Rapport fra arbeid med fagoppfølging i grunnskoler skoleåret 2008/2009 I. Mandat og bakgrunn Den enkelte grunnskoleenhet har selv ansvar for å levere en tjeneste av god kvalitet, og kommunen som skoleeier har ansvar for å bygge opp og vedlikeholde systemer for å sikre og utvikle kvaliteten i skoletilbudet samlet. Jfr. Opplæringslovens 13-10, annet ledd: "Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte. Kommunen/fylkeskommunen og skoleeigaren for privat skole etter 2-12 skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd." Bergen kommune tolker lovteksten slik at skoleeier har plikt til å gjennomgå dokumentasjon som er av betydning for skolekvalitet, i dialog med den enkelte skole, og til å bidra til at skolen iverksetter tiltak for kvalitetsutvikling. Denne tolkningen forutsetter møtepunkter mellom kommunenivået og hver enkelt skole. Kommunenivået v/oppvekstrådgiver i bydelen har siden 2005 gjennomført oppfølgingsmøter som munner ut i lederkontrakt, med skoleledelsen ved den enkelte skole. Disse oppfølgingsmøtene har hatt fokus på rolle og funksjon for skolelederen, samt tema knyttet til økonomi- og personalspørsmål. Fra og med skoleåret 2008/2009 er det bestemt at kommunenivået skal etablere møtepunkter med skolene der fokus er skolens faglige arbeid, og fagoppfølgingsmøtet inngår i denne sammenhengen. Helhetlig system for kvalitetsutvikling, slik det er beskrevet i Plan for kvalitetsutvikling og Kvalitetsmelding for grunnskolen i Bergen, legger til grunn at kvalitetsutvikling skjer som en sirkulær prosess der en setter mål, gjennomfører tiltak, dokumenterer resultater, evaluerer disse og setter nye mål for kvalitetsutviklingen. Slike prosesser krever at det til en hver tid er sammenheng mellom de utviklingsområdene som har fokus, og de temaene som velges ut for vurdering. Helhetlig system for kvalitetsutvikling innebærer at det både på den enkelte skole og i kommunen samlet, foregår kvalitetssikring og kvalitetsutvikling etter dette mønsteret. Se vedlegg 1 "Helhetlig system for kvalitetsutvikling" Systemet innebærer etablering av en rekke rutiner og redskaper: - Plan for kvalitetsutvikling med en langsiktig strategisk del og en handlingsdel - Redskap for balansert målstyring med handlingsplan og styringskort - Oppfølgingsmøter med fokus på ledelse og på fag - Støttefunksjoner for skolenes utviklingstiltak - Skolenes planer for kvalitetsutvikling - Kommunens kvalitetsmelding med oversikt over tilstanden i bergensskolen - Kommunikasjon mellom administrasjon og politisk ledelse ang. vedtak om kvalitetsutvikling Fagoppfølgingsmøtet er et dagsmøte mellom 2 representanter fra Fagavdelingen og representanter for skolen etter skolens eget valg. Rektor er obligatorisk deltaker. 1
Oppvekstrådgiver i bydelen deltar i møtet, hovedsakelig som observatør. Møtet har som formål å analysere skolens kvalitetstilstand på utvalgte områder. Oppfølgingsmøtet er forberedt ved at skolen er kjent med kvalitetsstandarden på områdene, har fått tilgang på innsamlet dokumentasjon og selv kan legge til rette egen dokumentasjon. Møtene ble gjennomført for første gang over en 3-måneders periode primo 2009, og vil senere bli gjennomført årlig. II. Mål og premisser Fagoppfølgingen setter fokus på skolens faglige arbeid. Dette innebærer å undersøke sammenhenger mellom innsatsfaktorer, prosesser og resultater. Det er uttrykt to klare mål med fagoppfølgingen: 1. Skoleeier skal gis mulighet til å kontrollere at virksomheten på enhetsnivået er i tråd med nasjonale og lokale føringer for ønsket kvalitet, og til å samle informasjon om tilstanden i bergensskolen. 2. Oppfølgingen skal bidra til å gjøre skolene i stand til å analysere egen kvalitet, og til å iverksette tiltak for kvalitetsutvikling. En viktig forutsetning for kvalitetsutvikling er at det finnes klare og gyldige mål. Målene må uttrykkes og forstås på en slik måte at det er mulig å synliggjøre grad av måloppnåelse. Gjennom analyse av dokumentasjon må en kunne identifisere kvalitetstilstanden i forhold til kvalitetsbeskrivelsen som ligger i standardene. Se vedlegg 2 "Standarder for fagområdene" Grunnskolen er en kompleks virksomhet med bredt mandat og et mangfold av målsettinger. På denne bakgrunnen er det lagt følgende premisser for oppfølgingen: 1. Det er valgt ut 4 områder som temaer for oppfølging: Lesing, matematikk, naturfag og IKT 2. Kvalitetstilstanden analyseres ut fra gitte felles kvalitetsstandarder. Fagavdelingen har ansvar for å legge fram dokumentasjon hentet fra felles kilder, mens skolen selv har ansvar for å legge fram spesifikk informasjon om sin virksomhet. 3. Både kvantitative data og kvalitativ kunnskap brukes som dokumentasjon - tellinger og fortellinger. 4. Fagavdelingen og skolen selv deltar i analyse av kvalitetstilstand og trekker konklusjonene sammen. Kommunens strategi for kvalitetssikring inneholder altså to ledd: 1. Analyse av den enkelte skoles kvalitetstilstand på bakgrunn av gitte standarder og framlagt dokumentasjon i fagoppfølgingsmøtet. 2. Fagavdelingens samarbeid med skolene om forbedringstiltak etter skolens egen prioritering, og fagavdelingens støtte til utviklingstiltak som er valgt. III. Rammer og ressurser Fagoppfølging er etablert i Fagavdelingen som et 3-årig utviklingsprosjekt. For å gjennomføre prosjektet er det knyttet 4 stillinger direkte opp mot fagoppfølging og fagstøtte til skolene. I prosjektet deltar i tillegg 7 personer som ellers har sin virksomhet innenfor andre fagområder. Oppvekstrådgiverne i bydelene er involverte i prosjektet som deltakere i oppfølgingsmøtene i 2
sin bydel, og tar konklusjonene med i sine videre drøftinger med skoleledelsen. Konklusjonene er medvirkende ved utarbeidelse av lederavtalene. Fagoppfølgingsmøtene gjennomføres som heldagsmøter. Fra Fagavdelingen deltar 2 fra oppfølgergruppen samt oppvekstrådgiver i bydelen. Fra skolens side deltar rektor på hele møtet, og i tillegg plangruppemedlemmer og fagpersoner etter skolens valg. Fagoppfølgingsmøtene ble skoleåret 2008/2009 gjennomført ved alle kommunale grunnskoler i perioden f.o.m. 06.januar t.o.m. 03.april. For fagoppfølgerne innebar dette møter med opp til 22 skoler i løpet av perioden. Oppfølgingsperioden ble delt i to like deler, og fast oppfølgerpar ble etablert for hver av periodene. For oppfølgerparene var den vanligste ukerytmen: Mandag satt av til gjennomgang av dokumentasjon for 3 skoler Tirsdag, onsdag og torsdag gjennomføring av 3 oppfølgingsmøter Fredag satt av til renskriving og utsending av konklusjoner til 3 skoler Se vedlegg 3, "Møteplan for oppfølging av skoler 2008/2009" For skoler med et alternativt mandat - Kulturskolen, Voksenopplæringen, Nygård skole og Hålandsdalen leirskole - ble det våren 2009 startet opp prosesser for å utarbeide spesifikke kvalitetsstandarder til bruk ved fagoppfølgingsmøter skoleåret 2009/2010. IV. Forarbeid Med utgangspunkt i Helhetlig system for kvalitetsutvikling og politisk behandling av Kvalitetsmeldingen, ble det primo 2008 etablert en arbeidsgruppe for å utrede spørsmål ang. gjennomføring av fagoppfølging ved skolene. Gruppen bestod av Odd Harald Hundvin, fagdirektør Brita R. Instebø, seksjonsleder skole Marit T. Foss, rektor Slåtthaug ungdomsskole Jan Eide, leder Sælen oppveksttun Else Lerche Raadal, oppvekstrådgiver Ytrebygda bydel Torill Thorstensen, oppvekstrådgiver Arna bydel Kjellaug Ellingsen, spesialkonsulent Fagavdeling skole Vidar Hansen, spesialkonsulent Fagavdeling skole Arbeidsgruppen konkluderte med at det ville være mulig å skille fagoppfølging fra lederoppfølging, men at det ville være en naturlig sammenheng mellom de to oppfølgingselementene. Arbeidsgruppen la også vekt på at oppfølgingen måtte konsentreres om noen få temaer, og at det måtte etterstrebes god kommunikasjon mellom Fagavdelingen og enhetene. Det ble gitt informasjon til samlet skoleledergruppe ved tre anledninger: 04.06.2008, 08.10.2008 og 10.12.2008. I tillegg ble fagoppfølgingen drøftet i bydelsvise samlinger for skolelederne der fagdirektør og medlemmer fra prosjektgruppen deltok. Skriv om standarder og dokumentasjon ble sendt ut 29.10.2008, og skriv om møteplan, forberedelse og gjennomføring ble sendt ut 28.11.2008. Organisasjonene ble orientert. Hovedinnhold i informasjonen var: Mål for fagoppfølgingen Tema for oppfølging 3
Struktur og rammer for oppfølgingsmøtene Logistikk og informasjonsflyt Støttetiltak i etterkant av møtene Oppfølgergruppen i Fagavdelingen ble etablert primo august 2008 med følgende deltakere: Øystein Berentsen Sigbjørg Brodin Kjellaug Ellingsen Vidar Hansen Barbro Havre Lill Presttun Hindenes Monica Håkansson Kjetil Myklebust Bjørg Liseth Pedersen Janneke Tangen Arthur Johnsen har fungert som koordinator for gruppen og har administrert tidsrammer og ressurser. Arthur Johnsen har også vært ansvarlig for informasjon ut til skolene. Fagdirektør og seksjonsleder for skole i fagavdelingen har fulgt forberedelsesarbeidet tett og har gjort nødvendige avklaringer underveis. En intern arbeidsgruppe bestående av Arthur Johnsen, Janneke Tangen og Vidar Hansen har lagt til rette for møter og forberedt kompetanseutvikling for hele oppfølgergruppen i forberedelsesfasen. Der tidsrammene har gjort det mulig, har oppvekstrådgiverne deltatt i forberedelsesarbeid og i tiltak for kompetanseutvikling. Gjennom hele høstsemesteret 2008 har oppfølgergruppen hatt møtepunkter for å forberede fagoppfølgingsmøtene. Oppvekstrådgiverne var representerte på de fleste av samlingene. Det ble innhentet ekstern kompetanse fra to hold: Professor Kjell Salvanes fra NHH ga verdifullt innspill om analyse og tolking av data knyttet til skolekvalitet, og organisasjonspsykolog Bjørn Inge Raknes bidro med innspill og veiledning ang. gode møteformer, relasjoner i møtene og godt klima for dialog. I forberedelsesfasen ble en rekke problemstillinger berørt, og nødvendige veivalg ble gjort. Blant temaer som ble drøftet, kan her nevnes: Hovedlinjer for kvalitetsforståelse Sammenhenger mellom standarder, dokumentasjon, analyse og konklusjon Didaktiske spørsmål knyttet til de 4 utvalgte temaene Roller og relasjoner i møtene Som ledd i forberedelsene ble det produsert verktøy og materiell: Kvalitetsstandarder for hvert av de 4 utvalgte temaene, se vedlegg 2 "Standarder " Dokumentasjon hentet fra kilder som fagavdelingen har tilgang til Møteagenda og klargjøring av møteform Skjematur for møtekonklusjoner Skjematur og forslag til støttespørsmål beregnet for skolenes utviklingsarbeid Div. presentasjoner som informasjon til skoleledere I forberedelsesfasen ble foredrag, gruppearbeid, plenumsdiskusjoner og case-studier brukt som arbeidsformer i oppfølgergruppens kompetanseutvikling. Det ble lagt spesiell vekt på at oppfølgerne fra Fagavdelingen skulle være godt forberedte til møtene, og at ansvar og roller 4
skulle uttrykkes tydelig. Det ble lagt spesiell vekt på intern avklaring av rollene for hhv. fagoppfølgerne og oppvekstrådgiverne. Det ble klargjort at oppvekstrådgivernes rolle først og fremst skulle være å ta signaler fra fagoppfølgingsmøtet med i sine videre samtaler med skolelederne. I ettertid kan en konstatere at det ble brukt mye tid og krefter på forberedelsene til fagoppfølgingsmøtene. Dette har utvilsomt vært nødvendig, både for å utvikle nødvendig kompetanse for alle i gruppen, og for å bidra til god kvalitet på drøftingene med skolene. V. Gjennomføring av oppfølgingsmøtene Fagoppfølgingen er gjennomført som heldagsmøter med tidsramme kl. 09.00-14.30 for barneog ungdomsskoler, mens tidsrammene for kombinertskolene har vært 08.30-15.00. Det har vært en forutsetning at rektor deltar under hele møtet, og at skolen selv har valgt ut deltakere som er relevante for de ulike temaene i møtet. Medlemmer i plangruppe, fagledere og trinnledere er på mange skoler valgt ut til å delta. Fagoppfølgerne har anmodet skolene om i størst mulig grad å ha alle aktuelle deltakere fra skolens side med ved innledningen og ved avslutningen av møtet. Skolene fikk melding om dato og tidsramme for møtet 16.09.2008. Melding om hvilke personer fra fagavdelingen, som skulle delta, kom til skolene 28.11.2008. I god tid før møtet kontaktet fagoppfølgerne rektor pr. telefon for å gjøre nødvendige avklaringer. 2 uker før møtedato ble fagavdelingens innsamlete dokumentasjon lagt inn i Corporater og gjort tilgjengelig for skolen. Samtidig gjorde skolen sin egen dokumentasjon tilgjengelig for fagoppfølgerne i samme portal. Agenda for møtet med barne- og ungdomsskolene: 09.00-09.15 Presentasjon og klargjøring av premissene for møtet 09.15-10.15 Tema 1 - Lesing 10.30-11.30 Tema 2 - Matematikk 12.00-13.00 Tema 3 - Naturfag 13.15-14.15 Tema 4 - IKT 14.15-14.30 Oppsummering Pauser mellom temaene Tidsrammene for kombinertskoler er utvidet med 15 min. pr. tema. Gjennomgang av temaene følger samme hovedstruktur: Gjennomgang og klargjøring av standardene (standardene er kjente fra før) Presentasjon og klargjøring av fagavdelingens innhentete dokumentasjon Presentasjon av skolens dokumentasjon - planer, praksisfortellinger osv. Analyse av kvalitetstilstand med standardene som vurderingsgrunnlag Konklusjon redigert etter malen o "Dette lykkes vi med" o "Områder til forbedring" Møtet ledes av fagoppfølgerne. Oppfølgerparet fordeler de 4 temaene seg imellom og leder sekvensene på omgang. Både fagoppfølgerne og skolens representanter deltar i drøftingene om skolens kvalitetstilstand, og det utarbeides en konklusjon i møtet. Det er en forutsetning at både skolens representanter og fagoppfølgerne kan stille seg bak konklusjonene. 5
Analysen av kvalitetstilstanden er i møtet bygget både på fagavdelingens innhentete dokumentasjon og på skolenes fremlagte dokumentasjon i form av planer og praksisfortellinger. Fagavdelingens dokumentasjon inneholder sammenstillinger av tilgjengelig tallmateriale om utstyr, resultater osv. En har dermed kunnet drøfte både ressurssituasjonen, organiseringsformene, læringsmåtene og elevkompetansen, og på denne måten har alle de tre aspektene - strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet - blitt sett i sammenheng. Fagoppfølgingsmøtene har hatt tydelig fokus i kommunalavdelingen våren 2009, og det har vært stor interesse for strategi og tiltak. Både byråd, politisk rådgiver, kommunaldirektør, fagdirektør og seksjonsleder for skole i Fagavdelingen har vært til stede i oppfølgingsmøter, som observatører. Pressen har fått innsyn i hvordan møtene har vært lagt opp, og det har vært avisoppslag om tiltaket. I ettertid har samarbeidspartnere i andre kommuner vist positiv interesse for tiltaket, og Fagavdelingen har presentert strategi og tiltak i ulike fora. VI. Tilstanden i bergensskolen på de utvalgte områdene Fagoppfølgingsmøtet har analyse av tilstanden ved den enkelte skole som mål. Konklusjonene er i stor grad kvalitative uttalelser som er relevante for situasjonen ved skolen slik en har konkludert i møtet. Konklusjonene kan dermed ikke sammenstilles for alle skoler eller sammenlignes fra skole til skole. Det er ikke gjort noe forsøk på å inndele skolene i kvalitetskategorier. Det er likevel mulig å sammenfatte noen inntrykk som er såpass gjennomgående at det kan sies noe samlet om tilstanden i bergensskolen på noen områder. Oppfølgergruppen og oppvekstrådgiverne har sammen gjennomført prosesser for å samle inntrykkene på en mest mulig systematisk måte. Følgende trekk ved bergensskolen kan nevnes i denne sammenhengen Om skolenes planverk: Skolene har arbeidet med å utvikle lokale læreplaner i fag. Dette arbeidet har mange steder vært basert på læreplananalyse, og begrepet "kompetansemål" er bearbeidet i mange av personalene. Disse prosessene har vært positive for skolens pedagogiske utvikling. Arbeidet er imidlertid krevende og det finnes også røster som hever seg til fordel for felles kommunale læreplaner for fagene. Planarbeid er en kontinuerlig prosess, og sammenknytningen av de enkelte fag- og periodeplaner til en helhetlig plan bygget på felles prinsipper, er en stor utfordring for mange skoler. På den ene siden finner en skoler som har svært godt planverk, men uten at praksis utmerker seg spesielt positivt, mens en på den andre siden finner skoler der svært god praksis er fremtredende, mens planverket ikke gir det samme inntrykket. Det er i fagoppfølgingsmøtene avgitt svært mange gode praksisfortellinger der enkeltlærere eller mindre grupper av lærere framstår som kunnskapsrike, reflekterte og dyktige. Det er stilt spørsmål ved om fortellingene er representative for hele skolens virksomhet uten at alle har kunnet gi entydige svar. Dette tyder på at det ligger en utfordring for mange skoler i å bidra til kompetansedeling, og i å bruke egne krefter til å sikre jevn kvalitetstilstand for hele skolen. Så langt fagoppfølgerne har kunnet konstatere, er det i bergensskolen stor bevissthet om og tilslutning til bruk av kartleggingsprøver. Det gis tydelig uttrykk for at 6
kartlegging av elevkompetansen er nyttig for å kunne gi god opplæring til den enkelte elev, og ikke - som det tidligere har vært hevdet fra enkelte hold - er et pålagt kontrolltiltak begrunnet i andre behov. Differensiering, tilpasset og tilrettelagt opplæring i tråd med hver enkelt elevs behov, er en "evigvarende" utfordring for en inkluderende skole. I bergensskolen har oppfølgerne sett ulike varianter og stor variasjonsbredde. Det kan se ut som om det er innført kartleggingsprøver i de fleste av bergensskolene. Lærernes holdninger til kartleggingsprøver synes også å ha endret seg fra motstand til forståelse for nødvendigheten av slike tiltak. Det er likevel ikke svært mange skoler som bruker resultatene fra kartleggingen som utgangspunkt for å iverksette tiltak for tilpasset opplæring. Begrepet "tilpasset opplæring" blir ved noen skoler fortolket som gruppering etter nivå, og i mindre grad som tilnærming til lærestoffet på ulike måter. Noen skoler har iverksatt organisatoriske tiltak for å nivågruppere elevene. I slike tilfeller må det sikres at organiseringsformene er i tråd med Opplæringslovens 8-2 som krever at slik organisering ikke skal være det vanlige. Noen skoler bruker teamorganisering, delingstimer eller andre måter å gi en god ramme for tilpasset opplæring på. Både forskning og erfaringer peker i retning av at "tidlig innsats" er av avgjørende betydning for å lykkes med tilpasset opplæring. Slik tilnærming oppnås sjelden gjennom organisatorisk nivågruppering. Utfordringene er store, og det kan gis svært mange ulike svar på hvordan kravet om tilpasset opplæring kan imøtekommes fra skolenes side. Både prinsipper, metoder og organiseringsformer trenger kontinuerlig fokus. Lærersamarbeid er utviklet i svært ulik grad i bergensskolen. Ved enkelte skoler er fellesarbeid i team en vanlig foreteelse, mens andre lærermiljøer er preget av at den enkelte lærer løser alle oppgaver innenfor egen ramme med egen klasse. Ved noen skoler fører en diskusjoner og gjør avklaringer i teamene, men arbeidet med elevene gjøres individuelt fra lærer til lærer. Ikke mange skoler har arbeidsteam med mandat og tradisjon for både fellesdiskusjoner, fellesarbeid med elevene og felles ressursdisponering. Satsingsområdet "Lesing" er opprettholdt over tid i bergensskolen, og flere tilbud om deltakelse i prosjekter, kompetanseutvikling osv. har gitt en ønsket effekt: Skolene har stor oppmerksomhet på leseopplæring og lesestimulering, og de fleste skoler har benyttet seg av tilbudene som er tilrettelagt for skolene. En del skoler drives etter leseplaner som ivaretar lesing i alle fag. Lesing er også det området der en gjennomgående kan avlese de beste elevresultatene i bergensskolen. Utstyr og infrastruktur for IKT er godt ivaretatt i bergensskolen. Mange skoler har større PC-tetthet enn kravet som er satt i standard. Det virker likevel som om bruken av IKT i elevenes læringsarbeid varierer mye innad på skolene og mellom skoler. Dette kan ha med ugunstig plassering av utstyret å gjøre, eller det kan ha med manglende kompetanse hos lærerne å gjøre. Kommunen har hatt stort fokus på å få bedret maskinparken i bergensskolen. Dette har en i stor grad lykkes med. Erfaringer fra fagoppfølgingen peker i retning av at en nå må rette tilsvarende oppmerksomhet mot bedre pedagogisk bruk av IKT i undervisningen. I naturfag har ennå ikke didaktikk basert på "Forskerspiren" og prinsippene i NORM, som er kommunens vedtatte plan for å styrke realfagene i bergensskolen, blitt vanlig i naturfagundervisningen. På nokså mange skoler kan en se at enkeltlærere, spesielt der det har vært satset på videreutdanning i faget, har lagt naturfaglige arbeidsmåter til grunn for læring i faget. Det er derimot ikke vanlig å se at disse tilnærmingsmåtene har slått gjennom i hele personalet. Uteskole og bruk av VilVite er vanlig, og 7
elementer av "Teknologi og design" er ivaretatt, men naturvitenskapelige arbeidsmåter gjennomsyrer ikke skolenes arbeid med naturfag i særlig høy grad. Når en oppsummerer felles inntrykk, som er referert ovenfor, må det i denne sammenhengen understrekes at det ikke først og fremst er likhetene mellom skoler som kommer tydeligst fram - men i større grad det motsatte: Det er svært store forskjeller mellom grunnskolene i Bergen, og forskjellene omfatter forhold som Ledelse, ledelsesperspektiver og lederstil Organiseringsformer, ressursbruk og prioriteringer Pedagogiske prinsipper og metoder Elevresultater Kommunikasjonsformer, samarbeidsmønstre, kultur og relasjoner VII. Støtte til skolenes utviklingstiltak Da det i oppstartsfasen for prosjektet ble gitt informasjon om fagoppfølgingsmøtene, ble det gjort klart at oppfølgingsmøtene skulle være utgangspunktet for utviklingsprosesser som skolene ikke skulle stå alene om. Det var - og er - en forutsetning at Fagavdelingen er forpliktet til å støtte skolene i deres arbeid med å kvalitetsforbedring. Fagavdelingen har skissert en ønsket handlingsrekke for bidrag til skolenes arbeidsprosesser: 1. Skolene analyserer konklusjonene etter fagoppfølgingsmøtet og prioriterer områder for forbedring. 2. Skolene henvender seg til Fagavdelingen med ønske om støtte - "bestillingen". Skolen er ikke forpliktet til å søke slik støtte, men alle skoler skal gi melding om hvordan de håndterer tilbakemeldingene etter fagoppfølgingen. 3. Fagavdelingen tar kontakt med alle skoler som har levert bestilling og holder et avklarende møte med skolen. Tema klargjøres og event. bidrag fra fagavdelingen avtales. Det legges opp en skissemessig strategi for skolens forbedringsarbeid. 4. Strategi og tiltaksplan utarbeides i samarbeid mellom skolen og fagavdelingen. 5. Tiltak og evaluering gjennomføres. Målet for kommunikasjonen med skolene er at Fagavdelingen sammen med skolene bidrar til å lage et "skreddersydd" opplegg for den enkelte skole ut fra skolens eget behov. Fagavdelingen ser det som sin oppgave å bidra til både fagutvikling og organisasjonsutvikling ved skolene. Støttetiltakene er pr. dd. under utvikling, og fagavdelingen kan legge til rette for ulike former for støtte: Faglig/didaktisk hjelp fra ansatte i fagavdelingen og/eller kjente fagpersoner i bergensskolen Hjelp til organisasjonsutvikling fra ansatte i fagavdelingen Kontakt med eksterne kompetansemiljøer Kompetanseutvikling gjennom erfaringsdeling mellom skoler og lærergrupper Nettverksarbeid Bruk av skoler/interne miljøer med spesiell kompetanse 8
Fagutvikling og skoleutvikling henger svært ofte nøye sammen. Å forbedre det faglige arbeidet innebærer ofte at organisasjonen må gjøre endringer i sin ressursdisponering, i sine organiseringsformer, i sin vurderingspraksis, i sine planer for kompetanseutvikling eller andre forhold som griper inn i hele organisasjonens drift og utvikling. Fagavdelingen ser det som en viktig rolle å bidra til at skolene tar disse sammenhengene inn i sine strategi- og tiltaksplaner, og har som mål å bidra med støtte i dette perspektivet. Utviklingsarbeid innebærer å sette mål ut fra behov, gjennomføre nye tiltak, evaluere resultatene og bruke evalueringen til å sette nye mål. Slik sett kan utviklingsarbeid og forbedringsbestrebelser framstilles som en sirkulær prosess. For at det skal komme varig læring og varig endring ut av slike bestrebelser, må skolenes "utviklingshjul" få anledning til å "gå helt rundt" - gjerne flere ganger. Det er derfor viktig at en ikke endrer utviklingsmål for ofte, men at en holder fast ved endringsarbeidet over tid. Et viktig element for neste års fagoppfølgingsmøte blir dermed å ha fokus på prosessene og resultatene for det utviklingsarbeidet som er igangsatt. Innen fristens utløp, 06.05.2009, var det kommet inn bestillinger fra 60 skoler til Fagavdelingen. I perioden 06.05. til 01.07. holdes møter med de fleste bestillerskolene for å klargjøre bestillingen og for å gjøre avtaler om event. videre samarbeid. IIX. Erfaringer, evaluering I løpet av gjennomføringsperioden har det jevnlig vært holdt interne møter i oppfølgingsgruppen for å bearbeide inntrykk underveis, og for å avklare event. spørsmål som har dukket opp. Etter gjennomføringsperioden for møtene ble det holdt en oppsummeringskonferanse over to dager, der oppfølgergruppen, oppvekstrådgiverne og ledelsen i Fagavdelingen deltok. Det er etablert en referansegruppe bestående av: Jan Eide, Leder Sælen oppveksttun, nå rektor Krohnengen skole Kjetil Damm, Rektor Møhlenpris barneskole Laila Damsgård. Rektor Kyrkjekrinsen kombinertskole Marit T. Foss, Rektor Slåtthaug ungdomsskole Torill Thorstensen, Oppvekstrådgiver Arna bydel Bjarne Osvold, Representant for Utdanningsforbundet: Odd Harald Hundvin, Fagdirektør Brita R. Instebø, Seksjonsleder skole Vidar Hansen, Spesialkonsulent Fagavdeling for barnehage og skole Arthur Johnsen, Fagavdelingen fungerer som gruppens sekretær. Referansegruppen hadde sitt første møte 16.06.09 med fokus på oppsummering etter første gangs gjennomføring av oppfølgingsmøtet ved alle skoler. De ulike gruppenes erfaringer og konklusjoner peker i stor grad i samme retning, og de fleste sitter igjen med omtrent de samme inntrykk. Disse kan oppsummeres slik: Formål og intensjoner med fagoppfølgingen oppleves av de aller fleste som relevante, og tiltaket ønskes velkommen. Informasjon i forkant av møtegjennomføring har vært god og har kommet på rett tidspunkt, men noe skriftlig informasjon er oppfattet som noe tung. 9
Bruk av kvalitetsstandarder oppfattes som helt nødvendig for å kunne føre en god diskusjon og trekke konklusjoner ang. kvalitet. Det påpekes at event. endring av standarder må lede i retning av mer spesifikke standarder - ikke mer generelle formuleringer. Spesielt er det påpekt at begrepet "Helhetlig og systematisk plan " er noe vanskelig å forholde seg til uten nærmere presisering. Fagavdelingens innsamling og presentasjon av dokumentasjon er oversiktlig og godt presentert. Når det gjelder skolenes innsending av sin dokumentasjon, ønsker flere seg noe tydeligere signaler om hva som kan være relevant og nyttig. Det blir i flere sammenhenger påpekt at oppfølgerne framstår som svært godt forberedt i møtene. Det har i svært liten grad vært uenighet om konklusjonene som blir trukket i møtet. Fagoppfølgerne og skolens folk "ser" gjennomgående det samme og kan gi sin tilslutning til konklusjonene. Noen ønsker en videreutvikling i retning av tydeligere konklusjoner og klarere påpeking av sterke og svake sider ved skolens kvalitetstilstand. Gjennomføring av møtene blir av alle som har uttalt seg, beskrevet som behagelige og holdt i en trygg og anerkjennende tone. Dialogen har flytt godt, og drøftingene er av de fleste opplevd som nyttige og interessante. Det er i stor grad akseptert at møtet må ha en stram regi med tydelige roller og rammer, dette har også bidradd til gode relasjoner mellom møtedeltakerne. Det er knyttet forventninger til fagavdelingens støtte til skolenes forbedringsarbeid. I skrivende stund er mange kontaktmøtene med skolene gjennomført, og bestillingene fra skolene framstår som relevante i forhold til konklusjonene etter oppfølgingsmøtene. IX. Veien videre De erfaringer som er gjort og de tilbakemeldingene som er kommet, tyder ikke på at det er behov for store endringer for fagoppfølgingsmøtene skoleåret 2009/2010. Det er tvert imot gode begrunnelser for å følge de samme hovedprinsippene for tiltaket som er lagt til grunn for første års gjennomføring. Tidspunkt og tidsrammer for møtene vil bli beholdt i 2010 etter mønster fra 2009. I hovedsak vil agenda, roller og ansvar være de samme. På bakgrunn av skolenes erfaringer, er det grunn til å anta at mange av skolene vil forsøke å finne plass for flere lærere som deltakere i deler av oppfølgingsmøtet, spesielt gjelder dette oppsummeringssekvensen ved slutten av møtet. Det er også grunn til å anta at erfaringene fra første års gjennomføring har gjort det klarere for skolene hvilke former for dokumentasjon skolen selv bør hente fram til oppfølgingsmøtet. De 4 temaene - lesing, matematikk, naturfag og IKT - vil bli felles hovedinnhold i møtene også skoleåret 2009/2010. Standardene vil i hovedsak bli beholdt, men på bakgrunn av erfaringene vil det kunne bli presiseringer, jfr. formuleringen "..drives etter en helhetlig og systematisk plan." Skolens prinsipper for elevvurdering vil bli etterspurt som en slik presisering. Eventuelle endringer i standardene vil bli klargjort for skolen i god tid før oppfølgingsmøtene, senest innen 01.10.09. Med bakgrunn i det utviklingstemaet skolen har valg i perioden før oppfølgingsmøtet, kan det være aktuelt å gi noe ulike tidsrammer for de 4 temaene på møteagendaen. 10
Den dokumentasjonen som har vært brukt i 2009, har fungert godt, men brukerperspektivet har i liten grad vært ivaretatt. Elevenes og de foresattes stemmer har i noen grad kommet fram gjennom lærernes fortellinger. Fagavdelingen vil utvikle felles redskap og metode for innhenting av brukernes synspunkter på noen av de aktuelle temaene, og det er planlagt at skolene gjennomfører en prosess som leder fram til at brukernes synspunkter blir presentert i oppfølgingsmøtet som en del av skolens dokumentasjon. Oppfølgerne fra fagavdelingen har møtt skolene som generalister. Dette innebærer at det ikke forutsettes spisskompetanse på de enkeltfagene oppfølgingen berører, men at analysen av kvalitetstilstanden har skjedd på generelt grunnlag. Gruppering av oppfølgerparene har likevel til en viss grad tatt hensyn til den enkeltes erfaringer og kompetanse. For fagoppfølgingen 2010 vil det ikke bli lagt til grunn at samme oppfølgergruppe skal møte den samme skolen som året før. Tvert imot vil sammensetningen for 2010 skje etter samme prinsipper som for 2009, og en vil dermed stå fritt når det gjelder personsammensetningene og fordelingen av skoler mellom oppfølgerparene. En ønsker først og fremst å videreutvikle systemet for kvalitetsutvikling - en ønsker ikke fokus på personspørsmålet. Utviklingsbehov: Det er lagt ned et stort arbeid i Fagavdelingen for å legge fram dokumentasjon om skolenes kvalitetstilstand. Det er hentet data fra ulike kilder: Fra Skoleporten, Udir, GSI, IKT-systemer, verktøy for resultatrapportering, og fra egne kilder. Det er behov for å effektivisere denne datainnhentingen, helst med redskap for elektronisk behandling. Skolenes utviklingsplaner er av stor betydning for langsiktig arbeid ved den enkelte skolen. Utviklingsplanen er også et viktig redskap for kommunikasjon med byrådsavdelingen. Pr. d.d. er det ikke fastsatt en felles mal eller en felles standard for hva utviklingsplanene skal inneholde. Dette innebærer store forskjeller fra skole til skole, og det vanskeliggjør kommunikasjon og oversikt. Det er behov for å utvikle en felles forståelse av og en felles praksis for skolenes utviklingsplaner. Dette innebærer enten å legge en felles mal til grunn for planene, eller å stille krav til obligatoriske innholdselementer. Fagoppfølgingsmøtene bør finne sin naturlige plass i kommunens og skolenes årshjul. Helhetlig system for kvalitetsutvikling beskriver sammenhenger som må ivaretas i årshjulet. Årshjulet for byrådsavdelingen og for skolene bør gjennomgås for å oppnå ønsket sammenheng. Det er nødvendig å opprettholde intensjonen om å utvikle vurderingskompetanse i alle ledd. Gjennom videre kompetanseutvikling for oppfølgergruppen kan en oppnå stadig bedre datagrunnlag og sikrere analyser av kvalitetstilstand. En kan også forvente at skolene selv videreutvikler sin analyse- og vurderingskompetanse gjennom fagoppfølgingsmøtene. Fagoppfølgingen har bygget på prinsippet om fastsatte standarder, dokumentasjon og analyse. Det samme prinsippet kan legges til grunn for oppfølging av andre områder der det er behov for kontakt mellom byrådsavdelingen og skolene. Dette kan gjelde for eksempel skolenes arbeid med minoritetsspråklige elever. Vedlegg 1: Helhetlig system for kvalitetsutvikling, illustrasjon Vedlegg 2: Standarder for faglig kvalitet Vedlegg 3: Møteplan oppfølging av skoler 2008/2009 11
Vedlegg 1 Helhetlig system for kvalitetsutvikling Plan for kvalitetsutvikling - bygger på nasjonale og lokale føringer - bygger på dokumentert ståsted - noen få satsingsområder Kvalitetsmeldingen - gir tilbakemelding på satsingsområdene - gir grunnlag for justering BMS Styringskortet - omhandler satsingsområdene - angir metoder - tellinger og fortellinger Intern rapportering Skoleporten - GSI Lederoppfølging -Lederfunksjoner -Lederavtalen -Rektor som leder Fagoppfølging -Kvalitetsstandarder -Analyse av data -Kvalitetstilstand -Forbedringspunkter Enhetens plan for kvalitetsutvikling - angir sentralt gitte satsingsområder - beskriver lokale satsingsområder - i forståelse med oppvekstrådgiver Støttefunksjoner 12
Vedlegg 2 Fagoppfølging i bergensskolen - Standarder for fagområdene LESING Leseopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål fra K-06 som er brutt ned slik at det vises hvilke mål som skal være nådd etter aktuelle klassetrinn Prinsipper, metoder og materiell som brukes ved skolen System for kartlegging av elevkompetanse og tilpassete tiltak som settes inn for ulike elevgrupper Strategi for sikring og utvikling av lærernes kompetanse Kartleggingsprøvene 2.trinn viser at færre enn 15 % av elevsvarene er i kritisk sone 7.trinn viser at færre enn 15 % av elevsvarene er i kritisk sone 9.trinn viser at færre enn 15 % av elevsvarene er i kritisk sone Nasjonale prøver i lesing (mål hentet fra BMS) 5.trinn 77,2 % (nivå 2,3) 8.trinn 83,9 % (nivå 3,4 og 5) Skolen har et velfungerende skolebibliotek med aktuell og tilpasset litteratur. Elevene får veiledning i valg av litteratur. MATEMATIKK Matematikkopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål fra K-06 som er brutt ned slik at det vises hvilke mål som skal være nådd etter aktuelle klassetrinn Prinsipper, metoder og materiell som brukes i matematikkopplæringen ved skolen System for kartlegging av elevkompetanse og tilpassete tiltak som settes inn for ulike elevgrupper Strategi for sikring og utvikling av lærernes kompetanse Kartleggingsprøvene i tallforståelse og regneferdighet for 2. trinn viser at færre enn 13 % av elevsvarene er i kritisk sone Nasjonale prøver i regning (mål for Nasjonale prøver er hentet fra BMS) 5. trinn viser flere enn 77,1 % på nivå 2 og 3 (sammenslått). 8. trinn viser flere enn 84,4 % på nivå 3,4 og 5 (sammenslått) Sentralt gitt eksamen 10. trinn: Over nasjonalt karaktersnitt NATURFAG Naturfagopplæringen drives etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: Mål som skal være nådd etter aktuelle klassetrinn Prinsipper, metoder og materiell som brukes ved skolen Gjennom naturvitenskapelige arbeidsmetoder ha et tydelig fokus på eleven som forsker både ute og inne, bygget på NORM Nysgjerrighet Opplevelse Refleksjon Mestring Organisering av det flerfaglige emnet teknologi og design Strategi for sikring og utvikling av lærernes kompetanse 13
Deltakelse i naturfagprosjekter. Presentasjon, dokumentasjon og publikasjon av prosjektene IKT For å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i kunnskapssamfunnet, arbeider skolen etter en helhetlig og systematisk plan som inneholder: At digitale ferdigheter utvikles og brukes i alle fag Prinsipper og metoder for bruk av digitale medier Strategi for sikring og utvikling av lærerne digitale kompetanse Bruk av It s learning Skolen oppfyller gjeldende standard om antall maskiner pr. elev: Barneskoler 1:5 Kombinerte skoler 1:4 Ungdomsskoler 1:3 Maskinene står plassert slik at de er tilgjenglig for alle elever i deres arbeid. 14
Vedlegg 3 Møteplan oppfølging av skoler 2008/2009 versjon 12.01.2009 Uke 2-7 Uke 8-13 Gr1 Bjørg L. Pedersen og Øystein Berentsen Gr1 Kjetil Myklebust og Barbro Havre Gr2 Janneke Tangen og Barbro Havre Gr2 Lill Hindenes og Øystein Berentsen Gr3 Kjetil Myklebust og Kjellaug Ellingsen Gr3 Bjørg L. Pedersen og Vidar Hansen Gr4 Lill Hindenes og Vidar Hansen Gr4 Janneke Tangen og Kjellaug Ellingsen Gr5 Sigbjørg Brodin og Monica Håkansson Gr5 Sigbjørg Brodin og Monica Håkansson Opptatt markert med gult Endringer fra versjon 30.11.2008 markert med lys brun Januar Februar Mars Navn Ant Type Bydel Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Uke 6 Uke 7 Uke 8 Uke 9 Uke 11 Uke 12 Uke 13 6 7 8 13 14 15 20 21 22 27 28 29 3 4 5 10 11 12 17 18 19 24 25 26 10 11 12 17 18 19 24 25 26 27 Garnes b 1 B Arna Gr1 Haugland 1 B Arna Gr1 Indre Arna 1 B Arna Gr1 Lone 1 B Arna Gr1 Trengereid 1 B Arna Gr5 Ådnamarka 1 B Arna Gr5 Ytre Arna 1 K Arna Gr1 Garnes u. 1 U Arna Gr5 Sum 8 Flaktveit 1 B Åsane Gr2 Haukedalen 1 B Åsane Gr2 Haukås 1 B Åsane Gr2 Hordvik 1 B Åsane Gr2 Kalvatræet 1 B Åsane Gr1 Li 1 B Åsane Gr1 Mjølkeråen 1 B Åsane Gr2 Rolland 1 B Åsane Gr2 Salhus 1 B Åsane Gr2 Tertnes 1 B Åsane Gr1 Ulsetskogen 1 B Åsane Gr2 Eidsvåg 1 K Åsane Gr1 Kyrkjekrinsen 1 K Åsane Gr2 Blokkhaugen 1 U Åsane Gr1 Breimyra 1 U Åsane Gr2 Marikollen 1 U Åsane Gr1 Åstveit 1 U Åsane Gr1 Sum 17 Christi Krybbe 1 B Berg Gr1 Haukeland 1 B Berg Gr1 Hellen 1 B Berg Gr2 Krohnengen 1 B Berg Gr2 Møhlenpris 1 B Berg Gr1 Nordnes 1 B Berg Gr2 Alrekstad 1 S Berg Gr1 Rothaugen 1 U Berg Gr1 Sum 8 Alvøen 1 B Laks Gr1 Bjørndalsskogen 1 B Laks Gr1 Damsgård 1 B Laks Gr2 Holen 1 B Laks Gr1 Loddefjord 1 B Laks Gr1 Mathopen 1 B Laks Gr2 Nygårdslien 1 B Laks Gr2 Vadmyra 1 B Laks Gr1 Kjøkkelvik 1 K Laks Gr1 Olsvik 1 K Laks Gr2 Godvik 1 S Laks Gr2 Håstein 1 U Laks Gr2 Sandgotna 1 U Laks Gr2 Sum 13 Sum A+Å+B+L 46 15
Apeltun 1 B Fana Gr3 Helldal 1 B Fana Gr3 Kaland 1 B Fana Gr3 Kringlebotn 1 B Fana Gr3 Krokeide 1 B Fana Gr4 Midtun 1 B Fana Gr4 Nordvik 1 B Fana Gr4 Paradis 1 B Fana Gr3 Riple 1 B Fana Gr3 Skjold 1 B Fana Gr3 Smørås 1 B Fana Gr3 Ulsmåg 1 B Fana Gr4 Kirkevoll 1 K Fana Gr4 Nattland 1 K Fana Gr3 Tveiterås skole 1 S Fana Gr4 Hop 1 U Fana Gr3 Rådalslien 1 U Fana Gr4 Slåtthaug 1 U Fana Gr4 Storetveit 1 U Fana Gr4 Sum 19 Fridalen 1 B Årstad Gr4 Kronstad 1 B Årstad Gr4 Landås 1 B Årstad Gr4 Minde 1 B Årstad Gr3 Slettebakken 1 B Årstad Gr3 Ny Krohnborg 1 K Årstad Gr4 Gimle 1 U Årstad Gr4 Sum 7 Bønes 1 B Fyll Gr3 Fjellsdalen 1 B Fyll Gr3 Lyshovden 1 B Fyll Gr3 Løvås 1 B Fyll Gr4 Seljedalen 1 B Fyll Gr4 Sælen 1 B Fyll Gr3 Varden 1 B Fyll Gr3 Lynghaug 1 U Fyll Gr4 Ortun 1 U Fyll Gr3 Sum 9 Aurdalslia 1 B Ytre Gr3 Hjellestad 1 B Ytre Gr3 Liland 1 B Ytre Gr3 Skeie 1 B Ytre Gr4 Søreide 1 B Ytre Gr4 Søråshøgda 1 B Ytre Gr4 Skranevatnet 1 K Ytre Gr4 Rå 1 U Ytre Gr4 Ytrebygda 1 U Ytre Gr4 Sum 9 Sum F+Å+F+Y 44 *Hålandsdalen 1 S Fana Det gjennomføres et fellesseminar for disse skolene i uke 14. Egen innkalling kommer. *Syns- og audio 1 S Fana *Nygård skole, gr. 1 S Årstad *Voksenopplæring 1 S Årstad *Kulturskolen 1 S Årstad 5 Tot alt 95 Skoler 16