BOLIGER. Boliger deles inne i ulike kategorier:

Transkript

1 BOLIGER Kommunen har et ansvar for å legge til rette for at alle innbyggerne skal bo trygt og godt. Det er en nasjonal målsetning at alle som trenger det, skal få hjelp til å bo. Molde kommune har en boligmasse på knapt 600 kommunale boliger. I tillegg har kommunen inngått fremleieavtale for ca. 100 boliger som eies av andre (MOBO, stiftelser). Omlag 4-5 % av Moldes innbyggere bor i kommunalt eid eller disponert bolig. Kommunale boliger er for personer som trenger bistand for å ivareta egne interesser på boligmarkedet. Behovet for hjelp kan for eksempel være begrunnet i alder, bevegelseshemning, psykisk eller kognitiv funksjonsnedsettelse og rusproblem. Høy alder gir i seg selv ikke rett til kommunal bolig, det vesentlige er om innbyggeren selv er i stand til å finne en bolig som passer ens livssituasjon eller ei. For enkelte familier som er leietakere i kommunale boliger, kan behovet være knyttet til barns spesielle utfordringer eller funksjonsnedsettelser. Kommunen følger en Bestiller-Utfører-modell, der kommunen bestiller boliger og kommunens eget eiendomsforetak, Molde Eiendom KF, fremskaffer den boligmassen kommunen trenger til målgruppene. Kontoret for tildeling og koordinering (KTK) mottar og behandler søknader om kommunalt forvaltet eller eid bolig. Tildelingsvedtak fattet av KTK gir søkeren rett til kommunal bolig, og gir samtidig kommunen plikt til å gi søkeren tilbud om en kommunal bolig innen en frist på inntil 12 måneder. Med utgangspunkt i de opplysninger som følger av vedtaket, forsøker foretaket i samråd med KTK og eventuelt det relevante tjenesteapparatet (f.eks. Ressurstjenesten, Tiltak Funksjonshemmede, Pleie og omsorg, Helsetjenesten o.a.) å finne en bolig som i størst mulig grad passer til søkerens behov. Boliger deles inne i ulike kategorier: «Omsorgsbolig» er en fellesbetegnelse på boliger tilrettelagt for helse og omsorgstjenester utenfor institusjon. Boligen er tilpasset orienterings- og bevegelseshemmede og fysisk tilrettelagt slik at 13

2 beboer med omfattende behov for tjenester skal kunne motta heldøgns helse og omsorgstjenester, og kan være utformet som selvstendig bolig eller være en enhet i fellesskapsbolig. «Trygdebolig» er et utgått begrep som Husbanken/KMD/Molde Eiendom KF ikke benytter seg av lenger, men det forstås her som en bolig beregnet for enslige, par, eldre eller uføre som har mulighet til å stelle seg selv, eventuelt med noe assistanse fra hjemmetjenesten. I utleiesammenheng regnes trygdeboliger som ordinære gjennomgangsboliger. Trygdeboliger er ikke tilrettelagt/tilpasset til tjenester i hjemmet på samme måte som omsorgsboliger. «Samlokaliserte boliger» er en fellesbetegnelse på selvstendige boliger som er integrert «under samme tak» med egen personalbase, dvs. at det er tilgjengelig personale som kan kontaktes ved behov. Beboerne har som regel egen husholdning, og kan søke om kommunale helse og omsorgstjenester ut fra behov. De øvrige boligene kalles «gjennomgangsboliger», og er boliger med inntil 3 års leieperiode. Disse kan tilbys alle grupper kommunale leietaker, f.eks. flyktninger eller økonomisk vanskeligstilte. Forskjellen mellom «vanlige kommunale boliger» (gjennomgangsboliger) og omsorgsboliger: Omsorgsbolig Gjennomgangsboliger Spesielt tilrettelagte boliger for helse og Kommunale utleieboliger kan tildeles alle grupper omsorgstjenester utenfor institusjon vanskeligstilte Tids-ubegrensede leiekontrakter er vanlig Leieperiode 3 år Depositumkrav: 3 måneders husleie Depositumkrav: 6 måneders husleie Blir tildelt gjennom KTK via Molde Eiendom KF eller i Blir normalt tildelt av Molde Eiendom KF etter samarbeid med Møre og Romsdal Boligbyggelag forutgående enkeltvedtak fra KTK (MOBO) Høye tilskudd fra Husbanken for en stor del av boligene; inntil 45% til etablering av omsorgsboliger for personer med vedtak om rett til heldøgns tjenester. Skjerpede krav om netto tilvekst av omsorgsboliger, målt i antall; dvs. at tilskuddene fra Husbanken vris mot nybygging framfor ombygging og rehabilitering av eksisterende boligmasse Lave tilskudd fra Husbanken: redusert til 6000,- kr/m2, maks ,- pr leilighet, noe som slår uheldig ut for Molde kommune som har høye eiendomspriser Tilskuddssatsen er den samme for nye og brukte boliger, selv om det er dyrere å anskaffe nye boliger. Kan bety at kommunen prioriterer å skaffe brukte boliger. Molde kommune eier ca. 290 trygde- og omsorgsboliger, og ca. 310 gjennomgangsboliger. I tillegg har kommunen avtale om fremleie av ca. 100 boliger som eies og forvaltes av andre (MOBO, stiftelser). DAGENS SITUASJON Kommunen mottar ca. 300 søknader om kommunal bolig i året, og ca. 200 blir effektuert. En del av søknadene har dreid seg om fornyet leieavtale eller bytte av bolig på grunn av endret behov/livssituasjon. Blant alle søkergrupper etterspørres bedre tilrettelagte bo-tilbud. Flyktningtjenesten opplever at det etterspørres flere sentrumsnære boliger, spesielt av barnefamilier med svak økonomi. Tjenesten opplever også at det etterspørres mer sentrumsnære omsorgsboliger. Tiltak funksjonshemmede (TFH) opplever at det er behov for andre type boliger enn tidligere: Det kan være barneboliger, bokollektiv, tilpassede avlastningsboliger, bofelleskap eller leiligheter i nærheten av personalbaser, bygninger tilpasset avlastning for barn og unge. Brukerne formidler behov for tilgang 14

3 til butikker, kulturtilbud/ aktivitetstilbud, tjenestetilbudet og naturlige møteplasser i det offentlige rom osv. Det er alltid en viss utskiftning av leietaker-massen i de kommunale boligene, hvilket også innebærer at boliger kan bli stående vakante/ledige i perioder, med tilhørende inntektstap for kommunen. Folk foretrekker å bo i egen bolig lenger enn tidligere. Erfaringen i 2018 er derfor at en del omsorgsboliger kan bli stående tomme i lange perioder. Det har vært arbeidet målbevisst for å få ned antall innbyggere som har vært uten fast bolig («UFB»), og i Molde er dette nivået i løpet av de siste årene blitt redusert til et minimum. Det er relativt kostbart for kommunen å kjøpe og selge boliger. Derfor vil foretaket alltid først forsøke å finne en egnet bolig i den boligporteføljen som foretaket allerede disponerer. Dersom boligbehov bortfaller permanent, kan boliger tilsvarende bli solgt i henhold til kommunens til enhver tid gjeldende avhendingsreglement. Det er initiert utarbeidelse en ny strategi på dette området. Molde kommunen har lagt til rette for utstrakt boligbygging i kommunen. Nye solvenskrav til banker og strengere kredittreguleringer gjør imidlertid at det er tyngre enn tidligere å sette i gang med større leilighetsbygg. Molde kommune har vedtatt «gjengs-leie»-basert husleie for de boliger kommunen eier. Beregnet husleie ikke tar hensyn til boligsøkers individuelle økonomiske situasjon. Leietakers eventuelle mangelfulle betalingsevne er NAV sosialtjenestens oppfølgingsområde. UTFORDRINGSBILDE Tjenestene/enhetene som jobber med bolig fremstår som fragmenterte og lite samkjørte. Dette kan skape unødvendige misforståelser, dobbeltarbeid og tungvinte byråkratiske løsninger. I dag vil den som søker om kommunal bolig oppleve å måtte forholde seg til en rekke instanser og personer, og det kan være vanskelig å få oversikt over hvilke rettigheter en har. En sentral utfordring er usikker kunnskap om fremtidige boligbehov, et bilde som i dag beskrives som usikkert. Faren for å planlegge kostbare feil i boligutvikling og tjenestetilbud, er stor. Bedre kartlegging av fremtidige boligbehov er derfor helt avgjørende. Et godt tall- og kunnskapsgrunnlag kan bidra til å sikre riktig dimensjonering/størrelse/utrustning/utforming av boligene, riktig lokalisering i egnede bomiljø og tilpassede tjenester til brukerne, som igjen understøtter brukers muligheter til å klare seg godt hjemme. Utforming av fremtidens boligtilbud må også ta innover seg behovet for omstilling og fleksible boligløsninger. Det må sikres at også private utbyggere for å ivaretar dette. Det blir flere eldre med kroniske og sammensatte behov. Det er mangel på kommunalt disponerte boliger som er tilfredsstillende tilrettelagt. I tillegg er det en generell mangel på heis i mange borettslag hvor kommunen eier eller disponerer boliger. Tilsvarende utfordringer gjelder for en økning i antall personer med ulike kategorier/ utviklingsnivåer for demens samt et økende antall yngre med ulike og sammensatte behov. Økonomi er alltid en utfordring, både for den enkelte som bor i kommunalt disponert bolig, og for kommunens ulike enheter. Når kommunen må erstatte utslitte og utdaterte leiligheter med nye, øker gjerne husleien fordi nye boliger er mer kostbare å anskaffe og eie. 15

4 I Bolig for velferd er et av hovedmålene at alle med behov for tjenester, skal få hjelp til å mestre boforholdet. En aktiv innsats fra kommunen side med å følge opp dem som trenger hjelp, for å redusere helsefare og forhindre utkastelse, er kostbare tiltak som krever rett kompetanse og ressurser. Tomme boliger (vakanser) medfører manglende husleieinntekter for kommunen, dvs. rent inntektstap. Finansiering av vakanser er en utfordring for flere enheter i kommunen. De fleste av dagens boliger er ikke tilrettelagt for fremtidens velferdsteknologi. Det er behov for å avklare hvem som skal finansiere anskaffelse og montering av velferdsteknologi i de kommunalt disponerte boligene, og hvilken enhet som skal ha forvaltningsansvaret og utskiftningsansvaret for slikt utstyr. Husbanken endret sine tilskuddsregler i Tilskuddsbetingelsene vris mot nybygging fremfor ombygging og rehabilitering av eksisterende boligmasse. Bindingstiden/avskrivingstiden for tilskuddene er økt fra 20 til 30 år. Det er også vedtatt krav om tilbakebetaling av tilskudd dersom bruken av boligen endres i bindingstiden. UTVIKLING AV TJENESTENE I PLANPERIODEN Helhetlige tjenester krever tett og kontinuerlig samarbeid på tvers mellom ulike sektorer og enheter, og tydelig avklaringer av ansvarsområder som økonomi og oppfølging. For å understøtte dette anbefales at det utarbeides en tverrsektoriell og tverrfaglig boligstrategi for Molde kommune. Innsatsen på boligområdet skal være helhetlig og effektiv. Kommunen må sikre god styring og målstyring av arbeidet, stimulere til nytenkning og sosial innovasjon, og planlegge for gode bomiljøer. De involverte anbefales organisert samlokalisert i et eget Boligkontor for å oppnå en mer kostnadseffektiv og rasjonell drift. Boligkontoret skal ha fokus på boligrådgivning og boligkarriereutvikling med brukermedvirkning i sentrum, i tillegg til bedre utnytting av husbankens virkemidler og andre boligsosiale økonomiske insentiver Tildeling av bolig skal gjøres ut fra prinsippene i «Housing First», dvs. ut fra søkers forutsetninger, ønsker og behov. Den enkelte søker/ leietaker har rett til å bli hørt og lyttet til i forhold til hvilke behov og ønsker man har, både i forhold til type bolig, helse, økonomi og annet. Med brukermedvirkning i fokus vil man ha større sannsynlighet for å lykkes med bosettingen og samtidig øke sannsynligheten for at leietaker tar godt vare på boligen. En måte å imøtekomme behovet er å tilby boligveiledning for eksempel etter modell fra av BoPlan (ref. også "Veiviseren" Husbanken). Kommunen har i dag ingen boligrådgivningsgruppe. En tverrsektoriell gruppe vil kunne etablere og få forankret standarder for ulike grupper leietakere ift. boligers størrelse, funksjonalitet, beliggenhet osv. En ser behovet for at Molde kommune tenker og jobber mer langsiktig og helhetlig når det gjelder boligforvaltning og boligtildeling. Kriseløsninger og ad hoc løsninger medfører høye kostnader for flere tjenester i kommunen. God planlegging innebærer både solid kunnskapsgrunnlag (tall) og langsiktige perspektiver. På bakgrunn av utfordringsbildet vil det være behov for en større kartlegging ift. antall, størrelse, beskaffenhet, mix av ulike grupper vs. ordinære bomiljø, tilpasning for hjelp i hjemmet (tilrettelegging med sikte på å gjøre det lettere å bli boende lenger i eget hjem), hvilke boliger som 16

5 skal selges/rives/erstattes/ombygges osv, samt styrke arbeidet med å innhente informasjon og kartlegge fremtidens boligbehov. Når det planlegges nybygg eller renovering av eksisterende boligmasse, må det tenkes fleksibilitet og flerbruksmuligheter gjennom universell utforming, tilrettelagt for flere brukergrupper. Det vil også åpne opp for muligheten for å benytte ordinære leiligheter som personalbase, hvis det i tidsbegrensede perioder er bruk for dette. Flerbruksleiligheter vil også kunne avhjelpe i situasjoner hvor det oppstår akutte behov. 17