Tilbudet ved de gynekologiske fagseksjonene 4A/ 4C og gynekologisk poliklinikk Avdeling Kvinneklinikken

Tilbudet ved de gynekologiske fagseksjonene 4A/ 4C og gynekologisk poliklinikk Avdeling Kvinneklinikken Rapport fra en intern arbeidsgruppe. Forslag til forbedringer. Kvinne-og barnedivisjonen Helse Stavanger HF, Stavanger Universitetssjukehus(SUS) 2014

2

Innhold 1. Innledning... 4 2. Sammendrag... 6 3. Historisk oversikt over utviklingen ved gynekologisk poliklinikk og de gynekologiske fagseksjonene 4A og 4C... 9 3.1 Behandlingsstatistikk.... 10 4. Gynekologisk poliklinikk i dag... 11 5. Gynekologisk fagseksjon 4A og 4C i dag... 11 6. Pasientforløp... 14 7. Pasientens evaluering av tilbudet... 15 7.1 Pasientundersøkelse 4A/4C... 15 7.2 Pasientundersøkelse gynekologisk poliklinikk... 16 8. Ansattes vurdering av sin arbeidssituasjon... 17 9. Regional kreftplan... 18 10. Prioriterte verdier i et fremtidig tilbud... 19 11. Fremtidig demografisk og faglig utvikling... 21 11.1 Demografisk utvikling... 21 11.2 Faglig utvikling... 22 12. Fremtidig organisering av tilbudet... 23 12.1 Tiltak på kort sikt (0-2 år fremover)... 23 12.2 Tiltak på lengre sikt (5-10 år fremover)... 24 13. ROS-analyse... 29 14. Forskning... 31 15. Referanser... 32 16. Vedlegg... 33 16.1 Pasientundersøkelse 4A/4C... 33 16.2 Pasientundersøkelse gynekologisk poliklinikk... 40 16.3 Medarbeiderundersøkelse... 44 3

1. Innledning Avd.Kvinneklinikken ved Helse Stavanger HF utarbeider og reviderer årlig interne rapporter: «Tilbudet ved gynekologisk seksjon 4A og 4C», «Tilbudet ved gynekologisk poliklinikk», og «Tilbudet til de fødende ved Kvinneklinikken, Fødeblomsten». Dette for å kunne planlegge og kvalitetssikre det arbeidet som gjøres. I tillegg utarbeides det årsrapporter, HMShandlingsplaner og strategisk handlingsplan. Alle rapportene som utarbeides er tilgjengelige på intranett og internett. Denne gangen er det blitt utarbeidet en felles rapport for seksjon gynekologisk poliklinikk(gp) og de gynekologiske fagseksjonene 4A/4C. Dette fordi de fleste gynekologiske pasientforløpene er knyttet til begge seksjonene. Journalopptak av de fleste pasientene som skal til 4A/4C koordineres og gjennomføres på GP. Etter at ekstern dagkirurgi er etablert ved SUS, kan det bli aktuelt med økt samarbeid mellom GP og 4AC.(Se «Plan for anbefalt drift ved avdeling Kvinneklinikken etter at ekstern dagkirurgi er etablert ved SUS», i kap.15 Referanser.) I 2000 ble den første rapporten på GP utarbeidet. Denne ble revidert i 2005 og 2010. Ved 4A/4C ble den første rapporten utarbeidet i 2001, og ble revidert i 2006 og 2011. Ledelsen ved avd. Kvinneklinikken oppnevnte høsten 2012 en intern tverrfaglig arbeidsgruppe. Revisjon av rapportene ble påbegynt 4.12.12 Medlemmer i arbeidsgruppen: HMS/kvalitetskoordinator Marianne Løland Vestly (leder) Divisjonsdirektør Sissel Moe Lichtenberg (tom 31.1.13) Overjordmor Oddrun Hompland Avdelingssykepleier 4C, Ellen Tengesdal Avdelingssykepleier 4A, Gro Langeteig Avdelingssykepleier gynekologisk poliklinikk Margrete Lohne Kvam Assisterende avdelingssykepleier 4A Hege Larsson Kalvik (fom høsten 2013) Assisterende avdelingssykepleier 4C Kari Ferkingstad (fom høsten 2013) Seksjonsoverlege 4C, Bent Fiane Seksjonsoverlege 4A, Inger Malene Hære Seksjonsoverlege gynekologisk poliklinikk Maria Wojtasinska Pasientkoordinator Astrid Tøllefsen-Velde LIS-lege Kathinka Retz (tom 8.4.13) Verneombud Ingvild Lindeland Braut Administrasjonskonsulent 4C Lisbeth Holgersen Representant for tillitsvalgte: Aud Qvale (fagforbundet), Trude Langhelle (NSF, tom høsten 2013) Ingrid Bjørkhaug fom høsten 2013. Sykepleier fra 4A Sissel Fylling Sykepleier fra gynekologisk poliklinikk Liv Inger Saua Olsen Administrasjonskonsulent Nina Nordmo (gruppens sekretær) Avd.sjef Torbjørn Eggebø (fom 1.1.13) 4

Gruppen fikk følgende mandat: Ved gynekologisk seksjon 4A/4C og gynekologisk poliklinikk opprettes det en felles intern arbeidsgruppe som skal revidere de internt utarbeidede rapportene: Tilbudet ved gynekologisk seksjon 4A/4C avdeling Kvinneklinikken SUS fra 2011 og Tilbudet ved gynekologisk poliklinikk Kvinne- og barnedivisjonen, Helse Stavanger fra 2010. Ny felles rapport skal oppdateres med tall til og med 2012/2013 der dette er aktuelt. Gruppen skal gjennomføre en brukerundersøkelse og en medarbeiderundersøkelse, se på prinsipper for behandling og omsorg innen gynekologi, uttale seg om fremtidig organisering av tilbudet til pasientene ved gynekologisk poliklinikk og gynekologisk seksjon 4A/4C, og komme med tiltak på kort og lang sikt. Det skal utarbeides/oppdateres eksisterende pasientforløp for aktuelle pasientgrupper. Gruppen må tenke nytt og kreativt. Frist for ferdigstilling av rapporten er innen 31.12.13 Underveis i arbeidet med denne rapporten ble det bestemt at SUS skulle etablere dagkirurgi (DK) i Hillevåg. Da dette involverte driften av GP, 4A og 4C valgte arbeidsgruppen å utsette ferdigstillelsen av rapporten for å få med aktuelle endringer dette fører til for KK. 5

2. Sammendrag Avdeling Kvinneklinikken ved Helse Stavanger HF gjennomfører jevnlig forbedringsprosjekter for å planlegge virksomheten fremover. Det er interne tverrfaglige arbeidsgrupper som utarbeider rapportene. Denne rapporten er en felles rapport for gynekologisk poliklinikk (GP) og de gynekologiske fagseksjonene 4A og 4C, og er en revisjon av tidligere rapport fra GP i 2010 og 4A/4C i 2011. Rapporten inneholder blant annet historisk oversikt over utviklingen, beskrivelse av dagens tilbud, pasientforløp, pasientundersøkelse, medarbeiderundersøkelse, og fremmer forslag til fremtidig organisering på kort og lang sikt. Sammendraget beskriver kort innhold i hvert kapittel, og leserne anbefales å lese kapitlene/rapporten i sin helhet. Kapittel 3 Her beskrives kort den historiske utviklingen fra 1966 frem til 2013. I perioden fra 2010/2011 da de forrige rapportene ble utarbeidet, har en fortsatt arbeidet med å endre tilbudet fra døgnbehandling til dagbehandling/dagkirurgi. Det siste året har vært preget av utredning, planlegging og tilrettelegging av tilbudet for gynekologiske pasienter i forbindelse med etablering av dagkirurgi i Hillevåg. I 2012 ble det slutt på papirjournal, og samme år var KK pilot for talegjenkjenning. Arealet på 4C ble renovert i løpet av 2011/2012, nyåpning 8.mars 2012. Kapittel 4 og 5 Omhandler dagens tilbud og organisering. GP tilbyr flere ulike typer små inngrep og undersøkelser. Det beskrives at arealene er små og begrenser muligheten for mer effektiv drift. 4A behandler pasienter med generelle gynekologiske lidelser og det tas hånd om ulike tilstander i første del av svangerskapet. De fleste kirurgiske tilstandene behandles som dagkirurgi/fast track. 4C er primært spesialisert for behandling av gynekologisk kreft. Det er tett samarbeid med avdeling for blod og kreftsykdommer, samt andre aktuelle seksjoner i Helse Vest og ved Oslo Universitetssjukehus. Medisinsk kontorfaglig personell har ulike funksjoner, blant annet mottak av pasienter, blodprøvetaking og oppfølging av rapporter i Dips. Kapittel 6 I forbindelse med dette forbedringsprosjektet er det utarbeidet nye pasientforløp, og eksisterende pasientforløp er revidert for følgende diagnoser: Svangerskapskvalme, svangerskapsavbrudd, urininkontinens, blødningsforstyrrelser, embolisering, smerter buk/bekken, genitalfremfall/decens og gynekologisk kreft. Forløpene er utarbeidet etter felles mal, og det er linket til aktuelle prosedyrer, pasientinformasjoner samt aktuelle nettsider. Pasientforløpene er tilgjengelige i EQS, og er i tillegg publisert på internett. 6

Kapittel 7 Resultat fra pasientenes evaluering av tilbudet. Totalt sett var tilbakemeldingen veldig bra. De fleste pasientene er fornøyd med konsultasjonen på GP og/eller oppholdet på 4A/C. Noen forbedringskommentarer er knyttet til lang ventetid, informasjon og arealer. Kapittel 8 Ansattes vurdering av sin arbeidssituasjon. Jevnt over er det positive svar. På spørsmål om trivsel på arbeidsplassen svarte 97 % at de trives meget godt/godt. Dette bekrefter resultat fra tidligere ansattundersøkelser om at trivselsfaktoren er stabilt høy. Samarbeid mellom 4A, 4C og GP og de ulike faggruppene oppleves som bra. Noen gir uttrykk for travelhet, og at de ikke har nok tid til omsorg for, og oppfølging av pasienten. Flere kommentarer om behov for bedre bemanning, utbedring av areal, mer informasjon ved endringer/omstillinger av drift, samt ønske om mer faglig påfyll. Kapittel 9 Omhandler Regional kreftplan for Helse Vest. Planen innenfor vår sektor er fulgt opp. Med få unntak har vi et fullt utviklet tilbud for gynekologisk kreft i Helse Vest. Vi vil fokusere mer på å senke risikonivået knyttet til de fire viktigste områdene: sen diagnostikk, informasjonsflyt, kontinuitet og komplikasjonsovervåking. Egen post med samlet kompetanse innen gynekologisk kreft på lege og sykepleiersiden er avgjørende for et godt behandlingsforløp. Kapittel 10 Her beskrives kort visjon, slagord, mål og strategiske satsingsområder for HS HF, og hvordan vi ønsker at verdiene kvalitet, trygghet og respekt skal synliggjøres i vårt daglige arbeid. Kapittel 11 Dette kapittelet omhandler fremtidig demografisk og faglig utvikling. Økende innvandring med fremmedspråklige pasienter krever ekstra ressurser og tilrettelegging med hensyn til tid, areal og økonomi. Utfordringen er å gi et forsvarlig tilbud ut i fra tildelt budsjettramme. Det er ofte høye forventninger blant befolkningen i forhold til medisinske muligheter. Faglig utvikling går mot mer og mer dagbehandling. Flere og flere av pasientene behandles nå etter fast-track opplegget. Robotkirurgi og avansert laparoskopi er satsingsområder. Kapittel 12 Beskriver fremtidig organisering av tilbudet til gynekologiske pasienter, og tiltak både på kort (0-2 år) og lang (5-10 år) sikt for å videreutvikle og forbedre tilbudet. I 2014 vil driften bli endret i forbindelse med oppstart av dagkirurgi i Hillevåg hvor KK disponerer en operasjonsstue hver ukedag. I denne forbindelse vil 4A og 4C bli slått sammen til en sengepost. Innkalling av pasienter vil bli koordinert av 2 pasientkoordinatorer og kreftkoordinator som alle vil være lokalisert på 4AC. Tiltak på kort sikt er oppretting av kreftkoordinator, arealtilpasninger, revisjon av skriftlige pasientinformasjoner, prosedyrer og innkallingsbrev. Videre funksjonell bruk av it-system, oppgaveglidning mellom ulike yrkesgrupper mm. Langsiktige tiltak er å bygge videre på effektive pasientforløp med høy kvalitet. En ser på muligheter blant annet knyttet til areal, personell og digital kommunikasjon med pasientene. 7

Det presenteres ulike alternativer for å møte fremtidens areal behov. Det er vedlagt tegninger hvor Kvinne-og barnedivisjonen er lokalisert i eksiterende sydbygg på Våland, og også forslag til samlet lokalisering i nytt bygg. Kapittel 13 Det er utarbeidet en risikovurdering for å få oversikt over konsekvenser for 4AC ved etablering av dagkirurgi i Hillevåg, og for å kunne iverksette aktuelle tiltak slik at driftsendringen blir så smidig som mulig for både pasienter og ansatte. Risikovurderingen er blitt revidert etter hvert som ulike identifiserte risikoelementer er avklart og aktuelle tiltak iverksatt. Kapittel 14 Dette kapittelet beskriver forskningsaktiviteten ved KK i dag og beskriver fremtidige ønsker rundt forskningsaktiviteten. 8

3. Historisk oversikt over utviklingen ved gynekologisk poliklinikk og de gynekologiske fagseksjonene 4A og 4C Gynekologisk fag seksjon 4A og 4C: Gynekologisk/obstetrisk avdeling ble formelt opprettet som egen avdeling ved Stavanger sykehus i 1966. Før den tid ble pasientene behandlet ved kirurgisk avdeling. I 1982 flyttet Gynekologisk/obstetrisk avdeling til Sentralsjukehuset i Rogaland hvor det ble opprettet 2 gynekologiske sengeposter og en egen gynekologisk poliklinikk. Fra 1987 ble 4B en generell gynekologisk sengepost og 4C ble da egen kreftavdeling. Våren 2008 startet prosessen med innføring av fast track på 4B/4C. November 2009 flyttet seksjon 4B inn i andre lokaler, og ble seksjon 4A. I år 2013 er det fortsatt knapphet på arealer og svært spredt bygningsmasse. Dette har vært påpekt til administrerende direktør HS, med en anmodning om samling og utvidelse av arealene. Det vises til rapport fra 2011 for mer utfyllende opplysninger om historisk utvikling: "Tilbudet ved gynekologisk seksjon 4A/C avd. Kvinneklinikken SUS" Gynekologisk poliklinikk: I begynnelsen av 1970-tallet startet overlegene ved gynekologisk avdeling poliklinikk på sine private kontorer. Fra 1974 ble det etablert felles poliklinikk for overleger og assistentleger i «gamle porten» ved Stavanger Sykehus, i tillegg til at overlegene fortsatte praksis på egne kontorer. Gynekologisk poliklinikk ble etablert i nåværende lokaler i 1982 da sydblokken ble tatt i bruk ved Sentralsjukehuset i Stavanger. Oversikt over antall konsultasjoner ved gynekologisk poliklinikk: 1993 1999 2004 2008 2009* 2012 2013 1. Gyn.pol.(GP) 5715 7292 7228 8147 8066 8526 8628 2. Ø-hj. Gyn.pol. 1898 1489 1232 1948 Ikke reg. 1722 1737 3. Kveld/ekstrapoliklinikk v/behov i DIPS 601 361 1398 0-51 151 Rad 1: Viser det totale antall pasienter registrert på KK-pol seksjon gyn.pol. Det er satt av en halv time til konsultasjonene. I 2009 var det omlegging med fokus på å redusere antall kontroller og øke antall nyhenvisninger. Mange konsultasjoner er mer ressurskrevende ved at de tar lengre tid og at samme pasient kan være innom flere yrkesgrupper på samme dag. Rad 2: Viser hva som er registrert av øyeblikkelig hjelp på KK-pol, seksjon gynekologisk poliklinikk. Det vil si øyeblikkelig hjelp pasienter fra kl 08.00 16.00 mandag til fredag. Dette viser en økning på 42 % fra 2004 2008. En må regne med feilregistreringer pga innføring av DIPS f.o.m 17.november 2008. Rad 3: Ekstrapoliklinikk på kveldstid ble avsluttet våren 2006. Fra september 2006 ble det utvidete åpningstid fra kl 08.00 17.30 4 dager i uka på gyn.pol. Dette skulle kompensere for kveldspoliklinikken, da denne ble for dyr i drift. Ved å utvide arbeidstiden ble det minimale ekstra kostnader på personalsiden. Problemet ble dårlig utnyttelse av tid. Det passet dårlig inn i legenes arbeidstid. Legene krevde at dette ble 9

omgjort. Poliklinikken gikk da tilbake til åpningstid fra kl 08.00 16.00 f.o.m februar 2007. Dette er en halv time lengre enn tidligere. I 2013 ble det satt opp 6 ekstra poliklinikker (151 konsultasjoner) for å få inn kontroll pasientene. Det vises til rapport fra 2010 for mer utfyllende opplysninger: "Tilbudet ved gynekologisk poliklinikk Kvinne-og barnedivisjonen, Helse Stavanger" Medisinsk kontorfaglig personell: Det har vært stor utvikling i kontortjenesten de siste årene. Sekretærene på Kvinne- og barnedivisjonen er organisert i en egen avdeling med avd.sjef. På Kvinneklinikken (KK) er det opprettet tre koordinatorer for kontorfaglig personell fordelt på føde- og barselseksjonen, gynekologisk poliklinikk, gynekologisk seksjon 4A/4C/gynekologisk ekspedisjon og en administrasjonskonsulent. Når SUS tok i bruk det elektroniske journalsystemet DIPS, var det forventet at det skulle frigi en del tid for sekretærene. Systemet har vist seg å heller gi flere arbeidsoppgaver. Det har også blitt mye mer rapportering, noe som gir en bedre oversikt over mangler av diagnoser, avslutting av henvisninger og kontrolloppgaver etc. I 2003 startet postsekretærene på 4A/4C med å ta blodprøver av alle elektive pasienter. I 2010 ble dette også en oppgave for sekretærene ved gynekologisk poliklinikk. Den neste utviklingen i DIPS var digital diktering. KK var en av de pilotavdelingene ifm med dette, og startet opp 01.11.10. Koordinator ved 4A/4C/gyn.ekspedisjon fikk nytt kontor ifm oppussing av 4C våren 2012. Høsten 2012 flyttet journalarkivet ut av SUS og det ble da slutt på papirjournal. I november 2012 ble KK pilot for talegjenkjenning (TGK). Det var 5 leger med i piloten samt 2 sekretærer (instruktør, ressursperson og ordbokansvarlig). Videre innføring av TGK på SUS innføres i løpet av 2013/2014. Det er i dag usikkert hvor mye tid som blir frigjort for sekretærene i forbindelse med skrivearbeidet. Det vil uansett føre til nye arbeidsoppgaver og en ny måte å jobbe på for sekretærene i fremtiden. 3.1 Behandlingsstatistikk. Det er 2 økonomiske rapporteringssteder ved gynekologisk poliklinikk. - Poliklinisk omsorg (omsorgsnivå) - Poliklinisk dagbehandling (omsorgsnivå) Alle henvisninger blir prioritert ut fra nasjonal prioriteringsveileder. Det har vært stor økning av antall pasienter som søker svangerskapsavbrudd. Ca 95 % av disse blir gjennomført som medikamentelle aborter. Dette krever lengre konsultasjonstid på poliklinikken. Pasientene trenger mye mer informasjon. Tilbudet til de som søker svangerskapsavbrudd er i hovedsak medikamentell abort. Det er tilbud om kirurgisk abort ved spesielle behov. Det er en øvre kapasitetsgrense på dagtid som en lite kan gjøre noe med uten endring i lokaler og bemanning, men vi må fortsatt være kreative og finne alternative løsninger for å kunne gi det tilbudet som er ønskelig. Arealproblemet er stort og aktivitetsnivået så høyt, at gynekologisk poliklinikk bør bli tildelt større areal. 10

4. Gynekologisk poliklinikk i dag Inngrep/konsultasjoner som utføres: - Behandling mot blødningsforstyrrelser (Novasure). - Endoskopisk undersøkelse (versaskopi/hysteroskopi) for utredning av misdannelser, tumorer og polypper i livmorhulen. - Ultralydveiledet punksjoner av cyster vevsprøver (biopsier) ved tumor og tilbakefall (residiv) - Utskrapninger, vevsprøvetakninger. - Konsultasjoner ifm svangerskapsavbrudd - Utredning urininkontinens - Kontroller Sykepleierbemanningen er i underkant av 7 årsverk(6,988), fordelt på 9 sykepleiere i ulik stillingsbrøk. Målet er 4 legeressurser hver ukedag. Legene arbeider ved GP etter fast rotasjonsordning. Romforholdene ved poliklinikken er små og trange. Det er 3 undersøkelsesrom og 1 behandlingsrom. Behandlingsrommet blir daglig tatt i bruk som et undersøkelsesrom. Dermed reduserer dette muligheten for å ta små inngrep direkte. Medisinsk kontorfaglig personell: Det er 5,0 årsverk fordelt på 6 personer som har arbeidssted på gynekologisk poliklinikk. Det er 1 koordinator i 100 % stilling, 2 sekretærer i 100 % stilling, 1 sekretærer i 80 % stilling og 2 sekretær i 60 % stilling. Sekretærene ved gynekologisk poliklinikk er med i den daglige driften av poliklinikken ved at de tar imot pasienter, registrerer, telefontjeneste, timegivning, blodprøvetaking, skriving, kontroll og oppfølging av rapporter i DIPS. Viser for øvrig til stillingsbeskrivelser i EQS. 5. Gynekologisk fagseksjon 4A og 4C i dag Fagseksjon 4A Pasientantallet på 4A er 16 pasienter, fordelt på 5 heldøgnsenger og 11 senger for dagkirurgi/dagpasienter. Pleiebemanningen på 4A er totalt 14,75 årsverk. Utenom avdelingssykepleier er disse fordelt på 11sykepleierårsverkog 2,75 hjelpepleierårsverk. 4A behandler pasienter med generell gynekologiske lidelser, som descensplager, blødningsproblematikk, urinlekkasje, infeksjoner i underlivet, godartede vanncyster på eggstokkene. Videre tas det hånd om tilstander i første del av svangerskapet som hyperstimulerings syndrom, spontanaborter, alvorlig svangerskapskvalme, graviditet utenfor livmoren, kirurgiske og medikamentelle svangerskapsavbrudd. Mange av de nevnte tilstander behandles som dagkirurgi eller fast track. Begrepet fast track kirurgi tilsier at pasienten reiser hjem i løpet av 5 til 48 timer etter det kirurgiske inngrepet. Behandlingen er basert på såkalt ERAS-Enhanced Recovery After Surgery prinsipper. Dette er tiltak for at pasienten skal komme seg så raskt som mulig etter en planlagt operasjon. 11

De fleste pasientene som har vært til fast track operasjoner reiser hjem samme dag Sykepleier på post ringer hjem til pasienten dagen etter hjemkomst og hører hvordan det har gått. Evaluering sålangt viser at majoriteten av pasientene er i fin form, og har hatt en positiv opplevelse. Pasienter som skal til planlagt innleggelse møter direkte på seksjonene hvor sekretæren skriver de inn og tar de nødvendige blodprøvene. De fleste har hatt preoperativ vurdering på gynekologisk poliklinikk noen uker før innleggelsen. En del pasienter blir vurdert og eventuellt innlagt som øyeblikkelig hjelp i løpet av hele døgnet. Disse pasientene kommer direkte til 4A uten å være innom akuttmottak. Hver dag er det 1-3 inneliggende pasienter fra andre avdelinger som henvises til gynekologisk vurdering på 4A. Fagseksjon 4C Fagseksjon 4C ble renovert i 2011/2012, åpning 8. mars 2012. Arealene fremstår nå mer moderne og tilpasset dagens drift, men rommene er fortsatt små og det kan være vanskelig å utføre arbeid i gode arbeidsstillinger. Pasientantallet på 4C er 12 pasienter fordelt på 8 heldøgnsenger og 4 dagkirurgi/dagpasienter. Lørdag og søndag, samt lavaktivitetsperioder hvor 4A er stengt, har 4C plass til 10 heldøgnsenger. Bemanningsplanen for pleiegruppen på 4C er totalt 14,25 årsverk. 12 sykepleierårsverk inklusiv avdelingssykepleier og 2,25 hjelpepleierårsverk. Fra høsten 2008 har 4C hatt lærling i helsefagarbeid. Fagseksjonen er primært spesialisert for behandling av gynekologisk kreft. Her utredes pasienten for kreft eller mistanke om kreft. Noen pasienter er delvis utredet fra primærlege/privatpraktiserende spesialist eller fra gynekologisk poliklinikk. 4C har også legetilsyn av innlagte pasienter som henvises fra andre avdelinger med spørsmål om gynekologisk kreft. Ved avsluttet utredning bestemmes videre behandling. Noen henvises Haukeland Universitetssjukehus (HUS) eller Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus (OUS). De fleste pasientene behandles ved 4C. Cellegiftbehandling gis poliklinisk ved avdeling for blod og kreftsykdommer (ABK) 2 dager i uken. Behandlingen administreres av overlege fra 4C. Pasienter får tilbud om å delta i internasjonale studier når det er aktuelt. I tillegg til kurativ behandling er en stor del av virksomheten ved 4C rettet mot palliativ behandling. Mange pasienter får tilbakefall, derfor er kjente forhold og trygghet av stor betydning for den enkelte pasient. De fleste kreftpasienter har åpen innleggelse. Legene som er fast tilknyttet seksjonen har generell kompetanse innen fagfeltet. Det arbeides med en plan for mer systematisk opplæring av leger i spesialutdanning (LIS leger) ved seksjonen. Ellers er det jevnlig medisinstudenter og hospitanter som får sin undervisning her. Sykepleie gruppen har lang erfaring og høy kompetanse innen kreftomsorg. Flere sykepleiere har spesialutdannelse innen onkologi og palliasjon. 12

I januar 2014 etablert fagseksjon 4C sexologisk poliklinikk. Dette tilbudet er det første i Helse Vest. Sexologisk rådgivning tilbys en dag per uke, og en vil fortløpende vurdere behovet for utvidelse. Dette tilbudet gis av klinisk spesialist i sykepleie med videreutdanning i sexologi. Hver uke er det onkologimøte. Tilstede på møtet er overlege og avdelingssykepleier samt onkolog og avdelingssykepleier fra kreftpoliklinikken (ABK). Agenda for møtene er å diskutere pasienter som skal ha eller mottar cellegift og /eller strålebehandling, samt diskutere felles problemstillinger. Vi har også ukentlig videokonferanse mellom de gynekologiske seksjonene i Helse Vest, hvor vi diskuterer onkologiske problemstillinger og pasienter. Det er møte med patolog en gang i måneden. Da gjennomgås aktuelle vevsprøver. Demonstrasjon av røntgenbilder foregår 2 dager per uke. Rogaland har spesiell høy forekomst av arvelig kreft i eggstokk, livmor og bryst. De polikliniske konsultasjonene gjennomføres i tett samarbeid med genetiker fra HUS og Radiumhospitalet, OUS. Det regionale samarbeidet for behandling av gynekologisk kreft er videre beskrevet i kapittel 9. Medisinsk kontorfaglig personell: Det er en koordinator i 100 % stilling (4C) samt en sekretær i 100 % stilling på 4A. På gynekologisk ekspedisjon er det 1 administrativ konsulent og 2 sekretærer i henholdsvis 100 % og 60 % stilling. Hovedoppgavene for sekretærene ved sengepost er skriving av notater i DIPS, ansvarlig for mottak, innskriving og blodprøvetaking av alle elektive pasienter som kommer til innleggelse direkte til 4A/4C. Dette har forbedret pasientflyten ved innleggelse, og en fordel for pasientene som slipper å gå via innskriving og laboratoriet. I tillegg har sekretærene ansvar for kontroll og oppfølging av rapporter i DIPS. Viser for øvrig til stillingsbeskrivelser i EQS. 13

6. Pasientforløp Det er utarbeidet nye pasientforløp og tidligere utarbeidede pasientforløp er revidert for følgende diagnoser/tilstander i 2013: Svangerskapskvalme Svangerskapsavbrudd Urininkontinens Blødningsforstyrrelser Embolisering Smerter buk/bekken Genitalfremfall/descens Gynekologisk kreft Pasientforløpene er tilgjengelige i EQS via intranett: Klikk her og på internett via avdeling Kvinneklinikkens side på sus.no: Klikk her (kategori pasientforløp Kvinneklinikken). Pasientforløpene er også publisert på Helsebiblioteket Det er lagt linker til aktuelle prosedyrer, informasjon og aktuelle nettsider. Pasientforløpene er utarbeidet etter en felles mal. Pasientforløpet for alvorlig svangerskapskvalme vises under som et eksempel på utformingen. Svangerskapskvalme 14

7. Pasientens evaluering av tilbudet Personalet får daglig muntlige tilbakemeldinger fra pasientene om pleie og behandling. Disse tilbakemeldingene er i all hovedsak positive, mens noen tilbakemeldinger uttrykker varierende grad av misnøye. For å få en mer systematisk tilbakemelding ble det i februar/mars 2013 gjennomført en pasientundersøkelse. Det ble utarbeidet et spørreskjema der man i tillegg til spørsmålene, hadde mulighet til å komme med kommentarer. Det ble delt ut totalt 1028 spørreskjema, derav var det 430 som svarte. Det gir en svarprosent på 41,8 % samlet for GP, 4A og 4C. GP delte ut 477 spørreskjema, 286 svarte. Det gir svarprosent på 60 %. 4A/4C delte ut 551 spørreskjema 144 svarte. Det gir svarprosent på 26,1 %. Resultatet fra spørreundersøkelsen i tabell er vedlagt i kapittel 16. 7.1 Pasientundersøkelse 4A/4C Det kom inn 144 besvarelser fra 4A/4C. 79 % av disse var planlagt innleggelse og dagbehandling. Resterende var øyeblikkelig hjelp konsultasjoner/øyeblikkelig hjelp. 70 % var innlagt til operasjoner. De fleste som svarte på undersøkelsen var mellom 26-69 år. 53 % opplevde ventetiden kort/svært kort. De aller fleste opplevde mottagelsen som veldig god. De var fornøyde med den tid og informasjon de fikk fra legen. Informasjonen var godt forståelig. Konsultasjonen hos legen ble sjelden avbrutt av telefoner/callinger. Pasientene var også tilfreds med den informasjonen de fikk av sykepleier. Videre var 82 % fornøyd med den omsorgen de fikk. Muligheter for å ivareta personlig hygiene var meget bra/bra. Det var ikke store problemer med støy, uro. Helhetsinntrykket med tanke på f.eks. respekt, trygghet og omsorg var meget bra. 15

På spørsmål angående møte med studenter svarte (100 %) alle at møtet var meget bra/bra. Resultat av spørreundersøkelsen i tabell er vedlagt i kap.16.1 Kommentarer fra pasientene om ideer til forbedringer/endringer som kan gjøre oppholdet bedre: - Kjempefornøyd. Føler meg veldig godt mottatt. - Det var litt forstyrrende at en av de andre pasientene snakket lenge og høyt i telefonen på rommet. Kanskje ikke så lett å gjøre noe med, men muligens om det ble oppfordret til å holde telefonsamtaler kortest mulig og at man ikke snakket så høyt!? Ellers VELDIG FORNØYD. DERE ER FLINKE! - Jeg ble innlagt for dagen pga jeg skulle utføre abort. Jeg ble mildt sagt sjokkert da jeg fikk vite jeg skulle dele rom med 4 andre på rom uten toalett, og attpåtil får jeg vite av sykepleier at det står tomme rom som ikke blir brukt nederst i gangen. I en slik sårbar situasjon burde vi så absolutt fått et rom å være alene på. - Litt lenge å vente fra 07.00 til 14.30. Følte meg litt utrygg da jeg fikk inntrykk av at legen hadde dårlig tid da det nærmet seg slutten av dagen. - Alt er meget bra. Beste avdelingen på hele sykehuset - Tar svært lang tid, kunne gjerne ha sluppet å være her hele dagen, men forstår at det er "gode grunner" til å ha oss her..:-) - Gi info i timebrevet/brevet om at alle møter til vanlig tid og må beregne venting utover dagen. 7.2 Pasientundersøkelse gynekologisk poliklinikk. Det var 286 innsendte besvarelser ved GP. Av de innsendte besvarelsene var de som tok kontakt med poliklinikken til avtalt konsultasjon 92 %, resten kom for øyeblikkelig hjelp konsultasjon. De fleste som svarte på undersøkelsen var mellom 26-49 år. Generelt er det korte ventetider ved GP, og de fleste opplever at de får nok tid både hos lege og sykepleier. Informasjonen som de får er forståelig for de fleste. Bare noen få pasienter er delvis fornøyd. Konsultasjonen blir sjeldent avbrutt av callinger eller spørsmål fra annet personell. Sykepleierkonsultasjoner blir oftere avbrutt enn legekonsultasjoner. Dette kan skyldes at rommet sykepleierne benytter også har andre funksjoner. Tross trange forhold på gynekologisk poliklinikk opplevde de fleste forholdene med hensyn til støy, uro, trekk, ventilasjon som meget bra/bra. Pasientene er positive til studenter og de aller fleste svarer at møte med studentene var meget bra/bra. Resultat av spørreundersøkelsen i tabell er vedlagt i kap.16.2 Kommentarer fra pasienter om ideer til forbedring/endringer: - Det har vært en forbedring gjennom de 10 siste årene. - Veldig god hjelp og hyggelig ansatte. - Generelt mye uro med personal som springer frem og tilbake. - Korte ned ventetiden, ellers fin kontakt og info. - Når det er ventetid på 3 timer burde det vært mulig å ha en meldingsløsning/ varsling/ SMS slik at en kan vente et annet sted, f.eks. kafeen. Ser ut som de ansatte i ekspedisjonen har god tid. Mulig de ikke har det, men da må de være obs på hvilke signaler de sender ut. 16

- Ved møte med eldre pasienter, snakke tydelig og forklare inngående. Vær tålmodig om de ikke har følge med noen som kan være med å «lytte/spørre» for dem. - Savner informasjon etter operasjon både fra lege og sykepleier. - Navneskilt på lege og sykepleier. Jeg vet ikke hva min lege het for hun hadde ikke navneskilt på seg. Men ellers var alt topp. - For meg ble ventetiden litt lenger enn forventet fordi jeg skulle innom mange ulike plasser og snakke med flere i forberedelse til operasjon. Det var likevel helt greit. Ble mottatt hyggelig på alle plasser. Jeg opplevde at alle hadde tid til meg når jeg var inne. Den største flaskehalsen var blodbanken, men som det fremgår av svarene er jeg meget godt fornøyd. - Kunne ønske at man slapp å sitte og vente i mellomgang når man blir kalt inn - helst direkte til konsultasjonen. - Jeg hadde ventet på denne etterlengtede timen i 5 mnd. Jeg hadde laget liste over hva jeg skulle høre med legen om, og jeg hadde på tlf. blitt forespeilet meg operasjonen innen 1 mnd. tid. Mottakelse: Av en ung mannlig student, sykepleier + lege. Jeg ble ikke forespurt om å ha student til stede. Det var ubehagelig, flaut og jeg fikk ikke stilt spørsmålene jeg hadde. I tillegg avfeide legen meg med at jeg måtte ha snakket med feil folk på telefonen og at det ikke var aktuelt med operasjon på SUS før 01.07. Eller kanskje ikke engang det. Jeg har ikke vært så nedrullet og satt ut på det jeg kan huske. - Mye personell og ventende pas. på gang innenfor = litt uro her. Mulig pga. liten plass, men ellers bra. Trenger gjerne ikke rope inn så mange om gangen for det var god plass utenfor. - Noe tungt å møte nye leger ved nye avtalte timer uke etter uke. 8. Ansattes vurdering av sin arbeidssituasjon For å kartlegge ansattes egen vurdering av arbeidssituasjonen ble det i februar/mars 2013 gjennomført en elektronisk medarbeiderundersøkelse. Det ble sendt ut spørreskjema til 88 ansatte ved GP, 4A og 4C. I alt svarte 59 ansatte, fordelt på 4 hjelpepleiere/lærlinger, 30 sykepleiere, 17 leger og 8 kontoransatte. Total svarprosent er 67 %. Av de som svarte hadde 52 % mer enn 10 års ansettelse ved avd. Kvinneklinikken på SUS. Det er lav turnover, noe som kan være en indikator på trivsel. Lav turnover medvirker også til opprettholdelse av faglig kompetanse. 97 % av de som svarte på undersøkelsen svarte at de trives meget godt/godt i jobben. De aller fleste (97 %) svarte at de alltid/ofte har tid til å gi pasienten nødvendig informasjon. Det er utfordringer i forhold til å følge opp pasientene en har informert/behandlet. 25 % svarte at de sjelden følger opp pasienter de har informert/behandlet. Ca.80 % svarte at de har meget god tid/god tid til omsorg for pasientene. Med tanke på snarlig sammenslåing av 4A og 4C samt tettere samarbeid med gynekologisk poliklinikk er det gledelig at de aller fleste opplever samarbeidet mellom seksjonene og de ulike faggruppene fungerer bra. Resultat av spørreundersøkelsen i tabell er vedlagt i kap.16.3 I tillegg til spørsmålene hadde medarbeiderne mulighet til å komme med kommentarer. Disse er eksemplifisert i punktene nedenfor. Man kan se visse tendenser på enkelte områder, og det er disse vi vil presentere i det følgende. Bemanning: Flere kommenterer behov for bedre bemanning, spesielt på nattevakter på 4A og 4C.»Et ekstra personell på natten» Areal: 17

Mange kommenterer at arealene på gyn.pol og 4A og 4C er for små og ikke optimale ift. dagens drift. «Dersom vi hadde hatt mer plass, kunne vi tatt mer blodprøver(avlaste laboratoriet)». «Bedre plass, mer lys». Informasjon: Det etterlyses mer informasjon ved endringer. «Reel informasjon om hva skjer i Kvinneklinikken, spesielt ift ny ledelse, omorganisering osv.» Fag: Flere ønsker mer faglig påfyll. «Bedre tilbud om kurs/interne og eksterne. Hospitering v/annet sykehus.» «Viktig at det legges til rette for videreutdanning.» 9. Regional kreftplan Det foreligger 2 rapporter som ligger til grunn for den regionale kreftplan, Regional kreftplan 2005-2010 (med perspektiv til 2020) og Regional plan for kirurgi i Helse Vest 2013-2017. Se link nedenfor. Planen innen vår sektor er fulgt opp. Imidlertid ble ikke forslaget om grenspesialisering innen gynekologisk kreftbehandling godkjent av Legeforeningen. Men Haukeland universitetssykehus (HUS), er sertifisert som utdanningsavdeling for spesialistkandidater i gynekologisk onkologi av ESGO (European Society of Gynecological Oncology). Rapport fra Helsetilsynet om Risikobildet av norsk kreftbehandling 4/2010 er viktig lesning. Se link nedenfor. Her presiseres viktigheten av å se hele omsorgskjeden med diagnostikk, behandling, oppfølging, lindrende og terminal behandling i sammenheng. De 4 viktigste risikoområdene er sen diagnostikk, informasjonsflyt, kontinuitet og komplikasjonsovervåkning. Dette må vi fokusere mer på og senke risikonivået. Vi har i dag et regionalt samarbeid ut fra en desentralisert modell. Med unntak av trofoblast svulster og noen spesialtilfeller som sentraliseres til Radiumhospitalet, har vi et fullt utviklet tilbud for gynekologisk kreft i Helse Vest. Dette gjelder både kirurgi, strålebehandling og kjemoterapi. Vi har utarbeidet kliniske retningslinjer for henvisning og behandling til HUS for ulike diagnosegrupper. Vi har ukentlige kliniske videokonferanser der kasus diskuteres. Videre har vi møter med utarbeidelse av felles rutiner og for øvrig regelmessig faglig kontakt. I praksis henvises nærmest alle pasienter til HUS med nyoppdaget livmorhals - og skjedekreft. Likeledes primær livmorkreft med antatt avansert stadium og eggstokk kreft med spesielle problemstillinger. Oppfølgingen etter primærbehandling foregår i all vesentlig grad ved SUS. Cellegiftbehandlingen gis etter de nasjonale retningslinjene, og det er et godt samarbeid mellom 4C og ABK (avdeling for blod og kreftsykdommer) poliklinikk. Mange pasienter har også muligheten til å delta i internasjonale studier. Palliativ behandling blir ofte aktuelt og samarbeid tverrfaglig er særdeles viktig. Dette gjelder avlastende kirurgi, stenting, embolisering og stråling. Likeledes behovet for avansert smertebehandling i samarbeid med MPT (mobilt palliativt team). På disse feltene har vi god lokal kompetanse. 18

Betydningen av å ha en egen post (4C) hvor kompetansen innen gynekologisk kreft både på lege- og pleiesiden er samlet, er avgjørende for et godt behandlingsforløp. Dette kan en klart lese utav rapporten fra Helsetilsynet ad risikobilde av norsk kreftbehandling. http://www.helse-vest.no/omoss/styret/documents/2013/2013-04- 10/Sak%2004613%20B%20Vedlegg_1_Regional_plan_kirurgi.pdf http://www.helse- vest.no/aktuelt/rapporter/documents/regionale%20planar/regional%20plan%20-%202004-04%20regional%20kreftplan%202005-2010.pdf http://www.helsetilsynet.no/upload/publikasjoner/rapporter2010/helsetilsynetrapport4_2010.p df 10. Prioriterte verdier i et fremtidig tilbud Helse Stavanger HF har en strategiplan for 2013-2017. Visjonen for HS HF er: Vi skal fremme helse og livskvalitet. Slagordet for HS HF er: Vår kompetanse din trygghet. Målene er: - Trygge og nære sykehustjenester - Helhetlig behandling og effektiv ressursbruk - En fremtidsrettet kompetanseorganisasjon. Strategiske satningsområder for HS HF: - Utvikling av kjernevirksomheten - Utvikling av ledelse og forvaltning av ressurser - Utvikling av samhandling og relasjonsbygging. Det er utarbeidet en tiltaksplan for hvert av de strategiske satningsområdene. Verdiene som visjonen bygger på er KVALITET, TRYGGHET OG RESPEKT. Disse verdiene betyr for avd. Kvinneklinikken: 1. Kvalitet Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evner til å tilfredstille uttalte og underforståtte behov. Kvalitetsaspektet har ikke alltid vært så sentralt i det offentlige helsevesenet. Høy effektivitet og lav kostnad prioriteres ofte foran kvalitet. Viktige elementer her vil være: Tilgjengelighet Tilbudet vi tilbyr må være tilgjengelig for pasientene. De skal få hjelp så raskt som mulig ut fra de ressursene som er tilgjengelige og utfra behov for helsehjelp. Faglig kompetanse 19

Tilbudet til pasientene skal være faglig forankret. Personalet skal til enhver tid være faglig oppdatert. Avdelingen har ansvar for å oppdatere alle ansatte for at pasientens tilbud skal være faglig forsvarlig. De ansatte skal tilstrebe så høyt faglig nivå som mulig på undersøkelse, behandling og pleie. Kontinuitet All behandling og pleie skal bygge på kontinuitet. Pasientene skal måtte forholde seg til færrest mulig antall personer. Lege og sykepleier skal til en hver tid ha oversikt og best mulig kompetanse om pasientens og pårørendes behov. God tidsbruk I driftsplanleggingen vil man ha en planlegging som i størst mulig grad optimaliserer tidsbruken, slik at pasientene unngår unødvendig ventetid. I tidsbruken skal det også ligge respekt for pasientens tid og tidsbruken skal i størst mulig grad optimaliseres sett fra pasientens ståsted. Utvikling Vi skal være offensiv overfor nye muligheter som kan gi høyere kvalitet på tilbudet til pasientene. Vi ønsker også å være førende i forhold til faglige nyvinninger. 2. Trygghet Trygghet er en følelse av balanse, tillit, energifrigjøring, harmoni, sjelefred, fotfeste, glede og lykke. Et meget sentralt begrep i all behandling og pleie er trygghet for pasientene. Viktige elementer i dette må være: Kompetanse Faglig kompetanse er nødvendig for å ha trygghet og trivsel i arbeidet. Vi skal legge til rette for at alle ansatte har den nødvendige kompetanse slik at behandlingen som gis holder faglige og etiske mål. Kommunikasjon God informasjon og kommunikasjon er viktig for at pasientene og pårørende skal føle seg ivaretatt. Muntlig kommunikasjon mellom de ansatte er viktig for å unngå misforståelser. Alle ansatte er ansvarlig for å holde seg oppdatert i rapporteringssystemet i DIPS. Pasientsikkerhet Vi skal ha kontinuerlig fokus på pasientsikkerhet og gjennom systematisk utvikling av kvalitet. Dette for å gi pasientene best mulig behandling som igjen er med på å skape trygghet hos pasientene. 3. Respekt Respekt eller aktelser er et begrep for vår holdning overfor andre som kan vise at vi anerkjenner at den andre er verdig en aktelse enten som vår likemann eller som en vi setter høyere enn oss selv. Pasienten skal i hele forløpet behandles med høflighet og verdighet av alle ansatte.vår respekt for pasientene skal komme til utrykk slik: 20

Relativ økning Pasientens integritet Alle ansatte er ansvarlig for å ivareta pasientens integritet. Vi vil gjøre det vi kan for å imøtekomme pasientens ønske. Vi er ansvarlig for å tilrettelegge best mulig for alle pasienter. Pasientene er ikke alene med lege under gynekologisk undersøkelse. De kan reservere seg mot at det er studenter tilstede. Pasientens tid Like mye som vi forventer at pasienten møter til avtalt tid, må pasienten kunne forvente at vi holder tidsskjemaet. Men dessverre som på alle andre steder er det ikke til å unngå at det blir venting/forsinkelser/strykninger. Alle ansatte er ansvarlige for å informere pasienten om disse mulighetene og holde pasientene oppdatert når de sitter og venter. Medbestemmelse Pasienten må få god og forståelig informasjon om sin helsetilstand, undersøkelsesresultater og behandlingsalternativer slik at pasienten selv kan være med i beslutningen om videre tiltak og behandling. 11. Fremtidig demografisk og faglig utvikling 11.1 Demografisk utvikling Helsetjenestens grunnleggende utfordring Muligheter sett i forhold til forventningene Forventningene Forventninger Medisinsk mulig RHFbudsjett BNP Tid Som figuren over illustrerer er det høye forventninger blant befolkningen i forhold til medisinske muligheter. Det er også illustrert at de økonomiske midlene ikke er tilstrekkelige i forhold til hva som er medisinsk mulig. Utfordringen for helsevesenet er å gi et forsvarlig tilbud til befolkningen ut ifra tildelt budsjettramme. Avdeling Kvinneklinikken benytter Nasjonal prioriteringsveileder når henvisningene vurderes. En prioriterer pasienter med rett til nødvendig helsehjelp. Det arbeides kontinuerlig med bedre pasientflyt. 21

Geografisk fremdrift./utenlandske statsborgere(utdrag fra SSB(Statistisk sentralbyrå): Folke-til-veksten av utenlandske borgere utgjorde i 2012 den største som har vært. Tilveksten økte med 41 500 bare i 2012. Totalt var det per 1.1.2013, 449000 utenlandske statsborgere, som tilsvarer 9 prosent av alle 5051000 bosatt i Norge. De største gruppene kom fra Polen (77 100), Sverige (43 100) og Litauen (30 700). Det kom i tillegg endel fra Tyskland, Danmark og Afrika. Fra Afrika, var størst gruppen fra Somalia (11500). I Rogaland var det 40 805 utenlandske borgere (7001 med flyktningstatus). Det er stadig økende arbeidsinnvandring til Rogaland. Sammen med Oslo og Bergen har Rogaland størst innvandring grunnet gode utdannings og jobbmuligheter. Nye rettigheter og forskrifter knyttet til kort ventetid/rask start av behandling, f.eks. for kreftpasienter, som også har tilbud om åpen retur i behandlingsforløpet, samt en stadig økende innvandring med fremmedspråklige pasienter krever ekstra ressurser mht. tid, areal, økonomi. Kilde: Jf. Statistisk Sentralbyrå alternativ MMMM (middels nasjonal vekst) 11.2 Faglig utvikling Det har siden forrige rapport i 2011 vært store endringer i organisering av helsetilbudet. Flere og flere av pasientene omfattes nå av vårt fast-track opplegg (se kap.5). Høsten 2012 ble det startet opp med robotkirurgi. Prinsippet er det samme som ved kikkhullsoperasjoner (laparoskopi), men operatør sitter adskilt fra pasienten i konsoll og ser operasjonsfeltet i 3D. Det blir operert godartede tilstander som fjerning av livmor og cyster, samt fremfallsoperasjoner. Metoden er spesielt egnet for kreftoperasjoner i livmoren. 22