Samfunnssikkerhet
Definisjon av Samfunnssikkerhet i St.meld. nr. 17 (2001-2002) Evnen samfunnet har til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivareta borgernes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Samfunnssikkerhetsbegrepet brukes bredt og dekker sikkerhet mot hele spekteret av utfordringer, fra begrensete, naturskapte hendelser, via større krisesituasjoner som representerer omfattende fare for liv, helse, miljø og materielle verdier, til sikkerhetsutfordringer som truer nasjonens selvstendighet eller eksistens.»
Samfunnssikkerhet og beredskap Fylkesmannen, roller og ansvar Kommunens rolle Sivilbeskyttelsesloven med forskrift Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Kommunal beredskapsplan Samfunnssikkerhet i plan- og bygningsloven
Fylkesmannens rolle Formidle statlige styringssignaler Rapportere til departement, direktorat mv. Tilsyn/kontroll med kommunene Øvelser Veiledning Klageinstans
Regionalt samordningsansvar ved kriser i fred Kriser i fred forstås her som: ulykker, uværsituasjoner og andre påkjenninger som i art eller omfang går utover det som regnes som normalrisiko og belastning i fredstid og som krever en felles krisehåndtering mellom flere instanser med ansvar for løsning av krisen.
Fylkesmannens samordningsansvar FOR 2008-04-18 nr 388: Instruks for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen på Svalbard Fylkesmannen skal samordne samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet i fylket og ivareta en rolle som pådriver og veileder i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Fylkesmannen skal også kunne ivareta sitt ansvar for krisehåndtering ved hendelser i fred, krise og krig.
Erfaringer 07/08/09/11 Flom/skred Skogbrann Husbrann Hendelser i skolen Pandemi Utøya
Den nasjonale beredskapen bygger på prinsippene om nærhet, likhet og ansvar. Nærhetsprinsippet: en krise skal håndteres på et lavest mulig nivå Likhetsprinsippet: organiseringen i en krise skal være mest mulig lik den daglige organiseringen Ansvarsprinsippet: den myndighet som har det daglige ansvaret, har ansvaret også i en krise
Kommunens rolle/plikter Risiko- og sårbarhetsanalyse Beredskapsplan for kommunen
Samfunnssikkerhet - kartlegging Risiko- og sårbarhetsanalyse Tilsyn Øvelser Beredskapsplan Arealplanlegging Ros kan brukes til flere ting siden analysen gir kunnskap om lokale forhold.
Hensikten med analysen Et tryggere fylke Avdekke sårbarhet Fokusere på hendelser som er store/større enn kommunene kan takle alene eller involverer flere kommuner Ta opp hendelser som bør ha økt fokus
Sivilbeskyttelsesloven 14. Kommunal beredskapsplikt risiko- og sårbarhetsanalyse kartlegge uønskede hendelser vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven 11-4 første ledd), og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.
Forskrift om kommunal beredskapsplikt 2. Helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Analysen skal som et minimum omfatte: a) eksisterende og fremtidige risiko- og sårbarhetsfaktorer i kommunen. b) risiko og sårbarhet utenfor kommunens geografiske område som kan ha betydning for kommunen. c) hvordan ulike risiko- og sårbarhetsfaktorer kan påvirke hverandre. d) særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og tap av kritisk infrastruktur. e) kommunens evne til å opprettholde sin virksomhet når den utsettes for en uønsket hendelse og evnen til å gjenoppta sin virksomhet etter at hendelsen har inntruffet. f) behovet for befolkningsvarsling og evakuering. Kommunen skal påse at relevante offentlige og private aktører inviteres med i arbeidet med utarbeidelse av risiko- og sårbarhetsanalysen. Der det avdekkes behov for videre detaljanalyser skal kommunen foreta ytterligere analyser eller oppfordre andre relevante aktører til å gjennomføre disse. Kommunen skal stimulere relevante aktører til å iverksette forebyggende og skadebegrensende tiltak.
15 Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen etter 14 skal kommunen utarbeide en beredskapsplan oversikt over hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres minimum én gang per år. Krav om jevnlige øvelser.
Beredskapsplan - minimumskrav Plan for kommunens kriseledelse Varslingsplan Ressursoversikt Evakueringsplan Plan for informasjon til befolkning og media Atomberedskapsplan Fagplaner for de ulike sektorene i kommunen
1. Beskrive analyseobjekt med delsystem Gjennomføring ROS Kontroll og revisjon Planlegging og organisering Utarbeidelse og implementering av tiltak 2. Kartlegge mulige uønskede hendelser 3. Vurdering av årsaker 3. og Vurdering sannsynlighet av årsaker 3. og Vurdere sannsynlighet årsaker og sannsynlighet 4. Vurdering av 4. konsekvenser Vurdering av 4. konsekvenser Vurdere konsekvenser 5. Systematisere og risikovurdere 6. Foreslå nye tiltak Forebyggende Skadebegrensende
Sårbarhetstyper Naturbasert sårbarhet Virksomhetsbasert sårbarhet Helseberedskap, smittsomme sykdommer og epidemier Terror, sabotasje og økonomisk kriminalitet Atomulykker
Klassifisering sannsynlighet Begrep Lite sannsynlig Mindre sannsynlig Sannsynlig Meget sannsynlig Intervall Mindre enn en gang hvert 50. år Mellom en gang hvert 10. år og en gang hvert 50. år Mellom en gang i året og en gang hvert 10. år En gang i året eller oftere
Kassifisering konsekvens Begrep Liv og helse Miljø Materielle verdier Ufarlig Få og små personskader Ubetydelig skade på miljøet Skader for inntil 1 000 000 En viss fare Alvorlig personskade, dødsfall kan forekomme Miljøskader som krever mindre tiltak Skader for inntil 10 000 000 Farlig Inntil 10 døde, inntil 20 alvorlig skadde / syke Miljøskader som krever større tiltak Skader for inntil 100 000 000 Kritisk Inntil 20 døde, inntil 40 alvorlig skadde / syke Omfattende og langvarige skader på miljøet Skader for inntil 500 000 000 Katastrofalt Over 20 døde, over 40 alvorlig skadde / syke Omfattende og uopprettelige skader på miljøet Skader for mer enn 500 000 000
Risikomatrise Risiko aksept Gradering av konsekvenser og sannsynlighet Sannsynlighet S 1/100 F 1/20 S 1/1000 F 1/200 Konsekvens Liten Middels Stor Særlig stor S1 (Båthus) S2 (små hus) S 1/5000 F 1/1000 S3 (Blokk - bebyggelse Særlig stor (sykehus etc)
Virksomhetsbasert sårbarhet Konsekvens Sannsynlighet Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Meget sannsynlig Mindre trafikkulykker Korte strømbrudd Mindre togulykker Store trafikkulykker Mindre flyulykker Sannsynlig Mindre tunnelulykker Mindre sprengningsulykker St ø rre branner Skrapesyke Akutt forurensning -industri Mindre sannsynlig Sykdom på svin Kraftrasjonering Lengre str ø mbrudd Akutt forurensning vei St ø rre togulykker St ø rre sprengningsulykker Akutt forurensning -vei Ulykke konstruksjon /bygning/institusjon Store transportulykker Skipsulykker sjø Tunnelulykke-brann Rabies Brohavari Sprengningsulykke Lite sannsynlig Store tunnelulykker Skipsulykker ferskvann Akutt forurensning -skip Fly, tog, skipsulykke Brann i s brannobjekt æ rskilt Munn og klovsyke Sykdom p å fj ø rfe
Oversikt over gjensidig uavhengighet mellom viktige samfunnsfunksjoner. (To kryss angir sterk avhengighet, ett kryss en mer usikker avhengighet) NOU 2000:24 s.36
6 Foreslå nye tiltak Sannsynlighet Svært sannsynlig Konsekvens Ufarlig En viss fare Farlig Kritisk Katastrofalt Skadebegrensende Hendelse 1 Meget sannsynlig sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Hendelse 3 Hendelse 2 Forebyggende
Plan- og bygningsloven og samfunnssikkerhet. Hensikt med bestemmelsene: Ambisjon om lavere risiko og sårbarhet i samfunnet
Plan og bygningslovens bestemmelser etter revisjonen 3-1 Oppgaver og hensyn i planleggingen 1.ledd h: Fremme samfunnssikkerhet 4-3 Samfunnssikkerhet og Utarbeide risiko- og sårbarhetsanalyse for planområdet 11-8 og 12-6 Hensynssoner
3-1. Oppgaver og hensyn i planlegging etter loven Lovtekst: h) fremme samfunnssikkerhet ved å forebygge risiko for tap av liv, skade på helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv.
Forholdet mellom 4-3 og 3-1 Ros-analyser etter 4-3 knytter seg til areal- /utbyggingsplaner. Sikkerhets- og risikospørsmål skal også vurderes i andre typer planer, jf. 3-1.
Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) 4-3 Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. 11-8 og 12-6. Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Kongen kan gi forskrift om risiko- og sårbarhetsanalyser.
På bakgrunn av den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal kommunen utarbeide langsiktige mål, strategier, prioriteringer og plan for oppfølging av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet.