Intern korrespondanse

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel Intern korrespondanse Saksnr.: Saksbehandler: MEGJ Emnekode: SARK-03 Til: Barnehage og skole - felles Fra: Byrådsavdeling for næring, eiendomsforvaltning og samferdsel Dato: 24. september 2010 Høring - Skolebruksplan Byrådsavdeling for næring, samferdsel og samferdsel (BNES) ser Skolebruksplanen som et grundig og oversiktlig dokument som belyser mange viktige utfordringer for Bergensskolene. BNES har følgende merknader: 1) Byggkostnader I Skolebruksplanen er det hovedsakelig skolestruktur og opptaksgrenser som er vektlagt i forbindelse med vurderinger knyttet til hvilke skoler som foreslås videreført/utvidet og hvilke som foreslås avviklet. BNESs hovedmerknad er at også kostnader/investeringsbehov for skolene må med i vurderingene i forhold til mulige strukturtiltak. Som eksempel kan nevnes: * Fyllingsdalen bydel Som et mulig strukturtiltak er foreslått utvidet bruk av Varden. Et annet forslag er at Seljedalen kan legges ned. Varden skole er i dårlig stand og har fått trukket helseverngodkjenningen i Det er strenge begrensninger på bruken av rommene og skolen har måttet leie lokaler i Sælen kirke. Selv om midlertidige tiltak kan bedre forholdene en tid, må det gjennomføres omfattende og kostbare tiltak for å få skolen helsverngodkjent. Seljedalen skole er derimot i god stand. På Lyshovden og Løvås oppveksttun er det etablert barnehager i 2010, med de kostnader dette innebar for kommunen. I skolebruksplanen er et av forslagene at den relativt nyetablerte barnehagen i oppveksttunet på Løvås allerede nå skal legges ned og lokalene omgjøres til skolelokaler, samtidig som den nyetablerte barnehagen på Lyshovden utvides. Selv om lokalitetene etableres mest mulig fleksible er det særlige krav knyttet til etablering av barnehager. Det medfører etter BNESs mening unødige kostnader for kommunen å flytte/reetablere barnehager som nylig er etablert. * Åsane bydel

2 For de fire skolene Leikvang (ikke bygget), Breimyra (leieprosjekt), Blokkhaug og Kyrkjekrinsen er det foreslått mulige strukturtiltak som innebærer valg mellom å bygge nytt, selge m.m. uten at de økonomiske konsekvensene er belyst. BNES vil videre presisere at for Breimyra har kommunen en leieavtale som er inngått med virkning fra Leietiden er kontraktfestet til 10 år pluss opsjon på 5 års forlengelse. Opsjonen er benyttet. Når leieforholdet opphører har kommunen ingen rettigheter ift. denne skolen. Det er derfor svært usikkert om skolevirksomhet lar seg videreføre på Breimyra etter Dette spørsmålet må avklares i dialog med byggeier. Eksemplene over er ikke ment å være utfyllende, men er vist for å underbygge BNESs anbefaling om at økonomiske konsekvenser for kommunen bør bli bedre belyst før det vedtas ny skolestruktur med utvidet bruk og/eller nedleggelser av skoler og barnehager. 2) Data og status for de enkelte skolene BNES har ikke kvalitetssikret alle data som fremkommer om de ulike skolene. BKB arbeider kontinuerlig med investeringstiltak, fasaderehabilitering, inneklimatiltak og vedlikeholdstiltak, slik at status stadig endres. 3) Kap 3.2 Vedlikeholdsbehov BNES har følgende merknad til 3.2.1: " Nivå 3: Omfatter tiltak for å heve standarden til dagens krav. Det vil være mulig å innhente det forsømte vedlikeholdet under dette nivået. Antatt nødvendig bevilgning, ca 300kr/m2." Merk: Å heve standarden til dagens krav omfatter ikke rehabilitering eller ombygging av skolebyggene. Avsnitt 5 - Driftsavdelingen ved Bergen kommunale bygg Avsnitt 6 - Skjerpede myndighetskrav og offentlige Merk: Offentlige pålegg samt myndighetskrav inngår ikke i vedlikeholdsplanen. Dette er kostnader som fremkommer i økonomiplanen. Avsnitt 5 og 6 kan erstattes med følgende avsnitt: Myndighetskrav er lovpålagte oppgaver som er eiers ansvar (noen eksempler kan være enøk, inneklima, energimerking, brannsikringstiltak, forskrift for badeanlegg og elektroinnstallasjoner). Dette er tiltak som må komme til utførelse om eiendommen ikke skal bli stengt eller eier skal bli ilagt mulkt for ikke å ha utbedret feil og mangler. Formålet med myndighetskravene er å forebygge skade på liv, helse og eiendom. 4) Kap 3.3 Inneklima Når det gjelder tiltak på skoler som skal helseverngodkjennes er status følgende: Skoler der arbeidene er ferdig og søknad om godkjenning sendt Helsevernetaten: * Hordvik * Paradis * Sandgotna * Tveiterås 2 av 5

3 Skoler der arbeidet pågår: * Bønes * Ytrebygda * Vadmyra * Åstveit * Midttun * Mjølkeråen * Slettbakken * Ulsetskogen * Lone * Kjøkkelvik Skoler under utredning/planlegging: * Lyshovden * Alrekstad * Minde * Møhlenpris Skoler som er forutsatt tatt i forbindelse med egne midler til rehabilitering/ombygging og nybygging: * Alvøen * Håstein * Natland * Ny Krohnborg (arbeidene pågår) * Landås * Ulsmåg * Ådnamarka (arbeidene pågår) * Rå (arbeidene pågår) * Hålandsdalen I tillegg har Varden fått trukket sin helseverngodkjenning i ) Vedlegg 4 Funksjonsbeskrivelse BNES vil understreke at det i tillegg til skolebruksplanens beskrivelse av hvilke funksjoner de ulike rommene skal ha, er viktig å få utarbeidet standardbeskrivelser for spesielle rom slik at dette ikke skal være nytt tema/utredes i hvert enkelt prosjekt, med de kostnader dette innebærer. For å illustrere hva som er viktig å få inn i standardiserte former er: * Størrelsen på arealene på de aktuelle rommene * Beskrivelse av hvordan basene/grupperommene skal innredes * Beskrivelse av hvilke type amfi som er standard. Skal elevene sitte i trappene eller Skal det være stoler? Skal amfiet være fast eller skal det kunne forminskes? * beskrivelse av hva kjøkkenet i en SFO-base skal inneholde * beskrivelse av hva et produksjonskjøkken skal inneholde osv. 3 av 5

4 Kommentarer vedrørende samferdsel: Samferdselsmessig ønsker BNES å rette fokus på skoleveger og tilrettelegging rundt skolene for nødvendig transport og levering/henting av skolebarn. Tryggheten til barna er viktig å ta hensyn til. Jfr. Pkt 4.1/ i planen. 4.2 Skoler i Arna byområde Det pågår i disse dager omfattende arbeid med bygging av gangvei langs Gaupåsvegen for å trygge ferdselen for myke trafikanter mellom Brurastien og Ytre Arna. Prosjektet er planlagt ferdig 1. november Fra tidligere er ferdigstilt gangveg fra Kvamsvegen til Brurastien. Dette kommer elever fra Haugland og Ytre Arna skoler til gode. Det er videre planer og grunn klar for gangveg langs Gaupåsvegen frem til veg fra Kalsås. Når Indre Arna skole nedlegges i 2011 kan det bli behov for transport av elever til Ådnamarka skole som utvides. Det bør da tas hensyn til boligområdet og trafikksikkerheten rett rundt skolen og ikke la forelde kjøre barna helt frem. 4.3 Skoler i Bergenhus byområde Skolene ligger stort sett i trange bygater med dårlig kapasitet for kjøring og dette må defor i størst mulig grad unngås. 4.4 Skoler i Fana byområde I utbygningsområder henger ofte vegstandarden etter helt frem til eksisterende skoler. Det er viktig at oppgradering av eksisterende veger tas med i utbyggingsplaner. 4.5 Skoler i Fyllingsdalen byområde Her er ett godt utbygd gangvegnett for store deler. Ved bygging av nye oppveksttun er det viktig å legge til rette for transport og av/påstigning i tilknytning til disse. 4.6 Skoler i Laksevåg byområde Her er litt av samme problemstilling som i eldre bydeler med dårlig kapasitet og tilrettelegging av vegnettet. Utfordringen her må være å benytte gang og sykkelveger i størst mulig grad. 4.7 Skoler i Ytrebygda byområde Her fins både nye og eldre skoler med varierende tilrettelegging av skoleveger. 4.8 Årstad byområde Her forventes stor vekst i elevtall med bruk av eksisterende vegnett, utfordringen må være å legge til rette for sikker transport rundt skolene. 4.9 Åsane byområde Nye utbyggingsområder krever at det legges til rette for sikre skoleveger. Generelt: Samferdselsetaten har i sammen med Statens vegvesen utarbeidet trafikksikkerhetsplanen for Bergen Planen revideres hvert 4. år. I arbeidet med planen har det vært hentet inn nye innspill fra barne- og ungdomsskolene i Bergen. Planen er tilgjengelig på internettsidene: Ett tema som er behandlet i planen er Skolevegsplaner; Hvordan få flere til å gå og sykle til skolen. Holdningsarbeid blant skolebarna og foresatte er en viktig del av arbeidet. Vi oppfordrer til at dette tas i bruk på den enkelte skole. 4 av 5

5 Rehabilitering/bruk av avlastningsskole. Vi ber om at busstransporten og tilretteleggingen for snuing/av og påstigning tas med i planleggingen ved opprustning/rehabilitering av skolene ved bruk av avlastningsskole (for eksempel Ulriken). Ove Foldnes kommunaldirektør 5 av 5