Helse Førde Kvalitetsforbetringsprosjekt Kirurgisk avdeling

Transkript

1 Helse Førde Kvalitetsforbetringsprosjekt Kirurgisk avdeling Betre oppgåvefordeling og arbeidsflyt på sengepost

2 Bakgrunn Helse Førde gjennomførte i eit større prosjekt i Kirurgisk klinikk som medførte endringar i pasientflyten. Under dette prosjektet vart det avdekka eit behov for å forbetre samhandling mellom faggrupper på sengepostar. Kirurgisk avdeling har fått tildelt kr i Såkornmidlar for å gjennomføre eit pilotprosjekt med fokus på oppgåvefordeling og kontinuitet på arbeidsoppgåver sengeposten.

3 Litt om Kirurgisk avdeling Generell kirurgisk avdeling ved Førde Sentralsjukehus, som består av ein sengepost med 34 sengeplassar og ein poliklinikk. Utredar og behandlar pasientar innan fagområda mage- tarm, urologi, ca.mammae og kar. Pleiepersonalet består av 34 sjukepleiarar og 11 hjelpepleiarar på sengepost. Poliklinikk med 9 spl. Legegruppe med 6 turnuslegar (skifter kvar 2.mnd), 5 LIS (lege i spesialisering og 7 overlegar.

4 Erkjent behov for forbetring Avdelingsleiinga mottok over ein periode mange avvik der pleiepersonalet uttrykte bekymring for kvaliteten på pleie og behandling til pasientar på sengeposten. Pleiepersonalet har også uttrykt frustrasjon over at tidspunkt for visittgang på sengepost er lite forutsigbart. Spl. må lære opp turnuslegar i rutiner, og opplever at dei ofte er usikre, og har vanskar med å ta stilling til tiltak vedrørande pasientar. Pasientar har uttrykt misnøye med at ulike leger gir ulik informasjon, eller at det er manglande informasjon. Må vente på epikriser og reseptar ved utskriving.

5 Metode Kvalitetshjulet Prosjektet skal gjennomførast vha. ein systematisk og trinnvis metode tilpassa dette prosjektet.

6 Trinn 1. Førebuing Forankring i klinikk- og avdelingsleiing. Kven skal involverast? Prosjektgruppe med representantar frå leiing, legar og pleiegruppe. Korleis disponere tildelte midlar? Finne møtetidspunkt som passar alle i prosjektgruppa? Korleis finne kva område som treng forbetring? Korleis drive prosjektet framover?

7 Trinn 2.Planlegge Mål for prosjektet Å forbetre organisering og samhandling, slik at pasientar mottek tryggare tenester prega av god kontinuitet. Delmål 1: Identifisere om dei som utøver pleie og behandling får utført oppgåvene sine på ein trygg og effektiv måte. Delmål 2: Prioritere tiltak, og setje kvalitetsmål for kva praksis vi ynskjer og tilgjengelege ressursar. Delmål 3: Skape varige forbetringar ved å måle og samanlikne utøvande praksis med dei fastsette kvalitetsmåla, og evt. gjere utbetringar der det mangelfullt samsvar.

8 Kartlegge For at prosjektgruppa skulle få kunnskap om kva som trengs å forbetrast, var det viktig å spørje dei som utøver behandling og pleie for pasientar. Informerte personalet på sengepost og poliklinikk om prosjektet. Utforma kartleggingsskjema knytt til den aktuelle gruppa sine arbeidsoppgåver. Utførte ei pilottesting av skjemaet på ein frå kvar faggruppe. Etter pilottesting endra vi utforming av skjema og spørsmål. Det var viktig med plass for utfyllande kommentarar.

9 Spørsmål som vart stilt Kva hindrar god kontinuitet under utføring av dine arbeidsoppgåver? Er der tilstrekkeleg tid, assistanse, ressursar og utstyr til å få utført oppgåvene på ein trygg og sikker måte? Opplever du å ha nok kompetanse til å utføre dine oppgåver? Har du oppgåver som andre faggrupper kan/ skal utføre? Er dine arbeidsoppgåver klart definert? Har du forslag til forbetring av praksis?

10

11

12 Andel som svarte på skjema 28 av 34 spl. på sengepost 9 av 11 hjelpepleiarar 9 av 9 spl. på Kirurgisk poliklinikk 5 av 6 turnuslegar 5 av 5 LIS 5 av 7 overlegar

13 Datainnsamling og analyse Utforma samleskjema for innkomne svar. Prosjektleiar og tilretteleggar systematiserte og grupperte svara. For å kunne finne ut om endringar fører til ei forbetring ville vi måle i praksis. Svara vart koda om til tal og plotta i excel. Obligatorisk avdelingsmøte der prosjektgruppa presenterte innkomne data i søylediagram.

14 Analyse Spl. sengepost: Kvifor avbrot/vente på å fullføre oppg? N= = Interne/ eksterne telefonar 2=Forsinka/ avbrutt legevisitt/mangl.plan for pasient 3=Mangel på PC 4= Vente på assist/ assist. andre/ låne utstyr 5=Studentrettleiing

15 Analyse Hjelpepl:Kvifor avbrot i oppg?n= = Telefonar 2=Pårørande

16 Analyse Turnuslegar: Kvifor vert du avbroten i oppg? N=5 4, ,5 3 2,5 2 1, ,5 0 1= Calling spørsmål frå sjukepl. sengepost 2= Calling frå primærleger (melde pas/innlegging/ konferere)

17 Analyse LIS: Kvifor vert du avbroten i oppg? N=5 4, , ,5 2 1, ,5 0 1=Svare på calling/spørsmål frå turnusl/spl/primærleger 2=Akutte pas. på Kir.pol/hjelpe turnusl. på polikl. 3=Ta over vaktcalling frå andre

18 Analyse Overlegar: Kvifor avbrot i oppg? N= = calling/ tlf internt og eksternt Andre 0

19 Analyse Utfyllande kommentarar frå spl. «Leger kommer og går uten å fullføre legevisitten. Jeg vet ikke hva som er den videre plan for pasientene. Noen skal ofte utskrives, og har behov for resepter og epikrise. Andre etterspør informasjon fra lege, og vil vite hva som planen for behandlingen. Overleger og LIS står på opr. eller polikl.jeg må rådføre meg med turnusleger som ikke kjenner pasientene».

20 Analyse Utfyllande kommentarar frå hjelpepl. «Telefonen kan ringe 3-4 ganger i løpet av eitt pasientstell. Eg må gå til andre oppgåver før stellet er avslutta. Eg opplever det uverdig for pasienten at telefonbeskjeder skal ha større prioritet enn stell». «På en urologisk avdeling bør det vere egen blærescanner. Vi bruker mye tid på å hente denne på annen avdeling».

21 Analyse Utfyllende kommentarar frå turnusleger «Enkelte ganger er der få/ingen LIS eller overlege på visitten. Det er lite journalnotater og vanskelig for turnusleger å vite hva som er planlagt for pasientoppholdet og ved utskrivelse. Overlege og LIS bør skrive standard 1.dags-journalnotat og notat før helg om den videre plan for pasienten». «Vaktplanen for turnusleger bør endres slik at turnusleger har mer kontinuitet, og kan bli bedre kjent med inneliggende pasienter. Det er da lettere å kontinuere behandling/skrive ut pasienter, og være delaktig i journalføring».

22 Leiinga sine prioriterte områder for forbetring Sikre kontinuitet og oppfølging av inneliggande pasientar ved at: Legevisitt vert gjennomført til rett tid (kl.8-10) av lege som kjenner pasientane.. Plan og tiltak er dokumentert i journal og tilgjengeleg for dei som skal ivareta og kontinuere behandling. Redusere avbrudd som følge av callingar og telefonar både for pleiepersonell og leger.

23 Trinn 3.Utføring/ tiltak Turnusleger, LIS og overleger må få eit definert ansvar for å fullføre legevisitt i vaktbok. Turnusleger må bli kjent med pasientane- to faste turnusleger på sengepost i ei veke av gangen. Standard for journalnotat, med innføring av 1.dags-notat og notat før helg Plan for operasjonsdeltaking for LIS. Oppdatert timebok LIS (ledig LIS hjelper polikl). Sekretær tar alle telefonar til sengepost mellom kl Whiteboardtavle på vaktrom til beskjedar som kan vente. Telefon - og besøkstid for pårørande mellom kl og og og

24 Plan vidare Utarbeide tiltaka for dei prioriterte områda. Nye rutiner dokumentert i avdelinga si prosedyrebok. God informasjon til alle involverte før tiltak vert sett i verk. Kontrollere/måle i praksis om der er ei tilstrekkeleg forbetring ved å kartlegge på nytt. Utføre evt. utbetringar og følgje opp der det er mangelfullt samsvar mellom det som vart sett i verk og utøvande praksis.

25 Til slutt Kvalitetsarbeid er nyttig, kjekt og spennande. Ein evigvarande og kontinuerleg prosess dersom ein skal få varige endringar. TAKK FOR MEG