Byrådssak 1154 /13. Forskrift om skolenes opptaksområder - Grunnskolen i Bergen ESARK

Transkript

1 Byrådssak 1154 /13 Forskrift om skolenes opptaksområder - Grunnskolen i Bergen CHRL ESARK Hva saken gjelder: Saksutredningen viser elevfordeling og elevtall for skolene i Bergenskoleåret Det blir gitt en orientering om sentrale og lokale retningslinjer for å fastsette opptaksområde, en begrunnelse for de endringer som anses nødvendige, elevtallsoversikt, og en omtale av andre forhold som kan ha betydning for hvilken skole et barn skal ha plass ved. Elevene har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet, men andre forhold kan også gi rett til skoleplass- blant annet det å ha søsken ved en skole. Kommunen har på sin side anledning til å ta hensyn til kapasiteten på skolene. Det kan søkes om plass ved annen skole enn den nærmeste. Bystyret har vedtatt at foreldreretten i best mulig grad skal ivaretas når skolen behandler slike søknader (fritt skolevalg). Under forutsetning av at det er ledig plass, vil rektorene imøtekomme søknader om overføring til annen skole enn nærskolen i tråd med prinsippene i bystyresak Når det gjelder søknader for elever som bor utenfor opptaksområdet, har bystyret gitt føringer om at det skal tas hensyn til om barnet har søsken ved skolen (bystyresak166-05). Andre forhold vil kunne vektlegges i forbindelse med en eventuell prioritering av inntak, for eksempel om skoleveien er farlig. Byrådsavdeling for barnehage og skole har gitt nærmere retningslinjer om dette i rundskriv 18/2013. Vedtakskompetanse: Byrådets fullmakter 19 revidert etter bystyrets møte B-sak260/11. Fagfullmakter barnehage og skole: «Byrådet er delegert fullmakt til å treffe avgjørelser på alle områder som reguleres av aktuelle lover på oppvekstfeltet, der loven ikke uttrykkelig sier at det er kommunestyret selv som har slik myndighet, eller bystyret gjennom vedtak har lagt slik avgjørelsesmyndighet til bystyret». Byråden for barnehage og skole innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: 1. Byrådet slutter seg til de forslagene til elevinntak som fremkommer av saksfremstillingen i denne saken. 2. Opptaksområdene endres slik: a) Opptaksområdet til Sædalen skole justeres i samsvar med saksutredningen, i tråd med nærskoleprinsippet og dagens praksis. b) Opptaksområdet til Fjellsdalen skole justeres i samsvar med saksutredningen, i tråd med nærskoleprinsippet og dagens praksis. c) Opptaksområdet til Minde skole justeres etter nærskoleprinsippet i samsvar med saksutredningen. Dette berører grensen mot Slettebakken. Samtidig justeres grensen mellom Slettebakken og Fridalen. d) Opptaksområdet til Søråshøgda justeres i samsvar med saksutredningen, slik at det blir mer i tråd med nærskoleprinsippet. 1

2 3. Kommunen vil dekke utgiftene til skoleskyss for elever som får skoleplass ved annen skole enn den eleven sokner til, dersom vilkårene for rett til skoleskyss er oppfylt. Som hovedregel skal skoleskyss gis med buss, men annet skyssmiddel kan brukes i tilfeller der busstransport ikke er forsvarlig uten at eleven har med seg reisefølge. Dette erstatter vedtakspunkt 5 i byrådssak Elevtallet pr og budsjettrammen legges til grunn for endelig ressurstildeling for skoleåret Skoler med stort avvik mellom rapportert elevtall og elevtall i GSI pr vil få budsjettet justert. 5. Saken sendes som orientering til Komité for oppvekst. Dato: 09. apr 2013 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byråd for barnehage og skole Vedlegg: 1a - Grense mellom SÆDALEN og KRINGLEBOTN 1b - Grense mellom SÆDALEN og LONE 1c - Grense mellom SÆDALEN og NATTLAND 1d - Grense mellom SÆDALEN og ULSMÅG 2 - Grense mellom FJELLSDALEN og LYSHOVDEN 3a - Grense mellom SLETTEBAKKEN, MINDE og FRIDALEN 3b - Grense mellom SLETTEBAKKEN, MINDE og FRIDALEN del Ny grense mellom SKJOLD og SØRÅSHØGDA 5 - Grense mellom FRIDALEN og KRONSTAD 2

3 Saksutredning: 1.0 Bakgrunn for saken Saksutredningen viser elevfordeling og elevtall for skolene i Bergen skoleåret Det blir gitt en orientering om sentrale og lokale retningslinjer for å fastsette opptaksområde, en begrunnelse for de endringer som anses nødvendige, elevtallsoversikt, og en omtale av andre forhold som kan ha betydning for hvilken skole et barn skal plass ved. 2.0 Sentrale og lokale retningslinjer for fastsettelse av opptaksområder Etter opplæringslovens 8-1 første ledd har grunnskoleelever rett til å gå på den skolen som ligger nærmest hjemmet, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrift om hvilken skole de forskjellige områdene sokner til. Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første ledd bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. En nærmere rettsforståelse kan leses ut av opplæringslovens forarbeid, styringsdokument fra sentrale skolemyndigheter og uttalelser fra Sivilombudsmannen. Her gjengis noen utdrag: Ot.prp. nr. 46 ( ), kap. 31, merknader til 8-1: (...) arbeidet til kommunen med å fordele elevane mellom dei tilgjengelige skolane skal ta utgangspunkt i eit prinsipp om at eleven skal gå på den nærmaste skolen. ( ) Vurderinga av kva skole som er nærmast, skal ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta omsyn til andre relevante forhold, til dømes om sysken er plasserte på den same skolen, kapasiteten på skolen og om skolevegen er farleg. Utdanningsdirektoratet omtaler kapasitetshensyn i brev datert : Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full. Sivilombudsmannen har i sak vurdert det slik at konkrete holdepunkter må foreligge før det kan tas hensyn til framtidige kapasitetsproblem: [Ombudsmannen] uttalte at det ved avgjørelsen av hvilken skole som var den nærmeste etter opplæringsloven 8 1 ikke kunne legges vekt på fremtidige kapasitetsproblemer som ikke syntes tilstrekkelig forankret i de faktiske forhold. (Melding for året 2000 fra Sivilombudsmannen til Stortinget, side 121) I Bergen har hver skole sitt definerte opptaksområde. Disse er tegnet inn på det digitale kartet «Tjenestekart» under «karttype» på nettstedet Kapasitetshensyn gjør at noen skolers opptaksområde er innsnevret slik at elever som har en av disse skolene som den nærmeste, likevel sokner til annen. 3

4 Opplæringslovens 8-1 andre ledd sier at en elev etter søknad kan tas inn på annen skole enn den eleven sokner til. Det er ingen lovfestet rett å få slik søknad innvilget, men bystyrets vedtak fra , sak , gir føringer for hvordan slike søknader skal behandles i Bergen kommune: Bystyret legger til grunn at søknader fra foreldre om plass ved annen skole enn den eleven sokner til, behandles gjennom en praksis som sikrer best mulig ivaretakelse av foreldreretten og den individuelle retten til å velge skole innenfor gjeldende lov, rammer og nødvendige fellesskapshensyn. Bystyret har også gitt føringer for fastsettelse av skoleplass til elever som har eldre søsken ved en skole. Dette ble gjort den i sak , vedtakspunkt nr 22: Bystyret ber byrådet syta for at dei borna som byrjar på skulen til hausten får gå på same skulen som eldre sysken. Komiteen ber også om at det for ettertida vert laga eit regelverk som sikrar dette. For å sikre at skolene saksbehandler søknader om skoleplass både i samsvar med korrekt lovforståelse og politiske vedtak i bystyret og byrådet, har Byrådsavdeling for barnehage og skole utarbeidet retningslinjer gitt i rundskriv 18/2013. Dersom det er flere søkere som ikke bor i skolens opptaksområde enn det er ledige plasser på trinnet skal følgende kriterier følges: Farlig skolevei, Eleven har søsken ved skolen, Sosialpedagogiske hensyn. Er det fremdeles ledig kapasitet på 8. trinn kan dato for når skolen registrerte søknaden benyttes som kriterium. Registrert søknadsdato kan tidligst bli satt til dagen etter vedtaksbrevet er sendt ut. Skolen må gi melding til dem som søker før vedtaksbrevet er sendt ut at søknaden ikke vil bli behandlet før etter utsending av vedtaksbrevet. 3.0 Kapasitet Opplæringsloven 8-2 første ledd sier at elevene skal deles i klasser eller basisgrupper: I opplæringa skal elevane delast i klassar eller basisgrupper som skal vareta deira behov for sosialt tilhør. For delar av opplæringa kan elevane delast i andre grupper etter behov. Til vanleg skal organiseringa ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhør. Klassane, basisgruppene og gruppene må ikkje vere større enn det som er pedagogisk og tryggleiksmessig forsvarleg. Tidligere hadde opplæringsloven tallfestet hvor mange elever det kunne være i klassen. På barnetrinnet var dette 28, mens det på ungdomstrinnet var 30. I fådelte skoler var det egne maksimaltall avhengig av hvor mange årskull som gikk sammen, og hvor mange elever det til sammen var på skolen. Mange skoler organiserer fremdeles klassene i samsvar med de tidligere elevtallsgrensene. Dels gjøres dette fordi det gir best utnyttelse av skolens tildelte lærertime-ressurser. Men det gjøres også fordi mange klasserom er dimensjonert til slikt elevtall. Statens helsetilsyn har gitt en veiledende norm om at det i klasserom bør regnes minst to kvadratmeter pr elev: Et høyt antall elever i klasserommet er en belastning på inneklima. Ved beregning av elevantall i et vanlig klasserom bør det planlegges etter en arealnorm på minimum 2 m2 pr elev. Det må tas hensyn til rommets utforming, rominnhold og ventilasjonsforhold. Statens helsetilsyn: Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v., side 36 Selv om Statens helsetilsyn oppgir normen som veiledende, må den etter opplæringslovens 9a-2 andre ledd oppfattes som bindende: Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid anbefaler. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad 4

5 for helsa, trivselen og læringa til elevane. Alle rektorene er bedt om å melde fra til Fagavdeling barnehage og skole dersom elevtallet i skolens gjeldende opptaksområde ser ut til å bli høyere ved skolestart i august 2013 enn rektor mener skolen har kapasitet til å ta imot. Manglende kapasitet kan skyldes skolen ikke har mange nok undervisningsrom, og/ eller at arealnormen til Statens helsetilsyn vil bli brutt hvis elevene skal fordeles på de disponible klasserommene. To ungdomsskolerektorer har gitt tilbakemelding med bekymring om at elevtallet kan bli for høyt neste skoleår. Rektor ved Rå skole har meldt at den foreløpige tildelingen på 180 åttendetrinnselever fra høsten 2013 er mer enn skolen har kapasitet til å ta i mot. Rektor ved Nattland skole har meldt at de kan få problemer med å ta imot alle som har rett på skoleplass på 8. trinn skoleåret 2013/14. Dette vil være en midlertidig utfordring når skolen rehabiliteres. 4.0 Foreslåtte endringer av opptaksområder Sædalen skole Opptaksområdet til Sædalen skole må justeres slik at det blir i tråd med nærskoleprinsippet. Grensen blir da i tråd med dagens praksis. Berører grensene mot Lone, Nattland, Kringlebotn og Ulsmåg (se vedlegg 1a-1d). med foreslåtte endringer vil elevtallet på Sædalen øke med ca. 45 elever de neste syv årene. Kringlebotn vil få en reduksjon på ca. 35 de neste syv årene. Lone vil få en økning på ca. 15 elever de neste syv årene. Nattland vil få en reduksjon på ca. 20 elever de neste syv årene. Konsekvensen av å justere grensene blir små i forhold til dagens praksis, men sparer skolene for mange søknader i henhold til fritt skolevalg. Fjellsdalen skole Opptaksområdet til Fjellsdalen må justeres slik at det blir i tråd med nærskoleprinsippet. Berører grensen mot Lyshovden Oppveksttun (se vedlegg 2). Grensen blir da i tråd med dagens praksis (der ca. 70 av 80 elever som bor i dette område allerede går på Fjellsdalen). Minde skole Opptaksområdet til Minde skole må justeres slik at det blir i tråd med nærskoleprinsippet. Dette berører grensen mot Slettebakken. Samtidig justeres grensen mellom Slettebakken og Fridalen (se vedlegg 3a-b). Dette vil medføre en reduksjon på ca. 30 elever de nærmeste 7 årene for Minde skole og vil utgjøre ca. 10 elever de neste 7 årene fra Fridalen til Slettebakken skole. Søråshøgda skole Opptaksområdet til Søråshøgda må justeres slik at det blir mer i tråd med nærskoleprinsippet. Berører grensen mot Skjold skole (se vedlegg 4). De nærmeste 6 årene vil dette utgjøre ca. 50 barn 5.0 Forventet elevtall 5.1 Kommunen samlet Oversikt over elevtallsutviklingen i Bergen siden år Tallene for 2013/14 er tatt fra Extens pr. 6. mars 2013 og gjelder elever registrert ved de kommunale grunnskolene i Bergen. Tallene til og med 12/13 er hentet fra GSI. Elevtall 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 * 5

6 1.trinn trinn Barnetrinn Ungdomstrinn Total * Tallene i tabellen for 2013/14 er ikke korrigert for det antall som er forventet vil søke seg inn på private skoler. Elevtallet for 2013/14 er hentet fra Extens pr. 6. mars 2013 og forskjøvet ett år frem i tid. Ved overgang fra 7. til 8. trinn er det beregnet at 100 elever blir tatt inn ved de private skolene i Bergen. Ca 100 barn begynner hvert år på 1. trinn ved private skoler i Bergen. Ved overgang fra kommunalt barnetrinn til ungdomstrinnet velger vel 100 elever å bli overført til private skoler, spesielt Danielsen og St. Paul. Elevtallsutvikling kommunale skoler Siste elevtallsprognose (fra 2010) viser at det totale elevtallet i de kommunale skolene i Bergen vil øke gradvis de neste årene, en økning på vel 250 elever i snitt pr. år frem til Elevtallsutvikling barnetrinnet Oversikten over viser at dersom det registrerte elevtall på 1. trinn holder seg, vil barnetrinnet få en elevtallsøkning på ca. 90 elever neste skoleår. Elevtallsutvikling ungdomstrinnet På ungdomstrinnet 2013/14 forventes en økning på ca. 90 elever i forhold til inneværende skoleår. Fra 2014 til 2024 viser prognosetallene at elevtallet der vil øke med ca. 65 elever i snitt pr år. Oversikt over årlige elevtallvariasjoner frem til år (Prognose utarbeidet i 2010) Elevtall 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 21/22 22/23 23/24 Barnetrinn Ungdomstr Total Bydelsvis I de følgende avsnitt beskrives forventet elevtallsutvikling, og det blir trukket frem områder hvor det kan oppstå situasjoner som kan vanskeliggjøre elevinntaket i forhold til retten til å gå på hjemmeskolen. Elever som har tatt imot tilbud om plass ved en privat grunnskole er tatt med i tallene nedenfor. Elevtallet ved de offentlige skolene vil reduseres noe etter hvert som de private skolene supplerer sine inntak. Det vil også bli forskyvninger mellom de kommunale skolene etter hvert som foreldre søker om annen skole for sine barn etter det som noen ganger går under betegnelsen fritt skolevalg. En oversikt over foreløpig elevtall skoleåret 2013/-14 ved hver enkelt av de kommunale grunnskolene i Bergen finnes bakerst i denne saken Arna bydel Elevtallsutvikling prognosetall 6

7 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 B-trinn U-trinn Samlet De siste årene har Arna hatt et stabilt elevtall. Fra rundt 2015 ventes flere år med elevtallsøkning på barnetrinnet. Ingen av skolene i Arna har meldt om vansker med å ta imot innmeldte elever skoleåret 2013/ Bergenhus bydel 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 B-trinn U-trinn Samlet De første årene ventes en liten økning i elevtallet i Bergenhus bydel. Ingen av skolene i Bergenhus har meldt om vansker med å ta imot innmeldte elever skoleåret 2013/ Fana bydel 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 B-trinn U-trinn Samlet Nattland skole er under rehabilitering. Som følge av dette er barnetrinnet midlertidig flyttet til paviljonger ved Sædalen skole, mens ungdomstrinnet er på Nattland. Her er det meldt om begrenset plass, men elevene for neste års 8. trinn (ca. 75 elever) vil de ha kapasitet til å ta i mot. Det er økende utbygging i Sædalen, og Sædalen skole kan etter hvert få problemer med å ta i mot alle elevene som flytter inn i dagens opptaksområde. Vi foreslår allerede nå å justere opptaksområdet til skolen i tråd med nærskoleprinsippet (se vedlegg 1a-1d). Det bygges nye gangveier i området. Dette kan føre til ytterligere grensejusteringer for å oppfylle nærskoleprinsippet på senere tidspunkt Fyllingsdalen bydel 7

8 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 B-trinn U-trinn Samlet Det ventes en fortsatt elevtallsnedgang i Fyllingsdalen. På barnetrinnet har elevtallet begynt å stabilisere seg, mens det de neste årene er ungdomstrinnet som får nedgang frem mot Seljedalen vil få en økning i elevtallet frem mot Opptaksområdet til Fjellsdalen må justeres slik at det blir i tråd med nærskoleprinsippet. Berører grensen mot Lyshovden Oppveksttun (se vedlegg 2). Grensen blir da i tråd med dagens praksis. Oversikt i Extens viser at i skoleåret 13/14 vil 70 av 81 elever med Bråtet som adresse gå på Fjellsdalen. De fleste av disse 70 bor i Lyshovdens opptaksområde, og har søkt seg over til Fjellsdalen. Konsekvensen av å justere grensene blir små, men sparer skolene for mange søknader i henhold til fritt skolevalg. Ingen av skolene i Fyllingsdalen vil få vansker med å ta imot de innmeldte elevene skoleåret 2013/ Laksevåg bydel 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 B-trinn U-trinn Samlet Det ventes en liten og jevn elevtallsøkning i Laksevåg frem mot Noen barneskoler vil få en øking av elevtallet (Damsgård, Holen, Nygårdslien og Bjørndalsskogen), mens andre vil få en elevtallsreduksjon. Ingen av skolene har meldt om vansker med å ta imot nye elever til høsten Ytrebygda bydel 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 B-trinn U-trinn Samlet Utbyggingen fortsetter i deler av Ytrebygda. Barneskolene Skeie og Søråshøgda har snart fått den elevveksten som forventes. Søråshøgda skole er bygget ut til å bli en B550 skole fra august Vedlegg 4 viser en utvidelse av skolens opptaksområde slik at flere vil få oppfylt retten til å gå på nærskolen. De nærmeste 6 årene vil dette utgjøre ca. 50 barn. 8

9 Rå skole har meldt inn at de får problemer med å ta inn det antallet 8. klassinger de er forespeilet for 2013/2014. De andre to skolene med ungdomstrinn i bydelen får elevtall tett opp mot kapasitetsgrensen, men erfaringsmessig vil et betydelig antall elever søke om plass ved Rådalslien i Fana bydel. Det endelige elevtallet ved skolene i Ytrebygda bydel kan derfor gå litt ned fram mot skolestart Årstad bydel 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 B-trinn U-trinn Samlet Det ventes en elevtallsvekst i Årstad bydel. På barnetrinnet vil den gjøre seg mest merkbar på skolene Kronstad og Minde. Elevtallet på barnetrinnet vil kulminere rundt Kronstad skole er pr dags dato godkjent for 200 elever. Ut i fra dagens opptaksområde vil de få 212 elever neste skoleår, 240 elever for 2014/2015, og videre opp mot 310 elever i For neste skoleår vil det hjelpe noe å justere grensene mot Fridalens opptaksområde. Dette vil medføre avvik fra nærskoleprinsippet. En eventuell justering av opptaksområdet fra og med skoleåret 2014/15 må sees i sammenheng med de nye elevtallsprognosene som vil foreligge våren Vedlegg 5 viser konsekvensen av å utvide opptaksområdet til Fridalen skole mot Kronstad skole. Pr dags dato bor det 58 barn innenfor dette området som skal begynne på skolen de neste 7 årene. Fridalen vil nå sin maksimale kapasitet i Å justere grensene mot Haukeland eller Ny-Krohnborg vil ha begrenset effekt, da det ikke bor særlig med elever i grenseområdene. Minde skole har kapasitetsproblemer. I tillegg viser prognosetallene at elevtallet ved skolen er økende, fra ca. 320 i 2013/2014 og opp mot 440 i Vi ser det derfor som nødvendig med en justering av grensene mot Slettebakken skole, i tråd med nærskoleprinsippet vil medføre en reduksjon på ca. 30 elever de nærmeste 7 årene for Minde skole. Se vedlegg 3 (viser også forslag til justering av grensen mellom Fridalen og Slettebakken, også i tråd med nærskoleprinsippet. Dette utgjør ca. 10 elever de neste 7 årene fra Fridalen til Slettebakken skole) Åsane bydel 08/09 09/10 10/11 11/12 12/13 13/14 14/15 15/16 16/17 17/18 18/19 19/20 20/21 B-trinn U-trinn Samlet Prognosetallene for Åsane viser en jevn økning i elevtallet. Utviklingen skjer imidlertid ikke likt på alle skoler. Forventet boligbygging vil gi en elevtallsvekst ved skolene Haukås og Kyrkjekrinsen. På ungdomstrinnet vil de fleste skolene ha stabilt elevtall. Unntaket er Kyrkjekrinsen. Her vil elevtallet øke betydelig over en ti-årsperiode. Kyrkjekrinsen opprettholdes inntil Leikvang ungdomsskole er ferdig bygget og tatt i bruk. Elevtallet ved Åstveit går ned frem mot 2019, for deretter å øke igjen. 9

10 Ingen skole med barnetrinn har meldt om problem med å ta imot elever til 1. trinn. 6.0 Skoleskyss for elever som går ved annen skole enn nærskolen Opplæringsloven kap. 7 regulerer retten til skoleskyss. Det faller utenfor denne sakens innhold å redegjøre i sin helhet om skoleskyssreglementet. Derimot må det tas stilling til om det skal vedtas nye retningslinjer for hvordan skyssretten skal praktiseres for elever som velger annen skole enn den eleven sokner til. Hovedansvaret for skoleskyss ligger på fylkeskommunene. Primærkommunene må likevel betale persontakst for busskort. Er ikke skoleveien lang nok, men særleg farleg eller vanskeleg, har elevene likevel rett til skoleskyss, og da har kommunen ansvaret alene. Både Utdanningsdirektoratet og Sivilombudsmannen mener at retten til skoleskyss ikke faller bort om eleven går ved annen skole enn den eleven sokner til. Utdanningsdirektoratet mener likevel at dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, og at de foresatte kan pålegges utgiftene med skoleskyss dersom en elev velger annen skole for å opprettholde kontakten med tidligere venner i forbindelse med flytting, eller for å lette praktiske forhold for de foresatte - jf. rundskriv Udir I samme skriver Utdanningsdirektoratet at det er urimelig å pålegge fylkeskommunen merutgifter til skoleskyss fordi en kommune har som vedtatt politikk å godkjenne søknader om skoleplass på annen skole enn nærskolen. Hordaland fylkeskommune er derfor begynt å avvise ansvar for skoleskyss til elever som går ved annen skole enn nærskolen. Det gjelder også elever som har plass en av kommunens spesialavdelinger eller alternative skoler. Gjeldende vedtak gjort i byrådssak er at Bergen kommune vil dekke utgiftene til skoleskyss etter billigste reisemåte for elever som går ved en annen kommunal skole enn nærskolen. Det kan stilles spørsmål ved om vedtaket tilfredsstiller Utdanningsdirektoratets og Sivilombudsmannens rettsforståelse om at retten til skoleskyss som hovedregel også gjelder for elever som går ved annen skole enn den eleven sokner til. Billigste reisemåte er med buss, men for de yngste elevene kan en slik reisemåte være uforsvarlig uten å ha med reisefølge - for eksempel dersom det underveis er nødvendig å bytte buss på forholdsvis store bussterminaler. Likedan sikrer ikke vedtaket skyssretten til de mange elevene ved spesialavdelingene som grunnet funksjonshemming eller helsemessige grunner ikke kan bruke buss som skyssmiddel. På vedtakstidspunktet i 2004 dekket fylkeskommunen drosjeskyss for denne elevgruppen, men det er en tiltagende tendens at fylkeskommunen avviser skyssansvaret også for denne elevgruppen fordi spesialavdelingen ikke kan anses å være nærskole. Som nevnt ovenfor i kap. 2.0, vedtok bystyret i sak at søknader om plass ved annen skole enn den eleven sokner til, skal behandles slik at foreldreretten og den individuelle retten til å velge skole ivaretas best mulig. Byrådets vedtak i sak om praktisering av retten til skoleskyss gjør valgretten mindre reell for foreldre til de yngre skolebarna. Etter at fylkeskommunen begynte å avvise økonomisk ansvar for skoleskyss til elever som går ved spesialavdeling eller alternativ skole, blir dette et mindre reelt alternativ dersom kommunen ikke vil dekke annen skoleskyss enn med buss. 10

11 Å gi elevene busskort og nødvendig reisefølge vil verken være en enklere eller billigere ordning. Kommunen må bære hele kostnaden med reisefølge - både skyssutgiftene og lønnsutgiftene til den tilsatte. Byråden vil holde fast ved intensjonen om valgfrihet fra bystyrevedtaket i sak og vil justere vedtaket fra byrådssak slik at annen type skyss enn med buss også kan dersom busskyss ikke anses som forsvarlig for enkeltelever. Hovedregelen skal likevel være at skoleskyssen skal foregå med buss. 11

12 Forventet elevtall skoleåret 2013/2014. Tallene er hentet fra Extens pr. 6. mars Tveiterås, Alrekstad, Godvik og Nygård skole er ikke med i denne tabellen. Enhet Alvøen skole Apeltun skole Aurdalslia skole Bjørndalsskogen skole Blokkhaugen skole Breimyra skole Bønes skole Christi Krybbe skoler Damsgård skole Eidsvåg skole Fjellsdalen skole Flaktveit skole Fridalen skole Garnes skule Garnes ungdomsskule Gimle Oppveksttun skole Haugland skule Haukedalen skole Haukeland skole Haukås skole Hellen skole Hjellestad skole Holen skole Hop oppveksttun skole Hordvik skole Kaland skole Kalvatræet skole Kirkevoll skole Kjøkkelvik skole Kringlebotn skole Krohnengen skole Krokeide skole Kronstad skole Kyrkjekrinsen skole Landås skole Li skole Liland skole Loddefjord skole Lone skule Lynghaug skole Lyshovden oppveksttun skole Løvås oppveksttun skole Mathopen skole Midtun skole Minde skole Mjølkeråen skole Møhlenpris skole Nattland skole

13 Nordnes skole Nordvik skole Ny-Krohnborg avd.skole Nygårdslien skole Olsvik skole Ortun skole Paradis skole Riple skole Rolland skole Rothaugen skole Rå skole Rådalslien skole Salhus skole Sandgotna skole Seljedalen skole Skeie skole Skjold skole Skranevatnet skole Slettebakken skole Slåtthaug skole Smørås skole Storetveit skole Sædalen skole Sælen Oppveksttun skole Søreide skole Søråshøgda skole Tertnes skole Trengereid oppveksttun avd. skole Ulsetskogen skole Ulsmåg skole Vadmyra skole Varden skole Ytre Arna skule Ytrebygda skole Ådnamarka skule Åstveit skole