Unge i Hammerfest, Alta og Honningsvåg om petroleumssektoren som framtidig arbeidsmarked

Rapport 2012:4 Ungdom og Goliat Unge i Hammerfest, Alta og Honningsvåg om petroleumssektoren som framtidig arbeidsmarked Marit Aure, Birgit Abelsen og Trond Nilsen

Tittel : Forfattere : Ungdom og Goliat. Unge i Hammerfest, Alta og Honningsvåg om petroleumssektoren som framtidig arbeidsmarked. Marit Aure, Birgit Abelsen og Trond Nilsen Norut Alta rapport : 2012:4 ISBN : 978-82-7571-216-3 Oppdragsgiver : Prosjektleder : Oppsummering : Eni Norge Trond Nilsen Rapporten inngår i følgeforskningen av de lokale og regionale samfunnseffekter av Goliat-prosjektet og Eni Norges virksomhet i nord. Studien viser i hvilken grad og på hvilken måte ungdom på de tre største stedene i Vest- Finnmark har blitt påvirket av Goliat-prosjektet. Rapporten drøfter spørsmålene (i) hvorvidt ungdom i Finnmark selv vil inngå som framtidig arbeidskraft i olje- og gassnæringen, (ii) ser ungdom i Finnmark nye muligheter som følge av petroleumsnæringens inntog og (iii) følger ungdoms holdninger endringer i regionens næringsstruktur? Datagrunnlaget for rapporten er en analyse av 1113 svar på et spørreskjema fra ungdom i Hammerfest, Alta og Honningsvåg. Svarprosenten er 91 %. Hovedfunn fra undersøkelsen er at ungdom i Vest-Finnmark i liten grad er orientert om petroleumsnæringen, om Eni Norges virksomhet i nord og Goliat-prosjektet. De synes også å ha lite kunnskap om petroleumsnæringen som sådan. Det er videre svært få som har valgt studieretning med tanke på framtidig jobb i olje- og gassnæringen. Likevel svarer en høy andel av de spurte at økt olje- og gassvirksomhet vil gi nye jobbmuligheter og at dette gjør det mer attraktivt å bli i Finnmark eller komme tilbake til fylket etter endt utdanning. Om lag 70 % i Hammerfest og Honningsvåg svarer ja ELLER at Finnmark er en av flere muligheter på spørsmålet. Vi ser at ungdommene oppfatter at jobb er viktig for deres bostedsvalg, men at de mangler kunnskap om arbeidsmarkedene og de muligheter som næringsmessige endringer gir. Emneord : Petroleumsutbygginger, ungdom, utdanning, arbeidsmarked, bosted Dato : Mars, 2012 Antall sider : 72 Forsidebilde: www.crestock.com Utgiver : Norut Alta as, Kunnskapsparken, Markedsgata 3, 9506 ALTA. Telefon: 78 45 71 00 E-post: post@finnmark.norut.no www.norut.no/alta Norut Alta as 2012

Forord Med oljefunnet Skrugard i Barentshavet skyllet en bølge av forventninger og optimisme over Finnmark og spesielt Hammerfest. Eni Norge, som eier 30 % av Skrugard, uttalte til bransjenettstedet offshore.no (20.10.2011): «Å oppleve Hammerfest etter Skrugard, må føles omtrent som Stavangerregionen på 1970-tallet. Det er en fantastisk forventning i byen». Disse forventningene handler mest om nye arbeidsplasser og flere innbyggere i Finnmark. Med Snøhvit og Goliat-prosjektene utenfor kysten av Finnmark, og i tillegg prospektene rundt Skrugard og Havis friskt i minne, er det betimelig å spørre om ungdom i Hammerfest, Alta og Honningsvåg er villig til å målrette sine utdannings- og yrkesplaner i en tid hvor næringsstrukturen i nærliggende geografiske områder endres. Tilgangen til kvalifisert arbeidskraft og leveranse av denne arbeidskraften til petroleumsselskaper og operatørselskaper, har vært og er fortsatt en utfordring for Finnmark. På den ene siden er olje- og gassnæringen satt sammen av oljeselskaper og multinasjonale modifikasjons- og vedlikeholdsselskaper som frakter sine spesialiserte ansatte rundt i verden. De preges av høy geografisk mobilitet og forflytter seg raskt over store geografiske områder. På den andre siden står Finnmark fylke med en relativt liten arbeidsstyrke som kan gå direkte inn i et utbyggings- eller driftsprosjekt. Denne arbeidsstyrken er i tillegg relativt stedbunden. I denne rapporten dykker vi ned i randsonen til denne problemstillingen. Vi spør om ungdom i Vest- Finnmark kan være en av flere kilder som kan utgjøre en slik arbeidskraft i framtiden. Videre er vi interessert i å avdekke i hvilken grad petroleumsnæringen er med å forme ungdommers utdanningsvalg og yrkesvalg. Til sist spør vi om framtidsutsiktene for ungdommers bostedspreferanser påvirkes av endringer i næringsstrukturen i Vest-Finnmark. Rapporten gir svar på noen av disse spørsmålene og avdekker flere mulighetsrom. Rapporten forteller også noe om en av de viktigste utfordringene for den nasjonale olje- og gassnæringen når det gjelder kommunikasjon rettet mot ungdom. Vi takker ledere, lærere og elever på de videregående skolene i Hammerfest, Alta og Honningsvåg for deres bidrag til denne rapporten. Rapporten er skrevet av seniorforskerne Marit Aure, Norut Tromsø, Birgit Abelsen og Trond Nilsen, Norut Alta. Alta 23.03.2012, Trond Nilsen, prosjektleder.

Innholdsfortegnelse Sammendrag... 1 1 Innledning... 5 1.1 Relevans for Finnmark og Eni Norge... 5 1.2 En temperaturmåler hos framtidig arbeidskraft?... 5 2 Metoder, beskrivelser av materialet og bakgrunn... 8 3 Bakgrunn, steder, utdanning, flytting og arbeidsmarked... 10 3.1 Stedene og skolene... 10 3.2 Bosettingsmønster og flytting... 13 3.3 Utdanning og utdanningsvalg... 14 3.4 Arbeidsmarked og trender... 16 4 Hvordan skal vi forstå ungdom, utdannings- og yrkesvalg, flytting og bostedsvalg?... 20 5 Bostedsvalg, utdanning og jobbmuligheter: ungdom i Hammerfest, Alta og Nordkapp... 22 5.1 Fremtidig bosted... 22 5.2 Hva er viktig for valg av bosted?... 24 5.3 Ungdom og oppvekststed... 25 5.4 Utdanningsvalg og bosted... 26 5.5 Gjør nye jobbmuligheter i petroleumssektoren Finnmark mer attraktivt?... 27 5.6 Planer om høyere utdanning og yrker... 29 5.7 Utdannings- og yrkesvalg i forhold til arbeidsmarkedet... 31 5.8 Utdanning og fremtidig arbeid i olje- og gassnæringen... 32 5.9 Jobb i olje og gassnæringa?... 33 5.10 Planer om å søke jobb i Goliatprosjektet... 35 5.11 Hvordan vurderer elevene egen kunnskap om utdanning for jobb i olje- og gassnæringa? 36 5.12 Hva vet elevene om jobber i olje- og gassnæringen?... 38 5.13 Hvor får elevene kunnskap om arbeidsmarked og jobbmuligheter?... 39 5.14 Jobbmuligheter på skolestedet i forhold til egne yrkesønsker... 41 5.15 Åpne spørsmål... 42

5.15.1 Hva forbinder de med Goliatprosjektet?... 42 5.15.2 Hva er det mest positive med økt aktivitet i olje- og gassnæringa i Finnmark?... 44 5.15.3 Hva er mest negativt med økt aktivitet olje- og gassnæringa i Finnmark?... 45 5.16 Arbeidsmarked og mobilitet.... 47 6 Drøfting og oppsummering... 49 6.1 Hovedfunn i undersøkelsen... 49 6.2 Petroleumsindustrien i Finnmark, ulike mulighetsrom for jenter og gutter?... 50 6.3 Finnmark som aktør i petroleumsutviklingen eller en arena for petroleumsvirksomhet?... 51 Litteratur... 54 Vedlegg 1: Tabeller... 60 Vedlegg 2: Spørreskjema... 72

Sammendrag Denne rapporten undersøker hvordan utviklingen av Eni Norges Goliatprosjekt påvirker ungdoms utdannings-, yrkes-, og bostedsplaner. Rapporten handler om, og på hvilken måte, ungdom i Vest- Finnmark inngår i de store endringsprosessene i petroleumsnæringen og diskuterer viktige spørsmål vi i nord står overfor i dag. Rapporten baserer seg på analyser av et kvantitativt datamateriale. Det ble totalt utlevert 1223 spørreskjema på de videregående skolene i Hammerfest, Alta og Honningsvåg høsten 2011. 1147 svarte på spørreskjemaet og totalt 42 svarskjema er ekskludert av ulike årsaker. Det innebærer at i alt 1113 svarskjema ligger til grunn for analysen av dette materialet. Undersøkelsen har en svarprosent på 91 prosent. Ungdommene i undersøkelsen er spurt om de ønsker å bo der de går på videregående skole om 10-15 år. Omlag en fjerdedel av ungdommene sier at de ønsker å bo på skolestedet (som i all hovedsak samsvarer med deres oppvekststed og område). Summen av de som svarer ja og de som ser dette som ett av flere mulig valg, utgjør over halvparten. Det er store kjønnsforskjeller i svarfordelingen. Jentene er mindre positive til å bosette seg på hjemstedet enn guttene. Vi har spurt om elevene har valgt studieretning med tanke på å kunne jobbe i Finnmark. Blant alle i undersøkelsen svarer 65 prosent at de har valgt studieretning med tanke på en fremtidig jobb i Finnmark eller at dette er en av flere muligheter. En drøy tredjedel svarer klart nei på dette spørsmålet. Her er det også kjønnsforskjeller i svarfordelingen. Jentene har i mindre grad enn guttene valgt studieretning med tanke på en fremtidig jobb i Finnmark. Vi har i undersøkelsen vært opptatt av hvorvidt olje- og gassnæringen i Finnmark bidrar til mer attraktivitet knyttet til bosted i fylket og når det gjelder tilbakeflytting. En tredel svarer positivt på dette spørsmålet. Om vi legger til de som sier at Finnmark er et av flere alternativ, utgjør det over 60 prosent. Også her er det betydelig forskjeller på svarene fra jenter og gutter. Om en ser de to første alternativene samlet, svarer over 60 prosent både blant jentene og guttene bekreftende på dette spørsmålet. Det er altså ikke slik at jentene avviser hjemfylket som mulig bosted, også de sier at petroleumsnæringa bidrar til å gjøre Finnmark mer attraktivt for dem. Et viktig funn her er at hele 40 prosent av elevene i Hammerfest svarer bekreftende på at nye jobber knyttet til petroleumssektoren gjør Finnmark mer attraktivt. I Nordkapp svarer 35 prosent bekreftende, og tar vi med de som sier at Finnmark er et av flere alternativ, sier 69 prosent av de unge både i Hammerfest og Nordkapp at 1

jobbene i petroleumssektoren gjør hjemfylket mer attraktivt som fremtidig bosted. Selv om det er langt færre sysselsatte i næringen i Nordkapp, og kommunen ikke er preget av olje- og gassindustrien på samme måte som Hammerfest, opplever elevene fra Nordkapp likevel at det gjør regionen mer attraktiv for dem. Analysen viser at nær én av ti ungdommer har valgt studieretning ut fra tanke om en fremtidig jobb i olje- og gassnæringen. Hvis vi inkluderer de som svarte at dette er ett av flere alternativ øker andelen til drøyt én av tre. Hele 66 prosent avviser at de har valgt studieretning med tanke på en fremtidig jobb i olje- og gassindustrien. På dette spørsmålet er det imidlertid store variasjoner i svarene. Bare 5 prosent av jentene mot 14 av guttene svarte ja på spørsmålet, og forskjellen blir større når en tar med at dette er en av flere muligheter. Total 22 prosent av jentene mot 46 prosent av guttene har tenkt på petroleumssektoren i sine studieretningsvalg. Næringen fremstår altså på svært ulik måte med hensyn til attraktivitet for unge kvinner og menn. Vi spør videre om de samme tendensene viser seg i forhold til de unges planer om å søke jobb i oljeog gassnæringa. 19 prosent svarer ja på spørsmålet om de planlegger å søke jobb i olje- og gassnæringa, 79 prosent svarer nei på spørsmålet mens 2 prosent svarer vet ikke. Svarene på om en kan tenke seg en jobb i Goliatprosjektet viser at 16 prosent av jentene, mens hele 39 prosent av guttene sier at de kan tenke seg en jobb knyttet til Goliatprosjektet. Det mest påfallende her er likevel den store andelen som sier at de ikke kjenner til Goliat. Hele 54 prosent av ungdommene, svarer dette. Også her er det store forskjeller mellom gutter og jenter: 64 prosent av jentene og 44 prosent av guttene svarer at de ikke kjenner Goliat. Over halvparten av elevene svarer at de er helt eller ganske enig i påstanden «Jeg syns jeg vet for lite om hva slags utdanning som kan gi jobb i olje- og gassnæringen». Jentene svarer dette i større grad enn guttene, 64 prosent mot 45 prosent. Blant elevene i undersøkelsen mener 36 prosent at jobbmulighetene på skole/hjemsted er svært gode eller gode, mens 20 prosent vurderer dem som dårlige. De som vurderer arbeidsmulighetene som gode varierer fra 21 prosent i Honningsvåg, det minste stedet, til 48 prosent i Hammerfest der nesten halvparten av ungdommene mener det er svært gode eller gode jobbmuligheter for dem selv. Mer overraskende her er kanskje at det bare er 35 prosent som svarer det samme i Alta som har et større arbeidsmarked. Dette kan henge sammen med at arbeidsmarkedet oppleves som mer ensidig, ikke treffer ungdommenes yrkesplaner eller at de er mindre opplyst om arbeidsmarkedet. 2

På spørsmålet om hva som var mest positivt med økt aktivitet i olje og gassnæringen, svarte 39 prosent av elevene flere arbeidsplasser. En fjerdedel, 25 prosent pekte på økonomisk vekst som det mest positive. Av dem var betydelig flere menn enn kvinner, og flere fra Hammerfest enn de andre stedene. Hele 19 prosent, en femtedel svarte aktivt at de ikke bryr seg. Svarene på spørsmål om hva som er mest negativt med økt aktivitet i olje og gassnæringen samler seg i tre kategorier: mer forurensing/trafikk er svart av 23 prosent. Det er særlig unge fra Hammerfest som svarer at forurensing/trafikk er det mest negativt med økt aktivitet i olje- og gassnæringa. 12 prosent vektlegger ødelagt natur med vekt på estetikk. Blant de spurte er det 11 prosent som nevner konsekvenser for klima/miljø som det mest negative. Vi ser at om lag 70 prosent av elevene fra Hammerfest og Nordkapp svarer bekreftende på at de nye jobbene i petroleumssektoren gjør hjemfylket mer attraktivt som fremtidig bosted. Videre sier under 10 prosent sier at de har valgt utdanning for å kunne jobbe i olje- og gassnæringa, mens nesten en fjerdedel sier at de planlegger å jobbe i denne næringa. Det er altså mange unge finnmarkinger som ønsker olje- og gassnæringen velkommen til fylket, men det er få som selv ønsker å arbeide der. Det bør være en tankevekker for Finnmark fylke og institusjoner som driver med utdanning i fylket. Et annet moment som er verdt å trekke fram er at svært mange av ungdommene synes de vet for lite om utdanningsmulighetene (godt over 50 prosent) - og jobbmuligheter (over 60 prosent) knyttet til olje- og gassnæringen. Dette skaper en utfordring for selskapene som skal rekruttere ungdommer på kortere og lengre sikt, men også for Finnmark fylke som ønsker å levere kvalifisert arbeidskraft til denne næringen. 3

1 Innledning 1.1 Relevans for Finnmark og Eni Norge Bedrifter i olje- og gassnæringens muligheter til å rekruttere godt kvalifiserte arbeidstakere vil avhenge av hvor attraktive arbeidsplasser den kan tilby. Olje- og gassindustrien har tradisjonelt hatt et relativt høyt lønnsnivå for arbeidere dersom man sammenlikner med andre yrkesgrupper. I tillegg har disse arbeidsplassene hatt rykte på seg for å innebære gode opplærings- og utviklingsmuligheter for arbeidere (Vatne 1990). Det innebærer at arbeidsplasser for eksempel knyttet til driften av Goliatprosjektet kan virke forlokkende for unge voksne og ungdom i Finnmark sammenliknet med andre og mer tradisjonelle arbeidsplasser i Finnmark. I denne rapporten undersøker vi hvordan utviklingen av Goliatprosjektet påvirker ungdoms utdannings-, yrkes-, og bostedsplaner. Den handler om, og på hvilken måte, ungdom i Vest-Finnmark inngår i de store endringsprosessene i petroleumsnæringen og diskuterer noen viktige spørsmål vi i nord står overfor i dag: Representerer olje- og gassnæringen nye muligheter for ungdom i Finnmark og vil ungdommene selv gripe disse mulighetene? Har offentlige myndigheter og private selskapers satsing og fokus påvirket ungdoms utdannings-, bosteds- og fremtidsplaner? Er ungdommene i Hammerfest, Nordkapp og Alta hektet på den pågående transformasjon av Nordområdene generelt og Finnmark spesielt, som handler om økonomisk vekst, økt aktivitet i petroleumsindustrien og et politisk nordområdefokus? Disse spørsmålene er relevant å stille av minst to årsaker. For det første har Eni Norge selv uttalt at de ønsker å rekruttere lokalt og regionalt til Goliat-plattformen og til driftsorganisasjonen i Hammerfest. Til sammen utgjør dette om lag 150-200 arbeidsplasser. For det andre; et ønske om lokal og regional arbeidskraft er tett knyttet til målsettingen om å oppnå stabil arbeidskraft. Man antar at geografisk tilknytning kan være et stabilitetsfremmende element. På den måten kan Eni Norge og andre oljeserviceselskaper unngå høy rotasjon på sine ansatte. Det er også rimelig å forvente at høy stabilitet på ansatte i en gitt organisasjon vil medføre økt effektivitet og at man unngår tap av verdier. 1.2 En temperaturmåler hos framtidig arbeidskraft? Ungdom, deres valg og preferanser er interessant fordi de er en stor befolkningsgruppe i en spennende, men også ustabil livsfase. De er preget av verdier og holdninger de har med seg fra oppvekststed og familie (Bourdieu 1990), samtidig som de er del av ungdomskulturer med 5

utstrekning langt utover sitt bosted og lokalmiljø (Heggen m.fl 2001, Fuske 2001). Ungdomstiden er preget både av fortid og øyeblikket, men peker også i stor grad fremover. Samtidig lever mange i sin egen verden, de er stengt på grunn av ombygging som Trond Viggo Torgersen betegnende nok har sagt. Derfor er de ikke alltid like orientert og målrettet som yngre tenåringer eller unge voksne kan være. Det er vanskelig å vite hva en kan forvente med hensyn til fremtidsplaner og samfunnskunnskap i denne gruppa. Ungdom påvirkes likevel som enkeltindivid og som gruppe av det samfunnet de lever i. De er med å forme fremtiden, for seg selv og de næringene de går inn i, de stedene de flytter fra og stedene de flytter til. Ungdom kan derfor fungere som en slags temperaturmålere. På mange måter er de bærere av tidsånden (Ziehe 1993). Ungdomsfasen er vanskelig å avgrense (Heggen m.fl. 2001). Vår undersøkelse omhandler ungdom i videregående skole (hovedsakelig i alderen 16-19 år). De mest sentrale faktorene for endringer i bosettingsmønsteret er knyttet til strukturendringer i arbeidsmarkedet og menns og kvinners deltakelse og preferanser i arbeidsmarkedet sier Wiborg (2005:9). Dette er en vanlig oppfatning og viser til den tette sammenheng vi antar det er mellom jobbmuligheter, yrkesplaner og bosettingsmønster. Ungdommenes tanker om utdanning og arbeidsmuligheter i petroleumssektoren kan derfor også ha stor betydning for bosettingsmønster og regional utvikling i Finnmark. I rapporten presenteres og analyseres resultatene fra en undersøkelse gjennomført blant alle elever ved Nordkapp maritime fagskole og videregående skole i Honningsvåg og de videregående skolene i Hammerfest og Alta i Vest-Finnmark, høsten 2011. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i 2005 (Abelsen og Gaski 2005) og 2008 (Ness og Nilsen 2009) i Hammerfest og Alta. Det er nytt at den videregående skolen i Nordkapp kommune inngår i studien. Analysene gir bakgrunnskunnskap for å forstå hvordan ungdommene i regionen tenker og orienterer seg i forhold til petroleumsnæringen, samt hva en kan forvente med hensyn til tilgang på arbeidskraft fra denne gruppen framover. Vi kan også diskutere om utviklingen i arbeidsmarkedet påvirker ungdommenes utdannings- og yrkesvalg, og i tilfelle på hvilken måte. Spørsmålene om stedsopplevelser og fremtidig bostedsvalg gir grunnlag for å drøfte flytting og dermed fremtidig befolkningssammensetning. Som i andre undersøkelser om fremtiden, er det en betydelig usikkerhet knyttet til spørsmålene. Ungdommene svarer ut fra det de vet og tenker i den livsfasen de er i nå. Det kan også diskuteres i hvilken grad vi ved hjelp av en spørreundersøkelse får tak i hva ungdom tenker og deres vurderinger. Spørsmålene søker å si noe om (1) ungdommenes bostedsønsker og vurderinger, (2) deres vurderinger av jobbmuligheter og kunnskap om utdannings- og 6

jobbmuligheter, og (3) oppfatninger om olje- og gassnæringen. Svarene på spørsmålene analyseres i forhold til bakgrunnsdata som kjønn, alder, skolested og studieretning. I motsetning til tidligere undersøkelser, har vi denne gangen også spurt om ungdommene kjenner til Goliat-utbyggingen og hvor de har fått sin kunnskap fra. Vi kan allerede signalisere at det er relativt store forskjeller mellom stedene i svaret på dette spørsmålet. Det kan selvsagt være som forventet, siden utbyggingen av Goliat har større direkte virkninger i Hammerfest enn Honningsvåg og Alta. På den annen side kunne vi også forvente at ungdom i hele regionen skulle kjenne til et så vidt stort, viktig og omdiskutert prosjekt. Dette spørsmålet forteller oss noe om hva unge mennesker vet og vi kommer nærmere tilbake til en analyse av dette. Vi har også spurt om hvor ungdommene selv mener de får sin informasjon om arbeidsmarkedet fra. Dette spørsmålet er viktig med tanke på hvordan en best kan treffe unge mennesker med informasjon. Det kan igjen bidra til at de gjør sine utdanningsvalg på et bedre grunnlag. På bakgrunn av funn fra andre deler av Goliat følgeforskningen (Eikeland mfl. 2010), tidligere følgeforskning knyttet til Snøhvit (Eikeland mfl. 2009) og andre studier om blant annet tilflytting og bofasthet (Aure 2001), har vi også spurt om hva ungdommene tenker om pendling: ser de pendling som en aktuell mulighet i sitt yrkesliv? I neste kapittel beskriver vi fremgangsmåter og metoder som er brukt i undersøkelsen, før vi kort presenterer stedene og konteksten resultatene inngår i. I kapittel fire beskriver vi kort noen teoretiske perspektiver vi er anvendt i analysen. I kapittel fem presenteres og analyseres svarene på hovedspørsmålene, før vi i kapittel 6 summerer opp resultatene. 7

2 Metoder, beskrivelser av materialet og bakgrunn Datainnsamlingen ble gjennomført ved de videregående skolene i Alta, Hammerfest og Honningsvåg i løpet av september og oktober i 2011. I undersøkelsen har vi ved hjelp av spørreskjema spurt elevene om tanker og planer om utdannings- og yrkesvalg, bosted, hva de vet om petroleumsindustrien i Nord-Norge og hvordan de ser på muligheter for selv å jobbe i denne sektoren. Dette gir oss mulighet til å si noe om hvordan ungdom tenker - slik det kommer til uttrykk i en kvantitativ undersøkelse. Siden vi har data om bostedstilhørighet, kan vi også gjøre sammenlikninger mellom tre ulike steder i Vest-Finnmark. Disse har ulike arbeidsmarked, størrelse og kjennetegn forøvrig. De tidligere ungdomsundersøkelsene (2005 og 2008) har delvis vært utvalgsundersøkelser. Denne gang er spørreskjema delt ut til alle elever som var på skolen en gitt dag. De tre videregående skolene har gitt oss en oversikt over klasser og antall elever i hver av dem. Vi har vært til stede på skolen og overlevert konvolutter med trykte spørreskjema til alle klassene og et informasjonsskriv til lærerne, som så har informert elevene om undersøkelsen, delt ut og samlet inn skjemaene i en skoletime. Avviket mellom utleverte og besvarte skjema skyldtes unøyaktigheter i klasselister (elever har sluttet uten at listene er oppdatert), fravær på grunn av sykdom eller annet fravær som studieturer eller liknende. Noen voksne/eldre elever ved fagskolen i Honningsvåg unnlot å svare da de ikke syntes undersøkelsen virket relevant for dem. De ville da også falle utenfor undersøkelsens målgruppe som er ungdom i aldersgruppe 16-25 år. Tabell 1 gir en oversikt over antall utleverte skjema på de tre skolene og antall utfylte skjema som ble samlet inn. Avviket mellom utleverte og utfylte skjema er lite i Honningsvåg (hvor klasselistene ble oppdatert dagen før undersøkelsen ble gjennomført), og noe større i Alta og Hammerfest. Noen av skjemaene ble ekskludert fra videre analyse fordi de som hadde svart var eldre enn 25 år. Enkelte andre svarskjema ble ekskludert fordi vi vurderte svarene som useriøse. Svarprosenten var som helhet svært høy, hele 91 prosent. I Alta var den 94 prosent, i Honningsvåg 86 prosent og i Hammerfest 85 prosent. Materialet vurderes av den grunn å være representativt for elever i den videregående skolen i Vest-Finnmark i aldersgruppen 16-25 år. Datamaterialet er innledningsvis analysert ved hjelp av frekvenstellinger. Det er videre brukt krysstabeller og kji-kvadrat test for å finne ut om svarene på enkeltspørsmål varierer signifikant med kjønn, alder, skolested og type studium (yrkesfag eller studiespesialisering). I tabellene oppgis p- verdier knyttet til kji-kvadrat testene. Lave p-verdier (<0,05) tyder på en statistisk signifikant 8

sammenheng og at svaret på spørsmålet i stor grad er avhengig av respondentens kjønn, alder, skolested eller type studium. Tabell 1: Oversikt over utleverte spørreskjema, analysemateriale og svarprosent. Antall utleverte skjema Totalt 1 223 Alta 754 Hammerfest 315 Honningsvåg 154 Antall svar Totalt 1 147 Alta 720 Hammerfest 285 Honningsvåg 150 Antall ekskludert Totalt 42 (pga høy alder eller useriøse svar) Alta 8 Hammerfest 17 Honningsvåg 17 Antall svar brukt i analysen Totalt 1 113 Alta 712 Hammerfest 268 Honningsvåg 133 Svarprosent Totalt 91 % Alta 94 % Hammerfest 85 % Honningsvåg 86 % Tabell 2 viser kjennetegn ved de elevene som deltok i undersøkelsen. Blant disse var det omtrent like mange menn som kvinner. Majoriteten var 16 eller 17 år gamle. Nær to tredeler av de som deltok, var elever ved Alta videregående skole. Det var en relativt lik fordelingen av elever fra henholdsvis yrkesfag og studiespesialisering. 9

Tabell 2: Kjennetegn ved respondentene, n=1113. Variabel Verdi n Prosent Kjønn Mann 549 50 Kvinne 540 50 Alder 16 år 441 41 17 år 327 30 18 år 235 22 19-25 år 76 7 Skolested Alta 712 64 Hammerfest 268 24 Nordkapp 133 12 Type studium Yrkesfag 534 48 Studiespesialisering 577 52 3 Bakgrunn, steder, utdanning, flytting og arbeidsmarked 3.1 Stedene og skolene Alta er den mest folkerike kommunen i Finnmark. 1. januar 2012 var det registrert 19 282 personer med Alta kommune som bosted. Alta er et regionsenter med høyskole, det er et handels- og servicesenter og et samfunn med relativ ung befolkning og mange kvinner. Byen har vært i vekst over lang tid. I perioden fra 2002 da Snøhvit-utbyggingen startet, har Altas befolkning vokst med 1 912 personer (12,4 prosent). Altas næringsstruktur er variert med bl.a. en stor bygg- og anleggssektor, stor varehandelsnæring og annen privat tjenesteyting, og er den kommunen i Finnmark som har den laveste andelen sysselsatt i offentlig tjenesteyting. Alta videregående skole er fylkets største skole og tilbyr følgende utdanningsprogram: studiespesialisering, idrettsfag, musikk, dans og drama, medier og kommunikasjon, teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og sosialfag, restaurant- og matfag, service og samferdsel, samt yrkessjåfør. Den videregående skolen har drøyt 1 000 elever. Hammerfest er den andre mest folkerike kommunen i Finnmark. 1. januar 2012 var det registrert 9 934 personer med bosted i Hammerfest. Fra 2002 til 2012, har befolkningen i Hammerfest vokst med 914 personer (drøyt 10 prosent). Befolkningsveksten i Hammerfest kan knyttes til olje- og gassvirksomheten. Det har vokst fram en petroleumsklynge i Hammerfest med 40-50 bedrifter der petroleumsrelatert omsetning utgjør hoveddelen av klyngens samlede omsetning (Karlstad 2011). 10

Sammen med sykehus og offentlige tjenester, det vil i stor grad si kvinnedominerte arbeidsplasser, gjør dette at byen har et relativ bredt arbeidsmarked med stillinger for arbeidstakere med ulike typer kompetanse, også høyere utdanning og behov for arbeidskraft. I følge sluttrapporten Dette er Snøhvit (Eikeland red. 2009:5f) tapte Hammerfest fra 1995 til 2001 et betydelig antall mennesker i sentrale aldersgrupper hvert år p.g.a. høy utflytting og lav innflytting. Etter 2002 er disse tallene gjort om til flytteoverskudd, og det har det vært en økning på over 258 personer i aldersgruppa 20-39 år frem til 2007. Etter 2007 har dette flatet ut. Hammerfest videregående tilbyr følgende utdanningsprogram: studiespesialisering, bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag, helse- og sosialfag, restaurant- og matfag, service og samferdsel samt teknikk og industriell produksjon. Den videregående skolen har ca. 450 elever. Nordkapp kommune hadde 3 228 innbyggere 1. januar 2012. Fra 2002 til 2012, har befolkningen i Nordkapp blitt redusert med 285 personer (drøyt 8 prosent). Fiske, fiskeindustri og turisme er viktige næringer i Nordkapp, i tillegg til offentlig tjenesteyting i form av helsetjenester og undervisning. Nordkapp maritime fagskole og videregående skole tilbyr følgende utdanningsprogram: studiespesialisering, elektrofag, restaurant- og matfag, naturbruk og teknikk og industriell produksjon. Nordkapp maritime fagskole er fylkets hovedskole for fiskeri, akvakultur og maritime fag. Her tilbys skipsoffiserutdanning. Skolen har eget kaianlegg med opplæringsbåt. Figur 1 viser utviklingen i folketallet i de tre kommunene i perioden fra 1992 til 2012. Figur 2 viser den relative endringen i folketallet med basis i 2002, som markerer starten på Snøhvit-utbyggingen. De ulike trekkene ved disse tre stedene gir oss mulighet til å studere om, i hvilken grad og eventuelt hvordan kjennetegn ved arbeidsmarkedet på stedene påvirker ungdommenes svar, med de begrensinger med hensyn til årsakssammenhenger som ligger i datamaterialet. Materialet inviterer derfor til å utforske sammenhenger mellom bosettingsmønster, arbeidsmarked og jobbpreferanser for disse ungdommene. I denne rapporten er det bare begrenset rom for dette, siden fokus her er yrkes- og utdanningsvalg i petroleumsnæringen, men bosettingsmønsteret er likevel en viktig del av bakgrunnen for disse prosessene. 11

Figur 1: Folketallet i Alta, Hammerfest og Nordkapp kommune. Pr. 1. januar 1992-2012. Kilde: SSB. 20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 Alta Hammerfest Nordkapp Figur 2: Befolkningsendring i Alta, Hammerfest og Nordkapp kommune. 1. januar 1992-2012. Relativ endring med basis i 2002. Kilde: SSB 120 115 110 105 100 95 Alta Hammerfest Nordkapp 90 85 80 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 12

3.2 Bosettingsmønster og flytting De demografiske endringene i Alta, Hammerfest og Honningsvåg inngår i, og skiller seg fra, større bosettingsmønster og flytteprosesser. Det er først når vi ser stedene i forhold til disse at vi kan knytte senere tids endringer til næringsmessige endringer. Bosettingsmønsteret i Norge har siden slutten av 1960-tallet vært preget av sterkt sentraliserende prosesser (Hansen 1999). Mens Finnmark fylke tapte 5 prosent av folketallet (netto) på grunn av utflytting fra 1980 til 1998, var nedgangen i Kyst- Finnmark på hele 15 prosent, samtidig som folketallet i hele fylket økte (brutto) som et resultat av innflytting og fødselsoverskudd (Hansen 1999:355). Det vitner om høy mobilitet, men også en svært bratt nedgang i Kyst-Finnmark. I landet som helhet økte befolkningen i aldersgruppen mellom 16 og 29 år i perioden 1980 til 1997, i Kyst-Finnmark gikk den ned med 24 prosent, altså nesten en fjerdedel. Servicesteder som Alta hadde minst nedgang mens kystkommunene i Vest-Finnmark opplevde at kohorten 16-29 år ble redusert med nesten 40 prosent. Det er et litt høyere kvinneunderskudd i Finnmark enn i resten av landet. I de store flytteperiodene frem til 1998 var utflyttingen fra Finnmark på over 1000 personer årlig, mens den i 1999-2007 var redusert til omkring 500, i en periode da både Hammerfest og Altas befolkning vokste. I de siste årene har fylket som helhet opplevd et lite innflyttings overskudd, men fortsatt går det tre store flyttestrømmer fra Finnmark: den største til Østlandet, en til resten av Nord- Norge og en til det øvrige Sør-Norge. Innflyttingen fra disse områdene er mindre enn utflyttingen (Finnmarksanalyser 2011a). Flytteoverskuddet skyldes altså innflytting fra utlandet i kombinasjon med litt mindre utflytting fra fylket. Altas utvikling har gått på tvers av dette. Her har det vært befolkningsvekst lenge, her er unge mennesker, tilflytting, vekst og et kvinneoverskudd blant yngre voksne i aldersgruppen 20-39 år. Dette er en sentraliserende tendens der innflyttingen i stor grad kommer fra andre deler av fylket. Hammerfest har også vokst etter 2002, men har et lite kvinneunderskudd. I Nordkapp kommune er det nedgang både i antall kvinner og menn og det er et større kvinneunderskudd. Disse mønstrene er knyttet til sterk sysselsettingsvekst og næringsutvikling i Hammerfest og Alta (Finnmarksanalyser 2011a), og står i kontrast til Hansens (1999) påstand om at arbeidsmarkedet har mindre betydning for flytte- og bosettingsmønster nå enn før. Generelt er det slik at folk i aldersgruppen 20-39 år flytter mest, mens skoleelever og studenter vanligvis er registrert som bosatte i foresattes hjemkommune. I Finnmark er det nå flere innflyttere enn utflytter både blant kvinner og menn i denne aldersgruppen. Likevel har antall unge voksne i denne alderen gått klart tilbake: befolkningen blir eldre i et hurtigere tempo enn innflyttingen klarer å demme opp for. I 1991 utgjorde de unge voksne en tredjedel av befolkningen, mens de i dag utgjør 13

en fjerdedel. Andelen unge voksne (20-39 år) er litt lavere i Finnmark enn landet som helhet, men høyere enn i resten av Nord-Norge (Finnmarksanalyser 2011b). Pedersen og Moilanen (2011) viser i en studie av unge voksnes flyttekarrierer at 64 prosent av unge i Nord-Norge ikke hadde flyttet i løpet av femårsperioden fra de var 20-25 år til de var blitt 25-30 år. Av de øvrige hadde ca 13 prosent flyttet en kort distanse, mens ca 23 prosent flyttet ut av landsdelen. Det betyr at nesten 80 prosent av de unge voksne som bodde i landsdelen i 2000 også bodde der i 2005. Dette skjuler lokale forskjeller, men plasserer flyttetallene fra Alta, Hammerfest og Honningsvåg i en ramme. 3.3 Utdanning og utdanningsvalg Utdanningsnivået i Nord-Norge er fortsatt lavere enn resten av landet. Disse forskjellene er likevel mindre enn før. Tabell 3 viser at både Nordland, Troms og Finnmark har en større andel av befolkningen som har grunnskole som sin høyeste utdanning, sammenliknet med landsgjennomsnittet. Andelen som har videregående skole er noe lavere i Finnmark enn i Troms og Nordland og resten av landet, mens andelen som har kort, men særlig lang høyere utdanning ligger lavere, spesielt i Finnmark og Nordland, enn resten av landet. Tabell 3: Personer over 16 år fordelt etter utdanningsnivå i de tre nordligste fylkene og i Norge. 2010. Tall i prosent. Kilde: SSB. Grunnskole Videregående Høyer utdanning Høyere utdanning Sum skole kort lang Nordland 35,6 42,9 18,1 3,4 100 Troms 33,1 40,3 20,2 6,5 100 Finnmark 38,2 38,9 19,3 3,6 100 Norge 29,4 42,7 21,1 6,7 100 Hansen (1999:356) viser at mens omkring 88 prosent av de mellom 16 og 18 år var i utdanningssystemet på landsbasis i 1995, gjaldt dette 82 prosent av ungdommene i Finnmark. For 2003 kullet, målt to år etter, fullførte og besto gjennomsnittlig noe over 70 prosent av ungdommene på landsbasis, mens 55,4 prosent av elevene i Finmark gjorde det samme. Blant de som tok studieforberedende fag var gjennomføringsgraden høyere enn for yrkesfagene (Utdanningsspeilet 2011). Dette er lavest blant fylkene, men en økning fra tidligere år. Langt de fleste ungdommer går etter de nye ordningene direkte fra grunnskole over i videregående utdanning, men mange skifter studieretning underveis i skoleløpet. Særlig er det mange som faller av eller skifter utdanningsretning fra yrkesfagene. Mange av disse oppnår ikke grunnkompetanse i løpet av skolegangen (Utdanningsspeilet 2011). Dette kan ses på prinsipielt to måter. Den tradisjonelle er at det er noe feil med elevene, og da særlig i Finnmark, som tenderer til å ha lavere gjennomføring, større frafall 14

med mer. På den annen side kan det tyde på at det er noe feil med skolesystemet og at det er større mismatch mellom skolesystem og virkelighet i Finnmark enn i andre deler av landet. Når vi ser på kvinner med høyere utdanning, er bildet derimot et annet. SSB viser at i 2010 hadde 28,5 prosent av kvinnene (over 16 år) i Finnmark høyere utdanning, tilsvarende andel på landsbasis var 30 prosent. Blant menn i Finnmark (over 16 år) hadde 17,6 prosent høyere utdanning, mot 25,6 prosent på landsbasis. Andelen av befolkningen som har videregående skole er svært stabil og blir derfor ikke kommentert videre. Tabell 4 viser at i Hammerfest har andelen med grunnskoleutdanning gått ned fra 36 til 32 prosent fra 2001 til 2010, og andelen med kort og lang høyere utdanning økt fra 20 til 24 prosent fra 2002 til 2010. Mens det i 2002 var 40 prosent menn blant de med høyere utdanning har denne andelen gått litt ned til 39 prosent i 2010. I 2010 er altså 61 prosent av de med høyere utdanning i Hammerfest kvinner. Tabell 4: Personer over 16 år fordelt etter utdanningsnivå i Alta, Hammerfest og Nordkapp. 2002 og 2010. Tall i prosent. Kilde: SSB. Grunnskole Videregående Høyere utdanning kort Høyere utdanning lang Uoppgitt/ ikke fullført 2001 2010 2001 2010 2001 2010 2001 2010 2001 2010 Alta 36 33 41 37 18 22 3 4 2 5 Hammerfest 36 32 41 37 18 20 2 4 2 8 Nordkapp 48 42 37 36 11 14 2 2 3 7 I Alta har andelen med grunnskoleutdanning gått ned på samme måte som i Hammerfest og andelen med høyere utdanning økt fra 21 til 26 prosent i denne perioden. Kjønnsfordelingen blant de med høyere utdanning gikk fra 43 prosent menn til 39 prosent menn, altså en relativt sterkere vekst blant kvinner - til samme nivå som i Hammerfest. I Nordkapp kommune er situasjonen en annen. Nedgangen i de som har grunnskoleutdanning som høyeste utdanning har gått ned fra 48 prosent i 2002 til 42 prosent i 2010. Andelen med høyere utdanning har økt fra 13 til 16 prosent i perioden, mens kjønnsforskjellen er stabil. 40 prosent av de med høyere utdanning er menn. Andelen med uoppgitt eller ikke fullført utdanning har økt i alle de tre kommunene fra 2002 til 2010. Dette kan blant annet ha sammenheng med økt innvandring (alle tall basert på SSB). 15

Det er ca 2700 elever i videregående opplæring i Finnmark, ca 600 lærlinger i bedrifter og ca 1000 ungdommer i hvert årskull (Finnmark fylkeskommune 2008). Stadig flere skoleelever i fylket følger ordinær progresjon og utdanningsmønster. Frafall og bortvalg nærmer seg i økende grad nasjonale mønster (Finnmark fylkeskommune 2011). Som også Finnmark fylkeskommune påpeker i sin strategi for videregående utdanning (2008), er en likevel ikke i stand til å dekke arbeidskraftbehovet i fylket gjennom egne ungdommer. I neste avsnitt redegjør vi for trekk ved arbeidsmarkedet og arbeidskraftbehovet i regionen. Vi ser dette i forhold til generelle trender i arbeidsmarkedet fordi disse er gjensidig avhengig av hverandre. Pedersen og Moilanen (2011) viser at de som flytter har høyere utdanning enn de bosatte, og at klasse, målt ut fra fars utdanning har betydning for hvem som tar høyere utdanning. Elever der far har høyere utdanning tar altså i større grad høyere utdanning enn der far ikke har høyere utdanning. Dette er i samsvar med andre studier, som også har inkludert betydningen av mors utdanningsnivå (Rye og Blekesaune 2007), også fra Nord-Norge (Hansen 1999, Wiborg 2003, Karlsen 2001). Pedersen og Moilanen viser også at langdistanse-flyttere har en høyere inntekt og bedre inntekstutvikling enn stabilt bosatte. Dette viser altså at foreldres utdanningsnivå påvirker ungdommenes. Videre flytter ungdommer som tar høyere utdanning mer enn de med lav utdanning, og de tjener også mer, - desto mer jo lengre de flytter. Dette er generelle trekk for landsdelen som er basert på den etablerte næringsstrukturen. Vi skal derfor se nærmere på hva som preger dagens arbeidsmarked og si litt om endringer som vil preget det arbeidsmarkedet de fleste ungdommer i Finnmark vil gå inn i. 3.4 Arbeidsmarked og trender I 1999 skrev Hansen (side 354) at befolkningen i Finnmark er mye mindre knyttet til et ressursbasert arbeidsmarked enn for 20 år siden. I 2012 har den ressursbaserte petroleums- og gruveindustrien ført til sysselsettingsvekst, nedgang i arbeidsledighet, økt innpendling og innvandring av arbeidstakere. Dette har bidratt til å opprettholde, og noen steder øke folketallet (Finnmarksanalyser 2011). Det er nære sammenhenger mellom arbeidsmarked, bofasthet, rekruttering av arbeidskraft og tilflytting. En sammenheng er at høykonjunktur fører til økt mobilitet og vanligvis sterk sentralisering. Effekten av endringer i lokale og regionale arbeidsmarked henger derfor nært sammen med 16

endringer og mønstre på nasjonalt nivå 1. Dette er altså en del av konteksten og det som styrer unge menneskers utdanning, yrkes-, og bostedsvalg. NAVs nasjonale bedriftsundersøkelse (Handal og Myklebø 2011) viser bedriftenes sysselsettingsforventninger for det kommende året og deres rekrutteringsproblemer i dag. Våren 2011 2 besvarte ca 14 300 virksomheter denne undersøkelsen (en svarprosent på 73) og 28 prosent av bedriftene ventet å øke antall sysselsatte. 24 prosent av virksomhetene oppgav at de har rekrutteringsproblemer og av disse sa 11 prosent at disse var svært alvorlige. Mangelen på arbeidskraft har økt mest innen eiendomsdrift og forretningsmessige tjenesteutvikling. I industrien er det ingen stor endring i mangel på arbeidskraft, men innenfor produksjon av petroleums- og kjemiske produkter har den økt sterkt. Mangelen på arbeidskraft har gått ned i primærnæringene og i offentlig forvaltning og undervisning. Det er størst mangel på ulike typer ingeniører, sjåfører, tømrere, VVS-montører, systemutviklere og programmerere. Det er for landet som helhet en estimert mangel på arbeidskraft på 61 000 personer som er betydelig høyere enn i fjor. Mangelen på arbeidskraft, i absolutte tall er størst i Oslo, men også stor i Rogaland. Sett i forhold til sysselsettingsnivået er mangelen på arbeidskraft størst i Finnmark og i Nordland. Mangelen er økende i Finnmark og andelen bedrifter med rekrutteringsproblemer, er som de siste år, også høyest i Finnmark (34 prosent). Næringer som representerer ringvirkninger knyttet til petroleumssektoren, som produksjon av maskiner og utstyr og bygg og anleggsvirksomhet har de strammeste arbeidsmarkedene i Nord- Norge. Det er også i Nord-Norge og andre typiske distriktsområder disse er strammest i landssammenheng. Varehandelen mangler også mange ansatte i Nord-Norge. Disse næringene representerer derfor også mulige arbeidsplasser for ungdom, og kjennetegnes av at mange av yrkene ikke er spesielt kompetansekrevende. Deler av arbeidskraftbehovet har i mange år blitt dekket av innvandring fra utlandet, fra de pakistanske arbeidsinnvandrere til dagens mangfoldige migrasjonstrender (Brochmann 2003). I Finnmark utgjør innvandrere fra utlandet og internasjonale innpendlere i dag ca 10 prosent av de sysselsatte i fylket, og sysselsettingen er særlig knyttet til de store prosjektene i Hammerfest og Sør- 1 Internasjonale trender sammen med innvandringspolitikken har også betydning for tilgang på utenlandsk arbeidskraft. 2 Høstundersøkelsen omfatter bare 2100 bedrifter og er mer usikker, vi benytter derfor tall fra våren 2011. 17

Varanger. I Alta har etterspørselen etter arbeidskraft i stor grad blitt dekket gjennom egen vekst i folketallet (Finnmarksanalyser 2011b). Særlig har endringene som fulgte etableringen av felles arbeidsmarked i EU i 2004 og siste EU-utvidelse (Andersen et al 2009) åpnet for en økt og ny type arbeidsinnvandring. Det foregår rekruttering til tradisjonelt ufaglært arbeid i fiskeindustrien (Aure 2007, Kvidal et al 2008) mens faglært og høyere utdannet arbeidskraft har vært rekruttert til IT, oljeog gassektoren, men også til helsesektoren (van Riemsdijk 2006 og 2010). Pendling fra utlandet utgjør 4,2 prosent av landets samlede arbeidsstokk, og nesten 4 prosent i Finnmark. Dette er en nedgang fra 2006 som var et toppår i Snøhvitutbyggingen (Finnmarksanalyser 2011a). En undersøkelse fra NAV Eures viser at 38 prosent av virksomhetene i Finnmark planlegger å benytte arbeidskraft fra EU kommende år. Dette er høyest i landet (Konjunkturbarometeret for Nord-Norge, 2010). Det norske arbeids- og utdanningsmarkedet er svært kjønnsdelt. I 2010 var det 7 prosent jenter på utdanningsprogram i bygg og anleggsteknikk, mens 2,5 prosent av lærlingene var jenter. Det var 4,8 prosent henholdsvis 4,3 prosent på elektrofag og 10 prosent jenter som var elever og 9,4 prosent lærlinger i teknikk og industriell produksjon. Derimot var det opp mot 90 prosent jenter på design og håndverk og helse- og sosialfag (SSB 2012:14). Denne fordelingen gjelder ikke minst i distriktene (Berg og Forsberg 2003, Pettersen et al.2008, Wiborg 2005) og er tydelig i petroleumsindustrien (Aasjord 2006). Flere jenter har imidlertid fått lærlingkontrakter i Eni i løpet av 2011. Arbeidsmarkedet preges også i stor grad av ekskludering av etniske/nasjonale minoriteter (Danielsen 2005). Kjønnsdelingen og ekskludering på etnisk grunnlag virker ofte sammen, men vi ser også at mangel på arbeidskraft kan utfordre dette mønsteret. For eksempel hadde ca 15 prosent av de som jobbet i Hammerfest i høykonjunkturen i 2006 utenlandsk bakgrunn. I dag er denne andelen 8 prosent (Finnmarksanalyser 2011b). NAV Finnmark forventer en økning på 250 sysselsatte i utvinning og bergverk i 2012 og en total sysselsettingsvekst på 360 personer (NAV 2012). De estimerte i 2011 mangelen på arbeidskraft i Finnmark til å være på 1975 personer (NAV 2011:9). Lønnsnivået spiller opplagt en viktig rolle med hensyn til rekruttering av arbeidskraft (Rødvei 2006, Econ Pöyry 2008). I en undersøkelse fra fiskeforedlingsindustrien sier nesten halvparten av bedriftene at de ikke klarer å konkurrere med det høye lønnsnivået i oljebransjen (Angell et al 2011: 43). Synnovate har utført en profilundersøkelse for oljeindustriens landsforening OLF (2011). OLF er oljeindustriens egen interesseorganisasjon og har blitt omtalt som en av Norges mektigste 18

interesseorganisasjon med sterke lobbyinteresser. Deres undersøkelse er gjennomført på landsbasis, og 368 personer i aldersgruppen 15-19 år er spurt. Feilmarginen i denne undersøkelsen er større enn i vår undersøkelse, men vi mener at det i en del tilfeller er relevant å sammenlikne våre resultater med resultatene fra denne nasjonale studien. I denne undersøkelsen svarer 28 prosent av ungdommene at lønn er viktig ved utdannings- og yrkesvalg men plasserer dette klart bak interesse (92 prosent), trygg/langsiktig arbeidsplass (66 prosent), bidra til et bedre samfunn (50 prosent), fritidsmuligheter (40 prosent), men på linje med fleksibilitet (28 prosent) (Profilundersøkelsen 2011). Mange virksomheter, også petroleumsindustrien, opplever vanskeligheter med å rekruttere ingeniører. I NITOs landsdekkende undersøkelse mener 52 prosent av virksomhetene at det er vanskelig/meget vanskelig å få tak i kvalifiserte ingeniører og 54 prosent vil ha behov for enda flere i tiden fremover 3. Dette er knyttet til mangel på ingeniører med riktig fagkombinasjon, for få ingeniører generelt, konkurranse på arbeidsmarkedet, at det utdannes for få, at de ikke kan konkurrere på lønn, virksomhetens beliggenhet, utkantproblem, at området ikke er attraktivt nok til å tiltrekke seg arbeidstakere utenfra, og at ingeniørmiljøet er for lite (Hynne og Stene 2010:8, i en undersøkelse fra Nord-Trøndelag). Tidligere har det i stor grad vært offentlig sektor som har rekruttert arbeidskraft med høyere utdanning i distriktsområdene, mens privat sektor bare har sysselsatt en marginal andel av folk med høyere utdanning (Stavrum og Haukeland 2008). Petroleumsnæringa bidrar til at dette bildet endres, ikke minst i Finnmark. I Finnmark var det i 2008 totalt 990 petroleumsrelaterte årsverk (Karlstad 2011). I følge Karlstad viste også Levert-undersøkelsene for 2010 at over 90 prosent av all petroleumsbasert omsetning i Finnmark var i Hammerfestregionen (Karlstad 2011:16). I 2011 var det noe over 340 ansatte i de fast etablerte oljeselskapene i Hammerfest og om lag 450-500 ansatte i leverandørbedrifter. Mens Statoil har ca 85 prosent lokalt ansatte og de resterende i stor grad i resten av Finnmark og Nord-Norge, preges leverandørbedriftene i større grad av innpendlet arbeidskraft. Trenden er likevel at antallet lokalt ansatte øker samtidig med at det totale antall sysselsatte øker. Mangel på operatører og fagarbeidere i enkelte fag gjør rekrutteringen av arbeidskraft vanskelig for mange av bedriftene, mens flere bedrifter opplever at det er lettere å rekruttere høyt utdannede nå enn før (Karlstad 2011:17). 3 www.nito.no/organisasjon/om-nito/ 19

Hva slag bedrifter og arbeidsplasser medfører petroleumsindustrien i Vest-Finnmark? Petroleumsrelaterte arbeidsplasser i Hammerfest er knyttet til oljeselskapene (ca 350 ansatte), bedrifter innen vedlikehold/modifikasjon og engineering (ca 300), til støtte- og servicetjenester (ca 160-180 ansatte) som logistikk/transport, miljø/avfall, utstyr/leveranser og bygg- og anlegg, testing og inspeksjon, konsulentvirksomhet. Videre er de knyttet til oppgaver innen sikkerhet og beredskap (ca 75 ansatte) og annen avledet virksomhet (som Barents Naturgass). Videre kommer ringvirkninger knyttet til høyere aktivitet og skatteinngang i privat og offentlig sektor (Karlstad 2011:18-19). For ungdommene i denne undersøkelsen og for utdanningsmyndighetene er det av særlig interesse hva slag utdanning og fagbakgrunn disse arbeidsplassene representerer. Karlstad viser med bakgrunn i Statoils ansatte i Hammerfest LNG at 42 prosent har høyere utdanning, mens 55 prosent har fagbrev eller teknisk utdanning. Mange har også betydelig erfaring og petroleumsrelaterte kurs. Blant de med høyere utdanning har 57 prosent teknisk- og realfagsbakgrunn innenfor kjemi, prosess, elektro, maskin, automasjon, byggfag og geologi. De andre med høyere utdanning har merkantile fag og er økonomer, jurister, samfunnsvitere og biologer. For øvrig er det særlig ansatte med teknisk utdanning og fagbrev på områder som instrument, prosess, rør, plate/sveis, elektro, automasjon, isolasjon, overflate og prosjektstyring (ibid: 20-21). Finnmark fylkeskommunes oversikt over søkertall og antall plasser i videregående skole viser at de mest populære programmene sett i forhold til antall plasser har vært teknikk og industriell produksjon, påbygging til generell studiekompetanse, bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk, elektrofag og helse- og sosialfag. Disse programmene har hatt betydelig flere søkere enn antall skoleplasser de siste årene (FFK 2011:21) Vi kan slå fast at det er jobbmuligheter både for faglærte og høyt utdannet arbeidskraft i mange næringer og yrkesgrupper, og spesielt gjelder det petroleumsnæringa i Hammerfest regionen. Det er også et stramt arbeidsmarked for mange av disse yrkene på nasjonalt nivå. Etter en kort presentasjon av noen teoretiske perspektiver på hvordan vi skal forstå ungdoms valg, vil vi se på hvordan dette kommer til uttrykk i ungdommenes svar på spørsmål om utdanning, yrke og bosted. 4 Hvordan skal vi forstå ungdom, utdannings- og yrkesvalg, flytting og bostedsvalg? Ungdoms utdannings- og bostedsplaner, og ikke minst slike valg, foretas i en bestemt livsfase og sosial kontekst preget av stor usikkerhet. Vi tar utgangspunkt i at slike handlinger både er et resultat 20