Sentrale føringer for de kommunale satsingene Helse- og omsorgskonferansen i Hordaland Solstrand 25. april 2016
Sentrale føringer hva er egentlig det? 2
Grunnleggende nasjonale rammevilkår Demografi: folketallsutvikling, alderssammensetning, bosettingsmønster Innvandring; flerkulturelt samfunn, minoriteter, asylsøkersituasjonen Økonomi: makroøkonomien, kommuneøkonomien, finansieringsordningene Forvaltningsmessig inndeling; helsevesenets todeling, kommunereform, regionreform Utviklingen i sykdomsmønster Den medisinsk-teknologiske utviklingen Lovverket Rommet for lokaldemokratiske prioriteringer Behovet for prioriteringer økte muligheter, urealistiske forventninger, begrensede ressurser 3
Aldrende befolkning som vil påvirke hele samfunnet Stort tjenestebehov - Eldre 80+ - Demensutfordringen - Endret sykdomsmønster - Nye behandlingsmuligheter - Endrede krav og forventninger Stort marked Ressurs- og pressgruppe Demographic changes are transforming the world (FN-rapporten World Population Ageing 1950-2050) 4 1 400 000 1 000 000 600 000 200 000 I I I 67 + 80 + 90 + 2010 2020 2030 2040 I
Befolkningsendringene 2015 2030
Aldersbæreevnen I tillegg: 1 av 4 nordmenn mellom 20 og 64 mottar en eller annen form for trygdeytelse Kilde: SSB
Bærekraftig utvikling Forutsetter betydelige endringer i arbeidsformene våre Et fremmedord for dette er tjenesteinnovasjon Viktige stikkord er: Pasientforløpstenkning og forbedring av pasientforløp Oppgavedeling etter LEON-prinsippet Systematisk bruk av digitale hjelpemidler; ikt, velferdsteknologi Prioritering kommer vi ikke utenom 7
Gjennomgående utfordringer i tjenestene Mange pasienter/brukere har flere sykdommer samtidig og mer komplekse tilstander Tjenestene er fragmenterte og lite koordinerte Brukerinvolvering og brukerperspektivet er fortsatt for dårlig ivaretatt Mangelfull kunnskap om innhold og kvalitet, men på noen områder vet vi det svikter Ledelsesutfordringene er store For dårlig tilgjengelighet og kapasitet på flere områder Tjenestene til de som trenger det mest er for dårlige Svikt i systematisk oppfølging - for lite proaktiv tilnærming og mangelfullt populasjonsperspektiv 8
Ulike behov for tjenester i befolkningen 5 % 20 % Mange sykdommer, store, sammensatte behov Flere sykdommer, behov for systematisk oppfølging 75 % 1-2 sykdommer, få, sporadiske behov 9
Helsetjenestens spesielle organisering i Norge Spesialisthelsetjenesten: En svært stor, nokså homogen, kompetansesterk, statlig eid og linjestyrt tjeneste med stort offentlig fokus Kommunale helse- og omsorgstjenester: En småskala, ikke homogen tjeneste med betydelige private innslag, jf fastlegene, i noen henseende kompetansesvak, lokaldemokratisk styrt men der statsråden raskt gjøres ansvarlig for feil og mangler Delt ansvar og en organisering som skaper betydelige utfordringer knyttet til styringsmuligheter og samhandling 10
Ny fase ny regjerings politikk: Vi skaper pasientens helsetjeneste Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor
Gjennomgående budskap Samhandlingsreformen retningsreform, meldingene innholdsreform Vi skal lage pasientens helsetjeneste: Pasientene skal ha en mer aktiv rolle i sin egen behandling. Hva er viktig for deg? Pasientene skal medvirke sterkere i utformingen av tjenestene deres kompetanse skal veie tyngre og brukes sammen med fagfolkenes kompetanse Kvalitet og pasientsikkerhet er grunnmuren i vår helsetjeneste. Vi vil ha mer åpenhet og vi vil styre etter kvalitet Vi legger disse begrepene til grunn i alle meldingene: kvalitet, ledelse, kompetanse og teamarbeid som nødvendig framtidig arbeidsform
Gjennomgående løsningsstrategier - primærhelsetjenesten Samlokalisering og team Kompetanse Ledelse Etablering av kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) IKT utnytte potensialet som ligger i digitalisering 13
En helhetlig tjeneste Fra siloorganiserte og fragmenterte deltjenester til samlokalisering og team Fra helsetjenester og omsorgstjenester til en helse- og omsorgstjeneste Med psykisk helse og rus godt integrert Med kommunereformen kommer også tannhelsetjenester 14
Koordinerte og helhetlige pasientforløp Pasientforløp: den kronologiske kjeden av hendelser som utgjør pasientens møte med ulike deler av helse- og omsorgstjenesten i løpet av en sykdomsperiode Gode pasientforløp: tjenestene tar utgangspunkt i brukerens ulike behov og mål for eget liv, oppsummert kunnskap om hvilke tiltak som har god effekt, og ved at tjenestene gis koordinert i en planlagt og mest mulig uavbrutt kjede Koordinert: de ulike elementene i pasientforløpet samhandler på en god og effektiv måte Helhetlig: pasienten møtes som et helt menneske. Det vil si at alle pasientens ulike helse- og omsorgstjenestebehov ivaretas med utgangspunkt i pasientens egne mål og ønsker 15 25. april 2016
Samlokalisering og team Samlokalisering et viktig første steg, men endrede arbeidsformer må til To typer team: Primærhelseteam Oppfølgingsteam Team i kommunene bør ikke etableres med utgangspunkt i diagnose 16
Primærhelseteam (1) En utvidet allmennpraksis Kjernen i teamet er allmennlege, sykepleier og administrativt personell Utgjør befolkningens primære kontaktpunkt med helse- og omsorgstjenesten, jamfør fastlegenes rolle i dag Et tilbud til alle Kan knytte til flere personellgrupper, avhengig av praksisens størrelse 17
Primærhelseteam (2) Bedre tilgjengelighet, bredere tjenestetilbud, riktigere bruk av kompetanse Særlig viktig for brukere med kronisk/langvarig sykdom, NCD og andre, alle som trenger systematisk oppfølging og opplæring Legenes ressurser skal prioriteres til brukere med medisinsk krevende behov Forutsetter endringer i regelverk og finansiering som må utredes 18
Mulige sykepleieroppgaver Gjennomføring av ordinære kontroller; starte opptak av sykehistorie, gjøre målinger, evt delta/være til stede i (deler av) legekonsultasjonen, resepter, avtale evt mellomliggende kontakter Drive pasient og pårørendeopplæring Konsultasjoner eller sykebesøk utløst av forverring Delta for fastlegen i tverrfaglige møter, i større team og gjøre hjemmebesøk i samband med utskrivning av pasienter fra sykehus Ha en koordinerende funksjon 19
Oppfølgingsteam Pasienter med store og sammensatte behov trenger flere tjenester enn primærhelseteamet kan levere Behov for en fast kontaktperson/koordinator, individuell plan og oppfølging i eget hjem Koordinator etablerer formalisert samarbeid med tjenesteyterne som yter de fleste tjenestene (utgjør oppfølgingsteamet). I tillegg samarbeid med andre Teamet tilpasses den enkelte brukers behov Fastlegen alltid en viktig samarbeidspartner Regjeringen vil legge til rette for oppfølgingsteam blant annet ved å videreføre læringsnettverkene for eldre og kronisk syke og innen psykisk helse og rus 20
Kompetanseutfordringer Endringer i sykdomsmønster; kommunene ivaretar flere og mer komplekse oppgaver Krever høyere og endret kompetanse Kompetanseløft 2020 - Regjeringens handlingsplan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i kommunale helse- og omsorgstjenester Langsiktige strategier og konkrete tiltak for kompetanseheving og fagutvikling 21
Kunnskapsstøtte, kompetansedeling og veiledning Kommunal veiledningsplikt overfor spesialisthelsetjenesten som speiler spesialisthelsetjenestens plikt Kollegagrupper og arenaer for kompetanseoverføring mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten 22
Ledelse - utfordringer Få ledere i forhold til antall ansatte Vanskelig å rekruttere til lederstillinger Manglende (formell) lederkompetanse Helhetlig ansvar for tjenestene er i flere tilfeller ikke forankret i toppledelsen Mangelfull kvalitetssikring og kontroll Ledelse og internkontroll er i for stor grad overlatt til den enkelte virksomhet Flere og mer komplekse oppgaver 23
Ledelse - tiltak Bygge ut lederutdanningene som en del av Kompetanseløft 2020 ("rektorskole") oppstart Oslo og Bergen/Stavanger høst 2015 Utrede videre samarbeid om ledelse mellom KS og Nasjonal ledelsesutvikling Utarbeide veileder for kommunens oppfølging av private aktører med driftsavtale 24
Øyeblikkelig hjelp Ny akuttmedisinforskrift Lovpålagte samhandlingsavtaler omfatter prehospitale akuttmedisinske tjenester samplanlegging Øyebikkelig hjelp døgntilbud fra 2017 for pasienter og brukere med psykiske lidelser og rusproblemer. Revidert veileder fra Helsedirektoratet Fra legevakt til helsevakt se kommunens samlede døgnbaserte tjenester i sammenheng NOU 2015: 17 Først og fremst 25
Forventninger og prioriteringer en vanskelig kontekst Helse og livet for de fleste det kjæreste vi har Avtagende tro på et liv etter døden, tiltagende, nesten korresponderende overtro på helsetjenestens muligheter Nesten enhver er seg selv nærmest, særlig når jeg er syk Mange har mye penger som de om nødvendig vil bruke på helsa og det er mye penger i dette Det offentlige kan ikke innfri alles krav og ønsker Solidariske fellesskapsløsninger og helsepersonells etiske standard settes på prøve 26
27
Variasjon uberettiget variasjon Variasjon - et naturlig og ønsket fenomen Men stor variasjon kan være en indikasjon på svikt i kvalitet eller sikkerhet Tjenesteutøvelse under ulike rammevilkår og mangelfullt kunnskapsgrunnlag eller uttrykk for manglende etterlevelse av det kunnskapsgrunnlaget som finnes Påvist variasjon må være gjenstand for en konkret vurdering før man kan si noe om dette er akseptabelt eller ikke Helseatlas, Barnehelseatlas Virksomheten, tjenestene og fagmiljøene må ansvarliggjøres
Spørsmål pasienter bør stille Hvorfor bør jeg ta denne prøven eller undersøkelsen? Hvorfor bør jeg ta denne medisinen? Hvorfor bør jeg gjennomgå denne operasjonen? Til hvert av spørsmålene: Mulig nytte - mulige bivirkninger og risiko Hva er kunnskapsgrunnlaget? Er det alternative tilnærminger? Brownlee S.: Overtreated,Bloomsbury, New York, 2007