Opplæringsloven 8-1. «Grunnskoleelvane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast»

Transkript

1 Opplæringsloven 8-1 «Grunnskoleelvane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast» 1

2 Bakgrunnen for temaet. Fylkesmannen har i vår behandlet flere saker som har omhandlet retten til å gå på nærskolen. De fleste klagesakene har dreiet seg om vektleggingen av hensynet til kapasitet i de konkrete sakene. Generell gjennomgang av opplæringslovens 8-1 med vekt på vurderingen av hvilken skole som ligg nærest elever. Spørsmål 2

3 Opplæringsloven 8-1: Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje. To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om: a) opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til b) det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning c) varigheita på avtalen d) reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og e) anna som etter lov krev avtale. Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til. Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarelg lang. 3

4 Hvem gjelder retten for og hvor gjelder retten? Retten gjelder for alle elever i grunnskolen. Dette inkluderer elever med vedtak om spesialundervisning, jf Retten til å gå på nærskolen gjelder bare i kommunen eleven bor i. Dette følger av 13-1 sett i sammenheng med 8-1 og er forutsatt i 8-1 andre ledd. Utgangspunktet i vurderingen av hvor en elev er bosatt følger av forskrift til opplæringslova 18-1 bokstav a siste setning som uttaler: «Bustadkommunen er den kommunen der foreldra, eller den av foreldra som har omsorga for barnet, bur» Se nærmere Udir sitt brev til Fylkesmannen i Buskerud «Barns rett til grunnskoleopplæring i hvilken kommune skal et barn anses som «busett»» 4

5 «Skolen som ligg nærast» Hvordan vurderer Fylkesmannen hvilken skole som «ligg nærast» elever i saker Fylkesmannen prøver. Kort oppsummert bruker vi vanlig juridisk metode: Utgangspunkt i rettskildefaktorene: - Lovteksten (Ordlyd) - Forarbeider - (Praksis) - Rettsoppfatninger (juridisk litteratur) 5

6 Lovtekst Ordlyden i 8-1. Ordlyden er klar og utvetydig. Elever har rett til å gå på skolen som ligger nærmest. En naturlig forståelse av ordlyden «nærast» peker på at man ser på den geografiske avstanden fra bostedet til eleven og til skolen i vurderingen av hvilken skole som ligger nærmest. 6

7 Forarbeidene «Arbeidet til kommunen med å fordele elevane mellom dei tilgjengelege skolane skal ta utgangspunkt i eit prinsipp om at eleven skal gå på den nærmaste skolen.» Vurderingen av hvilken skole som er nærmest skal ta: Utgangspunkt i geografiske forhold Kortest skolevei Topografi Trafikale forhold Andre relevante forhold: Om det er søsken på samme skolen Om skoleveien er farlig Skole i barnas naturlige nærmiljø Kapasiteten på skolene Barnets beste (FNs konvensjon om barnets rettigheter) Ot.prp.nr.46 ( ) «Merknader til 8-1» og NOU 1995:18 punkt

8 Hvilken skole som skal anses som skolen som «ligg nærast» vil med andre ord bero på en helhetlig vurdering av flere momenter. 8

9 Hvilken vekt tillegges de ulike vurderingsmomentene? Geografiske forhold Forutsatt i ordlyden Ordlyden er tungtveiende og støttes opp av at forarbeidene påpeker at man i vurderingen av hvilken skole som ligger nærmest skal ta utgangspunkt i geografiske forhold. Merete Meidell En individuell ubetinget rettighet. 9

10 Søsken Viktig at søsken som bor på samme adresse, får gå på samme skole. Trygghetsmoment for barna. Obs: Trygghet viktig for dem som ikke har søsken og. 10

11 Kapasitet «rett til å gå på den skolen som ligg nærast [med kapasitet]»? Innskrenker ordlyden og en rettighet gitt i lovs form. Forarbeidene: «Ved svingninger i elevtallet må kommunen kunne endre opptaksområdet ved opptak av nye elever slik at plass i eksisterende skoleanlegg kan utnyttes.» Retten til å gå på nærmeste skole gir ikke grunnlag for krav om bygging av nye eller utvidelse eller opprettholdelse av eksisterende skoler. Litteratur: Merete Meidell Det er ikke rettskildemessig dekning for å si at lovgiver har ment å innskrenke rettigheten gjennom uttalelser i forarbeidene. Geir Helgeland Kapasitetshensynet gjør seg først og fremst gjeldende når skoleanlegget ikke har plass til flere elever. Når skoleanlegget er fullt, kan kommunen plassere de elevene som har minst tilhørighet ut fra andre hensyn, på en annen skole som har kapasitet. Når det vurderes om skolen har plass, må det også tas hensyn til at enkelte pedagogiske metoder krever mer lokaler enn andre. Skolens kapasitet bestemmes også av antall lærere og annet personale, et slikt kapasitetshensyn kan etter [Helgelands] mening ikke tillegges vekt ved fordeling av elevene. Udir Svært begrenset adgang til å vektlegge kapasitet først aktuelt når en skole er full. En skole er full når elevtallet har nådd en viss grense «skjønnsmessig, pedagogisk og bygningsmessig». Praksis/konklusjon: Kapasitet kan vektlegges i vurderingen av hvilken skole som er nærest. 11

12 Kapasitet Når veier kapasitetshensynet så tungt at det åpner for å tolke 8-1 innskrenkende? Litteraturen taler henholdsvis om full skole eller fullt skoleanlegg. Er en skole full når et trinn/klasse er fullt i forhold til sin planlagte kapasitet? Flere skoler bygges nå som baseskoler (skole i skolen). Ulik skolestruktur/planløsning/organisering. Kan gi ulike løsninger konkret vurdering i hver enkelt sak. Hva ser Fylkesmannen på når den vurdere kapasiteten/om en skole er full. Andre krav offentlige myndigheter stiller. Fysisk miljø. Miljø og helse i skole Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. Pedagogikken. Andre momenter? Konkret vurdering i hver enkelt sak. 12

13 Barnets beste FNs barnekonvensjon art. 3 «the best interests of the child shall be a primary consideration» Spørsmålet om hva som er barnets beste er et verdispørsmål. Avgjøres etter en individuell vurdering hver enkelt tilfelle. Barn er ulike og har ulike forutsetninger, det kan derfor ikke utformes generelle retningslinjer for hva som er best for alle barn. Hvordan finner man fram til hva som er barnets beste i vurderingen av hvilken skole som ligger nærmest? Trude Haugli spørsmål om beskyttelse eller autonomi (individets selvbestemmelsesrett). Norsk rett bygger på at barnets ansvar og rett øker med alder og modning, se barnelova 31 (som fastsetter konkret alder). Innhente opplysninger om hva barnet selv ønsker. I vedtak som gjelder barn må det synliggjøres hvilken vekt hensynet til barnet er tillagt i avgjørelsen (FNs barnekomite). 13

14 «Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» Forarbeidene: «Forskriftene må halde seg innanfor det som er ei rimeleg tolking av første punktum i lovutkastet.» 14

15 Saksbehandlingen Forvaltningsorganers adgang til å omgjøre egne vedtak. Inntak til grunnskole er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven 2. Forvaltningsloven 35: omgjøring av vedtak uten klage «Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom a) endringen ikke er til skade for noen som vedtaket retter seg mot eller direkte tilgodeser eller b) underretning om vedtaket ikke er kommet fram til vedkommende og vedtaket heller ikke er offentlig kunngjort, eller c) vedtaket må anses ugyldig» 15