Affektintegrasjon, Psykopatologi og Psykoterapi: Teori, Begrepsvaliditet og Prediksjon av Endring, Psykologisk Institutt, UiO
Følelsen av ren lykke?
Kan kontakt med egne følelser henge sammen med psykisk helse?
Kan kontakt med egne følelser henge sammen med hvordan det går i terapi?
Hva er affektintegrasjon? Affektintegrasjon kan defineres som den funksjonelle integrasjon av affektiv informasjon og affektiv aktivering med kognisjon, motivasjon og atferd. Begrepet referer med dette til tilgjengeligheten av affekt for å bevege, styre og orientere individet i dets transaksjoner med sine omgivelser. Følgelig er god affektintegrasjon kjennetegnet av kapasiteten til å benytte seg av affekter til hensiktsmessig tilpasning på både et eksplisitt, intensjonelt og reflektert nivå og på et implisitt, proseduralt og ikke-reflektert plan. (O. A. Solbakken, 2012)
Eller sagt helt enkelt: Affektintegrasjon er evnen til å gjøre noe fornuftig med følelsene dine når du har dem.
Affektintegrasjon operasjonaliseres i forskningsøyemed gjennom begrepet Affektbevissthet (AB) og måles med det semistrukturerte Affektbevissthetsintervjuet (ABI). Affektbevissthet beskriver det gjensidige forholdet mellom aktivering av spesifikke følelser og individets evne til bevisst persepsjon, refleksjon, samt personens evne til å gi nyanserte og tydelige følelsesuttrykk. Affektbevissthet er definert og operasjonalisert som grader av oppmerksomhet, toleranse, emosjonell og begrepsmessig uttrykk for 11 spesifikke følelser. 9
Grad av affektbevissthet: Skåringsskjema 10
Affektbevissthet - utdypning Oppmerksomhet: er en fokuserende, utvelgende funksjon som og omhandler personens evne til å legge merke til, gjenkjenne eller iaktta egne følelsesreaksjoner. Toleranse: handler om personens evne til å la følelsene virke på seg, la seg bevege, og gjennom dette ta inn følelsenes stemningsmessige innhold. Toleranse for affekt er en forutsetning for å kunne benytte følelsesmessig informasjon på en hensiktsmessig måte. Emosjonell ekspressivitet: handler om personen kan gi tydelige og nyanserte følelseuttrykk i form av synlige bevegelser, mimikk, kroppsholdning, pust og stemmebruk. Begrepsmessig ekspressivitet: Handler om personen kan bruke innholdsmettede, fulle og nyanserte begreper i beskrivelsen av egne følelser. 11
Oppmerksomhet Kroppslige kriterier: Kroppsfornemmelser, behag/ubehag, hvor, hvordan, hva skiller en gitt følelse fra andre følelser? Mentale kriterier: Tanker, bilder, selvsnakk, selvbeskrivelser. Handlingstendenser og impulser. 12
Toleranse Virkning: Hva gjør følelsen med oss? Hvordan reagerer vi på den? Hvordan er det å ha følelsen? Håndtering: Hva gjør vi med følelsen? Unnviker eller kjenner etter? Forsøker å dempe/kontrollere, eller utagerer? Signalfunksjon: Hva er den vesentlige informasjonen følelsen formidler, hvorfor kommer akkurat denne følelsen nå? 13
Ekspressivitet Hvordan vises følelsen utad? Kan vi beveges av følelsen, lar vi følelsen komme til uttrykk, eller ønsker vi ikke å vedkjenne oss den? Vises følelsen på en funksjonell måte, eller er det tegn på utagering og kontrolltap? Kan vi snakke om følelsen, uttrykke den med ord? Kan et rimelig nyansert bilde av egen opplevelse formidles med språk? Hvis ikke, hvorfor? 14
Litt uheldig håndtering av sinne: 15
Oppmerksomhet 1. Aktivt uoppmerksom, uten evne til fokusering, gjenkjenner ikke relevante scener. 2. Gjenkjenner relevante scener, men har ikke kontakt verken med kroppslige eller mentale opplevelseskvaliteter. 3. Uklar fokusering, signalene beskriver like godt andre følelser eller opplevelsestilstander. 4. Begrenset fokusering, oppnår fokusering av relevant signal, men kun i spesielle tilfelle. 5. Tydelig fokusering, får relativt konsekvent tak i signal som tydelig differensierer følelsen. 6. Både relevante/distinkte kroppslige og mentale signaler. 7. Nyansert fokusering, flere nyanser i signalene. 8. Nyansert fokusering knyttet til intensitet eller kontekst. 9. Rik fokusering, mange nyanser både knyttet til intensitet og kontekst. 16
Toleranse 1. Avspalter følelsen, benekter, projiserer eller dissosierer når F aktiveres. 2. Affektbrudd, overveldelse, lammelse eller impulsiv utagering. 3. Kontrollerer/undertrykker F, kan innrømme F, men forsøker konsekvent å unngå eller minimere Fs betydning og påvirkning. 4. Ambivalent, kan enkelte ganger benytte seg av F til konstruktiv tilpasning. 5. Aksepterer, kan vanligvis la seg bevege og benytte seg av F. 6. Adaptiv virkning, F benyttes konsekvent til adaptiv tilpasning og gir god retning til atferd. 7. Anerkjenner, kan reflektere over F og anse den som verdifull, gir forsterket opplevelse av personlig integritet. 8. Refleksjon selv-andre, F tydeliggjør egen og andres identitet og intensjoner/motiver, gir tydelig selvavgrensning. 9. Aktiv verditilegnelse, rike refleksjoner og assosiasjoner, refleksjonen omkring F åpner for endring av forestillinger om selv og andre. 17
Emosjonell ekspressivitet 1. Ikke vedstått, eller direkte irrelevant uttrykk. Vil og kan ikke vise F. 2. Avbrutt eller kun intenst, unyansert og drevet uttrykk. Vil ikke vise F, men vet at den synes. 3. Utydelig, fordreid eller indirekte, motvillig og forstilt uttrykk, som regel stereotypt med hensyn på kontekst eller bare i ettertid eller til andre enn den det gjelder. 4. Ambivalent, kan enkelte ganger vise F tydelig. 5. Vedstått, men feltavhengig, kan i rimelig grad vedstå seg uttrykket, men betinget av sosial aksept. 6. Tydelig vedstått, lite feltavhengig, tydelig uttrykk. 7. Nyansert, flere nyanser av uttrykk- 8. Nyansert ift. intensitet eller kontekst, kan kontrollere og variere uttrykket avhengig av situasjon og følelsens styrke. 9. Nyansert og differensiert både med hensyn på intensitet og kontekst, reflekterer rundt valg av uttrykk og effekt på andre. 18
Begrepsmessig ekspressivitet 1. Manglende kategorisering, finner ikke verbalt uttrykk som kan brukes i relasjon. 2. Avbrutt eller intenst, unyansert og drevet uttrykk. 3. Grov kategorisering, indirekte uttrykk, fordreier eller forstiller, konkret begrepskruk, beskriver hendelser eller karakteriserer andre. Blander sammen med andre F, gir uttrykk kun i ettertid eller til andre enn de det gjelder. 4. Ambivalent, kan enkelte ganger kategorisere F tydelig og direkte i relasjon. 5. Klar kategorisering, men feltavhengig. Kategoriserer som regel F, men dette er avhengig av sosial aksept. 6. Klar kategorisering, lite feltavhengig. 7. Nyansert og tydelig kategorisering og begrepsbruk. 8. Nyanserer begrepene tydelig ift. intensitet eller kontekst. 9. Differensiert og rik begrepsbruk, kan tilpasse egne uttrykk og prøve seg frem med åpenhet for å nå frem med informasjon til andre. 19
Betydningen av Affektbevissthet Lav grad av affektbevissthet antas å ha følgende negative effekter: i. Følelsene mister sin funksjon som signaler. ii. iii. iv. Motiver for egne og andres handlinger blir vage og til dels uforståelige. Svekket evne til selvavgrensning, gir vansker med etablering av gjensidige forhold. Endringer av uhensiktsmessige kognitive strukturer blir vanskeligere. v. Svekkelse av kontakten med kjerneselvet - (sense of self).
Når følelser blir uhensiktsmessige Vi er særlig opptatt av tre typer uheldig affektfungering: Brudd i selvopplevelsen, følelsen undertrykkes, unnvikes og avspores i en slik grad at den ikke kan gjenkjennes og tas inn. Utagering, følelsen fører til automatisk og ureflektert utførelse av handlingsimpulsene knyttet til den. Affektkonflikt, følelsen forsøkes undertrykt og unngått, men bryter likevel gjennom til bevisstheten til tross for unnvikelsen. Opplevelsen av følelsen er grunnleggende problematisk for personen.
Kan dette måles pålitelig?
Så sannelig!
Både på tvers av skårere og.
måleledd
Er affektbevissthetsbegrepet gyldig? 1. Indre struktur faktoranalyser? 2. Relasjoner med globale ytre kriterier? 3. Konvergent/diskriminant validitet? 4. Prediksjon av endring i psykoterapi?
Indre struktur i AB - Faktoranalyser
Indre struktur I Alle affekter samlet
Indre struktur I
Indre struktur I
Indre struktur I
Indre struktur I
Indre struktur I
Indre struktur I
Indre struktur I
Indre struktur II Kun positive affekter
Indre struktur II
Indre struktur II
Indre struktur II
Indre struktur III
Indre struktur III
Indre struktur III
Indre struktur III
Indre struktur III
Indre struktur III
Indre struktur III
Henger Affektbevissthet sammen med generelle mål på psykisk helse?
Relasjoner med overordnede mål på psykisk helse
Relasjoner med overordnede mål på psykisk helse
Henger grad av kontakt med ulike følelser sammen med ulike relasjonelle problemer? (konvergent/divergent validitet)
The Inventory of Interpersonal Problems-Circumplex model (IIP-64). (Alden, Wiggins, & Pincus, (1990). Fiendtlig Dominerende Påtrengende Kald Overomsorgsfull Sosialt unnvikende Utnyttbar Lite selvhevdende
Sammenhengen mellom sinne, ømhet og ulike relasjonelle problemer
Sammenhengen mellom sinne, ømhet og ulike relasjonelle problemer
Sammenhengen mellom sinne, ømhet og ulike relasjonelle problemer
Henger kontakt med egne følelser sammen med utfallet i psykoterapi?
Den vanlige antakelsen: Det dårligere pasienten er ved oppstart, det dårligere er sjansen for at terapien gir betydelig utbytte Primært funnet i korttidsterapi og med analyser som ser bort fra sammenhengen mellom alvorlighetsgrad og utgangspunktet på det målet vi ønsker å se endring i Vår antakelse: Det dårligere pasientens kontakt med egne følelser, desto større endring, gitt at behandlingen er tilstrekkelig fokusert og langvarig Noen få studier indikerer at dette kan være en mulighet, men de er sjeldne
Som vi håpet de med størst vansker endret seg mest!
Som vi håpet de med størst vansker endret seg mest!
Som vi håpet de med størst vansker endret seg mest!
Som vi håpet de med størst vansker endret seg mest!
Kan graden av kontakt med bestemte følelser før terapi predikere hvilke endringer som skjer med pasientenes relasjonelle vansker i løpet av og etter terapi?
Vår antakelse: 1. Problemer med sinne/irritasjon innebærer størst endringspotensiale for graden av selvhevdelse, dersom terapien er fokusert og langvarig nok bør de pasienter med mest problemer med sinne derfor også endre seg mest på selvhevdelse 2. Problemer med ømhet/nærhet innebærer størst endringspotensiale for graden av relasjonell kulde/distanse, dersom terapien er fokusert og langvarig nok bør de pasienter med mest problemer med ømhet/nærhet derfor også endre seg mest på sin tendens til kulde/distanse (tilbaketrekning)
Hva vi fant
Konklusjon Kontakten med egne følelser: Kan operasjonaliseres og måles pålitelig Henger sammen med generelle mål på psykisk helse Henger sammen med relasjonelle vansker på teoretisk forutsigbare måter Henger sammen med det overordnede utfallet av psykoterapi og indikerer bedringspotensiale i affektfokusert behandling med åpen lengde Henger sammen med endringer i relasjonelle vansker på teoretisk forutsigbare måter