Samarbeid om utfordringene! Fremskaffelse av gode boliger til vanskeligstilte
Noe av bakgrunnen for økt samarbeid med private utbyggere Nedre Eiker kommune har, spesielt etter salg av sine trygdeboliger til en boligstiftelse i 1999, totalt 134 enheter, hatt store utfordringer med å skaffe boliger til vanskeligstilte. Det var økonomiske grunner til salget og pengene ble brukt til andre planlagte prosjekter. Stiftelsen har i ettertid endret sine retningslinjer og krever bla. 3 års referanse fra de som skal flytte inn. Dette gjør at de etter hvert er mindre og mindre aktuelle for en del av kommunens boligsøkere. Boligene er også små slik at de ikke ville tilfredsstille behovet for husholdninger med mer en maks 2 personer.
På søk etter løsninger! Behov flere parter på banen. Det var en utfordring å få nok forståelse internt i egen organisasjon til å se behovet for mange av de vanskeligstilte gruppene. Mange av de som hadde behov for, og som også i dag trenger bolig, er det utfordrende å få til leieavtaler for. Det er sterke meninger om hvem som er vanskeligstilte. Heldigvis er det noen som vil prøve og mange får en meget positiv overraskelse. Det positive ryktes også, akkurat som det negative gjør. Det kan imidlertid virke som om det skal mye positiv omtale til får å rette opp en negativ.
Toleranse og økonomi Nedre Eiker har lenge hatt en stram økonomi, men er heldige å ha utbyggere som ikke har det og som vil samarbeide med kommunen om disse utfordringene. Flere av utbyggerne er meget samfunnsengasjerte og i kontakt med vanskeligstilte grupper på andre områder også. Det begynte med omsorgsboliger( tilrettelagte boliger) for eldre og/eller funksjonshemmede. Omsorgsboliger for disse gruppene er boliger som de fleste aksepterer i sitt nærmiljø, men når det kommer til andre vanskeligstilte så får pipa en annen låt. Eksempel: En utbygger som skulle bygge 45 leiligheter i sentrum avtalte med kommunen at vi skulle få tildelingsrett på 10 stk. Etter ca en mnd kom han og beklaget at han måtte trekke tilbudet om samarbeid denne gangen, da de som skulle kjøpe en av den andre 35 ikke ville kjøpe om kommunen skulle ha tildelingsrett i komplekset Utfordringen er at boligbehovet har endret seg og det er ikke lenger bare snille gamle damer som trenger tilrettelagte boliger.
Samarbeid for å få til noe bra! Kommunen har, som tidligere nevnt, lang erfaring med samarbeid med utbyggere om tildelingsrett i omsorgsboliger, men det er først etter at programmet ble kjent at det har kommet aktører på banen som ønsker å bygge også for andre bla. Barnefamilier, enslige og etter hvert nå også boliger for grupper som trenger mer tilsyn og/eller bemannede boliger. Dette er gode boliger av bra standard og med en husleie som ligger noe lavere enn på det åpne utleiemarkedet.
Vilje Vi opplever at private utbyggerne er gode på planlegging og markedsføring av sine prosjekter og har fått tilgang til både administrativ ledelse og kommunens politikere. Det har vært kort vei til møter med plan og utvikling. Det har blitt gitt dispensasjon i påvente av omregulering. Det har vært mulig å presentere prosjekter i politiske fora, noe som gir rett informasjon direkte til politikerne. Her kan spørsmål besvares med en gang. Utfordringene er at dersom det er for få enheter samlet, vil regnestykke ikke gå i hop og husleiene vil blir for dyre. Her bør nok også Husbanken være fleksibel. Det ideelle er kanskje ikke alltid mulig, men med god planlegging og vurderinger om hvem som bør bo hvor vil det trolig også være mulig med flere boliger en 6-8 enheter samlet for noen grupper leietakere.
Utfordringer Flere utfordringer er bla. investeringstilskuddets regler som ikke gir mulighet for videretildeling av tilskuddet men krever at vi bygger selv eller får tilskuddet og leier for fremleie. Kommunen er ikke er veldig lystne på å forplikte oss til en noe usikker leieavtale i 30 år fremover og samtidig drive fremleie av boligene. Med et høyt nok etableringstilskudd kan vi få til boliger med bemanning hvor kommunen kun har tildelingsrett. Kommunen må i slike tilfeller leie areal for betjening og sørger for det nødvendige tjenestetilbudet ellers. Et alternativ til er om kommunen bygger, opprette et BBL og selger til bruker med fradrag av investeringstilskuddet (noe vi regner med er ok) Kommunen leier areal til bemanning for å gi nødvendige tjenester.
Veien videre Det har kommet henvendelser fra utbyggere som vurderer å bygge for salg til nyetablerere og trenger råd og veiledning om kommunale og statlige ordninger. Her er det behov for råd og veiledning fra Husbanken og kanskje også KS advokatene. Kommunen må pleie sine kontakter og se sin besøkelsestid med tilgjengelighet, fleksibilitet og nødvendige tjenester der det er behov. Alle som har en beslutningsmyndighet i kommunen bør informeres og gjøres kjent med behovet og mulighetene som til enhver tid er tilstede. Dette er utfordringer programmet jobber mye med, og om vi får dette til noe bedre enn i dag, vil det også øke kommunens omdømme. Vi skal være en samarbeidspartner som vet hva vi vil og er til å stole på. Boliger blir det!!
Etter programperioden, hva da? Boligsosialt utviklingsprogram har vært godt markedsført internt i kommunen og også blant mange av politikerne. Mange eksterne henvendelsene blir formidlet til programleder som igjen følger de opp internt i kommunen. Uten en konkret person/funksjon til å holde i disse tråene ville færre henvendelser kommet til rett person. Det er fortsatt noe mangelfull kunnskap om hvem som gjør hva, både internt og eksternt. Dette er er et område kommunen må ivareta og signalene fra politisk og administrativt nivå signaliserer dette. Vi er heldige i Nedre Eiker som har private utbyggere som vil bidra til å hjelpe de som ikke står øverst på utleiers liste og heller ikke kan eller bør kjøpe noe selv.
Vet det er litt tidlig men ha en