Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere

Like dokumenter
Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere

Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere

Hvordan jobber vi med sikkerhet og beredskap i Vegavdeling Østfold? Roar Midtbø Jensen Avdelingsdirektør

Samfunnssikerhets- og beredskapsarbeid i Bærum kommune. Kommunestyremøte Presentasjon av rådmann Erik Kjeldstadli

Agenda. Hva skal bygges i regionen i Hp Drift og vedlikehold. Videre utvikling av riksvegnettet. Klima og krisehåndtering

Samfunnssikkerhet og beredskap Kommunal beredskapsplikt

Trafikkberedskap. Kurs i Drift og vedlikehold, april Thor-Anders Amundsen Seksjon for trafikkstyring Statens vegvesen, Vegdirektoratet

«Kommunen som pådriver og. samordner»

Beredskapsarbeidet i Fredrikstad kommune

SAMFUNNSSIKKERHET - ANSVAR OG OPPGAVER PÅ REGIONALT OG KOMMUNALT NIVÅ. FOKUS PÅ NOEN FORVENTNINGER OG MULIGHETER TIL SAMHANDLING MED LANDBRUKET.

Beredskap i Statens vegvesen. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1. Hva er samfunnssikkerhet og beredskap? 1 (2) Arne Gussiås, Region midt

Samfunnssikkerhet i veileder for knutepunktutvikling

Helhetlig ROS og areal-ros

Mål og forventninger til beredskapen i Østfold. Trond Rønningen assisterende fylkesmann

Samfunnssikkerhet og beredskap på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Årskonferanse NEMFO Alta 6.-7 juni 2018 Kommuneberedskap som deler og helhet. Å jobbe med systemet.

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Erfaringer fra tilsyn etter 4 år med. lov om kommunal beredskapsplikt

Erfaringer fra beredskapsøvelser i Hedmark

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Høringsutkast. Sist oppdatert:

Beredskapsdagen i Rana kommune Samhandling i krisearbeid

Fra 2010 har kommunene hatt en lovpålagt kommunal beredskapsplikt. Etterlevelse av lov og forskrift er hovedtema for kommuneundersøkelsen.

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Ekstremvær og krisehåndtering i samferdselssektoren

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Lokale erfaringer fra Lillehammer kommune

FLOM OG SKRED. NVEs rolle. Anne Cathrine Sverdrup. Regionsjef

Versjon NTNU beredskap. Politikk for beredskap ved NTNU UTKAST

HVA HAR VI LÆRT AV KRISENE?

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET

Den kommunale beredskapenfungerer

Beredskapsplan for Pedagogiske tjenester

Kapittel 15 Beredskap

Oppfølgingsplan FylkesROS Nordland Sist oppdatert:

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Kapittel 17 Trafikkberedskap og trafikantinformasjon

Delprosjekt 2 BEREDSKAPSPLANER OG KRISEHÅNDTERING

Trafikkinformasjon og trafikkdirigering ved flom og skred

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

OVERORDNET BEREDSKAPSPLAN

Oppsummeringsrapport helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse sivilbeskyttelsesloven

Beredskapsplan. for. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Vedtatt i fakultetsstyret 16. juni 2016

Hvordan ta hensyn til risiko og sårbarhet i planlegginga?

Helhetlig Risiko- og sårbarhetsanalyse for Alstahaug kommune

«Organisering av kriseledelse og krisestab» Tom Henry Knutsen, Generalmajor(p)/Sjefsrådgiver

Beredskapsarbeid i Malvik kommune

Organisering av beredskapen- DSB som samordningsmyndighet. Elisabeth Longva, Avdelingsdirektør DSB 25. April 2017

Beredskap i Jernbaneverket

FLOM OG SKREDHENDELSER

ALVORLIGE HENDELSER I BARNEHAGER OG UTDANNINGSINSTITUSJONER En veiledning for beredskapsplanlegging

Beredskapsplan overordnet del. Kommunens kriseledelse. Vedtatt i kommunestyret ESA 18/1695

Samfunnssikkerhet og beredskap Hva prioriterer Fylkesmannen? Geir Henning Hollup

Formålet med kommunal beredskapsplikt Dette oppnås gjennom på tvers av sektorer i kommunen Redusere risiko helhetlig ROS

Oppfølgingsplan ROS Agder,

Politiets rolle, organisering, samhandling og beredskap

Kritisk blikk på det kritiske Nasjonalt risikobilde, kritiske samfunnsfunksjoner, Gjørv kommisjonen Direktør Jon Lea, DSB

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Vennesla kommune

FLOM OG SKREDHENDELSER

Fylkesmannens krisehåndtering i forbindelse med flom- og skredhendelser

Beredskapsetaten. Beredskap i Oslo kommune

Beredskapsseminar 2012 NTNU og Safetec. Avdelingsdirektør Arne Lunde Uh-avdelingen KD

Fylkesmannens rolle i en krisesituasjon - Hva er FMs rolle i en større hendelse på et vannverk og når skal FM varsles?

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

Kommunal beredskapsplanlegging. Fylkesberedskapssjef Yngve Årøy

Det helhetlige utfordringsbildet

Samarbeidsavtale om omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Skadeforebyggende forum

TJENESTEAVTALE 11. Tjenesteavtale om omforente Beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden.

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Redningskonferansen 29. september 2014

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

PLAN FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP I OSEN KOMMUNE

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Plan for helsemessig og sosial beredskap

PLAN FOR HELSEMESSIG OG SOSIAL BEREDSKAP I TORSKEN KOMMUNE

Møre og Romsdal Kjell Haukeberg fagkoordinator D&V vegavd i M&R

kommune Delavtale om omforente beredskapsplaner mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

Trygg bruk av gass. Gasskonferansen mars 25, Torill F Tandberg Avdelingsdirektør, DSB

Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om beredskap

1. Forord. Lykke til videre med beredskapsarbeidet.

Logo XX kommune. Delavtale d1) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om omforente beredskapsplaner

Styringsdokument for kommunens beredskapsarbeid

BEREDSKAPSPLAN FOR OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS HF

Hva gjør Statens vegvesen for å sikre at vegnettet er framkommelig? v/ Trafikkdirektør Kjell Bjørvig Statens vegvesen

Beredskap i reindrift

Samfunnssikkerhet. Jon A. Lea direktør DSB

Aure kommune KRISEPLAN. Overordnet ROS-analyse. Overordnet kriseplan. Plan for kriseledelse

Helhetlig ROS-analyse. Dønna kommune. Vedtatt av kommunestyret , sak 67/12 W DøNNA KOMMUNE. Sentraladministrasjonen k_snr-= IS! Ho?

Geodata i kommunens beredskapsarbeid

Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 ( )

Orkan12 Sivil nasjonal øvelse 2012

FylkesROS Nordland 2015 m /oppfølgingsplan. Fylkesberedskapsrådet 16. mai 2016 Skagen hotell

Overordna rammeverk for handtering av beredskaps- og krisesituasjonar i Møre og Romsdal fylkeskommune

Handlingsprogram 2015

Bedre skredvarsling til trafikantene Njål Farestveit

Havnesikkerhet og samfunnssikkerhet Kontaktgruppen ISPS i norsk Havneforening KG-ISPS

UTKAST TIL PLAN FOR Systematisk sikkerhets- og beredskapsarbeid i Tana kommune

Transkript:

Samfunnssikkerhet og beredskap Innlegg om beredskap på DV-kurs for driftsledere

Samfunnssikkerhet og beredskap Hvem er avhengige av vegnettet? Kritisk infrastruktur: Elektrisk kraft Elektronisk kommunikasjon Vann og avløp Transport Olje og gass Kritiske samfunnsfunksjoner Bank og finans Matforsyning Helse, sosial- og trygdetjenester Politi Nød- og redningstjeneste Kriseledelse Kilde: NOU2006:6 Infrastrukturutvalget

01.12.2015 Samfunnssikkerhet og fremkommelighet

Samfunnssikkerhet og fremkommelighet Er dette samfunns-u-sikkerhet? 2013 Kilde: adressa.no

Samfunnssikkerhet og fremkommelighet

Samfunnssikkerhet og fremkommelighet Mulige hendelser

System for krisehåndtering Hendelser de siste årene 2013 -Tunnelbranner -Bombetrussel -Ekstremvær, ekstremvær.. -Flom, flom, flom.. -Skred, skred, skred -Stort snøfall.. -Brann i bygninger nær vegen -Bru-kollaps -Data på avveie System for krisehåndtering tatt i bruk på 47 steder i 2013 2014 -Økt terrorberedskap -Flom, flom -Skred/utglidning -Brann i bygninger nær vegen -Sprengningsulykke System for krisehåndtering tatt i bruk på 26 steder i 2014 2015 - Mons, Nina, Ole, Petra - Skjeggestad bru E18 - Brann i Skatestraumtunnelen - Brann i Gudvangatunnelen - Skred x, kritisk brusøyle, flom x - Kommunikasjonsbrudd

2013 Risikoforståelse og situasjonsvurdering Samfunnssikkerhet i Statens vegvesen

System for krisehåndtering - stabsmetodikk Beslutningstaking under usikkerhet 01. 12. 2015 Ref. Morgan Grindheim

Kobling mot NS5814/ISO 31000 Verdikjeden for samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering i Statens vegvesen Læring Kartlegge Planlegge / gjennomføre Risikohåndtering Evaluering/ rapportering Vurdere og analysere Anbefale og iverksette tiltak Planlegge og forberede Krisehåndtering Normalisere Kartlegging - Verdier - Trusler - Risiko Risiko- og Planlegging og iverksettelse av forebyggende tiltak Planlegging og iverksetting av sårbarhetsanalyse skadebegrensende Håndtering av restrisiko Beredskapsplanlegging Operasjonalisering av planverk Opplæring Øvelse og trening Varsling Mobilisering Situasjonsforståelse Ledelse Informasjonsflyt Skadebegrensning Håndtering av konsekvenser og skadevirkninger Skadeoppretting Forberede overgang til normal drift Informasjonsflyt Evaluere Lære tiltak Dokumentasjon, kommunikasjon og informasjon

VegROS / SAMROS Veg Hendelsesliste Bilberging(Vogntog) Brann(i objekter på/nær veien) Bru stengt Dreneringssvikt Dambrudd Farlig gods ulykke Ferge/fergekai ute av drift Flom Fundamenteringssvikt Høyde lengde- bredde vekt(spesialtransport/disp.) Knutepunkt stengt Skred jord Skred leire Skred snø Skred stein Stormflo Strømbrudd Tilsiktede hendelser Tunnel stengt Ulykkespunkt/-strekning (ts) Utglidning Vind Værrelaterte hendelser Tenk fremkommelighet, omkjøringsvegnett, og eventuelle kritiske objekter 2013 versjon 20140306

Risikobilde for vegnettet Her ligger de forskjellige hendelsene oppramset, og risikovurderingene tilknyttet stedene vises i farger pr hendelse til høyre, fordelt på dagens risiko, risiko etter eksisterende tiltak og risiko etter nye, foreslåtte, tiltak 12

Samfunnssikkerhet og beredskap Beredskapsplaner i Statens vegvesen

Fra normal drift til krisehåndtering i Statens vegvesen Eksempel på hendelser Vanlig trafikkberedskap Normal drift Obs./MET-varsler Flomvarsler Vinterberedskap Ulykker buss, ADR IKT-hendelser Flom, skred Arbeidsulykker Skape proaktivitet i forhold til større hendelser IKT- hendelser Større flom, skredsituasjoner Kriminalitet/Sabotasje Større samfunnsmessige konsekvenser Større organisatoriske konsekvenser System for håndtering av kriser og alvorlige hendelser i Statens vegvesen Normal situasjon Økt beredskap Observasjonsfase Kriseledelse Tjenestemann i beredskap (TIB) og grunnberedskapsgruppe region/vegdirektoratet Byggherrevakt/myndighetsvakt - vegavdelingene Vanlig organisasjon Tilpasset organisasjon Kriseorganisasjon Eks. trafikkberedskap Ekstraordinære hendelser Kriser Godkjent Sikkerhetsforum januar 2013

Beredskapsplanenes virkeområde Lokale kriseplaner Kriseplanenes virkeområde Normal situasjon Økt beredskap Observasjonsfase Krisehåndtering

Samfunnssikkerhet og beredskap Krav og føringer ift beredskap I kontraktene mellom Statens vegvesen og driftsentreprenørene skal følgende være avklart: Entreprenøren skal sørge for at vegnettet er framkommelig for trafikantene gjennom hele året. Entreprenøren må på eget initiativ planlegge, identifisere behov og iverksette tiltak. Entreprenøren skal selv sørge for at han har tilgjengelig utstyr, mannskap, kompetanse og informasjon som er nødvendig for å utføre arbeidet i henhold til kontrakten. Tilpasse inspeksjoner og kontroll når f.eks. værforhold og skredfare tilsier behov for dette (driftskontrakt kapittel C3 avsnitt 8.3.1). Ref. kap 15.4 Beredskapsplaner Lærebok Drift og vedlikehold av veger

Samfunnssikkerhet og beredskap Krav og føringer ift beredskap Entreprenøren skal innenfor kontraktens krav selv velge metode, tiltak og ressurser. Entreprenøren må selv følge med på værutviklingen og kontrollere relevans, gyldighet og kvalitet på informasjonen. Byggherren skal sørge for tilgjengelige værdata og gi entreprenøren opplæring i bruken av disse. Entreprenøren plikter umiddelbart å varsle byggherren dersom han mener at det er ekstraordinære værforhold, og når den ekstraordinære situasjonen opphører. Inntil kravene i kontrakten igjen kan oppnås, skal entreprenørens innsats være det maksimale av hva som er mulig med de ressurser som entreprenøren har tilgjengelig. Bistå politiet med sikring av skadested inntil innsattsleder frigir skadestedet Ref. kap 15.4 Beredskapsplaner Lærebok Drift og vedlikehold av veger

Forebyggende tiltak - eksempler Sannsynlighetsreduserende tiltak: Flom: grøfting, rensk av stikkrenner, utbedring av elveløp Konsekvensreduserende Konsekvensreduserende tiltak: tiltak: Trafikantinformasjon, omkjøringsveger, skilting skilting og og trafikkdirigering trafikkdirigering Høyfjellsveger om vinteren: Heving av vegen, sprenging av rasutsatte snøfonner Trafikkulykker: Fartsgrenser, kampanjer, ATK, trafikkontroll, antiskrenssystem (ESP), adferdsregistrator, alkolås, midtrekkverk Redningsmannskaper og -og - materiell, sambandsutstyr, varmestuer varmestuer Bilbelte, airbag, avskjæringsledd på skiltstolper, på skiltstolper, skråningsrekkverk, rask skråningsrekkverk, tilgang på medisinsk rask hjelp tilgang på medisinsk hjelp

Samhandling og samvirke Trafikant 175 Vegtrafikksentral Entreprenør Byggherre

Samfunnssikkerhet og beredskap Øvelser og trening Det gjennomføres øvelser for alle krisestabene; På vegavdelingene På regionene I Vegdirektoratet Nødetater Fylkeskommuner/kommuner NVE, JBV, DSB Trafikverket Viktig å øve internt, men Viktig også samøve å øve internt, men også samøve Entreprenørene Entreprenørene Viktig å lære av og evaluere øvelsene Viktig å lære av og evaluere øvelsene

System for krisehåndtering Prinsippene for krisehåndtering i Norge Ansvarsprinsippet Den virksomhet som har ansvaret for en sektor, har også ansvaret for nødvendige skadeforebyggende tiltak, kriseforberedelser og iverksettelse av tiltak ved en krisehendelse Likhetsprinsippet Det skal være størst mulig likhet mellom organiseringen i fred, krise og krig. De som utfører en samfunnsoppgave i fred, har også de beste forutsetningene for å håndtere oppgavene ved en krise Nærhetsprinsippet Kriser skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet Stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering 01.12.2015

Mer «ekstremvær» gjør god krisehåndtering enda viktigere E6 i Rosten Pinsen 2011 E6 i Rosten Pinsen 2011

Samfunnssikkerhet og beredskap

Samfunnssikkerhet og beredskap Øvelse. Videoklipp 1 Egenrefleksjon Videoklipp 2 Egenrefleksjon Gruppediskusjon 09:40 Plenumsdiskusjon

Samfunnssikkerhet og beredskap Før hendelsen Din gruppe skal nå sette opp en fremdriftsplan som beskriver de momenter som skal utføres i forhold til innslaget på Vestlandsnytt. Hva gjør vi nå? Hvilke hjelpemidler/varsler har vi? Hvem jobber vi sammen med? Hva gjør jeg som byggherre? Hva gjør jeg som entreprenør? Er det andre ressurser som skal tilkalles? Beskriv håndteringen av andre aktører slik som bilister, media, publikum osv.

Spill videoklipp 2

Under hendelsen Din gruppe skal nå sette opp en fremdriftsplan som beskriver de momenter som skal utføres i forhold til innslaget på Vestlandsnytt. Hvem varsler/blir varslet av hvem? Hva trenger vi for å starte gjenoppretting? - er det bare på sette i gang? Beskriv håndteringen av andre aktører slik som bilister, media, publikum osv. Hva gjør jeg som byggherre? Hva gjør jeg som entreprenør? Er det andre ressurser som skal tilkalles? Fokus på når kan vegen(e) åpnes?