Trygg og tilgjengelig

HARSTAD KOMMUNE Trygg og tilgjengelig Handlingsplan for skadeforebygging og sikkerhet

Innhold 1. BESKRIVENDE DEL... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Planarbeidet... 4 1.2.1 Bakgrunn... 4 1.2.2 Formål og mål... 4 1.2.3 Arbeidsgruppe og prosess... 4 1.3 Noen definisjoner... 5 1.4 Lovverk og nasjonale mål... 6 1.4.1 Kommunehelsetjenesteloven... 6 1.4.2 Forskrift om miljørettet helsevern... 6 1.4.3 Plan- og bygningsloven... 7 1.4.5 Ny lov om folkehelse fra 2012... 7 1.4.6 Ulykker i Norge ; En nasjonal strategi 2009 2014... 7 1.4.7 Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan 2009-2013... 8 2. HARSTAD KOMMUNE - TRYGT LOKALSAMFUNN... 8 2.1 Skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet... 8 2.3 Samfunns og folkehelseplanlegging... 9 2.4 Kommuneplanen... 9 2.5 Skaderegistrering i Harstad kommune... 9 3. HARSTAD KOMMUNES INTERNE OG EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNERE... 9 3.1 Planforum...10 3.2 Barnas representant...10 3.3 Organiseringen av Trygge Lokalsamfunn Harstad...10 3.4 Frivillighetssentralen...10 3.5 Politiet...10 4. FOREBYGGENDE ARBEID I HARSTAD KOMMUNE... 11 4.1 Barnetråkk...11 4.2 Ta tilbake skoleveien...11 4.3 Brøyting/strøing av gang- og sykkelveier...11 4.4 Helsestasjon og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom...11 4.5 Forebyggende helsetjenester for eldre...12 4.6 Frivillighetssentralen...12 5. TILTAK I PLANPERIODEN... 13 5.1. Beskrivelse av tiltakene...14 5.1.1 Organisering av Trygge lokalsamfunn... 14 5.1.2 Informasjonsformidling om Harstad som Trygt lokalsamfunn... 14 5.1.3 Redusere fallulykker blant eldre ( mellom 78-85 år) hjemmeboende og i institusjon... 15 5.1.4 Brannsikkerhet hos eldre hjemmeboende... 15 5.1.5 Forbedringer av avvikssystemet... 15 5.1.6 Rapporteringsplikt for avvik for private barnehager og skoler... 16 5.1.7 Tilrettelegging for gående og syklende... 16 5.1.8 Oppfølging av iverksatte tiltak... 17 5.1.9 Evaluering av handlingsplanen... 17 1

Trygg og tilgjengelig 15.11.2010 1. Beskrivende del 1.1 Innledning Handlingsplanen er blitt utarbeidet som et ledd i gjennomføringen av det fylkeskommunale utviklingsprosjektet Troms fylke trygt og tilgjengelig. Harstad kommune har sammen med øvrige kommuner i Sør-Troms stilt seg til disposisjon som utprøvingskommuner og har i den forbindelse fått del av et særskilt kompetanseprogram og inngått i et nettverk sammen med de andre kommunene. Målsettingen med deltakelsen har vært å lage en første kommunal handlingsplan for å stimulere og styrke arbeidet med skadeforebygging, sikkerhet og universell utforming. Verdens helseorganisasjon (WHO) har siden 1989 arbeidet med ulykkesforebygging på internasjonalt nivå. Safe Community er benevningen på organisasjonens internasjonale skadeforebyggende program. Harstad ble som første norske kommune utnevnt til et Safe Community /Trygt lokalsamfunn i 1994. I 2003 ble kommunen regodkjent, og det skal nå i 2011 søkes om regodkjenning for andre gang som første kommune i Norge. De fem siste årsrapportene ligger som grunnlag for regodkjenningen. Det er 6 kvalitetsindikatorer som skal oppfylles for å få og beholde status som Trygt lokalsamfunn. Foreliggende plan skal dokumentere at Harstad kommune fortsatt oppfyller disse kravene. Ulykker som fører til personskader er en stor utfordring for folkehelsen. Spesielt for ulykker med personskader er at det tar mange unge liv. Død som følge av ulykke er den vanligste dødsårsaken for personer under 45 år. Omkring 1800 mennesker dør hvert år som følge av ulykker, og omkring en halv million må til legebehandling. Mulighetene for å forebygge ulykker er gode men krever planlegging og tilrettelegging. Effekten av skadeforebyggende tiltak kan komme meget raskt i motsetning til resultater i mye annet av forebyggende arbeid. Evaluering av ulykkesforbyggende tiltak kan foretas etter 3 til 5 år. Forebygging av ulykker er derfor et område hvor det er lett å synliggjøre at forebygging nytter. Forebygging av for eksempel hjerte-kar, - og kreftsykdommer har en tidshorisont på 20-40 år når det gjelder evaluering. Det er store gevinster å høste med bedre skadeforebygging, både samfunnsøkonomisk og i sparte lidelser og liv. Tilgjengelighet er et nøkkelord i planleggingen av det fysiske miljø. Små og store hindringer påvirker livskvalitet og livsutfoldelse for den enkelte. Tilgjengelighet handler i stor grad om grunnleggende menneskelige rettigheter og demokratiske verdier, om å kunne delta i samfunnslivet og å mestre et selvstendig liv. Universell utforming av det 2

fysiske miljø innebærer en likeverdig form for tilgjengelighet slik at hovedløsningen kan brukes av flest mulig. Dette gjelder ikke bare personer med nedsatt funksjonsevne, men også for eksempel familier med barn i barnevogn og eldre. I kommuneplan for Harstad kommune 2009-2025 er det vedtatt at universell utforming skal innføres som grunnlegende prinsipp for all utvikling. Det er vedtatt at det skal utarbeides en egen handlingsplan for universell utforming. Universell utforming/tilgjengelighet vil derfor ikke bli behandlet i denne handlingsplanen. 3

Trygg og tilgjengelig 15.11.2010 1.2 Planarbeidet 1.2.1 Bakgrunn Avtalen mellom Norsafety AS og Harstad kommune vedrørende samarbeidsavtale og oppnevning av prosjektgruppe i forbindelse med Troms fylke trygt og tilgjengelig ble godkjent i Formannskapet 15.05.2009. (Sak PS 09/60) Det ble nedsatt en prosjektgruppe i januar 2010. 1.2.2 Formål og mål Formålet med denne planen er å skape en bevissthet og handlingsmuligheter i kommunens arbeid med å skape et trygt lokalsamfunn for alle. Planforslagene er forankret i flere lovverk som blir nærmere beskrevet senere i planen. Dersom Harstad kommune skal opprettholde sin status som et Trygt lokalsamfunn er utfordringen å oppfylle WHO sine 6 kvalitetsindikatorer: 1. En infrastruktur basert på fellesskap og samarbeid, styrt av en tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme trygghet i sine lokalsamfunn 2. Langsiktige, bærekraftige programmer som omhandler begge kjønn og alle aldre, miljøer og situasjoner 3. Programmer som er rettet inn mot høyrisikogrupper og -miljøer og programmer som fremmer tryggheten til utsatte grupper 4. Programmer som dokumenterer hyppigheten og årsakene til skader 5. Evalueringstiltak for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer 6. Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn 1.2.3 Arbeidsgruppe og prosess Arbeidsgruppen har bestått av følgende personer: Prosjektansvarlig Lill Klæboe (HELSE), Solveig Rostøl Bakken (HELSE og barnas representant), Dagrun Storflor (HELSE) Liv Kristiansen (Eldrerådet), Elin Holte Utnes (DRU), Vigdis Motrøen (Frivillighetssentralen), Ingeborg Skjervum (HELSE, Forebyggende eldre), Kirsten Evjen (Politiker), Jan-Inge Lakså (ABY) og Trygve Jakobsen (ØKO) med kompetansestøtte fra Oddvar Bremseth (Politiet), Siw Schultz Gabrielsen (ØKO) og Thomas Mandelid (ØKO). Gruppen har holdt 10 møter siden den ble konstituert. Flere fra arbeidsgruppen har deltatt på de seks kompetansesamlingene som har vært avviklet i prosjektet i perioden februar-september 2010. 4

1.3 Noen definisjoner En ulykke er en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse, karakterisert av en plutselig utløsning av en kraft eller påvirkning som kan medføre skade. En ulykke kan føre til skade på menneske, miljø og materiell. En ulykke er uavhengig av menneskets vilje. Voldsskader og selvpåførte skader regnes derfor ikke som ulykkesskader. Risiko uttrykker den fare uønskede hendelser representerer for mennesker, miljø eller materielle verdier. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvenser av disse uønskede hendelser. En skade er det konkrete og påvisbare resultat av en ulykke, ytre vold eller selvutført handling med hensikt å skade. Det kan være tilfeldigheter som avgjør om en uønsket eller tilsiktet hendelse får store eller små konsekvenser for menneske, miljø eller materiell. Skaden er en konsekvens av ulykken eller hendelsen, enten den er tilfeldig, utilsiktet eller bevisst. En ulykkesskade er en ikke villet hendelse der en hurtigvirkende kraft eller annen påvirkning gir skade på materiell eller kropp. En personskade er: En akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen som mekanisk energi, varme, elektrisitet, kjemikalier og stråling, og i en mengde eller størrelse som overstiger den menneskelige organismens toleransenivå Et plutselig fravær av nødvendig oksygen eller varme som for eksempel ved drukning eller forfrysning Dersom det er tilløp til en uønsket hendelse som kunne medført skade med ubetydelige endringer i omstendighetene rundt hendelsen, omtales denne ofte som en nestenulykke. Nestenulykker og ulykker med materiellskader gir kunnskap som kan være meget viktig i arbeidet for å forebygge personskader. Personskader blir ofte inndelt og kategorisert med utgangspunkt i følgende variabler: - Skadested og tid - Kjønn og alder - Kontaktårsak (ulykke, selvpåført, vold m.v.) - Skademekanisme (fall, støt, kutt, forbrenning m.v.) - Alvorlighetsgrad (fra ubetydelig til dødelig) 5

Trygg og tilgjengelig 15.11.2010 Skadeforebygging dreier seg om å redusere risikoen for personskader. Det kan for eksempel gjøres gjennom trafikkopplæring i skolen, ved å fysisk skille kjørende fra myke trafikkanter eller ved hjemmebesøk blant eldre for tilrettelegging av boligforhold med hensyn til sikkerhet. Sikkerhetsfremmende arbeid dreier seg om arbeid med hele miljøer og grupper og ikke bare en innretning mot individuell risikoatferd og målrettede tiltak for reduksjon av risiko for personskader. 1.4 Lovverk og nasjonale mål Ulykkesskader er blant de største folkehelseproblemene i Norge og det er i særlig grad barn, unge og eldre som rammes. Ulykker i Norge har i de senere år krevd rundt 1 800 menneskeliv hvert år og nærmere 500 000 har hatt behov for medisinsk behandling som følge av ulykker. Transportøkonomisk Institutt har beregnet at hjem-, skole-, idretts- og fritidsulykker koster det norske samfunnet 167 mrd. kroner per år. I alle aldersgrupper dominerer hjemmeulykker og fritidsulykker og fall er den vanligste ulykkestype. Arbeidsulykker utgjør relativt sett en liten andel av ulykkesskadene. En rekke lover, forskrifter, handlingsplaner og strategier omhandler forhold som virker inn på ulykkesforebygging. Noen av disse er: 1.4.1 Kommunehelsetjenesteloven Skade- og ulykkesforebyggende arbeidet er blant annet forankret i Kommunehelsetjenesteloven: kommunens helsetjeneste skal til enhver tid ha en oversikt over helsetilstanden i kommunen og de faktorer som kan virke inn på denne. Helsetjenesten skal foreslå helsefremmende og forebyggende tiltak i kommunen. 1.4.2 Forskrift om miljørettet helsevern Forskriftens formål er å fremme folkehelse og bidra til gode miljømessige forhold, å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet, blant annet biologiske, kjemiske, fysiske og sosiale miljøfaktorer, som kan ha negativ innvirkning på helsen. Kommunen skal arbeide for å fremme folkehelse, og bidra til å sikre befolkningen mot faktorer i miljøet som kan ha negativ innvirkning på helsen, blant annet ved å ivareta hensynet til helse og trivsel i planleggingen etter plan- og bygningsloven og godkjenning av virksomhet etter annet lovverk. 6

1.4.3 Plan- og bygningsloven Planlegging etter Plan- og bygningsloven: fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet. Videre skal planleggingen legge til rette for god forming av bygde omgivelser, gode bomiljøer og gode oppvekst- og levekår i alle deler av landet. 1.4.5 Ny lov om folkehelse fra 2012 Lov om folkehelse slår fast at folkehelse er et tverrsektorielt anliggende. Formålsparagrafen sier følgende: Formålet med denne loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og bidrar til å motvirke sosiale helseforskjeller. Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet. Kommunens ansvar angis slik: Kommunen skal medvirke til at helsemessige hensyn blir ivaretatt av andre myndigheter, frivillige organisasjoner og virksomheter. Medvirkningen skal skje blant annet gjennom råd, uttalelser og samarbeid med andre sektorer, herunder planlegging. Dette innebærer blant annet at folkehelsearbeidet i større grad skal underlegges folkevalgt styring og inngå i kommunens ordinære plan- og styringssystemer. 1.4.6 Ulykker i Norge ; En nasjonal strategi 2009 2014 I oktober 2009 ble det lagt fram en tverrsektoriell nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader for perioden 2009 2014. Planen har to hovedmål: 1. Tallfeste mål for reduksjon av ulykker som medfører personskader, totalt og innenfor aktuelle sektorer 2. Det tverrsektorielle arbeidet med forebygging av ulykker skal forbedres For å nå disse målene vil det arbeides for å utvikle et nasjonalt system som sikrer kunnskap om ulike typer ulykker som medfører personskader. Det lokale og regionale skadeforebyggende arbeidet skal styrkes gjennom at det legges til rette for at kommuner og regioner arbeider systematisk, målrettet og helhetlig med skade- og ulykkesforebygging på tvers av fag og sektorer. Samarbeidet om skade og ulykkesforebygging mellom frivillige organisasjoner, næringsliv og det offentlige skal styrkes. Innsatsen skal økes for å forebygge ulykker i 7

Trygg og tilgjengelig 15.11.2010 hjemmet, på fritiden, i barnehage/skole og høyskole/universitet. Frem mot 2014 skal det være etablert en velfungerende nasjonal organisering av det skade- og ulykkesforebyggende arbeidet, som ivaretar både fremdrift og samordning. 1.4.7 Norge universelt utformet 2025; Nasjonal handlingsplan 2009-2013 Det er et mål om økt tilgjengelighet i samfunnet. Man skal sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til det fysiske miljø, transport, informasjon og kommunikasjon, samt andre tilbud og tjenester som er åpne for eller tilbys allmennheten. Et viktig prinsipp er at hovedløsningen i alle nyanskaffelser, nye bygninger og anlegg rettet mot allmennheten skal være universelt utformet. Dette sikres gjennom effektiv oppfølging av lovverkene som regulerer nyanskaffelser og bygginger. Videre vil det være viktig at vi prioriterer hvilke bygningskategorier, anlegg og uteområder som oppgraderes til kravene for universell utforming. Plikten til universell utforming gjelder både offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten. Derfor vil brudd på plikten medføre rettslige konsekvenser. I tillegg til rettslige virkemidler vil man sikre universell utforming gjennom aktuelle godkjenningsog tilskuddsordninger. 2. Harstad kommune - trygt lokalsamfunn Harstad kommunes oppgave er å ta hensyn til nasjonale føringer og utøve lovverket. Harstad kommunes visjon er attraktiv hele livet, som gir det beste utgangspunkt for å ivareta Harstad kommunes innbyggere i alle aldersgrupper. Forebygging av hendelser og ulykker er viktig for Harstad kommune som et trygt lokalsamfunn. 2.1 Skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet Kommunene er tillagt et betydelig ansvar i både planleggingen og tjenesteytingen for å ivareta ulike hensyn knyttet til folkehelse. Inntil videre er det i første rekke kommunehelsetjenesteloven, plan- og bygningsloven og diskriminerings- og tilgjengeligloven som regulerer kommunens ansvar når det gjelder skadeforebygging, sikkerhet og tilgjengelighet. 8

2.3 Samfunns og folkehelseplanlegging Kommunene har fått en stadig større betydning for folks velferd og levekår etter hvert som det lokale og regionale nivå er blitt tillagt et stadig større ansvar for produksjon av velferdstjenester, for fysisk planlegging og tilrettelegging og for oppgaver knyttet til bærekraftig utvikling, miljø og sikkerhet. Det er i kommunene ulykkene skjer, uansett hvem det rammer og årsaksforhold og det er i kommunene mye av det sikkerhetsfremmende arbeid må foregå. 2.4 Kommuneplanen Kommuneplanen for Harstad kommune 2009-2025, samfunnsdelen, ble vedtatt 27.8.2009. I utarbeidelsen av planen ble det lagt stor vekt på medvirkning. Det ble tatt i bruk verktøy anerkjent i planleggingsprosesser, hvor medvirkning fra deltagere i miljøer også utenfor kommunen sto sentralt. Trygge lokalsamfunn som konsept ble vedtatt å bruke i forhold til nasjonale mål og føringer. Det ble vedtatt at kommunen skal søke regodkjenning, og aktivt arbeide med indikatorene. 2.5 Skaderegistrering i Harstad kommune Ulykkesfeltet er innsatsområdet som gir hurtige resultater etter at tiltak settes i verk. Det egner seg derfor meget godt til å være et pilotområde for kommuner som ønsker å vise at det er mulig å få hurtige (og ofte billigere) resultater i innsatsen av folkehelsearbeidet. I Harstad registreres personskader, ulykker, vold og selvpåførte skader ved Harstad sykehus, tannskader ved tannhelsetjenesten og skader/ulykker som skjer i kommunal virksomhet i Harstad kommunes eget avvikssystem. Registreringene gir en oversikt over omfanget og brukes som utgangspunkt for tiltak. 3. Harstad kommunes interne og eksterne samarbeidspartnere I arbeidet mot trygt lokalsamfunn er det en forutsetning at man lykkes i arbeidet med tverrfaglig samarbeid både internt i kommunen og eksternt med aktuelle samarbeidsparter. I denne sammenheng velges det å beskrive som eksempler: 9

Trygg og tilgjengelig 15.11.2010 3.1 Planforum Driftsenhet areal og byggesak (ABY) har opprettet Planforum som skal gi en tverrfaglig, samlet og helhetlig forståelse av plansaker i prosess. Deltakerne i planforum er tverrfaglig sammensatt internt i kommunen og eksterne aktører blir invitert ved behov. 3.2 Barnas representant I Harstad kommune ivaretas barn og unges interesser i planleggingen ved at det er valgt en person til å ivareta dette ansvaret som er direkte hjemlet i plan- og bygningsloven. Denne personen skal være et talerør i den kommunale planhverdagen og ha fokus på bl a trafikksikkerhet og ulykkesforebygging. Vedkommende er til stede når planutvalget avholder sine møter. 3.3 Organiseringen av Trygge Lokalsamfunn Harstad Trygge lokalsamfunn ledes av en styringsgruppe: ordfører, rådmannen og representanter for Høgskolen i Harstad, UNN Harstad, Statens vegvesen og Politiet. Forebyggende Forum, med målgruppe barn og unge 0-23 år, er et forum med følgende sammensetning: kommunale enhetsledere, sjefhelsesøster, PPD, BUP og politi. Helsefremmende - og Skadeforebyggende Forum, med målgruppe 0-100 år, er politisk ledet med følgende sammensetning: Harstad kommune, UNN Harstad, HIH, Midtre Hålogaland Politidistrikt, Statens Vegvesen, NAV, viktige aktører fra næringslivet og frivillige organisasjoner. 3.4 Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen i Harstad eies og drives av Harstad Røde Kors, med økonomisk støtte fra Harstad kommune og Kulturdepartementet. Frivillighetssentralen har et medansvar for flere viktige sikkerhetsfremmende aktiviteter i samarbeid med Harstad kommune. 3.5 Politiet Harstad kommune og Hålogaland Politidistrikt har samarbeidet i flere forebyggende prosjekter. Spesielt nevnes samarbeidet med fokus mot ungdom, helgevold og rus. 10

4. Forebyggende arbeid i Harstad kommune Trygge lokalsamfunn Harstad har i de senere år medvirket i mange forebyggende prosjekter, for eksempel i forhold til brann, drukning, vold, selvpåført skade og trafikksikkerhet. Her er noen eksempler på forebyggende aktiviteter: 4.1 Barnetråkk Barnetråkk er registrering av eksisterende snarveiene blant 5. klassetrinn i skolen. Barnetråkkregistreringer gir direkte kunnskap om hvordan barn og unge bruker nærmiljøet. Hvor beveger de seg daglig og hvilke steder unngår de. Disse opplysningene legges inn i kartbasen og ivaretas i reguleringsprosesser. 4.2 Ta tilbake skoleveien Tverrfaglig samarbeid mellom folkehelsekoordinator, helsesøstre og barneskoler for å motivere skolebarn til å gå til skolen. Helseeffekten er bla bedre helse, bedre konsentrasjon på skolen og økt trafikksikkerhet da færre elever blir kjørt til skolen. Prosjektet har vært prøvd ut ved noen skoler i Harstad og tas opp igjen ved skolestart august 2011. 4.3 Brøyting/strøing av gang- og sykkelveier Brøyting av gang- og sykkelveier til skolene prioriteres. Dette for å forebygge uhell og motivere skoleelevene til å gå til skolen med mål om bedre helse. Dette skjer imidlertid innenfor gjeldende budsjett, dvs. ikke optimalt. 4.4 Helsestasjon og skolehelsetjenesten, helsestasjon for ungdom Tjenesten er hjemlet i Lov om kommunehelsetjenesten. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal ivareta det helhetlige helsefremmende forebyggende arbeidet rettet mot gravide, barn og unge i alderen 0-20 år og deres familier, ved å forebygge sykdom og skade og fremme god fysisk og psykisk helse. Tjenesten skal bidra til å fremme gode sosiale og miljømessige forhold, og bidra til kommunenes oversikt over helsetilstand og de faktorer som kan virke inn på helsen til målgruppen. 11

Trygg og tilgjengelig 15.11.2010 I forhold til forebygging av ulykker og skader har dette vært et fokusområde i flere år og har medført nedgang i antall brannskadeulykker hos barn. Informasjon og veiledning om ulykkesforebygging er beskrevet i prosedyrer for de ulike konsultasjoner på helsestasjonen i aldersgruppen 0 5 år. Det er utarbeidet egne brosjyrer og illustrasjoner om hjemmeulykker til bruk ved informasjon til fremmedspråklige foreldre. 4.5 Forebyggende helsetjenester for eldre Forebyggende tjenester for eldre har bl.a. fokus på forebygging av ulykker, fysisk aktivitet og kosthold. Harstad kommune har helsestasjon for eldre. Målsetningen er bedre livskvalitet i alderdommen ved å forebygge, utsette, begrense eller avhjelpe fysisk og psykisk funksjonshemming, uønsket isolasjon og inaktivitet. Aktivitetssentrene har ulike aktiviteter: Kafé, fotpleie, frisør, snekkerverksted, trim og dans, utstyrsbutikk, turgrupper og kulturelle arrangement. Aktivitetssentrene har mange som arbeider frivillig. Husmor/husmortjenesten er etablert i alle omsorgsboligene. Her er fokus rettet mot Trygghet, Trivsel og Tjenester. Hjelpemiddeltjensten kontrollerer trygghetsalarmer og røykvarslere blant eldre hjemmeboende. 4.6 Frivillighetssentralen Frivillighetssentralen har følgende aktiviteter: Demensforening, Slagforening, samarbeid med aktivitetssenterene i Harstad kommune, NAF veteranklubb, møteplass for kvinner, internasjonal kafé, multicultura, ledsagertjeneste, aktiviteter julaften, kafé på Bergseng bo og servicesenter, flyktningeguider, natteravn, leksehjelp, utleie av bilstoler og sikkerhetsnett og utkjøring av sand til eldre. Utkjøring av sand til eldre er et samarbeidsprosjekt, som startet opp i 2000, med Arbeidslaget i Harstad kommune. Det ble ikke registrert bruddskader blant de som fikk tilkjørt sand i følge en undersøkelse i 2006. I 2010 ble det kjørt ut sand til 368 eldre personer. 12

5. Tiltak i planperioden Arbeidsgruppen har tatt utgangspunkt i trygge lokalsamfunns organisering, skaderegistrering av ulykker og hendelser og kommunens avvikssystem som grunnlag for valg av tiltak. I planperiodens første år (2011) skal følgende tiltak igangsettes: Tiltak Start Frist Ansvar Kostnader 1 Vurdere organiseringen av Trygge Lokalsamfunn Ved 01.10.11 Rådmann Innenfor budsjett 2 Informasjonsformidling Ved Fortløpen de HELSE/ØKO Innenfor budsjett 3 Redusere fallulykker blant eldre mellom 75-85 år i sykehjem og hos hjemmeboende 4 Redusere brannrisiko blant eldre hjemmeboende 5 Forbedre Harstad kommunes avvikssystem 6 Utrede rapporteringsplikt for avvik til kommunen for private- barnehager og skoler Ved Ved Ved Ved 08.11.11 HELSE Innenfor budsjett 08.11.11 HELSE Innenfor budsjett 01.01.12 ØKO Innenfor budsjett 01.06.11 HELSE/ØKO Innenfor budsjett 7 Tilrettelegge for gående og syklende Ved Frist ved ABY/DRU/ Barnas representant 8 Oppfølging av iverksatte tiltak Ved 01.10.11 HELSE/ Rådmann 9 Evaluering Ved 01.10.11 HELSE/Rådmann Sum tiltak: 13

Trygg og tilgjengelig 15.11.2010 5.1. Beskrivelse av tiltakene 5.1.1 Organisering av Trygge lokalsamfunn Mål: En optimal organisering/administrering av styringsgruppen, forebyggende forum og helsefremmende og skadeforebyggende forum, for en effektiv ledelse av arbeidet trygt lokalsamfunn. Tiltak: Leder for styringsgruppen, leder for forebyggende forum, leder for helsefremmende og skadeforebyggende forum og leder for arbeidsgruppen TTT må sammen komme frem til en organisering som vil være effektiv for det videre arbeidet med skadeforebygging. Ansvar for pkt.5.1.8, iverksetting av tiltak og pkt. 5.1.9, evaluering må plasseres i dette arbeidet. Ansvar: Rådmannen 5.1.2 Informasjonsformidling om Harstad som Trygt lokalsamfunn Målgruppe 1: De som kjenner til Trygt lokalsamfunns arbeid og som er ute etter faktaopplysninger Målgruppe 2: De som ikke kjenner til Trygge lokalsamfunns arbeid Tiltak: Profilering på Harstads kommunes hjemmeside og løpende nyhetsformidling etter en planlagt informasjonsstrategi. Hjemmesiden bør utformes slik at den er tilgjengelig for alle. Logoen til Trygge lokalsamfunn burde stå på alle kommunens nettsider i forbindelse med kontaktinformasjon. Ansvar: Helsehuset i samarbeid med Økonomi- og utviklingsenheten v/informasjonsrådgiver. 14

5.1.3 Redusere fallulykker blant eldre ( mellom 78-85 år) hjemmeboende og i institusjon Mål: Å redusere fallulykker i hjemmet og på institusjon blant eldre mellom 78 og 85 år Tiltak: Opprette en prosjektgruppe som skal kartlegge fallulykker blant eldre mellom 78-85 år både i sykehjem og hjemmeboende Kartleggingen vil bli brukt som grunnlag for tiltak Ansvarlig: Helsehuset, Forebyggende tjenester for eldre 5.1.4 Brannsikkerhet hos eldre hjemmeboende Mål: Økt brannsikkerhet for hjemmeboende eldre Tiltak: Opprette en prosjektgruppe som skal kartlegge brannrisiko blant hjemmeboende eldre. Kartleggingen vil bli brukt som grunnlag for bedring av brannsikkerheten blant eldre Ansvarlig: Helsehuset, Forebyggende tjenester for eldre 5.1.5 Forbedringer av avvikssystemet Mål: Ulykker, skader, forulemping og trusler når det gjelder ansatte og tjenestemottakere blir ikke registrert eller registrert ulikt i enhetene. Utfordringen er å oppnå ensidig registreringspraksis i enhetene. Tiltak: Sentralstyrt opplæring av ledere og ansatte i avviksregistrering. 15

Trygg og tilgjengelig 15.11.2010 Ansvarlig: Økonomi- og utviklingsenheten v/kvalitetsrådgiver og Personal- og organisasjonsenheten v/hms-rådgiver. 5.1.6 Rapporteringsplikt for avvik for private barnehager og skoler Mål: Kommunen har i dag ingen oversikt over skader i private barnehager og skoler. Kommunen har tilsynsansvar for barnehager, hjemlet i opplæringsloven og forskriften om miljørettet helsevern i skoler og barnehager. Det er krav til barnehager og skoler om å ha internkontrollsystem som innebærer hendelsregistrering/avviksregistrering. Tiltak: Utrede rapporteringsplikt for avvik til kommunen for private barnehager og private skoler. Utrede mulighet for tilknytning til kommunens avvikssytem inkludert kostnader. Ansvarlig: Økonomi- og utviklingsenheten v/kvalitetsrådgiver, Barnehagefaglig rådgiver og Helsehuset v/avdelingsleder miljørettet helsevern. 5.1.7 Tilrettelegging for gående og syklende Mål: Oppfylle mål og krav i følgende vedtatte dokumenter: Bestemmelsene til kommuneplanens arealdel av 29.04.2010 pkt 1.8 Trafikksikkerhetsplanen for Harstad kommune kap 4, målsettinger Energi- og klimaplan 2010 2013, kap 7.1, Arealplanlegging og utbygging Tiltak: I de tilfeller det kreves nytt plan før nye tiltak realiseres, har Harstad kommune som utgangspunkt at planen må omfatte både nytt og eksisterende veisystem. Dette for å sikre at nye utbygginger er sikret fortau/gang- og sykkelvei fra eksisterende nett. Ansvarlig: Areal- og byggesaksseksjonen i planprosessen, i samarbeid med drift- og utbyggingstjenesten, Helsehuset og Barnas representant. 16

5.1.8 Oppfølging av iverksatte tiltak Ansvar for oppfølging av iverksatte tiltak må plasseres i forbindelse med ny organisering av Trygge lokalsamfunn. Handlingsplanens tiltak vil ha høy prioritet. Ansvarlig: Helsehuset og Rådmann 5.1.9 Evaluering av handlingsplanen Handlingsplanen vil ha en virketid på 4 år med årlig evaluering. Ansvarlig: Helsehuset og Rådmann 17