Sammen for fysisk aktivitet - fokus på barn og unge Sammen for fysisk aktivitet - Intensjoner og utfordringer Innlegg ved seniorrådgiver Vigdis Rønning Helse- og omsorgsdepartementet Stjørdal, torsdag 17. november 2005
Sammen for fysisk aktivitet
Handlingsplan for fysisk aktivitet visjon og utfordringer Bedre folkehelse gjennom økt fysisk aktivitet i befolkningen Utfordringer: Forhindre at aktivitetsnivået blir ytterligere redusert Legge til rette for økt fysisk aktivitet blant de minst aktive, mer fysisk aktivitet blant barn og unge og øke hverdagsaktiviteten generelt
Hvem er planen til for? Primærmålgruppen for handlingsplanen er beslutningstagere, planleggere, fagpersoner og profesjonsutøvere på alle nivåer og i alle sektorer som gjennom sitt virke skal bidra til å realisere tiltakene og intensjonene i planen. Intensjonene i handlingsplanen retter seg mot hele befolkningen, men spesielt mot barn og unge og personer som er for lite fysisk aktive.
Folkehelsepolitikken St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge To overordnede mål: Flere leveår med god helse i befolkningen Reduserte helseforskjeller Fire hovedstrategier: Gjøre det enklere å ta ansvar for egen helse Bygge allianser for folkehelse Mer forebygging i helsetjenesten En kunnskapsbasert folkehelsepolitikk
Nye grep i folkehelsepolitikken Lokal og demokratisk forankring mer folkelig og folkevalgt engasjement med utgangspunkt i lokale forutsetninger og behov Plan- og bygningsloven som det sentrale planleggingsverktøy og virkemiddel for forankring og samarbeid Sektorovergripende samarbeid bl.a. med partnerskapsløsninger I samsvar med regjeringens politiske plattform
Fysisk inaktivitet en trussel mot folkehelsen Økningen i kroppsvekt både blant voksne og barn - uttrykk for en samfunnsutvikling og en livsstil som innebærer for lite fysisk aktivitet Dagliglivet og arbeidslivet krever mindre fysisk aktivitet Halvparten av alle voksne har et aktivitetsnivå i tråd med anbefalingene, minst 30 min/dag Inntil halvparten av barn og unge i enkelte grupper er for lite fysisk aktive i forhold til faglige anbefalinger, minst 1 time/dag Det er sosiale forskjeller i aktivitetsvaner og livsstil med konsekvenser for helsen
Fysisk aktivitet og helse Gir viktige helsefordeler - fysisk, psykisk og sosialt Reduserer dødelighet og sykelighet generelt Nødvendig for normal vekst og utvikling hos barn og ungdom Viktig for muskel-, skjelett- og leddhelse, og god funksjonsevne gjennom hele livsløpet
Hovedmål Hovedmål 1: Øke andelen barn og ungdom som er moderat fysisk aktive i minst 60 min hver dag Hovedmål 2: Øke andelen voksne og eldre som er moderat fysisk aktive i minst 30 min hver dag
Innsatsområder Aktiv fritid Aktiv hverdag Aktivitetsfremmende nærmiljø Aktiv etter evne Sammen for fysisk aktivitet Styrket kunnskapsgrunnlag Kommunikasjon/informasjon
Samfunn og individ Sammenheng mellom samfunnets ansvar og individets ansvar og mulighet til å påvirke egen helsetilstand
Aktivitetsfremmende nærmiljø
Fysiske omgivelser som gjør det lettere å velge en aktiv livsstil Må ivaretas gjennom løpende planlegging, arealdisponeringer og tilretteleggingstiltak Aktivitetsfremmende bo- og nærmiljø inkl. barnehager, skoler og lekeplasser, mv. : Kvaliteter i det fysiske miljø viktig for aktivitetsnivå - barn, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne er spesielt avhengige av nærhet og tilgjengelighet Aktivitetsfremmende og trafikksikre transportsystemer utbygging av gang- og sykkelveganlegg. NTP 2006-2015: 2.6 mrd kr
Pågående arbeid Revisjon av plan- og bygningsloven pågår Ny KU-forskrift iverksatt 1. april 2005 veiledere under utvikling Planleggingsverktøy som kommunehelseprofiler og helsekonsekvensutredninger under utvikling Prosjekt Helse i plan planlegging for bedre folkehelse Styrking av plan- og prosesskompetanse i helsesektoren samarbeid med høgskolemiljøer
Aktiv fritid
I hvilke sammenhenger er folk (+15) aktive? Kilde: MMI, Norsk monitor
Mosjon- og idrettsaktiviteter som drives minst en gang i måneden (+15) Kilde: MMI, Norsk monitor 2003
Flere i fysisk aktivitet på fritiden Organiserte aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner som idretten og friluftslivet, m.fl. Bedre tilrettelegging for egenorganisert aktivitet Lavterskelaktiviteter for de som faller utenfor de ordinære aktivitets- og idrettstilbudene Tilskuddsordninger og stimuleringsmidler Friluftsliv MD Idrett spillemidler, KKD/NIF Anlegg til idretts- og aktivitetsformål Lavterskelaktiviteter kap 719 post 73, HOD
Idrettens viktigste bidrag: Arbeide for at enda flere barn og unge får oppleve glede, sosialt samvær og tilhørighet gjennom deltakelse i idrettslig aktivitet på lokalplanet Forhindre og utsette frafallet fra den organiserte idretten Sørge for at idrettslagene kan ivareta sine oppgaver enda bedre Arbeide for tidsmessige anlegg med muligheter for flerbruk og sambruk aktive møteplasser
Aktiv hverdag
St. meld. nr. 30 (2003-2004) Kunnskapsløftet Grunnopplæringen Nye læreplaner I Læringsplakaten som skal bli forskrift framgår det at skolen og lærebedriften skal: Sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring
Mer lek og fysisk aktivitet i barnehage og skole Daglig fysisk aktivitet i skolen Flere kroppsøvingstimer på barnetrinnet fag- og timefordeling fastsatt nye fagplaner gjeldende fra 1. aug-06 Videreføre og følge opp prosjektet fysisk aktivitet og måltider i skolen (UFD og HOD) spre erfaringer fra om lag 200 + 150 prosjektskoler Vektlegging av fysisk aktivitet og motorisk utvikling i ny barnehagelov og rammeplan for barnehager Frivillige organisasjoner er viktige samarbeidspartnere for skole, barnehage og SFO: kompetanse og anlegg
Nærmere om Kunnskapsløftet Omfattende reform i grunnopplæringen 2005-2008 Strategi for kompetanseutvikling: 2 3 mrd. kroner www.kunnskapsloeftet.no Rundskriv F-13/04 Tiltak for bedre skoleledelse Reformrelaterte tiltak for pedagogisk personell Fysisk aktivitet blant de fem prioriterte områdene Krav om politisk vedtatte planer (i kommunene) Fylkesmannen (godkjenning, rapportering, mv.)
Aktiv etter evne
Forebygge mer - reparere mindre Helsepersonell må styrke og bruke sin kunnskap og kompetanse i samspill med andre myndigheter og i veiledning og oppfølging i helsetjenesten Fysisk aktivitet i sekundærforebygging, behandling, rehabilitering og habilitering Helsestasjons- og skolehelsetjenesten en viktig bidragsyter til et godt oppvekst- og læringsmiljø Videreutvikle ordningen med Grønn resept samarbeidstiltak om oppfølging av pasienter med spesielle behov (lavterskeltilbud)
Sammen for fysisk aktivitet
Sektorovergripende og samordnet innsats for å fremme fysisk aktivitet Alliansebygging og samarbeid, men tydelig forankring i fylker og kommuner politisk, administrativt og i overordnede planer Fysisk aktivitet skal være en satsing i fylker og kommuner bl.a. i partnerskap for folkehelse Temaplaner et godt utgangspunkt for forpliktende samarbeid om handlingsrettede tiltak Tilskuddsmidler på folkehelsefeltet fordeles til fylkene f.o.m 2005 forenkling og samordning Møteplasser og dialogarenaer nasjonalt, i fylker og kommuner
Styrket kunnskapsgrunnlag og bedre kompetanse om fysisk aktivitet og helse Etablere et system for å kartlegge og følge utviklingen i aktivitetsnivået i befolkningen over tid Arbeide for mer forskning om fysisk aktivitet og helse folkehelseprogrammet under NFR Kompetanseutvikling - grunnutdanninger, videre- og etterutdanningstilbud Helsepersonell Planleggere Personell som arbeider med barn
Kommunikasjon Utvikle en flerårig kommunikasjonsstrategi med mål å styrke kunnskapen om fysisk aktivitet og helse i befolkningen, og å motivere til en aktiv livsstil Viktigste budskap: Den største helsegevinsten for de aller fleste ligger i den første halvtimen med moderat og lystbetont fysisk aktivitet!
Aksjonsradius for ulike grupper nærmiljøet viktig!