Planprogram Kommunedelplan for folkehelse 2015 2027 HØRINGSUTKAST
Forslag til planprogram kommunedelplan for folkehelse 2015 2027 1. BAKGRUNN 2. FØRINGER 2.1 Tidsavgrensning 3. DEFINISJONER 3.1 Folkehelse 3.2 Helsefremmende og forebyggende arbeid 4. FORMÅL 5. HOVEDTEMA I PLANEN 6. DAGENS SITUASON 6.1 Datagrunnlaget 6.2 Behov for utredninger 7. ORGANISERING 8. MEDVIRKNING 9. FRAMDRIFTSPLAN 2
1. BAKGRUNN Etter plan- og bygningsloven kan det utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommunedelplanen skal: ta stilling til langsiktige utfordringer mål og strategier ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig Sarpsborg var tidlig ute med organisert folkehelsearbeid. Allerede i 1996 ble kommunen med i Folkehelseprosjektet sammen med Østfold fylkeskommune og kommunene Spydeberg og Våler. Siden 2002 har kommunen vært med i partnerskapet Østfoldhelsa. Arbeidet med folkehelse er forankret i kommuneplanens samfunnsdel. Gjennom dette planarbeidet skal det skapes grunnlag for samarbeid på tvers av sektorer og nivåer. Det skal legges vekt på kunnskapsbasert folkehelsearbeid gjennom kompetanseoppbygging, kvalitetsutvikling og systematisk helseovervåking. I tråd med folkehelseloven skal planarbeidet skal ha et spesielt fokus på å utjevne sosiale helseforskjeller. 2. FØRINGER Plan- og bygningsloven legger viktige overordnede føringer for arbeidet, særlig gjennom bestemmelsene om at: loven skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet prinsippet om universell utforming og hensynet til barn og unges oppvekstvilkår skal ivaretas i planleggingen I henhold til Plan- og bygningsloven skal nasjonale og regionale rammer og retningslinjer legges til grunn. Folkehelseloven gir de viktigste formelle rammene for folkehelsearbeidet. Den pålegger kommunen som helhet ansvaret for folkehelsearbeidet, jfr. kap 2, 4. Kommunen skal ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen, samt de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne, jfr. kap. 2, 5. Kommunen skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet for å møte lokale folkehelseutfordringer med utgangspunkt i oversikten etter 5, 2. ledd i Folkehelseloven. Loven pålegger kommunen å iverksette nødvendige tiltak for å møte egne helseutfordringer, jf. 5. Kommunen kan gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. I følge Forskrift om oversikt over folkehelsen 5 skal kommuner og fylkeskommuner utarbeide et samlet oversiktsdokument hvert fjerde år som skal ligge til grunn for det langsiktige folkehelsearbeidet. Oversiktsdokumentet skal foreligge ved oppstart av arbeidet med planstrategi etter plan- og bygningsloven 7-1 og 10-1. 3
Folkehelseloven skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevner sosiale helseforskjeller. Det er et samfunnsansvar å bidra til god helse i hele befolkningen. Den nye loven løfter frem fem grunnleggende prinsipper for folkehelsearbeidet; prinsippet om å utjevne sosiale helseforskjeller, helse i alt vi gjør (Health in All Policies), bærekraftig utvikling, føre - var og medvirkning (Rundskriv 1-6/2011 Ikraftsetting av lov om folkehelsearbeid fra Helse- og omsorgsdepartementet). Gjennom å få oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer skal man identifisere sine folkehelseutfordringer. Disse skal inngå som grunnlag for planlegging etter plan- og bygningsloven, og som grunnlag for tiltak. Noen allerede igangsatte utviklingsarbeider er viktig å få tilpasset til arbeidet med kommunedelplanen. Det gjelder særlig prosjektet «Helhetlig forebygging for barn og unge (0-19 år)» og øvrig arbeid med å redusere sosiale forskjeller. Videre vil følgende lovverk/føringer bli vektlagt ved utarbeidelse av forslag til kommunedelplan: Statlige føringer: - Lov om Helse- og omsorgstjenester - Samhandlingsreformen - Folkehelsemeldingen Regionale føringer: - Fylkesplanen Østfold mot 2050 - Regional plan for folkehelse - Planstrategi for Nedre Glomma Kommunale føringer: - Kommuneplan for Sarpsborg 2011 2023 - Planstrategi for Sarpsborg kommune, vedtatt 13.12.2012 - Kommunedelpan for fysisk aktivitet (under utarbeidelse) - Utdanningspolitisk plattform - Kommunedelplan for kulturminner - Kommunedelplan for mangfold og inkludering - Trafikksikkerhetsplanen - Kommuneplanens arealdel (pågående planarbeid) - Sentrumsplanen - Levekårskartlegging på sonenivå 2012 - Plattform for frivillighet 2013 2016 - Boligpolitisk plattform - Boligsosialt handlingsprogram Det finnes også mange andre føringer og planer som vil bli tatt med i det videre arbeidet. Partnerskapet Østfoldhelsa ble evaluert høsten 2010. Den vil sammen med partnerskapsavtalen gi føringer for dette planarbeidet. 4
2.1. Tidsavgrensning Planen har en tidshorisont på fire år: 2015-2018. Planen vil bli vurdert rullert i forhold til nasjonale føringer og erfaringer med planen i folkehelsearbeidet. Helsefremmende og forebyggende arbeid gir i mange tilfelle først resultater i et lengre perspektiv. De langsiktige målene og strategiene vil derfor gjelde for en tolvårsperiode (2015-2027). 3. DEFINISJONER 3.1 Folkehelse Planens område er folkehelse. Folkehelse er befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning. Folkehelsearbeid er definert som samfunnets totale innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller beskytte mot helsetrusler. I tillegg er utjevning av sosiale helseforskjeller viktig i dette arbeidet (jf. Folkehelseloven 3). Begrepet helse i denne sammenheng skal forstås som evne til å mestre hverdagens krav, jfr. professor Peter F. Hjort. Folkehelse er viktig for den enkelte og en viktig ressurs for samfunnet. Folkehelsearbeid i planen defineres som «tiltak for å fremme trivsel og mestring, bidra til at den enkelte kan ta vare på egen helse og redusere faktorer som bidrar til uhelse». Folkehelsearbeid er gode investeringer, både menneskelig og økonomisk. Folkehelsearbeid er å styrke fysisk og mental helse, styrke ernæringskompetanse, sikre gode læremuligheter, sikre arbeid og aktiviseringsmuligheter og sikre trygge miljø der vi ferdes. Det handler om vårt forhold til våre nærmeste og de nettverk vi inngår i, og i hvilken grad livet oppleves å ha mening, være forutsigbart og håndterbart. Dette er beskyttelses- eller mestringsfaktorer som gir den enkelte og befolkningsgrupper bærekraft og slitestyrke. Tanken bak er at hver enkelt må ta et selvstendig ansvar og alle innbyggere må bli ansvarliggjort. 3.2 Helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelsearbeidet forutsetter både helsefremmende og forebyggende tilnærminger. Helsefremmende arbeid er definert som den prosess som gjør folk i stand til å mestre hverdagens utfordringer, styrke og bevare sin helse. Sentralt i helsefremmende arbeid er den enkeltes og/eller lokalsamfunnets mulighet for å ha aktiv innflytelse over egen situasjon. Forebyggende arbeid innebærer å opprettholde befolkningens helse ved å forhindre at sykdom oppstår; sykdomsforebyggende arbeid. I det praktiske folkehelsearbeidet vil innsats innenfor begge tilnærmingene utfylle og overlappe hverandre. De fleste helsefremmende tiltak vil også ha en sykdomsforebyggende effekt, og det meste av det som gjøres av sykdomsforebygging har også potensial for å styrke og fremme helse. Forebyggende arbeid kan på sin side deles inn i: - Befolkningsrettet forebyggende arbeid universelle tiltak rettet mot folk flest eller mot hele befolkningsgrupper - Grupperettet forebyggende arbeid tiltak rettet mot grupper med kjent og forhøyet risiko for å utvikle sykdom. - Individrettet forebyggende arbeid - tiltak rettet mot individer med høy sykdomsrisiko eller høyt symptomnivå. 5
I denne planen omfatter folkehelsearbeidet bare befolkningsrettede og grupperettede tiltak (nivå 1 og 2). Den vil omfatte folkehelsearbeid i regi av kommunen som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Det innebærer samarbeid mellom kommunen og kommunesamfunnet (foreningsliv, nærmiljøer, næringsliv, fylkeskommunale, statlige organer mm) samt samarbeid med partnerskapet Østfoldhelsa. Den vil i liten grad berøre folkehelsearbeid som bare utøves av kommunesamfunnet. 4. FORMÅL Formålet med planarbeidet er å utarbeide kommunedelplan for folkehelse med tydelige innsatsområder, mål og tiltak. Kommunedelplanen skal svare på kravene i folkehelseloven ut fra hvilke behov Sarpsborg har. Folkehelsearbeidet bør bygge på kunnskap og fakta om hva som virker og hva kommunen kan gjøre noe med. Et av målene med planen vil være å lokalisere folkehelseutfordringene i kommunen, og ved hjelp av helsestatistikk, levekårskartlegginger og lokale erfaringer, definere hvordan kommunen bør jobbe for å bedre folkehelsen og å utjevne sosiale helseforskjeller. Prioriteringer, tiltak og ansvarsområder må være tydelige og synlige i alle kommunens planer, og inngå som et viktig element i den generelle samfunnsplanleggingen. 5. HOVEDTEMA I PLANEN Det som i første rekke påvirker folks helse er livsstil, levekår og fysiske- og sosiale miljøfaktorer. Kommunedelplanen bør inneholde mål, strategier og tiltak vedrørende livsstilsfaktorer som fysisk aktivitet, kosthold, tobakk og rus, skader og ulykker. Levekårsfaktorer som arbeid, utdanning, inntekt, fritid og samfunnsdeltakelse og miljøfaktorer som trygge og trivelige bo- og nærmiljøer, tilgjengelige rekreasjonsområder og støy- og luftforurensning har stor betydning for folks helse. Disse faktorene vil også inngå i planen. I tillegg bør tverrsektorielt samarbeid om folkehelse drøftes, samt samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer. Der hvor kommunen har kommunedelplaner, plattformer, handlingsprogram mm som omhandler ovennevnte temaer, vil kommunedelplan for folkehelse henvise til disse. Hovedfokus bør rettes mot de områdene der kommunen og kommunesamfunnet kan påvirke utviklingen og hvor kommunen har mulighet til å iverksette tiltak. Arbeidet må samordnes med annet pågående utrednings- og planarbeid som berører folkehelsespørsmål. Sarpsborg har som visjon å være kommunen der barn og unge lykkes. Det er derfor naturlig at barn og unge får et større fokus enn voksne og eldre. Kommunedelplan for folkehelse: Skal inneholde mål og strategier samt en egen handlingsdel. Den bør inneholde konkrete tiltaksforslag, gjerne med forslag til samarbeidspartnere og gjennomføringstidspunkt samt økonomiske vurderinger. Handlingsdelen vil gi sterke føringer til hvilke folkehelsetiltak handlingsprogram med økonomiplan/budsjett bør inneholde Kommunedelplanen gir føringer til utarbeidelsen av andre kommunedelplaner og styringsdokumenter som inneholder folkehelsetemaer (for eksempel prosjektet «helhetlig forebygging barn og unge og kommuneplanens arealdel) 6
Utarbeidelse av virksomhetsplaner og annet utviklingsarbeid på kommuneområde- og enhetsnivå Gir rammer for kommunens engasjement i Østfoldhelsa 6. DAGENS SITUASON 6.1 Datagrunnlaget Folkehelseprofilen er et verktøy utarbeidet av Folkehelseinstituttet. Profilen gir en oversikt over folkehelsetilstanden i den enkelte kommune gjennom grafer og tall. Det andre verktøyet som er laget og som er et nødvendig supplement for planarbeidet, er www.kommunehelsa.no - en statistikkbank. Data til Kommunehelsa statistikkbank er hentet fra tilgjengelige offentlige kilder, blant annet sentrale helseregistre og Statistisk sentralbyrå, Andre viktige folkehelsekilder i denne planen er Østfold helseprofil 2011 en innbyggerundersøkelse med fakta om selvopplevd helse, Levekårsrapporten 2012 og UNGdata-undersøkelsen 2013 6.2 Behov for utredninger Figuren nedenfor illustrer på mange måter prinsippet om helse i alt hva vi gjør og at det er komplisert samspill om hva som påvirker god helse. Faktorer som virker direkte eller indirekte på folks helse kan grupperes i livsstil, sosiale og økonomiske levekår og miljøfaktorer. En del av disse faktorene kan kommunen påvirke enten direkte eller indirekte. Mens andre faktorer avhenger av nasjonale politikk/nasjonale forhold og internasjonale forhold. Dette er illustrert ved figuren nederst på siden. I folkehelseprofilen utarbeidet av Norsk folkehelseinstitutt er det få indikatorer som berører livsstil. I dag er det kun indikatorer knyttet til tobakksbruk blant gravide og overvekt blant rekrutter i forsvaret. Det er behov for kunnskap om flere livsstilsfaktorer enn disse på lokalt nivå. 7
Kommunen har gjennomført en levekårskartlegging på sonenivå. For å kunne bidra til å utjevne sosial ulikhet i helse, er det ønskelig med en innbyggerundersøkelse på lavt geografisk nivå hvor man både får kartlagt livsstil og selvopplevd helse. 7. ORGANISERING OG PROSESS Tverrfaglig gruppe for planarbeidet er opprettet med folkehelsekoordinator som leder av planarbeidet. En bred referansegruppe vil bli satt sammen av representanter fra både kommuneorganisasjonen og det sivile samfunn. Som oversikten på side 3 i planprogrammet viser, fins det mange planer og politikkdokumenter som henger sammen med folkehelse og som overlapper deler av dette planarbeidet. Universell utforming bør være gjennomgående i all planverk og vil også være det i kommunedelplan for folkehelse. 8. MEDVIRKNING Medvirkning er et sentralt perspektiv innenfor folkehelsearbeid, og vil derfor være spesielt viktig i en kommunedelplan for folkehelse. Det bidrar til å øke eierforholdet til planen. Medvirkningsprosessene skal bidra til bedre planer, lette gjennomføring av planer og bidra til at politikerens grunnlag for planbeslutninger skal bli best mulig. Planprosessen skal brukes til å skape økt bevissthet og kunnskap om folkehelse, både i kommuneorganisasjonen og i befolkningen for øvrig. Det legges vekt på bred medvirkning, og det vil bli lagt stor vekt på å skape arenaer for dialog med lag, foreninger, næringsliv og andre. 9. FREMDRIFTSPLAN Juni 2013: Planprogram sendes på høring med høringsfrist 06.09. August 2013og utover: Plangruppen jobber Senhøsten 2013: Innspill fra enhetene Senhøsten 2013/Vinteren 2014: Arenaer for medvirkning fra samfunnet Sarpsborg Våren 2014: Ferdigstille planforslag som sendes på høring i 6 uker 4. tertial 2014: Innspill tas inn og planen justeres fortløpende 4. tertial 2014: Politisk behandling 8