Evalueringen er basert på i hvilken grad kandidatene oppfyller retningslinjene for oppdraget.



Like dokumenter
Opprør mot høyhus på Strømmen

Arkivsaksnr.:18/468 SAKEN GJELDER: FASTSETTING AV PLANPROGRAM - OMRÅDEPLAN FOR VENN

Planforum 16/10/2018 Gjerdrum kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM Områdeplan HIS ALLÉ

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

HUSEBYJORDET. En grønn lunge til nytte og glede. utarbeidet av. Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum. Skedsmokorset, mai 2007.

Klager på fortetting hvor går tålegrensen?

Kommuneplanen 2022 Gjerdrum

Handlingsdel

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven

En bedre start på et godt liv

Vedlegg 3: ESTETISK REDEGJØRELSE

FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Konsept «2030 Nannestad» Folkemøte

Marienlyst- prosjektet

Forslag til detaljreguleringsplan for Vintergata 11-15, Prof. Smiths allé 46-50

Fortetting i eksisterende boligområder utvikling av strategier og retningslinjer

Høringsutkast januar 2019

Eksisterende reguleringsplan. Planområdet ligger innenfor arealet markert med sort ring.

STEDSANALYSE -KONOWS GATE 68-78

SAKSFRAMLEGG. Saksnr Utvalg Møtedato 15/25 Formannskapet Salg av areal for nærings- og boligutvikling i Botngård, gnr 20, bnr 437 og 505

PLAN : REGULERINGSPLAN FOR DEL AV KVARTALET AVGRENSET AV MEIERIGATA, OLE TJØTTAS VEG, SVEINSVOLLVEGEN OG SKULEGATA, BRYNE

Presentasjon av forslag til detaljregulering for Hofgaards gate 27 mfl.

Saksframlegg. Ark.: L Lnr.: 2594/17 Arkivsaksnr.: 15/ DETALJREGULERING OTG SKEIKAMPEN FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

Områdeplan Ask sentrum

AREALUTVIKLING - STRATEGIER OG HANDLINGSPROGRAM Verksted den

Universell Utforming

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

SNARET 34 - INNSPILL TIL KOMMUNEPLANENS AREALDEL

Tlf: e-post: v/ellen M L Sines Tlf.: e-post:

Forslag til detaljregulering for Søren Lemmichs gate 1 og Losjeplassen 2 og 4

REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR VERKET SKOLE PLANPROGRAM

Varsel om igangsetting av arbeid med områderegulering for stevneplassen i skien

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Kommunestyret /15

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde Telefon:

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

Notat vurdering av høyder Områderegulering for Rådhuskvartalet vurdering av ulike høyder på bebyggelse i felt B1 og B2 Dato:

Medlemsinfo høsten 2017

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST

REFERAT FRA ORIENTERINGSMØTE LUNDENÅSEN

FANA, GNR. 40 BNR. 531 M.FL., HJORTEVEGEN. AREALPLAN- ID Endringsnotat

Saksframlegg. Trondheim kommune. HEIMDAL SENTRUM SØR - MULIGHETSSTUDIE Arkivsaksnr.: 06/45444 Saksbehandlere: Merete Wist Hakvåg og Marthe Mollan

Plan og kvalitetsprogram Knarvik Knarvik og andre

Illustrasjon sett fra Skiveien

OPPSUMMERING HELHETSVURDERING OSEDALEN SENTRUM. 1 Innledning Workshop/arbeidsseminar Plangrep for sentrum...2

PLANINITIATIV for reguleringssak: Kvartal 256 Sarpsborg sentrum

I-I r[ii A/\I),.t\. Innspill nr. 601

Denne høringsuttalelse er dermed den første anledning hvor jeg kan uttale meg om reguleringsplanen.

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap /10 KNO Kommunestyret /10 KNO

Kommuneplan for Rælingen, arealdelen Sammendrag viktige momenter. Kommentarer til visjon, føringer og mål

PLANINITIATIV for reguleringssak: Innfartsparkering i Torsbekkdalen

Trondheim, arkitekturstrategi og byens utvikling

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID / Dato:

Arealet er avsatt til fremtidig boligformål i gjeldende kommuneplans areadel ( ) og i høringsutkast til ny kommuneplans arealdel ( ).

Fv.46 Miljøgate i Vikedal Oppstart av arbeidet med reguleringsplanen

Utredninger for de største endringene av planforslaget etter andre offentlige ettersyn:

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/ Arkiv: PLNID Saksbehandler: Nadine Eklöf SLUTTBEHANDLING - DETALJREGULERING FOR THOMASBAKKVEIEN 5 OG 9

1.gangs behandling av forslag til Detaljreguleringsplan for bolig og Næringsarealer i Bøkeveien på Rom, planid

Vedtak om utlegging til nytt offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Rådhusparken/Solparken, Sentrum

Utvikling av Sætre sentrum. Tilleggsinformasjon og beskrivelse av tilbudsprosess

Skedsmokorset Fra spredtsted til tettsted? Hvordan vil befolkningen ha sitt lokalmiljø utviklet?

Kommuneplanens arealdel forslag til planprogram

Byggeskikk og byggehøyder. Bevisstgjøring Drøftinger og diskusjoner Prioriteringer

Saksbehandler: Greta Elin Løkhaug Saksnr.: 15/

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

REGULERINGSPLAN. -Detaljplan for Rømme Øvre, del av eiendommen gnr. 5 bnr. 5 ORKDAL KOMMUNE

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg /15 Kommunestyret /15

Sentrumsutvikling på Saltrød

Foranalyse av alternativer for utvidelse av Goaveien

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 14/1410 /16454/17-PLNID Merethe Seblom Telefon:

Byutvikling med kvalitet -

Vedr.: Gnr 71 bnr 1 / 175 / 202, Sogstikollen 9 og 10, revidert planinitiativ.

Bamble kommune. Detaljregulering for Nordre og Søndre Dampskipskai i Langesund - endring av gjeldende plan id 218

VEDLEGG 4 REFERAT FOLKEMØTE OMRÅDEPLAN MJØNDALEN SENTRUM

Planinitiativ DETALJREGULERING SKIFERBAKKEN 16 GNR 28 BNR 191

Reguleringsplan for sentrumsområdet på Konnerud. planprosess

Oppsummering av spørreundersøkelse bydelsstyrerepresentantene

Tettstedsutvikling i Randaberg

PLANINITIATIV for reguleringssak: SNIPPEN

BÆR U M KOM M U N E RÅDMANNEN

INNSPILL TIL OMRÅDEPLAN FOR BALLERUD BÆRUM KOMMUNE Bærum kommune

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring

Forslag til endring av reguleringsplan for Granittlia - 1. gangsbehandling etter 12-10, 11 i plan- og bygningsloven

Saksframlegg. MIDELFARTS VEG 30, MUNKVOLL GÅRD FORESPØRSEL OM IGANGSETTING AV REGULERINGSARBEID Arkivsaksnr.: 09/

EN KOMMUNEDELPLAN FOR OMRÅDET FRA KORSEGÅRDEN TIL ÅS SENTRUM RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for plan, teknisk, landbruk og miljø 2013/ Kommunestyret 2013/

Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune

En by å leve i. gjenbruk av en bydel

Følgende punkt vektlegges spesielt i utformingen av kommuneplanens arealdel:

Saksbehandler: Elin Lunde Arkiv: REG 2819 Arkivsaksnr: 07/11913 Løpenummer: 779/08. Utvalg Planutvalg Planutvalg

BEBYGGELSESPLAN BESTEMMELSER FOR LØRENSKOG SENTRUM FELT B, E1, E2 OG F

OPPSTARTSAK - OMREGULERING AV BLAKER BARNEHAGE TIL BOLIGFORMÅL

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

Transkript:

Parallelloppdrag for Husebyjordet, Parkgruppas evaluering av de innkommende forslag. Det er etablert et samarbeid mellom Skedsmo kommune ved Planavdelingen / Kulturkontoret og Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum for å komme frem til retningslinjer for en mulig fremtidig utvikling av Husebyjordet. Det er i dag ingen politiske partier som har signalisert at de vil arbeide for en utvikling av Husebyjordet som ikke er forankret i innbyggernes ønsker og behov. Kommunens utbygningsforslag for Husebyjordet i 1999 medførte sterke protestaksjoner og er den direkte foranledning for etableringen av Huseby Gårds Venner og Skedsmokorset Kulturforum. Kommunestyret valgte ved forrige rullering av kommuneplanen å ta det foreslåtte utbygningsområdet på Husebyjordet ut av planen. I Notat vedr. areal og tettstedsutvikling datert 26.08.2005 mener Rådmannen at forslaget angående et mer kompakt og urbant sentrum på Skedsmokorset bør fremmes på nytt. I samrådsmøte om kommuneplanen i Oktober 2005 og i informasjonsmøte på Skedsmo Samfunnshus i Februar 2006 ble det gitt klare signaler om hva innbyggerne på Skedsmokorset ønsket. Det er særlig to forhold som skaper sterke reaksjoner: 1. Urbant og kompakt sentrum: Befolkningen er sterk motstander av en utvikling som går i retning av urbant og kompakt sentrum på Husebyjordet. Ordføreren har ved gjentatte anledninger forsikret befolkningen om at dette er tatt ut av planprosessen og at det videre arbeid er basert på begrepet landsbypreg og park / grøntområde. 2. Boligbygging på Husebyjordet, stedstilpasset arkitektur og antall etasjer: Det har vært politisk enighet om at det i planperioden ikke skal utvikles nye boligområder på Skedsmokorset Skedsmokorset trenger en pause i boligveksten. Forslagene om å bygge 250 350 leiligheter på Husebyjordet ble avvist basert på omfattende protestaksjoner ved forrige gjennomgang av kommuneplan. Det er også velkjent at forslag om å bygge i 4 etasjer medfører massiv motstand fra befolkningen. Samarbeidet mellom Skedsmo kommune ved Planavdelingen / Kulturkontoret og Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum er basert på at urbant og kompakt sentrum er tatt ut av den videre planprosess og at Husebyjordet ikke skal utvikles til et nytt boligfelt. Etter Ordførerens redegjørelse på samrådsmøte i Oktober 2005 og Ordførerens besvarelse på direkte spørsmål på informasjonsmøte i Februar 2006, kan ikke Parkgruppa se at det er grunnleggende meningsforskjeller angående overordnede retningslinjer for det videre arbeid. Parkgruppa ønsket å få utarbeidet noen ideskisser som kunne benyttes i forbindelse med en videre dialog med lokalbefolkningen på Skedsmokorset. Da det er vanskelig å skape lokal engasjement ved bare å lage notater og spørreundersøkelser, er ideskisser og modeller noe som får folk til å uttrykke sine meninger. Kommunen ønsket å bidra til dette ved å gjennomføre et parallelloppdrag hvor 3 til 4 landskapsarkitekter inviteres til å utarbeide ideskisser. For å kunne dra nytte av parallelloppdraget var det viktig med størst mulig bredde i forslagene slik at hele mulighetsrommet ble belyst.

I innledningen til oppdraget står det: Det er forskjellige meninger om hva Huseby-jordet kan brukes til. Dersom det skal gjøres noe med Huseby-jordet, er det viktig at området anvendes til glede og nytte for alle som bor på Skedsmokorset. Det er ønskelig at Skedsmokorset får et noe mer markert sentrumsområde, og at dette utvikles med hensyn til stedets karakter og egenart (landsbypreg). Det er viktig at en utvikling av Husebyjordet ikke fremstår som et nytt boligfelt. Tyngdepunktet for området foreslås å ligge mellom Huseby gård og riksvei 120. Utfordringen er å utforme området slik at den blir et naturlig samlingssted for befolkningen på Skedsmokorset. Her er noen stikkord som ofte benyttes: Grønne lunger Grønt sentrum som binder sammen de omkringliggende bo- områder Sentralt treffsted / samlingssted Park / aktivitetsområde for uorganisert fysisk utfoldelse Naturlig utvidelse av bygdetunet / passe inn i den historiske rammen Stedstilpasset beplantning. Må sees i sammenheng med øvrig sentrumsutvikling og behov på Skedsmokorset Evalueringen er basert på i hvilken grad kandidatene oppfyller retningslinjene for oppdraget.

Løsningens helhetlige planmessige og arkitektoniske hovedgrep og kvaliteter Følgende retningslinjer ble lagt til grunn for oppdraget: De sentrale deler av Skedsmokorset skal utformes med sikte på at det skal fremstå som et attraktivt sentrumsområde og et møtested for befolkningen på Skedsmokorset Området skal utbygges med formål som bygger opp under dette. Området skal ikke utvikles til et ensidig kjøpesenter. Hensikten med utviklingen er ikke ren boligbygging. Det er viktig at området fremstår med blandet bebyggelse og med offentlige rom (gater, plasser, grøntanlegg), og ikke som et sentrumsnært boligfelt. Det er viktig at næring / handelsvirksomheten og parkområdet henger sammen slik at det blir naturlig for folk å bevege seg mellom miljøgaten, parken og kulturaktiviteten på Huseby. For å bidra til at området blir et levende sentrumsområde er det imidlertid ønskelig at området også inneholder noen boliger. Boliger vil også ha en preventiv effekt i forhold til å skape et positivt sentrum / parkområde ved at det alltid vil være noen som vil kunne holde et øye med det som skjer i området. Utvikling av en attraktiv park/et attraktivt parkområde er et sentralt element for utviklingen av Skedsmokorset. Bebyggelse på Husebyjordet legges til den nordre delen av jordet mot Trondheimsveien. Ved utforming av bebyggelsesstruktur, - utforming og materialbruk, må det tas hensyn til stedets karakter (landsbypreg) slik at området etter utbygging fremstår som et harmonisk sentrum. Byggehøyder vurderes ut fra dette. Ved utvikling av området til bebyggelse og park, må det legges vekt på at Huseby gård fortsatt i forhold til omgivelsene skal fremstå som et gårdstun, og ikke som en gjenglemt gård innimellom andre utbygginger. Samtidig kan det være positivt at utviklingen gjør gården mer sentrumsnær. Parkanlegget skal utvikles på den søndre delen av området, dvs. mellom bebyggelsen og Husebyveien i sør. Parkanleggets utstrekning, utforming og innhold samt forholdet til Huseby gård, er sentralt i planen. Utviklingen av et større parkområde, kan suppleres med mindre parkområder/plassdannelser innenfor bebyggelsen.

Evalueringskriterier med Parkgruppas kommentarer. Sentrumsutvikling og miljøgate. Det er vanskelig å se for seg en miljøgate basert på handelsvirksomhet. Offentlige tilbud som i dag er bygget opp rundt Skedsmosenteret må i så fall flyttes og danne basis for et nytt lokalt sentrum i Korset. Landsbypreg: Innbyggernes oppfatning av begrepet landsbypreg er i liten grad fulgt opp LPO er vel den som er minst langt unna. Stedstilpasset arkitektur: Ingen av forslagene har vært nevneverdig opptatt av å oppfylle befolkningens krav om stedstilpasset arkitektur selv om noen har vært noe mer moderat enn andre. Ikke sentrumsnært boligfelt: 200 400 boliger er å betrakte som en omfattende boligutbygging og ligger langt over hva som vil kunne være akseptabelt. Ingen av forslagsstillerne kan svare på hvor mange boliger som er nødvendig for å oppfylle kravet om at Husebyjordet skal fremstå som et levende sentrumsområde. Park / grønn lunge: Alle forslagene har en for Dark Arkitekter LPO CODE Gode innspill ift flytting av samfunnshus funksjonene og behov for gangforbindele under ny Rv 120. Tror ikke på ideen om handlegate. Tror at boligområde langs Trondhjemsveien vil bestå har derfor lagt opp til lav bebyggelse i første rekke ut mot Trondhjemsveien. Flere gode momenter og betraktninger som vil kunne være nyttige i en eventuell videre prosess Mener at målsetningen om landsbypreg er feil gir bare en misforstått ferieidyll er opptatt av å bevare kulturlandskapet Tror ikke det er heldig å videreføre gammel arkitektur. Satser på moderne bebyggelse lav bebyggelse langs miljøgate og mindre leilighetsbebyggelse i 3 4 etasjer. Ca 250 leiligheter i to tette klynger må betraktes som et betydelig boligfelt. Aktivitetsfeltet mellom boligområdene gir i liten grad følelse av Gode innspill ift flytting av samfunnshus funksjonene strekke miljøgaten helt frem til industriveien. Tror ikke på miljøgaten som en handlegate har fokusert på et sentralt torgområde som bindeledd mellom miljøgaten og parkområdet. Sammenknytningen mellom sentrumsfunksjoner, torget og parken gir en grønn profil. Utformingen av bebyggelsen gir et moderne og urbant inntrykk. Moderne bebyggelse på 2 3 etasjer. Ca 250-350 leiligheter i hovedsak som en sikksakk rekke langs Kirkeveien og med et boligområde i Husebyveien. Har også foreslått en betydelig boligbygging med flere hundre sentrumsnære leiligheter på Fribergjordet Åpent parkområde helt fra torgplassen og frem til Husebyveien er bra. Ser på jordet som et utbygningsområde for sammenknytning av Skedsmosenteret, Korset, Thorsen/Jernia/Kiwi og Huseby. Mener at Norge er full av tettsteder som har prøvd å bli by. Er opptatt av urban utvikling og moderne utrykk foreslår å utvikle noder med ulik utforming spredd utover hele jordet Moderne og urban arkitektur i 1 3/4 etasjer Nyskapende og eksperimentelt basert på et node konsept 350 400 leiligheter og mener at det bør bygges så mye som mulig har ingen forståelse for at dette ikke var vårt utgangspunkt Grøntområdene begrenses til områdene mellom nodene og selve

omfattende utbygning til å kunne oppfylle befolkningens entydige ønske om å bevare Husebyjordet som en grønn lunge. LPO sitt forslag om en gjennomgående parkdannelse fra torget / miljøgaten og frem til Huseby er det eneste som vil kunne gi et bidrag til et grønt sentrumsområde. Generelt inntrykk: Ingen av forslagene oppfyller premissene for oppgaven og er fjernt fra Parkgruppas intensjoner. I retningslinjene sto det at det var ønskelig med noen boliger slik at området ikke ble liggende øde og at det var liv og aktivitet. Ingen av kandidatene kunne si noe fornuftig om hvor mange boliger som var nødvendig for å kunne oppnå dette formålet alle hadde bare tatt utgangspunkt i hvor mange det var plass til parkområde mer som et fellesområde for boligfeltene / gjennomgangsområde ift Skedsmotun Forslag om ravinedal med vannspeil tett inntil Huseby er et spennende innspill men virker voldsomt ift å bevare noe av gårdens omgivelser. Området mellom hagen på Huseby og Kirkeveien er avsatt til parkområde uten videre kommentar Følger hovedtrekkene fra forrige runde (sto også bak forrige planforslag). Har redusert noe på antall boliger / størrelsen på husene, lagt inn noen nye grøntelement samt sentrumsfunksjoner. S- formasjonen gir et veldig tydelig bilde på hvordan boligfeltene vil dominere område og øke avstanden mellom sentrumsfunksjonene og kulturlandskapet med gårdstunet og parkområdet. Mener at innbyggernes ønske om landsbypreg er feilslått og at det eneste fornuftige er å bygge moderne boliger i kombinasjon med et klart markert parkområde mellom Rv 120 og dagens gårdstun. Bebyggelse langs hele Kirkeveien er ment å fungere som støybarriere men gjør at Huseby i for stor grad byggens inne i parkområdet. Gode innspill ift sentrumfunksjoner, torgløsning og integrasjon inn mot parkområdet men boligområdet langs hele Kirkeveien blir for ruvende. gårdsområdet ser ikke at forslaget besvarer spørsmålet om offentlig parkområde. Riktignok enkelte interessante detaljer men hovedinntrykket er at kandidaten er langt unna premissene for oppdraget. Foreslår et omfattende grønt urbant boligområde i strid med intensjonene Oppfyller ikke målsetning gitt i grunnlagsdokumentene Stedsidentitet, samspill mellom kulturlandskap, kulturminner, bebygde og ubebygde områder Følgende retningslinjer ble lagt til grunn for oppdraget: Huseby gård er et sentralt element i utviklingen av Skedsmokorset, og må også etter utvikling av området, fremstå som tunet på en gård. Dette legger strenge føringer på hvor nær gårdstunet det kan foretas utbygging.

På Huseby gård er det ønskelig å legge opp til forskjellige aktiviteter som kan øke gårdens betydning for et sentrum på Skedsmokorset. Hva slags aktiviteter kan det være aktuelt å legge til Huseby gård i tillegg til den virksomheten som er der i dag? (håndverk, div. salgsvirksomhet (bondens torv), o.a.). ref. forprosjektrapporten for låven på Huseby. Hva krever dette av tilrettelegging? Ved utforming av bebyggelsesstruktur, - utforming og materialbruk, må det tas hensyn til stedets karakter (landsbypreg) slik at området etter utbygging fremstår som et harmonisk sentrum. Byggehøyder vurderes ut fra dette. Evalueringskriterier med Parkgruppas kommentarer. Stedsidentitet og Sentrumsutvikling. Innspillene rundt hva som er realistisk i forhold til utvikling av et nytt senter i Korset og forholdet mellom Skedsmosenteret og Korset er interessante. Alle forslagene mener det er feil å ha bevaring som utgangspunkt alle de inviterte arkitektkontorene har som profil: urban utvikling og har derfor ikke gitt relevante bidrag i forhold til de retningslinjer som var gitt for oppdraget. Stedsidentitet - jordbruksbygd: Parkgruppas oppfatning av begrepet landsbypreg er i liten grad fulgt opp LPO er vel den som er minst langt unna. Bevaring av Huseby som gårdsmiljø, bygdemuseum og grøntområde. Det står en del om dette beskrivelsene men vi kan ikke se at dette er Dark Arkitekter LPO CODE Tror ikke det er realistisk å kunne skape et levende sentrum basert på handlegate offentlige publikumsaktiviteter som Kino, bibliotekt, etc bør etableres langs miljøgaten Mener at målsetningen om landsbypreg er feil gir bare en misforstått ferieidyll - bidrar ikke til å skape et levende sentrumsområde. Er opptatt av å bevare og videreutvikle kulturlandskapet men har valgt å grave en ravine på 4 6 meters dybde rett bortenfor hovedbygningen på Huseby. Ravinedalen blir for omfattende og kommer for tett innpå bygdetunet. Bebyggelsen ut mot ravinedalen (4 etsjer) kommer for nærme og er alt for dominerende tar bort hele inntrykket av Ser på Skedsmosenteret som et regionalt tilbud og at Korset bør være lokalt sentrum for Skedsmokorset Sammenknytningen mellom sentrumsfunksjoner, torget og parken gir en grønn profil men bebyggelsen har et moderne uttrykk som ikke har noen relevans ift stedets historiske karakter og Huseby som et bygdetun i en jordbruksbygd Det åpne parklandskapet mellom torget og gårdsanlegg får Huseby til å henge sammen med sentrumsområdet og gir en grønn profil. Boligområdet langs hele Kirkeveien stenger Ser på jordet som et utbygningsområde for sammenknytning av Skedsmosenteret, Korset, Thorsen/Jernia/Kiwi og Huseby. Mener at Norge er full av tettsteder som har prøvd å bli by Er opptatt av urban utvikling og moderne utrykk foreslår å utvikle noder med ulik utforming spredd utover hele jordet. CODE har etter Parkgruppas forståelse fjernet hel jordet Gårdstunet blir en øy i et boligfelt

tilstrekkelig reflektert i utviklingsforslagene. Ingen av forslagene har oppfylt kravet om å bevare gårdsmiljøet Generelt inntrykk: Ingen av forslagene oppfyller premissene for oppgaven og er fjernt fra Parkgruppas intensjoner. Ingen av forslagene har bebyggelsestruktur, utforming og materialvalg som bygger opp under intensjonen med å bevare stedsindentitet og kulturlandskap. gårdsmiljø og grøntområde. Det er ikke foreslått noe når det gjelder området mellom gårdstunet og Rv 120. Blir i for stor grad et nytt boligfelt boligfeltet danner en ruvende barriere mellom det nye sentrumsområdet og parken / Huseby gård / Kultursenteret i låven. gården inne og kommer for nære innpå gårdstunet. For omfattende bebyggelse langs Kirkeveien fjerner opplevelsen av de historiske kvaliteter Foreslår et omfattende grønt urbant boligområde stikk i strid med intensjonene. Kommunikasjon/trafikk tilgjengelighet og samspill mellom ulike delområder Følgende retningslinjer ble lagt til grunn for oppdraget: Kollektivterminalen og opprusting av denne er et viktig element i utviklingen. Trondheimsveien skal på strekningen mellom Solbergveien og krysset Korshagen / Trondheimsveien opprustes til miljøprioritert gjennomkjøring/miljøgate. Parkering skal primært løses i underetasje / under bakkeplan. I tillegg til Husebyveien, bør det legges opp til et g/-s veisystem som binder sentrumsområde sammen. Dette inkluderer også Skedsmosenteret og Sandbakken. Det bør videre være g/s-vei forbindelse over E 6 mot området ved Skedsmo kirke. Hovedatkomst(er) skal være fra Trondheimsveien LPO har forslag til omlegging av bussterminalen som kan være interessant å ta med seg videre. Alle har synspunkter på miljøgaten som kan være interessant å ta med seg videre. Miljøgate helt frem til Industriveien Sentrumsringen med undergang under ny RV 120. Alle har så omfattende boligprosjekt at det også vil kunne være mulig å finansiere parkering under bakkeplan.

CODE har et interessant forslag til gangbro over mot Sten-Tærud. Når det gjelder innkjøring / trafikk har alle 3 et så omfattende boligområde at det vil medføre betydelig trafikk. LPO sitt forslag medfører to nye avkjøringer fra ny Rv 120 og det vil nok også CODE sitt forslag medføre. Dark sitt forslag vil måtte medføre betydelig trafikk inn i eksisterende Husebyvei (fra Baker Thorsen og innover) Trafikk til/fra boligfelt B vil nødvendigvis måtte gå gjennom Skedsmotun eller gjennom grøntområdet mellom felt A og felt B. Avkjøring fra Rv 120 vil bidra til ytterligere trafikale problemer i rushtiden og vil kreve mer detaljerte studier før det kan legges inn som en forutsetning for et videre planarbeid. Hvis kravet om at all innkjøring skal gå via Trondhjemsveien skal opprettholdes, blir det vanskelig å se for seg hvordan trafikken til 200 400 leiligheter skal kunne ledes gjennom sentrumsområdet og inn på det foreslåtte boligområdet uten at dette skaper nye barrierer mellom sentrumsområdene og parken / Huseby gård. Miljømessig og teknisk realistisk løsning og gjennomførbarhet I liten grad vurdert. Det er imidlertid helt klart at 200 400 boliger på Husebyjordet vil representerte en betydelig trafikkbelastning for området. Utbyggingsøkonomi, herunder mulig utbyggingsvolum, optimalisering av utbyggingsmulighetene og tilrettelegging for etappevis utbygging Ikke vurdert.

Oppsummering av evalueringen DARK arkitekter har valgt å videreføre utbygningsalternativet som medførte omfattende protestaksjoner og som ble avvist av politikerne ved forrige plangjennomgang. Forslaget om en offentlig S-formasjon mellom boligområdene og en markert avgrensning mot Huseby viser med all tydelighet de negative konsekvensene av å legge et boligområde mellom et nytt sentrumsområde i Korset og Huseby. Betraktningene rundt sentrumsdannelse for lokalsamfunnet og Skedsmosenteret sin fremtidige rolle samt refleksjonene rundt landsbypreg og stedstilpasset arkitektur kan være nyttige innspill. Helhetsinntrykket i forslaget tar ikke inn over seg de avgrensninger som gjelder i forhold til at Kommunen ikke ønsker et urbant og kompakt sentrum samt at Husebyjordet ikke skal være et nytt boligfelt. Forslaget slik det fremstår vil bidra til å bygge opp under motsetningsforholdet mellom kommunens planleggere og befolkningen på Skedsmokorset og er derigjennom lite egnet som bidrag i en konstruktiv dialog mellom innbyggere og kommunens ledelse. LPO analyse har valgt en parkløsning som bidrar til å knytte sammen den nye miljøgaten / torget langs Tronheimsveien og Huseby gård, noe som vil kunne være et bidrag til å gi Skedsmokorset et grønt sentrumsområde. Forslaget om å bebygge hele strekningen mellom Korset og Skedsmosenteret vil i tillegg til ny RV120 ytterligere bidra til å skape en barriere mellom eksisterende boligområde og Huseby / parkområdet. Et bo-område så tett innpå gårdstunet vil fjerne opplevelsen av Huseby som gårdstun. Et boligområde langs RV 120 vil også kreve nye avkjøringer og ytterligere bidra til å øke de trafikale problemer vi har i og rundt Korset. Forslaget i sin helhet tar ikke inn over seg de avgrensninger som gjelder i forhold til at Kommunen ønsker at Husebyjordet ikke skal være et nytt boligfelt. Forslaget inneholder flere enkeltelementer som det kan være verd å ta med seg i en eventuell videre planprosess og er i så måte å betrakte som et nyttig innspill. Forslaget slik det fremstår vil bidra til å bygge opp under motsetningsforholdet mellom kommunens planleggere og befolkningen på Skedsmokorset og er derigjennom lite egnet som bidrag i en konstruktiv dialog mellom innbyggere og kommunens ledelse. CODE arkitektkontor har valgt å betrakte hele Husebyjordet som et grønt urbant boligfelt basert på noen futuristiske ideer. Forslagsstilleren er mer opptatt av å se på hvor mye det går an å få ut av området som et utbygningsområde enn å følge de retningslinjer som tross alt var gitt for oppdraget. Forslaget tar ikke inn over seg de avgrensninger som gjelder i forhold til at kommunen ikke ønsker et urbant og kompakt sentrum samt at Husebyjordet ikke skal være et nytt boligfelt. Forslaget slik det fremstår vil bidra til å bygge opp under motsetningsforholdet mellom kommunens planleggere og befolkningen på Skedsmokorset og er derigjennom lite egnet som bidrag i en konstruktiv dialog mellom innbyggere og kommunens ledelse.

Konklusjon Målsetningen med parallelloppdraget var å fremskaffe ideskisser som skulle bidra til en konstruktiv dialog mellom befolkningen på Skedsmokorset og kommunens ledelse slik at politikerne fikk et grunnlag for å kunne fatte en ny beslutning om en fremtidig utvikling av Husebyjordet som var forankret i befolkningens ønsker og behov. Alle de 3 forslagene som nå er tatt frem er boligprosjekter og representerer utbygning i flere hundre millioners klassen fjernt fra Parkgruppas krav og forventning. En utvikling basert på disse 3 alternativene vil slik Skedsmokorset Kulturforum / Parkgruppa kjenner innbyggernes synspunkter, føre til nye protestaksjoner. Parkgruppa forutsetter at forslagene som nå er utarbeidet ikke legges til grunn for det videre arbeid med Husebyjordet. Kommunens administrative ledelse har valgt å gjennomføre parallelloppdraget med 3 arkitektkontorer som alle har en klar urban og modernistisk filosofi. Parkgruppa sine forslag til kandidater ble avvist med den argumentasjon at de hadde vært involvert tidligere og derfor ikke ville bidra med tilstrekkelig ny informasjon. På tross av dette velger Kommunen å trekke inn det samme miljø som sto bak forrige utbygningsforslag fra 1999. Parkgruppa ønsker å få utarbeidet et nytt forslag som i større grad tar innover seg premissene som er vedtatt for landskapsarkitektoppdraget. Parkgruppa vil kunne ta på seg et slikt oppdrag basert på Parkgruppas søknad om økonomisk støtte til utarbeidelse av ideskisser fra Februar 2005. Parkgruppa / Skedsmokorset Kulturforum ønsker å videreføre samarbeidet med Kommunen basert på følgende avklaring: Husebyjordet skal være en grønn lunge Det skal gjennomføres en vurdering av en utvikling av et begrenset sentrumsområde for Skedsmokorset. Husebyjordet skal ikke være et nytt boligfelt.