Petrleumsressurser i havmrådene utenfr Lften, Vesterålen g Senja
Innhldsfrtegnelse Frrd... 3 Sammendrag... 4 Utfrskingshistrikk g knsesjnsplitikk... 6 Gelgiske hvedtrekk... 8 Datagrunnlag... 14 Prspekter g letemdeller...16 Ressursevaluering... 22 Verdisetting... 24 2
Frrd Da Strtinget behandlet helhetlig frvaltningsplan fr Barentshavet g havmrådene utenfr Lften (St. meld. nr. 8 (2005-2006)) i 2006, ble det besluttet at det ikke skulle igangsettes petrleumsvirksmhet i Nrdland VI, Nrdland VII, Trms II g Eggakanten i strtingsperiden 2005-2009. I frvaltningsplanen ble Oljedirektratet (OD) gitt i ppdrag å gjennmføre gelgisk kartlegging fr å styrke kunnskapen m mulige petrleumsressurser i Nrdland VII g Trms II. Dette er mråder sm ikke tidligere har vært åpnet fr petrleumsvirksmhet, men fra 1969 har det blitt samlet inn ne seismiske data i mrådet. Strtingsvedtaket m kartlegging av mulige petrleumsressurser ble fulgt pp med bevilgninger på til sammen 410 milliner krner ver 3 år. Ny kunnskap fra OD er en del av kunnskapsgrunnlaget når plitikerne skal behandle revidert frvaltningsplan i 2010/2011. Smmeren 2007, 2008 g 2009 samlet OD inn 2D-seismikk g 3D-seismikk. Peridene fr innsamling ble valgt etter råd fra Fiskeridirektratet, Havfrskningsinstituttet g fiskernes rganisasjner. Det har vært viktig fr OD å legge innsamlingen slik at seismikken skulle være til minst mulig hinder fr fiskeriene. I tillegg har OD samlet inn andre data m undergrunnen. Basert på disse nye dataene g tidligere innsamlede data, har OD kartlagt mrådene g beregnet ressursptensialet. Det er viktig å understreke at det er bret svært få brønner i disse mrådene. Bring av letebrønner er nødvendig fr å påvise eventuelle petrleumsressurser. Basert på dagens kunnskap, er nen av hvedknklusjnene at: bente nyland, ljedirektør Nrdland VI framstår sm det mest prspektive mrådet fr petrleumsressurser. Nrdland VII g Trms II har et samlet frventet ressursestimat på høyde med det sm frventes i Nrdland VI. Ressursestimatet fr lje er større enn fr gass i Nrdland VI g VII. I Trms II er det størst sannsynlighet fr gass. Basert på tidligere data, har OD gså gjennmført en kartlegging av uåpnet del av Nrdland V*, Nrdland VI, Vestfjrden g Eggakanten. En mer mfattende rapprt m petrleumsressursene i alle mrådene vil bli publisert på www.npd.n. OD har fretatt en øknmisk beregning av petrleumsressursene. Beregningene er basert på en rekke tekniske g øknmiske frutsetninger. Disse mfatter blant annet tidspunkt fr åpning av mrådene fr petrleumsvirksmhet, leteaktivitet g utbyggingsløsninger. Slike frutsetninger er nødvendige fr å gjøre øknmiske vurderinger. Hvedtrekkene i gelgien, ODs ressursestimater g verdivurderinger av ulike ressursutfall sm speiler usikkerheten i ressursestimatene blir beskrevet i rapprten. De seismiske dataene sm er samlet inn gir viktig g nødvendig infrmasjn. Fr å fastslå m det er lje g/eller gass i mrådet, må det imidlertid bres brønner. * Fra frvaltningsplanen fr Nrskehavet (St.meld. nr. 37 (2008-2009)), mtalen av kystsnen, nrdlig del, sier regjeringen at I frbindelse med ppdateringen av frvaltningsplanen fr Barentshavet g havmrådene utenfr Lften i 2010 vil regjeringen gså vurdere m det skal settes i gang en åpningsprsess, herunder knsekvensutredning fr petrleumsvirksmhet i disse mrådene. 3
Sammendrag Kntinentalskkelen g -skråningen utenfr Nrdland g Trms har en variert g kmpleks gelgi. OD har fretatt et mfattende kartleggingsarbeid basert på gelgiske g gefysiske data. Sm en del av arbeidet er det blant annet samlet inn betydelige mengder 2D- g 3D-seismikk. Det er kartlagt ttalt 50 prspekter i Nrdland VI, VII g Trms II. Disse ligger i sandsteinsreservarer i fire hvednivåer i berggrunnen, med alder fra tidligg mellmjura, tidligkritt, senkritt g palecen. Oppknust g frvitret grunnfjell er gså vurdert sm mulig reservar. De mest prspektive nivåene er jura g kritt. Disse har mange likhetstrekk med mer kjent gelgi i Nrskehavet g i det sørvestlige Barentshavet. Nye seismiske data har bidratt til å redusere usikkerheten i den gelgiske tlkningen, særlig i Trms II. Utvinnbare ressurser er beregnet fr de kartlagte prspektene, g det er gitt anslag fr funnsannsynlighet. Resultatene fra prspektkartleggingen er deretter brukt i en statistisk letemdellanalyse. Det er definert letemdeller i flere nivå på grunnlag av vår reginale frståelse av utbredelsen av reservarbergarter, kildebergarter, feller g frsegling. Mdelleringen har gitt ressursestimater med frventningstall g usikkerhetsspenn fr alle delmrådene. Metdikken g prsedyrene har fulgt samme standard sm OD bruker i frbindelse med knsesjnsrunder, nasjnalbudsjettrapprtering g ressursrapprter. Ttalt anslår OD at det frventes å finnes 202 milliner Sm 3.e. (standard kubikkmeter ljeekvivalenter) i det evaluerte mrådet. Dette tilsvarer 1270 milliner fat.e.. ODs tall refererer til utvinnbare ressurser. Anslaget er selvsagt usikkert, g vår analyse tilsier at det med 95 prsent sikkerhet finnes minst 76 milliner Sm 3.e., mens det er fem prsent sannsynlig at det er mer enn 371 milliner Sm 3.e.. Med bakgrunn i det ppdaterte ressursbildet har OD fretatt en øknmisk verdisetting av de ptensielle petrleumsressursene. Beregningene er basert på en rekke tekniske g øknmiske frutsetninger. Disse mfatter blant annet tidspunkt fr åpning av mrådene fr petrleumsvirksmhet, leteaktivitet g utbyggingsløsninger. Slike frutsetninger er nødvendige fr å gjøre øknmiske vurderinger. Basert på en statistisk mdell er frventet brutt salgsverdi fr lje g gass beregnet til m lag 600 milliarder krner. Samlet frventet lønnsmhet uten diskntering er beregnet til m lag 480 milliarder krner. Med en disknteringsrente på fire prsent er frventet lønnsmhet beregnet til 105 milliarder krner. Usikkerhet i ressursberegningene Det er str usikkerhet knyttet til estimatene fr uppdagede petrleumsressurser. Dette vil spesielt være tilfelle i mråder med lite kjent gelgi, der det er bret få eller ingen brønner. Den gelgiske frståelsen av et uåpnet mråde vil høyst sannsynlig endre seg dersm mrådet blir åpnet fr leting. Bring vil gi infrmasjn sm vil endre sannsynlighetene fr de mulige ressursutfallene. Fr eksempel vil et funn sm bekrefter en definert letemdell øke den anslåtte funnsannsynligheten fr prspektene innenfr denne letemdellen g dermed øke ressursestimatet fr hele letemdellen. Kunnskapen m gelgien i mrådet er frtsatt begrenset, g anslaget fr de uppdagede ressursene er frbundet med str usikkerhet. Usikkerheten kan imidlertid reduseres ver tid, både gjennm ytterligere bearbeiding av innsamlet seismikk g ved bring av letebrønner. Ny infrmasjn g mulighetene til å ta stegvise utfrskings- g utbyggingsbeslutninger skaper verdier sm det er krevende å ta hensyn til i statistiske øknmiske beregninger. Fr bedre å ivareta dette i verdivurderingen, er det gså benyttet scenarimetdikk. Det er utviklet fire scenarier, framtidsbilder (A, B,C, D), der hvedvekten er lagt på funnstørrelse (stre funn eller små funn) g samlet ressursmengde (ver eller under frventning). I tillegg presenteres et wild card -scenari (X). Dette scenariet reflekterer at usikkerheten med hensyn til ressursutfallet i et uåpnet mråde er str, g at vi ikke kan utelukke et ressursutfall sm ligger helt i ytterkant av ODs ressursfrdeling. I scenari X illustreres dette ved å frutsette at de t letemdellene med størst ressursptensial bekreftes. Verdien av ressursene er beregnet fr hvert framtidsbilde. Brutt salgsverdi fr lje g gass varierer fra null krner fr framtidsbildet med minst ressurser (C) pp mt 1800 milliarder krner fr scenari X. Nåverdien varierer mellm -7 milliarder krner fr scenari C til pp mt 650 milliarder krner fr scenari X. Beregningene viser at stegvis utfrskning av mrådene vil gi betydelige verdier. Det er ikke kartlagt prspekter i Vestfjrden, uåpnet del av Nrdland V eller i Eggakanten, g kunnskapen m disse mrådene er begrenset. OD har likevel fretatt en statistisk ressursberegning av disse mrådene, basert på den infrmasjn sm er tilgjengelig..e. = ljeekvivalent (lje g gass) 1 Sm 3.e. = 6,29 fat.e. 4
10 15 I I BJØRNØYA VEST 72 7216/11 1S EGGA- KANTEN 531 7117/9 2 7219/8 1S BJØRNØYA SØR TROMS I - 72 7119/7 1 71 7117/9 1 529 7019/1 1-71 TROMS III 7018/5 U 6 7018/5 U 2 7018/4 U 2 7018/5 U 1 7018/7 U 1 70 DSDP 347 6908/1 U 2 6908/1 U 1 TROMS II - 70 69 6908/12 U 1 NORDLAND VII 6814/4 U 1 6814/4 U 2 Vesterålen Andenes Ramså Harstad - 69 68 67 66 528 330 6609/5 1 526 NORDLAND VI 6710/10 1 NORDLAND III 6608/8 2,6608/8 1 386 220 6609/6 1 6610/2 1S 219 6609/7 1 6610/7 2 NORDLAND I 6710/3 U 2 6710/3 U 3 6710/3 U 1 6711/4 U 1 6610/3 1 NORDLAND V 6611/9 U 1 6611/9 U 2 L f t e n Ve s tfj r d en Svlvær Bdø I I I 0 10 10 15 Figur 1. Kartet viser mråder sm OD har evaluert i frbindelse med ppdateringen av frvaltningsplanen. OD 1003034 Fruten mrådene sm er markert med blå ramme unntatt vestlig del av Nrdland V, inngår gså Vestfjrden i de vurderte mrådene. I tillegg viser kartet vanndyp, grunnlinje, utvinningstillatelser med tillatelsesnummer, letebrønner g grunne brehull. 0 Narvik 40 80 120 km - 68 68-67 5