved Z 31 (10. mai) og Z 52 (1. juni). Ved begynnende strekningsvekst (10. mai) ble halvparten av forsøksfeltet (to gjentak) sprøytet med 60 ml Moddus pr. daa, mens de to resterende gjentakene forble usprøytet.

L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) 227 Av andre opplysninger kan nevnes at gjennomsnittlig legdeprosent ved blomstring og høsting var henholdsvis 25 og 97. Frøhøstingen ble utført 30. juli, og gjennomsnittlig frøavling på feltet var 77,4 kg/daa. Resultater og diskusjon Moddus I likhet med feltet i Vestfold i 2003, hadde bruk av Moddus en positiv virkning på avlingsnivået. I middel for ulike N-gjødslingsledd og to forsøksfelt var avlingsnivået om lag 30 prosent høyere på ruter behandlet med Moddus enn på ubehandla ruter (tabell 1). Som i tidligere undersøkelser i engsvingel (Aamlid 2003) skyldtes de høyere frøavlingene ved bruk av Moddus særlig at problemene med legde ved blomstring ble redusert. I middel for alle gjødselledda og begge felt var legda ved blomstring 43 prosentpoeng lavere på ruter med enn på ruter uten Moddus-behandling (tabell 1). I middel for ulike N-gjødslingsstrategier og to felt var det en tendens (P%=16) til at antall frøstengler pr. m 2 ble positivt påvirket av Moddus-behandlingen (tabell 1). Ettersom skudd av engsvingel i hovedsak krever å bli indusert om høsten året før frøhøsting (ved korte dager og lave temperaturer) for å bli frøbærende, har neppe Moddus-sprøytinga i frøhøstingsåret ført til nydanning av flere frøstengler. Mer sannsynelig er det at bruk av Moddus har ført til at flere allerede induserte skudd har overlevd og blitt frøbærende. Tabell 1. Virkning av ulike N-gjødslingsstrategier og Moddus-behandlinger på prosent legde ved blomstring og høsting, antall frøstengler pr. m 2, vekt pr. utreska frøtopp (mg) og rensa frøavling (kg/daa) % legde ved Frøstengler Frøavling Behandling blomstring pr. m 2 2003 2004 Middel relative (2 felt) (2 felt) (1 felt) Vestfold (2 felt) tall 1. 9 kg N/daa ved vekststart (kontroll) 27 1013 57,7 76,4 67,1 100 2. 3 kg N/daa ved vekststart + 6 kg N/daa ved Z 31 29 908 54,8 75,9 65,3 97 3. 6 kg N/daa ved vekststart + 3 kg N/daa ved Z 31 19 1038 55,6 74,9 65,2 97 4. 6 kg N/daa ved vekststart + 3 kg N/daa ved Z 52 17 1034 61,6 78,6 70,1 104 5. 3 kg N/daa ved vekststart + 3 kg N/daa ved Z 31 21 1057 63,5 81,3 72,4 108 + 3 kg N/daa ved Z 52 P% >20 >20 >20 >20 <1 LSD 5% - - - 3,0 Uten Moddus 44 941 48,1 70,4 59,3 100 Med Moddus 1 1079 69,2 84,4 76,8 130 P% 13 16 5 >20 13

228 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) N-gjødslingsstrategier Både i 2003 og 2004 ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter hvor den totale N- mengden på 9 kg/daa ble porsjonert ut ved vekststart og ved Z 52 (ledd 4) eller ved vekststart, Z 31 og Z 52 (ledd 5). I middel for de to Moddus-behandlingene og begge felt var avlingsnivået på ruter gjødslet på denne måten (ledd 4 og 5) signifikant høyere enn på ruter med annen gjødslingsstrategi (ledd 1-3) (tabell 1). På ruter uten vekstregulering var det, i middel for to felt, mest legde ved blomstring (53-56%) når all gjødsla (9 kg N/daa) ble tilført ved vekststart (ledd 1) og når gjødsla ble delt med 3 kg N/daa ved vekststart og 6 kg N/daa ved Z 31 (ledd 2). Ved praktisering av de andre gjødslingsstrategiene (ledd 3-5) ble legda redusert til 34-40%. På ruter som var vekstregulert utgjorde legda ved blomstring, uansett N-gjødslingsledd, bare mellom 0 og 3 prosent (figur 1). 60 % legde ved blomstring 50 40 30 20 10 Uten Moddus Med Moddus 0 9+0+0 3+6+0 6+3+0 6+0+3 3+3+3 N-tilførsel (kg/daa) ved vekststart + ved Z 31 + ved Z 52 Figur 1. Virkning av ulike N-gjødslingsstrategier og Moddus-behandlinger på prosent legde ved blomstring i frøeng. Middel av to felt i Vestfold i 2003-2004 Verken i Vestfold i 2004 eller i middel for to felt var samspillet mellom Moddus og N-gjødsling signifikant. I middel for to felt viser figur 2 at avlingsnivået, uansett N- gjødslingsstrategi, var høyest på ruter behandlet med Moddus. Deling av den totale gjødselmengden i flere mindre porsjoner i løpet av våren/forsommeren, for å redusere legdepresset uten bruk av vekstregulering, var altså ikke nok til å konkurrere avlingsmessig med ruter behandlet med Moddus. Uansett vekstregulering ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter med delt vårgjødsling (figur 2). Mens tilførsel av 3 kg N/daa både ved vekststart, Z 31 og Z 52 (ledd 5) gav størst avlingsgevinst uten bruk av Moddus (15% høyere frøavling enn kontrolleddet), ble de høyeste frøavlingene ved bruk av Moddus (4% høyere frø-

L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) 229 avling enn kontrolleddet) oppnådd på ruter hvor det var tilført 6 kg N/daa ved vekststart og 3 kg N/daa ved Z 52 (ledd 4). Frøavling (kg/daa) 90 80 70 60 50 40 30 Uten Moddus Med Moddus 20 10 0 9+0+0 3+6+0 6+3+0 6+0+3 3+3+3 N-tilførsel (kg/daa) ved vekststart + ved Z 31 + ved Z 52 Figur 2. Virkning av ulike N-gjødslingsstrategier og Moddus-behandlinger på frøavling (kg/daa). Middel av to felt i Vestfold i 2003-2004 De foreløpige resultatene tilsier altså at en har mest igjen for å delgjødsle når frøenga ikke blir vekstregulert. Størst avlingsutbytte uten bruk av Moddus vil en i følge forsøkene i Vestfold sitte igjen med når den totale anbefalte gjødselmengden (7-9 kg N/daa) blir delt ut i mindre porsjoner til ulike tider om våren (vekststart, Z 31 og Z 52). Når vekstregulering med Moddus blir praktisert ser det ut til at N-gjødslingsstrategien har mindre betydning (figur 2). Verdt å legge merke til er imidlertid at de høyeste frøavlingene på Moddus-sprøyta ruter, både i 2003 og 2004, ble oppnådd når enga var delgjødslet så seint som ved begynnende skyting (Z 52). Flere forsøk er nødvendig før endelig anbefaling om optimal N-gjødslingsstrategi kan gis.

230 L. T. Havstad & I. Øverland / Grønn kunnskap 9 (1) Foreløpig konklusjon I to forsøk Vestfold i 2003-04 ble fem ulike nitrogengjødslingsstrategier prøvd ut i engsvingelfrøeng både med og uten bruk av Moddus som vekstregulator. I begge felt ble de høyeste frøavlingene, uansett N-gjødsling, oppnådd på ruter som var behandlet med Moddus ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I middel for de ulike gjødselledda var avlingsnivået 30 prosent høyere på ruter behandlet med Moddus enn på ubehandla ruter. Sammenlignet med å tilføre all gjødsla ved vekststart (dagens praksis), var den positive virkningen av delt gjødsling størst når frøenga ikke var sprøytet med Moddus. I middel for to felt ble det på usprøyta ruter oppnådd 15 prosent høyere avling når en total N- mengde på 9 kg/daa ble fordelt likt mellom tre ulike utbringningstider om våren (ved vekststart, Z 31 og Z 52) enn når alt nitrogen ble tilført ved vekststart. Når vekstregulering med Moddus ble praktisert hadde N-gjødslingsstrategien mindre betydning. De høyeste frøavlingene ble imidlertid i begge felt oppnådd på ruter som var tilført 6 kg N/daa ved vekststart og 3 kg N/daa ved Z 52. Flere forsøk er nødvendig før endelig anbefaling om optimal N- gjødsling kan gis. Referanser Aamlid, T.S. 2003. Effects of trinexapac-ethyl (Moddus) in seed production of eight temperate grasses. I: Proceedings of the fifth International Herbage Seed Conference, Pp 170-175. Gatton, Australia

T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 231 Såtider, såmåter og dekkvekster ved etablering av engrappfrøeng Trygve S. Aamlid 1), Lars Olav Breivik 2), Anne A. Steensohn 1) & Ove Hetland 1) / trygve.aamlid@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Buskerud forsøksring Innledning Frøeng av engrapp er vanskelig å etablere. Bortsett fra sauesvingel er det ingen andre dyrka grasarter som spirer og vokser så seint på frøplantestadiet som denne arten. Dermed er også engrapp svak for konkurranse fra ugras, spesielt grasugras. Det forhold at frø av markrapp, tunrapp og knerevehale er nærmest umulig å rense fra frø av engrapp, gjør ikke situasjonen bedre. På grunn av den seine etableringa har vi i Norge alltid anbefalt å så frøeng av engrapp uten dekkvekst. For å kompensere for tapte inntekter gis et tilskott på 600 kr/daa i gjenleggsåret. Vanligvis har vi anbefalt å så engrappfrøenga i falskt såbed. Dette innebærer at vi gjør klart såbedet (inklusive tromling) til vanlig tid om våren, og sprøyter det nysspirte ugraset i hjel før såing av engrapp uten ny jordarbeiding innen ca. 20. juni. På 1990-tallet prøvde vi den tradisjonelle danske metoden for etablering av engrappfrøeng, nemlig å så engrapp og kvitkløver med bygg eller vårhvete som dekkvekst, høste frø av kvitkløver i første engår og deretter frø av engrapp i andre og tredje engår etter å ha drept kvitkløveren med herbicider. Selv om det ikke ble utført sammenliknende forsøk, var erfaringen at kvitkløveren ble for konkurransesterk og frøavlinga av engrapp mindre ved denne metoden enn ved etablering uten dekkvekst (Torskenæs et al. 1999). Siden har det utviklet seg atskilte dyrkermiljø, slik at det i dag ikke er de samme produsentene som dyrker frø av kvitkløver og engrapp.

232 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Tabell 1. Frøavlinger (kg/daa) av engrapp i første engår i en svensk (Cedell 1976) og tre danske undersøkelser med ulike dekkvekster til frøeng av engrapp Cedell 1976 Nordestgaard 1979 Veber Knudsen 1990 Boelt 1997 Høstraps 79 50-77 Høsthvete 49 36 82 49 Vårhvete - 27 - - Vårbygg 47 34 96 40 Erter 55 53 109 65 Vårsåing uten dekkvekst 122 60 - - LSD 5% - 11-31 I motsetning til i Norge gis det i Danmark og Sverige ikke gjenleggstilskott til etablering av engrappfrøeng. Etablering uten dekkvekst regnes derfor som uaktuelt. Ettersom det danske kvitkløverarealet ikke er stort nok til at alle engrappfrøenger kan etableres sammen med kvitkløver, har det vært gjennomført to forsøksserier (Nordestgaard 1979, Boelt 1997) og en spørreundersøkelse (Veber Knudsen 1990) med alternative dekkvekster. Tilsvarende forsøk ble gjennomført i Sverige på 1970- tallet (Cedell 1976). Sammendraget i tabell 1 viser at høstsåing i høstrybs eller vårsåing i erter jamt over gav større førsteårsavling av engrapp enn høstsåing i høsthvete eller vårsåing i bygg. I en annen dansk forsøksserie økte gjennomsnittlig frøavling av engrapp i første engår fra 72 til 82 kg/daa dersom såmengden av høsthvete ble redusert fra 20 til 10 kg/daa og radavstanden økt fra 12 til 24 cm (Nordestgaard 1984). Høst- eller vårsåing av engrappfrøeng med henholdsvis høsthvete eller bygg som dekkvekst har også vært prøvd i norske forsøk. I middel for to felt på Apelsvoll i perioden 1977 1979 oppnådde Lein (upubl. ) følgende avlingstall i førsteårseng av den gamle engrapp-sorten Holt: Høstsåing uten dekkvekst: 34 kg/daa Høstsåing i høsthvete (såmengde 20 kg/daa): 16 kg/daa Vårsåing uten dekkvekst: 33 kg/daa Vårsåing i bygg (såmengde 20 kg/daa): 5 kg/daa Frøavl av engrapp har de siste åra fått et oppsving i Buskerud, og i 2001 2002 bestemte et par frøavlere seg for å prøve etablering i høsthvete. I tilknytning til dette ble det høsten 2002 anlagt et forsøk med forskjellige såtider, såmåter og dekkvekster til frøeng av Knut engrapp.

T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 233 Forsøksplan og gjennomføring Forsøket ble anlagt like etter tresking av tidlig bygg som var sprøyta med Roundup på gulmodningstadiet. Rutestørrelsen var 12m x 9m, det var to gjentak (blokker) og behandlingene ble på gjennomført på følgende måte: Høstsådde forsøksledd 1. Bygghalmen kutta, deretter skålharving og slodding. Såing av engrapp uten dekkvekst 12. september. 2. Bygghalmen jamt spredt og brent, deretter skålharving og slodding. Såing av engrapp uten dekkvekst 12. september. 3. Stubbåkeren pløyd. Vanlig tillaging av såbed og såing av engrapp uten dekkvekst 12. september. 4. Stubbåkeren pløyd. Såing av engrapp med Portal høsthvete som dekkvekst, 12. september. Høsthveten sådd i annenhver labb og med såmengde 10 kg/daa; gjødsla med 5 + 3 + 3 = 11 kg N/daa. Hvetehalmen fjerna etter tresking 16. september 2003. Vårsådde forsøksledd 5. Harving og såing av engrapp 4. juni med Tyra bygg som dekkvekst. Bygg sådd i annenhver labb og med såmengde 10 kg/daa; gjødsla med 5 + 3 kg N/daa. Bygghalmen fjerna etter tresking 16. september 2003. 6. Harving og såing av engrapp 4. juni med Delta erter som dekkvekst. Ertene sådd i hver labb og med såmengde 20 kg/daa. Erteriset fjerna etter tresking 16. september 2003. 7. Harving og såing av engrapp uten dekkvekst 4. juni. 8. Harving 4. juni. Såing av engrapp uten dekkvekst 30. juni. 9. Harving 4. juni. Roundup-sprøyting 23. juni. Såing uten ny jordarbeiding (dvs. i falskt såbed) 30. juni. Etter planen skulle engrappen i ledd 1 og 2 ha vært sådd direkte i stubben uten noen form for jordarbeiding. Det var imidlertid ikke tilgang på direktesåmaskin, og en redusert jordarbeiding var derfor nødvendig. Forsøket var plassert i en høsthveteåker (bilde 1), og de høstsådde ledda ble sådd med bondens eget utstyr kombisåmaskin med frøapparat. Ved en feil gikk det i disse ledda ut ca. 2 kg engrappfrø pr. daa, dvs. tre ganger så mye som beskrevet i forsøksplanen. De vårsådde ledda ble sådd med forsøksringens utstyr, og såmengden var 0,6 kg/daa. På grunn av ei vanskelig våronn med hyppig nedbør ble den første såinga i 2003 utført så seint som 4. juni.

234 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Bilde 1. Oversiktsbilde over forsøksfeltet i Buskerud. Blokka til venstre viser nærmest vårsådde ledd uten dekkvekst, deretter ruter med erter, bygg og høsthvete, og lengst borte høstsådde ruter uten dekkvekst. I blokka til høyre er rekkefølgen motsatt. Foto tatt 21. juli 2003 av Trygve S. Aamlid I 2003 ble høstsådde ruter sprøyta mot tofrøblada ugras den 19. mai. Høstsådde ruter uten dekkvekst ble i tillegg avpussa med slåmaskin den 2. juli. Etter tresking av høsthvete, bygg og erter 16. september ble hele forsøksfeltet avpussa og høstgjødsla med 5 kg N/daa den 24. september. Resultater og diskusjon Avlinger og enkelte andre plantekarakterer for de tre dekkvekstene er gitt i tabell 2. Tatt i betraktning at kornet var sådd med liten såmengde og stor radavstand, ble det høsta akseptable avlinger av både høsthvete og bygg. Også ertene gav ei pen avling, men gikk som den eneste dekkveksten kraftig i legde fram mot høsting. Ved avpussing av høstsådde ruter uten dekkvekst i juli ble det notert at engrappen var kommet lenger og hadde enkelte spredte frøstengler (<100/m 2 ) på de pløyde rutene (ledd 3) enn på rutene med redusert jordarbeiding (ledd 1 og 2; data ikke vist i tabell). Dette skyldes nok i hovedsak bedre såbed, men det er også mulig at nitrogenmineraliseringa var større etter pløying. Ved vekstavslutning i 2003 var dekninga av engrapp klart bedre på høstsådde enn på vårsådde ruter, og dårligst på ruter der det var brukt bygg eller erter som dekkvekst (tabell 2).

T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 235 Tabell 2. Resultater fra gjenleggsåret 2003 Ledd Sådato / behandling Plantehøyde, av dekkvekst cm % legde av dekkvekst Avling av dekkvekst kg/daa % dekning av engrapp ved vekstavslutning 1 12/9 e. halmkutt. & stubbharv. - - - 100 2 12/9 e. brenning & stubbharv. - - - 99 3 12/9 e. pløying, vanlig såbed - - - 99 4 12/9 i høsthvete, vanlig såbed 100 0 648 88 5 4/6 i vårbygg, vanlig såbed 60 0 408 5 6 4/6 i erter, vanlig såbed 75 85 555 10 7 4/6 u/dekkvekst, vanlig såbed - - - 28 8 30/6 u/dekkvekst, vanlig såbed - - - 25 9 30/6 u/dekkvekst, falskt såbed - - - 25 P% - - - <0,1 LSD 5% - - - 15 Tabell 3. Resultater fra første engår 2004 Ledd Sådato / behandling Ved blomstring av engrapp % dekn. engrapp % legde Frøstengler pr. m 2 Vekt pr. utreska frøtopp mg Frøavling, kg/daa % markrapp i rensa frø 1) 1 12/9 e. halmkutt. & stubbharv. 96 88 970 152 39,6 0,3 2 12/9 e. brenning & stubbharv. 98 91 955 153 39,4 0,3 3 12/9 e. pløying, vanlig såbed 97 92 1513 147 38,8 0,6 4 12/9 i høsthvete, vanlig såbed 96 21 845 166 10,5 2,6 5 4/6 i vårbygg, vanlig såbed 37 2 238 162 3,5 1,3 6 4/6 i erter, vanlig såbed 47 29 317 208 10,1 4,0 7 4/6 u/dekkvekst, vanlig såbed 90 53 725 259 42,3 1,8 8 30/6 u/dekkvekst, vanlig såbed 75 38 643 211 30,0 10,0 9 30/6 u/dekkvekst, falskt såbed 94 78 903 234 44,3 1,9 P% <0,1 <5 10 <0,1 <0,1-1) LSD 5% 16 51-29 15,6-1) Renhetsanalysene ble gjennomført for leddvise prøver, og variansanalyser var derfor ikke mulig Ut over våren og sommeren 2004 bedret dekninga av engrapp seg på de vårsådde rutene, men ved blomstring lå ruter som var lagt igjen i bygg eller erter likevel klart etter de andre ledda i dekningsprosent (tabell 3). Det fantes ikke knereverumpe i frøenga, men på ruter som var sådd seint om våren etter vanlig jordarbeiding (ledd 8) ble det observert en god del tunrapp. Dessuten var det gjennomgående mye markrapp i feltet, og denne forekomsten var ifølge renhetsanalysene verre på vårsådde ruter enn på høstsådde ruter, verre ved høstsåing i høsthvete enn ved høstsåing uten

236 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) dekkvekst og verre ved vårsåing etter vanlig jordarbeiding enn ved vårsåing i falskt såbed. Forskjellen i renhetsanalysen mellom ledd 7 og 9 på den ene sida og ledd 8 på den andre sida understreker hvor viktig det er at grasugraset ikke får forsprang ved etablering av engrappfrøeng. Avlingsresultatene i tabell 3 viser at ingen av de alternative gjenleggsmetodene kunne konkurrere med det som i dag anbefales, nemlig såing om forsommeren i falskt såbed (ledd 9). Ruter som var sådd om høsten etter vanlig jordarbeiding (ledd 3) hadde riktignok flere frøtopper, men disse toppene var små og frøavlinga mindre enn ved vårsåing i falskt såbed. Hovedinntrykket var at høstsådde ruter uten dekkvekst ble for tette allerede i første engår (bilde 3), noe som ikke bare skyldes at etableringstida var lenger, men også at såmengden på disse rutene var altfor stor i forhold til forsøksplanen. Det vil derfor være galt å avskrive høstsåing som alternativ ved etablering av engrappfrøeng. I samsvar med danske, svenske (tabell 1) og delvis norske resultater ble det høsta noe større frøavling etter gjenlegg i høsthvete og erter enn etter gjenlegg i bygg (tabell 3). Uansett hvilken dekkvekst som ble valgt var imidlertid frøavlinga på disse rutene 70 95% lavere enn på rutene uten dekkvekst (bildene 2 og 3), og med dagens priser vil ei god avling av høsthvete eller erter i gjenleggsåret ikke kunne kompensere for dette. Ut fra den uavhengige bestemmelsen av antall frøtopper og vekt pr. frøtopp (tabell 3) var den lave avlinga i leddet med høsthvete likevel uventa, og det er derfor behov for flere forsøk for å finne ut om gjenlegg i høsthvete kan være et alternativ, spesielt i områder der høsthveten normalt treskes tidligere enn det som ble gjennomført i disse forsøka. To nye forsøk i denne serien ble derfor anlagt høsten 2004.

T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 237 Bilde 2. Etablering av engrapp i høsthvete, sådd med stor radavstand og liten såmengde. Foto: Trygve S. Aamlid

238 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Bilde 3. To av forsøksrutene i juli 2004, få dager før tresking. På ruta til venstre var frøenga tynn og stående etter etablering i høsthvete. Ruta til høyre var høstsådd uten dekkvekst (ledd 3). Foto tatt 21. juli 2004 av Trygve S. Aamlid Konklusjon I et forsøk i Buskerud i 2002 2004 var førsteårs frøavling av Knut engrapp 70 95% lavere ved etablering med høsthvete, erter eller bygg som dekkvekst enn ved etablering om forsommeren uten dekkvekst. Inntil nye forsøk eventuelt viser noe annet, vil vi fastholde anbefalingen om å så frøeng av engrapp uten dekkvekst og i falskt såbed innen ca. 20. juni.

T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 239 Referanser Boelt, B. 1997. The effect of cover crop on undersown grasses for seed production. Doktoravhandling, KVL Danmark Cedell, T. 1976. Frövallsanläggning av rödsvingel och ängsgröe. In: Referat af indlæg ved 7. nordisk seminar vedrørende frøavlsforsøg, Åbo, Finland 4-6. juli 1976. Pp. 44 46 Nordestgaard, A. 1979. Udlægsmetoder for engrapgræs (Poa pratensis) til frøavl. Tidsskrift for Planteavl 83: 516 522 Nordestgaard, A. 1984. Efterårsudlæg af engrapgræs til frøavl i vinterhvede. Tidsskrift for Planteavl 88: 417 424 Torskenæs, E., Aamlid, T.S. & Skuterud, R. 1999. Samfrøavl av kvitkløver og Ryss engrapp. In: Abrahamsen, U. (ed.) Jord og Plantekultur 1999. Grønn forskning 1/1999. Pp. 227 232 Veber Knudsen, H. 1990. Frøavl af græsser til plænebrug. In: Frøavl. NJF-Seminar nr. 173, Tune landboskole, Danmark, 18 20. juni 1990. Pp. 94 101

240 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høst- og vårgjødsling til timoteifrøeng i gjenleggsåret og første engår Lars T. Havstad 1), Per Ove Lindemark 2) & Stein Kise 3) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Forsøksringen SørØst, 3) Forsøksringen Telemark Innledning Timotei krever kun lange dager om våren/sommeren for å bli frøbærende. I praksis vil det si at skudd av timotei som er dannet om våren kan blomstre og produsere frø allerede samme sommeren. Dette er i motsetning til andre grasarter som frøavles i Norge, som alle krever induksjon om høsten ved lave temperaturer og/eller korte dager (primærinduksjon), for å bli frøbærende. Forskjellen i induksjonsmønster gir seg uttrykk i ulik gjødslingspraksis. For arter med primærinduksjon, som for eksempel engsvingel, er høstgjødsling viktig for å stimulere dannelse og vekst av nye skudd som kan bli indusert i løpet av høsten. For timotei, som mangler primærinduksjonsbehov, blir høstgjødsling derimot som oftest ikke anbefalt verken i etableringsåret eller i engåra. Unntaket er når dekkveksten har blitt svært kraftig slik at timoteiplantene er få og svake, og det er lite lettløselig nitrogen i jorda. I slike tilfeller blir det gjerne anbefalt å høstgjødsle gjenlegget med 2-3 kg N/daa for å stimulere til økt skuddproduksjon (Havstad 2004). Det er imidlertid utført få forsøk i Norge hvor behovet for høstgjødsling til førsteårs frøeng av timotei er undersøkt. I en nyere svensk undersøkelse i til sammen 20 forsøksfelt (Wallenhammer 2002) ble det påvist en positiv virkning av nitrogengjødsling om høsten i etableringsåret på frøavlingen i første engår. Gjødsling om høsten etter frøhøsting hadde i samme serie ikke tilsvarende positiv virkning på avlinga i 2. eller 3. engår. I en tidligere norsk forsøksserie med ulike strategier for delt vårgjødsling (Havstad et al. 2001) ble de høyeste frøavlingene, i middel for 21 forsøk, oppnådd på ruter som var gjødslet med 5 kg N/daa tidlig om våren og 2,5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31). Ingen av disse feltene, som hovedsakelig var etablert i første års frøeng, var gjødslet om høsten.

L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 241 Med dette som bakgrunn ble det i 2003 startet opp en ny forsøksserie i timoteifrøeng med tanke på å undersøke behovet for høstgjødsling i etableringsåret under norske forhold, og for å se nærmere på hvordan ulik gjødslingspraksis om høsten virker inn på optimal gjødslingsstrategi om våren i første engår. Forsøksplan og metoder Tabell 1. Opplysninger om de ulike forsøksfelta Landvik Telemark SørØst Jordart Siltig mellomsand Siltig lettleire Mellom-leire Høst 2003: Mineral-N i jorda ved anlegg av feltet (kg/n daa) 1,1 1,8 2,5 Dato for anlegg av felt/første gjødsling 28.8 2.9 1.9 Stubbehøyde ved korntresking 20 25 15 Antall skudd/ m² ved anlegg av feltet 734 308 112 Dato for siste høstgjødsling 30.9 25.9 25.9 Vekststart (tidlig vår) 2004: Antall skudd/m², ruter uten høstgjødsling 1545 1193 777 Antall skudd/m², ruter høstgjødslet like e. tresking 1633 1291 876 Antall skudd/m², ruter høstgjødslet 1 mnd e. tresking 1996 1204 979 Dato for tidlig vårgjødsling og reg. av veg. skudd 7.4 19.4 21.4 Vår/sommer 2004: Dato for delgjødsling 14. 5 21.5 10. 5 Dato for vekstregulering 19.5 24.6 Ingen Vekstregulator som ble brukt CCC CCC - Gjennomsnittlig legdeprosent ved blomstring 5 0 9 Gjennomsnittlig antall frøstengler/m 2 745 743 424 Dato for frøtresking 6.8 9.8 9.8 Gjennomsnittlig frøavling (rensa, kg/daa) 101,2 164,9 78,9

242 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Høsten 2003 ble de tre første forsøksfelta (tabell 1) i denne serien etablert på Planteforsk Landvik (Aust-Agder) og i regi av Telemark forsøksring og Forsøksringen SørØst i Østfold. Felta ble anlagt i gjenlegg av Grindstad timotei like etter at dekkveksten ( Zebra eller Bjarne vårhvete) var høstet og dekkveksthalmen enten fjernet (Landvik og Telemark) eller kuttet ved tresking (SørØst). Alle de tre forsøksfeltene ble anlagt etter følgende plan: Faktor 1: Tidspunkt for gjødsling om høsten i gjenleggsåret 1. Ingen høstgjødsling. 2. Gjødsling med 3 kg N/daa i form av kalksalpeter like etter tresking av dekkveksten 3. Gjødsling med 3 kg N/daa i form av kalksalpeter om lag 1 mnd. etter tresking Faktor 2: Vårgjødsling A. 7.5 kg N/daa ved vekststart B. 7.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (midten av mai, Z31) C. 5.0 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved beg. strekningsvekst D. 2.5 kg N/daa ved vekststart og 5.0 kg N/daa ved beg. strekningsvekst Tabell 2. Virkning av ulike høst- og vårgjødslingsstrategier på antall frøstengler/m² og frøavling (kg/daa) Antall frøstengler/m 2 Middel (3 felt) Frøavling (kg/daa) Landvik Telemark SørØst Middel (3 felt) Høstgjødsling (3 kg N/daa) Ingen høstgjødsling, 587 96,7 155,1 68,4 106,7 Gjødsling like etter tresking av dekkveksten 655 103,4 171,4 89,2 121,3 Gjødsling om lag 1 mnd. etter tresking 669 103,6 168,2 79,2 117,0 P% >20 >20 <0,1 <0,1 2 LSD 5% - - 6,0 8,0 8,7 Vårgjødsling 7,5 kg N/daa, vekststart 692 109,4 157,3 81,8 116,2 7,5 kg N/daa, Z31 553 89,4 166,6 67,1 107,7 5,0 kg N/daa, vekststart + 2,5 kg N/daa, Z 31 677 106,4 175,5 83,4 121,8 2,5 kg N/daa, vekststart + 5,0 kg N/daa, Z 31 626 99,6 160,2 83,3 114,4 P% 20 3 <0,1 <0,1 >20 LSD 5% - 13,6 6,9 9,2 -

L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 243 Resultater og diskusjon Ved vekststart ble det i alle felt notert flere vegetative skudd på høstgjødsla ruter enn på ruter uten høstgjødsling. Flest skudd/m², både om høsten og våren, ble notert i Landvikfeltet (tabell 1). Avlingsnivået var høyt i alle felt (tabell 2). Spesielt Telemarkfeltet skilte seg ut med en gjennomsnittlig frøavling på hele 164,9 kg/daa. I middel for ulike vårgjødslingsstrategier førte høstgjødsling til økte frøavlinger sammenlignet med ugjødsla ruter. Avlingsøkningen var signifikant i Telemark- og Østfoldfeltet, men ikke i Landvikfeltet (tabell 2). I motsetning til i Telemark og Østfold var heller ikke antall frøstengler/m² positiv påvirket av høstgjødsling på Landvik (data ikke vist). Grunnen til de manglende/små utslaga for høstgjødsling på Landvik, både med hensyn til antall frøstengler og frøavling, kan ha sammenheng med at skuddtettheten om høsten på ugjødsla ruter var svært høy i dette feltet (tabell 1). Med hensyn til tidspunkt for høstgjødslinga var det bare i feltet i Østfold, hvor skuddtettheten om høsten var lavest, at det var en sikker avlingsmessig fordel å utføre høstgjødslinga så tidlig som mulig etter høsting av dekkveksten. I middel for alle tre feltene var frøavlingen på ruter gjødslet like etter tresking og på ruter gjødslet om Bilde 1. Ruter som manglet høstgjødsling, og som ikke fikk tilført nitrogen før seint om våren (Z 31) (til venstre på bildet), var i feltet på Landvik tydelig preget av nitrogenmangel da bildet ble tatt 21. mai 2004. Rutene til høyre var høstgjødslet og tilført 7,5 kg N/daa ved vekststart. Foto: Lars T. Havstad

244 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) lag en måned etter tresking henholdsvis 14 og 10 prosent høyere enn på ruter uten høstgjødsling (tabell 2). Den positive virkningen av høstgjødsling på frøavlingen i første engår er i samsvar med svenske undersøkelser i timoteifrøeng (Wallenhammer 2002). I middel for ulike høstgjødslingsledd ble de høyeste frøavlingene i alle tre felt oppnådd på ruter hvor hoveddelen av gjødsla var tilført tidlig om våren. Mens delgjødslingsstrategien 5+2,5 kg N/daa kom best ut i Telemark og Østfold, ble de høyeste frøavlingene på Landvik produsert på ruter som var vårgjødslet med 7,5 kg N/daa ved vekststart. Viktigheten av å tilføre hoveddelen av gjødselmengden ved vekststart, spesielt i den tidlige sorten Grindstad, ble også vist i en tidligere gjødslingsserie i timotei (Havstad et al. 2001). I middel for ulike høstbehandlinger og alle tre felt var avlingen på ruter hvor all gjødsla (7,5 kg N/daa) ble tilført seint om våren (Z 31) dårligere både avlingsmessig og med hensyn til antall frøstengler (tabell 2). At den seine vårgjødslinga kom så dårlig ut avlingsmessig kan ha sammenheng med klimaforholdene våren 2004. En varm april og mai over det meste av Sør-Norge førte til forsommertørke og dermed nedsatt vekst og skuddproduksjon. På Landvik lå for eksempel middeltemperaturen for mai 1,8 C over normalen, og det ble bare notert om lag 45 prosent av normal nedbørsmengde i samme måned. På grunn av de tørre forholdene var virkningen av det seint tilførte nitrogenet dårlig. Den negative virkningen på frøavlingen av for seint tilført nitrogen ble også vist i samspillet mellom de ulike høst- og vårgjødslingsstrategiene (figur 1). Selv om ikke samspillet var signifikant (P%=19) viser figur 1 at ruter som både manglet høstgjødsling og som ikke fikk tilført nitrogen før seint om våren (Z 31), gjorde det dårligere avlingsmessig enn de andre høst- og vårgjødslingsstrategiene. Best avling var det på ruter som var høstgjødslet like etter tresking og hvor gjødsla om våren var delt mellom ei hovedgjødsling (5 kg N/daa) ved vekststart og en senere delgjødsling (2,5 kg N/daa) ved Z 31.

L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 245 Frøavling, kg/daa 140 120 100 80 60 40 Tid for høstgjødsling (3 kg N/daa) Ingen høstgjødsling Gjødsling like etter tresking Gjødsling 1 mnd. etter tresking 20 0 7,5 + 0 0 + 7,5 5,0 + 2,5 2,5 + 5,0 Delt vårgjødsling (tidlig+sein vår), kg N/daa Figur 1. Virkning av ulike høst- og vårgjødslingsstrategier på frøavling (kg/daa). Middel av tre felt med Grindstad timotei i 2004 Selv om forsommertørka nok hadde en viktig innvirkning på avlingsresultatet i 2004, tyder resultatene på at gjenlegg av timotei i mange tilfeller kan ha behov for nitrogen om høsten. Minst behov for høstgjødsling vil det normalt være når gjenlegget er godt utviklet, med mange og robuste skudd, slik som tilfellet var i feltet på Landvik. Det trengs imidlertid forsøk over flere år før en endelig anbefaling om høstgjødsling i gjenleggsåret, samt vårgjødsling i første engår, kan gis.

246 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Oppsummering/foreløpige konklusjoner I tre forsøksfelt var timoteifrøavlingen i første engår 10-14 prosent høyere på høstgjødsla ruter enn på ruter som ikke var gjødslet om høsten i gjenleggsåret. Størst behov for høstgjødsling (3 kg N/daa) var det på steder hvor skuddtettheten like etter høsting av dekkveksten var lav (100-300 vegetative skudd/m²). I ett år med forsommertørke var det i alle tre felt avlingsmessig positivt å tilføre hovedmengden av vårgjødsla i første engår tidlig om våren (ved vekststart). I middel av tre felt ble de høyest frøavlingene oppnådd på ruter som var høstgjødslet like etter tresking og hvor gjødsla om våren var delt mellom ei hovedgjødsling (5 kg N/daa) ved vekststart og en senere delgjødsling (2,5 kg N/daa) ved begynnende strekningsvekst (Z 31). Flere forsøk er nødvendig før sikre anbefalinger om høst- og vårgjødslingsstrategier i gjenleggsåret/første engår kan gis. Referanser Havstad, L.T., Aamlid, T.S., Susort, Å & Steensohn, A.A. 2001. Ulike mengder nitrogen ved vekststart og begynnende strekningsvekst ved frøavl av timotei. In: Abrahamsen, U. (ed.). Jord- og plantekultur 2001, pp. 239-245 Havstad, L.T. 2004. Frøavl av timotei. Dyrkingsveiledning. WEB-side. (http://www.planteforsk.no/ dokumenter/tjenester/froavl/froavl.html) Wallenhammer, A.C. 2002. Kvävestrategier i timotejfrövall (Phleum pratense L.).In: Larsson, G. & Biârsjö,J. (eds.). Vallfröodling/ Grass and clover seed production. NJF-rapport no. 341: 129-136, Ystad, Sverige, 24-26 June 2002

T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 247 Vekstregulering i frøeng av Fenre hybridraigras Trygve S. Aamlid, Per Ove Lindemark 2) & John Ingar Øverland 3) / trygve.aamlid@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Forsøksringen Sørøst, 3) Vestfold forsøksring Innledning Gjennom godkjenninga av Fenre hybridraigras og Fia flerårig raigras har vi fått to nye arter i norsk frøavl. Selv om disse raigrasartene regnes som lette å frøavle, er det viktig å optimalisere dyrkingsteknikken for å øke avlingene og dermed gjøre norsk raigrasfrøavl konkurransedyktig internasjonalt. I perioden 1994-2003 var gjennomsnittlig frøavling av hybridraigras og flerårig raigras i Danmark henholdsvis 126 og 121 kg/daa (Dansk landbruksrådgivning, landcenteret 2004). I utlandet er det delte erfaringer med vekstregulering til raigrasfrøeng. Fra Oregon, USA rapporteres det om meravlinger i størrelsesorden 20-50 % (Silberstein et al. 2002, Chastain et al. 2003). I Nederland og Danmark har det derimot ikke vært oppnådd statistisk sikre merutbytter (Haldrup 2003 og Halderup, pers. kommunikasjon). Materiale og metoder I 2004 er det i Råde, Østfold og Svarstad, Vestfold gjennomført forsøk i førsteårseng av Fenre hybridraigras etter følgende forsøksplan: 1. Usprøyta kontroll 2. Moddus 250 EC, 30 ml/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31) 3. Moddus 250 EC, 60 ml/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31) 4. Moddus 250 EC, 90 ml/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31) 5. Moddus 250 EC, 30 ml/daa når flaggbladslira strekker seg (Z 42) 6. Moddus 250 EC, 60 ml/daa når flaggbladslira strekker seg (Z 42) 7. Moddus 250 EC, 90 ml/daa når flaggbladslira strekker seg (Z 42) Opplysninger om forsøksfeltene framgår av tabell 1. I forhold til planen ble begge sprøytinger utført til riktig utviklingstrinn i de to feltene.

248 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Tabell 1. Opplysninger om forsøka med vekstregulering til frøeng av hybridraigras 2004 Sørøst (Råde) Vestfold (Svarstad) Sort Fenre Fenre Engår 1 1 Høstgjødsling i gjenleggsåret Dato Ingen 1. sept Mengde 3 kg N/daa Vårgjødsling 15. apr + 1. juni 20. april 7 + 4 kg N/daa 7 kg N/daa Første sprøyting Dato 13. mai 14. mai Zadoks 31 31 Plantehøyde 35 cm 28 cm Værforhold lettskyet, 12 C skyfritt, 14ºC Andre sprøyting Dato 24. mai 25. mai Zadoks 42 42 Plantehøyde 62 cm 45 cm (usprøyta ruter) Værforhold lettskyet, 16 C lettskyet, 12ºC Frøtresking, dato 9. aug 8. aug Gjennomsnittlig frøavling 150,3 kg/daa 162,1 kg/daa

T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 249 Resultater og diskusjon Tabell 2. Frøavling (100% renhet og 12% vann) og andre plantekarakterer i forsøk med vekstregulering i hybridraigras, 2004 Ledd Preparat og dose (ml/daa) Frøavling (100% renhet) Østfold Vestfold Middel Middel Z 31 Z 42 Kg/daa Rel. Plantehøyde, blomstring, cm % legde Ved blomstring Ved høsting Tusenfrøvekt g (12% vann) Antall felt 1 1 2 2 2 2 2 2 2 Spireevne, % 1 134,9 153,1 144,0 100 84 36 75 4,13 97 2 30 141,0 162,3 151,7 105 86 33 77 4,15 97 Moddus 3 60 155,5 146,8 151,1 105 78 13 71 4,08 98 4 90 155,8 170,3 163,1 113 70 1 66 4,07 98 5 30 144,3 165,9 155,1 108 77 35 71 4,17 98 Moddus 6 60 155,7 160,2 158,0 110 74 2 70 4,17 97 7 90 164,9 176,1 170,5 118 72 3 63 4,24 98 P% <0,1 13 14-8 >20 12 >20 >20 LSD 5% 9,3 - - - - - - - - Avlingsresultater framgår av tabell 2. I Østfold gav sprøyting med Moddus i dosen 60 eller 90 ml/daa sikker meravling i forhold til kontrolleddet uansett sprøytetid. Størst avling ble oppnådd ved sprøyting med største dose på flaggbladstadiet. I Vestfold var avlingsutslaget ikke statistisk sikkert, men også her var det tendens (P%=13) til størst avling ved sein sprøyting med største dose. Positiv effekt av å utsette sprøytinga fra begynnende strekningsvekst til flaggbladstadiet samsvarer med amerikanske forsøk der sprøyting ved begynnende strekningsvekst, flaggbladstadiet og begynnende skyting gav henholdsvis 37, 44 og 23% avlingsauke i forhold til det usprøyta kontrolleddet (Silberstein et al. 2002). Dosen som ble brukt i disse amerikanske forsøka tilsvarte 100 ml Moddus/daa.

250 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Bilde 1. Feltvert Jon Arne Hersleth i raigrasfrøenga i Østfold. Ved blomstring 30.juni var det svært lite legde i denne frøenga. Foto: Lars T. Havstad Til tross for sterkere gjødsling i Østfold enn i Vestfold (tabell 1) ble det ved begynnende blomstring notert bare 5% legde på usprøyta ruter i Østfold (bilde 1), mot 67% i Vestfold. Ved høsting var legdeprosenten på de samme rutene henholdsvis 50 og 100%. Frøavlinga på de usprøyta rutene var imidlertid større, og den relative avlingsgevinsten ved vekstregulering mindre i Vestfold enn i Østfold. Dette kan tyde på at legdeprosenten ved blomstring har mindre betydning for frøavlinga i raigras enn i andre grasarter, for eksempel engsvingel og bladfaks. Ifølge Chastain et al. (2003) vil meravlinga ved Moddus-sprøyting i raigras enten skyldes flere blomster pr. småaks eller større frøsettingsprosent, dvs. bedre utnyttelse av det enkelte blomsteranlegg. Begrensende for sistenevnte faktor er ikke bare pollineringa, men like mye assimilattilførselen til det enkelte småaks.

T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 251 Bilde 2. Rutene skilt og klargjort ca. ei uke før tresking i Vestfold. Foto: John Ingar Øverland I Østfold reduserte sein sprøyting med største dose Moddus (ledd 7) legdeprosenten ved høsting fra 50 til 30. For raigras vil en slik reduksjon innebære større fare for frødryssing, noe som setter større krav til at frøenga høstes til rett tid. Både i Vestfold og Østfold var spireprosenten 97 eller høyere i samtlige forsøksledd, og vi har ingen indikasjoner på at Moddus-behandla frøeng bør treskes seinere enn ubehandla frøeng. Konklusjon I middel for to forsøk i 2004 gav Moddus, sprøyta i dosen 90 ml/ daa på flaggbladstadiet (Z 42) 18% auke i frøavlinga i førsteårseng av Fenre hybridraigras. Blant annet fordi danske forsøk har vist store variasjoner i responsen for Moddus-sprøyting, ønsker vi resultater fra ett år til før vi eventuelt anbefaler at frøeng av raigras tas med på etiketten for Moddus.

252 T. S. Aamlid et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Referanser Chastain, T.G., Young III, W.C., Garbacik, C.J. & Silberstein, T.B. 2003. Seed partitioning and yield responses to trinexapac-ethyl in perennial ryegrass. I: Proccedings of the Fifth International Herbage Seed Conference, Gatton, Austalia 23. 26. november 2006. s. 104 108 Dansk landbruksrådgivning, landcenteret. 2004. Planteavlsorientering 05-288 (http://www.lr.dk/planteavl/informationsserier/planteavlsorientering/pl05-288.htm) Haldrup, C. 2003. Markfrø frøgræs. I: Oversikt over landsforsøgene 2003. s. 124 133 Haldrup, Christian. Personlig kommunikasjon, desember 2004. Dansk Landbrugsrådgivning, Landscentret Silberstein, T. B., Young III, W.C., Chastain, T.G. & Garbacik, C.J. 2002. Response of perennial ryegras to timing of plant growth regulator applications, 2002. In: Young III, W.C. (ed.). 2002 Seed Production Research at Oregon State University. Pp. 19 23

L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 253 Høst- og vårgjødsling til Fenre hybridraigras Lars T. Havstad, Anne A. Steensohn & Åsmund Bjarte Erøy / lars.havstad@planteforsk.no Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik Innledning Den første norske hybridraigrassorten, Fenre, ble godkjent i 2003. Sorten, som er en krysning mellom en russisk populasjon av flerårig raigras og den danske hybridraigrassorten Polly, er utviklet med tanke på høy tørrstoffproduksjon. I den offisielle verdiprøvinga var Fenre på samme nivå eller bedre enn målestokksortene Polly og Tove, men noe under tidligsorten Bastion med hensyn til fôravling (Molteberg og Enger 2000). Frøavlsmessig har Fenre vist seg å være svært god. Både i forsøk med testing av frøavlspotensialet til ulike raigrassorter/foredlingslinjer (Havstad et al. 2004) og i praktisk basisfrøproduksjon (se artikkelen Oversikt over norsk frøavl og frøavlsforskning 2003 2004 i denne boka) er det hos Fenre oppnådd frøavlinger fra 130 til 220 kg/daa. For å undersøke behovet for høst- og vårgjødsling ved frøavl av Fenre ble det satt i gang en ny forsøksserie i 2003. Forsøksplan og metoder Et forsøksfelt ble anlagt på Planteforsk Landvik (Aust-Agder) om høsten i gjenleggsåret etter følgende plan: Faktor 1: N som kalkammonsalpeter om høsten 0 kg N/daa 3 kg N/daa Faktor 2: N som kalkammonsalpeter ved vekststart 3 kg N/daa 6 kg N/daa 9 kg N/daa Faktor 3: N som kalksalpeter ved beg. stråstrekning (sist i mai) 0 kg N/daa 3 kg N/daa Opplysninger om forsøket er gitt i tabell 1.

254 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Tabell 1. Opplysninger om forsøket med N-gjødsling til frøeng av Fenre hybridraigras på Landvik i 2003 2004 2003: Dato for høstgjødsling (anlegg av feltet) 3. september Mineral-N i jorda ved anlegg av feltet (kg N/daa) 1,7 Gjennomsnittlig skuddtetthet / m 2 ved anlegg av feltet 319 2004: Mineral-N ved vekststart (kg N/daa) på ruter uten høstgjødsling 1,2 Mineral-N ved vekststart (kg N/daa) på høstgjødsla ruter 1,5 Dato for tidlig vårgjødsling 7. april Dato for delgjødsling 21. mai Gjennomsnittlig legdeprosent ved blomstring 14 Dato for frøtresking 2. august Gjennomsnittlig frøavling (kg/daa) 172,0 Resultater og diskusjon Det var en tendens (P%=12) til høyere frøavling på ruter som var høstgjødsla med 3 kg N/daa sammenlignet med ugjødsla ruter. I middel for ruter med ulik vårgjødsling var avlingsgevinsten med høstgjødsling om lag 9 kg/daa (5%). Avlingsøkningen var særlig et resultat av tyngre frøtopper, men også antall frøstengler var høyere på høstgjødsla ruter enn på ruter som ikke var gjødsla om høsten. For sistnevnte karakter var imidlertid ikke utslagene sikre (tabell 2). Danske erfaringer (Nordestgaard 1977) tilsier at nitrogengjødsling om høsten bare er nødvendig når frøenga er tynn. Utenlandske undersøkelser (f.eks. Nordestgaard 1979; Rolston et al. 1994) har vist at flerårig raigras kan utnytte store nitrogenmengder om våren. I feltet på Landvik ble da også de største frøavlingene produsert på ruter hvor det ved vekststart var tilført 9 kg N/daa (tabell 2). I middel for høstgjødsla og seint vårgjødsla ruter førte stigende nitrogenmengder fra 3 til 9 kg/daa ved vekststart til at frøavlingen økte med 37 kg/ daa (24%). Også delgjødsling med 3 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst førte til en sikker avlingsgevinst. I middel for ruter gjødsla om høsten og ved vekststart var meravlinga om lag 15 kg/daa (9%). I Danmark (Nordestgaard 1977) er det vist at sein gjødsling om våren (ved skyting) kan føre til sterk legde og uheldig gjennomgroing av bunngras. Selv om det var en tendens (P%=7) til mer legde ved blomstring på ruter med enn uten sein N-gjødsling (tabell 2) var legdepresset for lite til å ha noen negativ virkning på frøavlingen.

L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 255 Tabell 2. Hovedeffekt av ulike N-mengder om høsten og våren på legde ved blomstring, frøavling (kg/ daa), antall frøstengler pr. m 2 og vekt pr. utreska frøtopp (mg) i første års frøeng av Fenre hybridraigras Legde ved blomstring, % Frøavling (kg/daa) Antall frøstengler pr. m 2 Vekt pr. frøtopp, mg Faktor 1 N-gjødsling om høsten 0 kg N/daa 10 167.5 1257 317 3 kg N/daa 16 176.5 1345 350 Sign. <1 12 20 <1 Faktor 2 N-gjødsling ved tidlig vekststart 3 kg N/daa 6 152.4 1263 306 6 kg N/daa 13 174.7 1293 351 9 kg N/daa 21 188.9 1347 343 Sign. <0,1 <0,1 >20 <1 LSD 0.05 13 14,2-24 Faktor 3 N-gjødsling ved beg. strekningsvekst 0 kg N/daa 11 164.4 1300 319 3 kg N/daa 15 179.6 1302 348 Sign. 7 1 >20 <1 Ingen av to- eller tre-faktor samspillene mellom høst- og vårgjødsling var signifikante. Figur 1 viser at frøavlingen på høstgjødsla ruter var på høyde med eller bedre enn ruter som ikke var gjødsla om høsten, uansett vårgjødslingsstrategi. Om den positive virkningen av høstgjødsling vil være like sterk i et år uten forsommertørke gjenstår å se. De høyeste frøavlingene ble i forsøket oppnådd på ruter hvor det var gjødslet med 3 kg N/daa om høsten og med 9 kg N/daa ved vekststart (til sammen 12 kg N/daa). Når denne strategien ble fulgt, var det ikke behov for ekstra delgjødsling ved begynnende strekningsvekst. I utenlandske forsøk (eks. Hampton 1987) har det vært liten avlingsgevinst ved å gjødsle med mer enn 12 kg N/daa.

256 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Frøavling, kg/daa 200 180 160 140 120 100 80 60 Høstgjødsling 0 kg N/daa 3 kg N/daa 40 20 0 3+0 3+3 6+0 6+3 9+0 9+3 Delt vårgjødsling (tidlig+sein vår), kg N/daa Figur 1. Virkning av høstgjødsling (0 og 3 kg N/daa) og delt vårgjødsling (3, 6 og 9 kg N/daa ved tidlig vekststart og 0 og 3 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst) på frøavling (kg/daa) i ett felt med Fenre hybridraigras på Landvik i 2003 2004 Foreløpige konklusjoner I ett forsøksfelt i 2003 2004 ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var gjødslet med 3 kg N/daa om høsten og med 9 kg N/daa ved vekststart (til sammen 12 kg N/daa). Når denne strategien ble fulgt, var det ikke behov for ekstra delgjødsling ved begynnende strekningsvekst.

L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 257 Referanser Havstad, L.T, Susort, Å, Erøy, Å.B. & Hommen, G. 2004. Frøavlsegenskaper hos sorter og foredlingslinjer av flerårig raigras og hybridraigras. Grønn kunnskap 11. 28 s. Hampton, J. 1987. Effect of nitrogen rate and time of application on seed yield in perennial ryegrass cv. Grasslands Nui. New Zealand Journal of Experimental Agriculture 15: 9 16 Molteberg, B. & Enger, F. 2000. Resultater av offisiell verdiprøving i fôrvekster 1999. A) Sorter som er ferdig testet, Planteforsk Grønn forskning 2/2000. 67 s. Nordestgaard, A. 1977. Forsøg med stigende mængder efterårs- og forårudbragt kvælstof ved frøavl af almindelig rajgræs (Lolium perenne L.). Tidsskrift for Planteavl 81: 187 202 Nordestgaard, A. 1979. Forskjellige udbringingstider for kvælstofgødningen om foråret ved frøavl af almindelig rajgræs (Lolium perenne L.). Tidsskrift for Planteavl 83: 523 536 Rolston, M.P., Rowarth, J.S., DeFilippi, J.M. and Archie, W.J. 1994. Effects of water and nitrogen on lodging, head numbers and seed yield of perennial ryegrass. Proceedings of the Agronomy Society of New Zealand 24: 91 94

258 L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) Frøavlsegenskapene til Leirin engkvein og Nordlys krypkvein Lars T. Havstad 1), Åge Susort 1) & Frank Enger 2) / lars.havstad@planteforsk.no 1) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter avd. Landvik, 2) Planteforsk Apelsvoll forskingssenter Innledning Engkveinsorten Leirin og krypkveinsorten Nordlys ble godkjent i henholdsvis 2003 og 2004. Begge sortene er nå til oppformering. Det første basisarealet av Nordlys ble høstet i 2004 (se kapitlet om frøavl og frøavlsforskning), mens om lag 20 daa med Leirin står for tur i 2005. Hvis alt går etter planen vil sertifisert frøavl av Nordlys og Leirin bli startet opp de nærmeste åra. Leirin er en grøntanleggsort for bruk både i plen og til mer ekstensive arealer. Utgangsmaterialet til sorten ble samlet inn fra en over 40 år gammel plen på Løken i Valdres (Marum, pers. kommunikasjon). I verdiprøvingen i plen var Leirin helhetsmessig best av samtlige engkveinsorter, og hadde blant annet større skuddtetthet enn den eldre sorten Nor. Også i grasbakke var sorten jamt over god i de fleste karakterer (Molteberg & Enger 1999). Bilde 1. Krypkveinsorten Nordlys (til høyre) skyter tidligere enn engkveinsorten Leirin (til venstre), og var kommet lengre i den generative utviklinga da bildet ble tatt 21. juni 2002. Foto: Lars T. Havstad

L. T. Havstad et al. / Grønn kunnskap 9 (1) 259 Nordlys, som har sitt største bruksområde på golfgreener, ble valgt ut i nærheten av en golfbane i Trondheim i 1987 (Foss, pers. kommunikasjon), men har trolig utenlandsk opphav (Bø, 1998). I verdiprøvingen har Nordlys vært mer hardfør enn utenlandske krypkveinsorter. I perioden 2000 2003 ble frøavlsegenskapene til Leirin og Nordlys testet mot de etablerte sortene Leikvin og Nor i til sammen åtte årsfelt på Landvik (Aust-Agder) og Apelsvoll (Oppland). I det følgende gis et utdrag av disse forsøkene. Fullstendige resultater for forsøkene framgår av egen rapport (Havstad et al. 2004). Metoder Alle de fire sortene ble etablert med og uten bygg som dekkvekst. Såmengden av bygg og kvein var henholdsvis 11 12 kg/daa og 0,5 kg/daa både på Apelsvoll og Landvik. Byggavlinga på Landvik varierte fra 465 til 493 kg/daa. På Apelsvoll ble det ikke utført avlingskontroll i gjenleggsåret. Alle feltene ble både i gjenleggssåret og i engåra avpusset og gjødslet med 5 kg N/ daa i form av fullgjødsel, som regel i første halvdel av september. Om våren i engåra ble alle sortene gjødslet med 4 kg N/daa ved vekststart i form av Fullgjødsel 25-2-6. Gjødslinga ble utført i tidsrommet 5. 23. april på Landvik og 24. april 2. mai på Apelsvoll Alle feltene ble i engåra vekstregulert med CCC 750 (200 250 ml/daa) i tidsrommet fra 22. til 26. mai på Apelsvoll og fra 21. mai til 3. juni på Landvik. På Landvik, men ikke på Apelsvoll, ble insektmidlet Fastac (15 ml/daa) tankblandet og sprøytet ut sammen med CCC i de fleste årsfelt. Alle feltene ble høstet direkte med forsøksskurtresker. En gangs tresking ble praktisert på Apelsvoll, mens det på Landvik i to årsfelt ble utført andregangs tresking av frøloa om lag en uke etter første tresking. Alle sortene ble høstet samtidig. Resultater og diskusjon Etablering med bygg som dekkvekst I middel for tre felt førte bruk av bygg som dekkvekst til at frøavlingen av Leikvin, Nor, Leirin og Nordlys i første engår ble redusert med henholdsvis 21, 27, 20 og 51 prosent sammenlignet med såing i reinbestand (figur 1). Også tidligere undersøkelser har vist at frøavlingen av engkvein blir redusert når bygg blir brukt som dekkvekst i gjenleggsåret (Jonassen 1992). Ved bruk av dekkvekster med en mer åpen voksemåte (eks. vårhvete), ville trolig avlingsreduksjonen være mindre.