Tove TS-konferanse i Tromsø 16.10. kl 1015: Tema: Hva kan vi bidra med for å nå TS-målene. ------------------------------------------------------------------------------------------------------- Som samferdselsråd så snakker jeg alltid om trafikksikkerhet i mine taler og innlegg. Et eksempel er når jeg er på vegåpninger. I tillegg følger Satens Vegvesen opp med samme budskap. På den måten kan også jeg bidra i hverdagen. De dominerende ulykkesårsakene i Nordland er utforkjøringer og møteulykker. Vi kan gjøre noe med årsaker og konsekvenser slik som å bygge rumlefelt og midtdeler, og ved å gjøre ting i sideterrenget, slik som siktrydding. Men til syvende og sist er det sjåføren det kommer an på. Fart og ulike former for rus er ofte en medvirkende årsak. Vi kan ikke bygge oss ut av disse problemene og fylkesrådet vil derfor i satse ekstra på holdningsskapende arbeid i årene som kommer. Jeg vil her spesielt nevne: - Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid - Nasjonal tiltaksplan - Sykkelopplæring - Gang- og sykkelveger - Trygge skoleveier Antallet dødsulykker og antall alvorlig skadde har hatt en formidabel reduksjon fra 1970- tallet og fram til i dag. Dette gjelder både Nord-Norge og landet forøvrig. Norge er ett av de tryggeste landene i verden når vi ser på antallet trafikkulykker pr kjørte kilometer. Til tross for denne positive utviklingen kan vi ikke si oss fornøyd sålenge det dør og lemlestes hundrevis av personer i trafikken hvert år. Vi må! 1
fremdeles la nullvisjonen være en ledestjerne i trafikksikkerhetsarbeidet. Null drepte og null varig skadde er drivkraften i trafikksikkerhetsarbeidet, for det offentlige og alle de frivillige organisasjoner som på hver sin måte bidrar til den positive utviklingen. I de politiske samferdselsdebattene - og når media setter fokus på samferdsel - blir det som oftest et hovedfokus på vegutbygging og vegutbedring for å bedre fremkommeligheten. Men for meg er det viktig å ha fokus på trafikksikkerhet i alle fora hvor samferdsel og vegutbygging diskuteres. Vi må legge til rette for at næringslivet i Nord-Norge får gode vekstvilkår, men det må skje samtidig som vi bedrer trafikksikkerheten. Som et resultat av forvaltningsreformen fikk Nordland fylkeskommune overført ansvaret for 1550 km riksvei fra staten. De gamle riksveiene ble omdøpt til fylkesveier og inngår som en del av det totale vegnettet på 4120 km som vi i fylkeskommunen har ansvar for. Som samferdselsråd er det en stor utfordring å bidra til at vegnettet i vårt langstrakte fylke opprustes slik at det møter fremtidens behov. For de mange barn som ferdes daglig til og fra skolen har vi alle Staten, fylkeskommunen og kommunene et ansvar for å prioritere tiltak slik at alle skolebarna har en trygg skoleveg. Og i et folkehelseperspektiv er det viktig å legge tilrette for at skolevegen blir en arena for frisk luft og mosjon i trygge omgivelser. Trafikkulykker er den største helsetrussel for denne gruppen og vi har her et stort ansvar. I de kommende år bør fylkeskommunen og kommunene kartlegge disse områdene og kanskje må trygge soner rundt skolene prioriteres framfor prestisjefylte gang og sykkelanlegg. Som nevnt kan vi ikke bestandig bygge oss ut av problemene. En god opplæring fra barnehage til og med videregående skole er viktig for å etablere gode holdninger hos! 2
hver enkelt. Vi må sikre at opplæringen følger de retningslinjene myndighetene har satt enten man skal bli en god fotgjenger, syklist eller fører av et motorisert kjøretøy. Som eier av videregående skoler vil vi i Nordland fylkeskommune ta initiativ for at trafikksikkerhetsarbeidet kommer på dagsorden i skolehverdagen. I de aller fleste trafikkulykker er en av de viktigste årsaker menneskelige feilhandlinger. Alle som er involvert i en ulykke er bosatt i en kommune, og for at vi skal lykkes i arbeidet med å påvirke holdninger og adferd vil kommunene spille en viktig rolle. Trafikksikkerhetsarbeidet må forankres mest mulig lokalt og her er det store utfordringer. Tradisjonelt er trafikksikkerhetsarbeidet i de respektive kommuner forankret hos teknisk etat. Erfaringer viser at det i slike tilfeller blir et ensidig fokus på tekniske løsninger uten involvering av kommunens øvrige sektorer. Den nye folkehelseloven som kom ved forrige årsskiftet lovfester fylkeskommunens og kommunenes ansvar for blandt annet å drive et tverrsektorielt ulykkesforebyggende arbeid. Nordland fylkes trafikksikkerhetsutvalg har fått utarbeidet kriterier for hva en kommune må gjøre for å arbeide tilfredsstillende med trafikksikkerhet. Disse kriteriene vil vi i Nordland vurdere å legge til grunn for framtidige bevilgninger til kommunene. Fylkeskommunens rolle som pådriver skal styrkes slik at trafikksikkerhet gjennomsyrer all kommunal og fylkeskommunal virksomhet. Det offentlige må i fremtiden stille strenge krav til sine ansatte som ferdes i trafikken i tjeneste - det være seg til fots, med sykkel eller med bil. Vi må også skjerpe kravene til det offentlig som transportkjøpere slik at vi kvalitetssikrer våre leverandører på ulike plan. I den nærmeste fremtid starter arbeidet med å revidere den nasjonale tiltaksplanen for trafikkulykker på vei som utgår i 2013. Det er et håp om at den nye planen i større grad involverer fylkeskommunene og kommunene i arbeidet i tillegg til! 3
hovedaktørene: Statens vegvesen, helsedirektoratet, kunnskapsdepartementet, politidirektoratet og Trygg Trafikk. Skal vi lykkes i større grad en tidligere må vi få større involvering lokalt slik at både det offentlige og frivillige lag og foreninger kan bidra til å nå de målene som settes. I Nordland har vi i de siste årene utvidet vårt samarbeid med eksterne aktører, lag og foreninger. I 2009 og 2010 har vi gjennomført en «Bussvettaksjon» i samarbeid med busselskapene og vel 60 skoler. I år gjennomfører vi et prosjekt i samarbeid med Røde Kors med budskapet «Først på ulykkesstedet». Tilslutt må jeg tillate meg å skryte litt av Nordland fylkeskommune som er best i landet til å anlegge trygge øvingsarenaer for sykkelopplæring. Mens det finnes 3 slike anlegg i resten av landet har vi i Nordland allerede 3 slike anlegg i drift i dag og i løpet av ett års tid vil vi ha anlagt ytterligere to. Disse anleggene er lokalisert til Brønnøysund, Mosjøen, Bodø, Vestvågøy og Tjeldsund. Vi håper slike anlegg vil være en styrke i opplæringen slik at barna kan trene på riktig sykkeladferd i et trafikalt miljø under trygge omstendigheter. Effekten av å utvikle sykkelopplæringen på denne måten vil vi i Nordland evaluere i løpet av de nærmeste to årene for å finne ut om dette er noe vi ønsker å videreføre til andre deler av fylket. Fra høsten 2013 kan ungdomsskolene tilby 57 timer trafikk som valgfag. Det stilles store forventninger til dette valgfaget da det blir kompetansegivende som trafikalt grunnkurs. Her har skolene en gylden mulighet til å arbeide målrettet over lang tid for å etablere gode holdninger, og elevene får sitt trafikale grunnkurs uten ekstra kostnader. Utfordringen tror jeg vil være å utdanne nok lærere for å dekke den store etterspørselen som vil komme. Dette er noe vi vil ta tak i. Jeg vil avslutte med en liten oppsummering:! 4
For å bedre trafikksikkerheten trenger vi et sterkere tverretatlig engasjement i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Den nye nasjonale tiltaksplanen må ha et sterkere fokus på det regionale- og kommunale nivå. Og frivillige organisasjoner må få et sterkere eierforhold til nasjonale tiltaksmål. Men det viktigste arbeidet er arbeidet med og for barna. Trafikkopplæringen fra barnehage til videregående skole må i sterkere grad integreres i skolens hverdag. Og, ikke minst: Vi må sørge for at flere skolebarn får en tryggere skolevei, og derfor har jeg som overordna strategi at gang- og sykkelveier skal planlegges og finansieres samtidig med opprustning av veger og når nye veger planlegges. Som leder av av trafikksikkerhetsutvalget har jeg valgt å ha med representanter fra ungdommens fylkesting i utvalget. For at vi skal lykkes må vi la barn og unge delta sammen med oss. Takk for meg!! 5