Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G01 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato:

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liss Marian Bechiri Arkiv: G01 &13 Arkivsaksnr.: 15/ Dato: Høring - NOU 2015:17 Først og fremst - Trygghet ved akutt sykdom og skade â INNSTILLING TIL BYSTYREKOMITÉ FOR HELSE, SOSIAL OG OMSORG/BYSTYRET: Rådmannens forslag til vedtak: Drammen kommune avgir følgende høringsuttalelse Drammen kommune er positiv til akuttutvalgets forslag til forbedringer innen de akuttmedisinske tjenestene i Norge. Drammen kommune velger likevel å komme med noen merknader til forslagene; 1. Etablering av et nasjonalt lederorgan for samordning av akuttjenestene bør etableres i samarbeid med kommunene, og ikke tillegges de regionale helseforetakene alene. Dette for å skape et godt samarbeidsklima og opprettholde en likeverdighet i tjenestetilbudet. 2. Drammen kommune er positiv til utvalgets forslag om å etablere et nasjonalt kompetansemiljø med analysearbeid, forskning og utviklingsarbeid for å styrke kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. På den måten vil en lettere kunne medvirke til gode fremtidige tiltak innen feltet. Hvorvidt det skal etableres et nytt nasjonalt senter eller ta utgangspunkt i eksisterende kunnskapsmiljø på feltet bør vurderes videre. Høringsuttalelsen fra Drammen er under forutsetning av bystyrets tilslutning. Protokoll fra bystyret ettersendes omlag 8 april á Osmund Kaldheim rådmann Eva Milde helse- og sosialdirektør

2 â Høring - NOU 2015:17 Først og fremst - Trygghet ved akutt sykdom og skade Hensikten med saken Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på offentlig høring akuttutvalgets utredning, NOU 2015:17 Først og fremst Trygghet ved akutt sykdom og skade med høringsfrist Saksutredning Bakgrunn for saken Utvalgets mandat har vært å beskrive et helhetlig system som skal ivareta befolkningens behov for trygghet ved akutt sykdom og skade og har samtidig fått i oppdrag å utarbeide et forslag til nasjonale krav for legevakt. Utredningen inneholder forslag til organisatoriske endringer og tiltak som skal bidra til trygghet ved akutt sykdom og skade i befolkningen. Gjeldende rett Ansvaret for samfunnets akuttmedisinske tjenester er organisert på to forvaltningsnivåer kommuner og helseforetak. Begge nivåer har et sørge for-ansvar. Regionale helseforetak har ansvar for å sørge for nødvendige spesialisthelsetjenester, mens kommunene har ansvar for å sørge for nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunene har etter helse- og omsorgstjenesteloven plikt til å tilby hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, inkludert legevakt, heldøgns medisinsk akuttberedskap og medisinsk nødmeldetjeneste. Kommunen har videre plikt til å sørge for øyeblikkelig hjelp ved å straks tilby eller yte helse- og omsorgstjenester til den enkelte når det må antas at den hjelp kommunen kan gi er påtrengende nødvendig. Kommunens ansvar for øyeblikkelig hjelp gjelder undersøkelse, behandling eller annen hjelp som det er forsvarlig at kommunen yter. Plikten til å yte øyeblikkelig hjelp inntrer ikke dersom kommunen vet at nødvendig hjelp vil bli gitt av andre som etter forholdene er nærmere til å gi den i tide. Pasienter skal henvises til spesialisthelsetjenesten dersom vedkommende ikke kan behandles forsvarlig i kommunen. Regionale helseforetak har etter spesialisthelsetjenesteloven ansvar for å sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, inkludert følgende tjenester: akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt båt. Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen. Utvalgets beskrivelse av hovedutfordringer og forslag til tiltak Norge har i utgangspunket en god akuttberedskap, men det er behov for et nasjonalt løft for å øke kapasitet, kompetanse, tilgjengelighet og kvalitet i akuttkjeden. Utvalget vektlegger to hovedutfordringer i arbeidet med en trygg helsetjeneste ved akutt sykdom og skade; tilgang til likeverdige tjenester og samhandling mellom forvaltningsnivåene i helsetjenestene. Tilgang til akuttmedisinske tjenester Det er geografiske ulikheter i tilgang på akuttmedisinske tjenestene i landet. De minst sentrale områdene med store avstander og manglende transportløsninger har lavere tilgjengelighet enn andre og mer sentrale deler. Utvalget har derfor sett det som vesentlig å fremme forslag som reduserer disse forskjellene. Samhandling mellom forvaltningsnivåene i helsetjenesten Ansvaret for akuttmedisinske tjenester er organisert på to forvaltningsnivåer kommuner og helseforetak uten at det er klare retningslinjer for samhandling. Hvert forvaltningsnivå organiseres i dag for å følge egne målsettinger i henhold til lovpålagte oppgaver uten å se om det medfører eller reduserer uheldige

3 konsekvenser for den andre part. På den måten kan det oppstå et spill der kommuner eller helseforetaket organiserer seg slik at oppgaver og kostnader veltes over på den andre part. Eksempelvis kan helseforetaket redusere eller avvikle tilbud og basere seg på at kommunene i større grad tar oppgaver. En ansvarsdeling har videre en tendens til å skape utfordrende grenseflater. Dette skille skaper behov for samhandling mellom tjenester og nivåer for å forhindre svikt i pasientforløpene. Utvalget oppfordrer kommuner og helseforetak til å utarbeide samhandlingsavtaler for å regulere samhandlingen i akuttmedisinske tjenester og øyeblikkelig hjelp tilbudet i kommunene. Tiltak Utvalget foreslår følgende hovedtiltak knyttet til utfordringsbildet; Revidere akuttmedisinforskriften som gir kommuner og helseforetak plikt til å utarbeide felles akuttmedisinske samhandlingsavtaler og planer Etablere et nasjonalt prehospitalt lederorgan for de regionale helseforetakene for å sikre bedre samordning av tjenestene Etablere et program for livslang læring av førstehjelp for barn, unge og voksne der opplæringen skal skje i naturlige arenaer som barnehage, skole, arbeidsplasser og frivillige organisasjoner m.v. Etablere beredskap for livbergende tiltak lokalt basert på analyser. Der det er lange avstander til sykehus må ulike kommunale ressurser og frivillige organisasjoner mobiliseres Profesjonalisering og styrking av støtteverktøy ved den medisinske nødmeldetjenesten Styrke kapasitet og kompetanse ved de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus Innføre et helhetlig elektronisk dokumentasjonssystem for de prehospitale tjenestene Etablere et nasjonalt kompetansemiljø innen analyse-, forsknings- og utviklingsarbeid Etablere responstidskrav for de ulike tjenestene som en del av et helhetlig kvalitetsindikatorsett, ikke som et krav i forskrift Innføre nasjonale krav som har som siktemål å gi en retning for framtidig styrking og dimensjonering av legevakttjenesten. Kravene bør fastsettes nærmere i forskrift eller i retningslinjer eller veiledere fra Helsedirektoratet. Eksempelvis omhandler kravene samhandling mellom helseforetak og kommuner, dimensjonering av medisinsk kompetanse og tilgang til legevaktsbil Administrative og økonomiske konsekvenser Utvalget foreslår å endre legevakttjenesten, slik at mindre tid og ressurser brukes til pasienter med enkle problemstillinger og mer tid og ressurser til alvorlig syke og tidskritiske pasienter, samt utrykninger og sykebesøk. Pasienter med enkle problemstillinger henvises til fastlegeordningen som igjen må tilrettelegge for slike konsultasjoner. En innføring av et nasjonalt krav i forskrift om at 90/95 pst. av befolkningen skal ha en maksimal reisetid til nærmeste legevaktstasjon på 40/60 minutter, innebærer at legevaktberedskapen må styrkes i mange kommuner. I revidert akuttmedisinforskrift er kravet til utrykning fra legevakt presisert. Kommunene må sikre tilstrekkelig personellressurser i bemanningen av legevakttjenesten og utvikle gode samarbeidsløsninger med ambulansepersonell, eventuelt med brann- og redningsmannskap. Ved utrykning og sykebesøk skal minst to personer dra sammen. Uniformert legevaktbil med støttepersonell er etter utvalgets syn det beste tiltaket for å heve trygghetsfølelsen på legevakt. Alle legevakter bør ha en legevaktbil. Ved at kommunene legger til rette for prehospitale vurderingsbesøk i hjem fra legevakten vil dagens ordning med at ambulanse rekvireres for transport til legevakt, eventuelt innleggelse i sykehus reduseres deretter. En høyere kostnad for kommuner og helseforetak ved å sørge for at pasienter vurderes prehospitalt av personell med høy medisinsk-faglig kompetanse, kan bety lavere kostnader for samfunnet samlet sett. For staten kan en slik omlegging innebære lavere refusjonsutgifter samlet sett til fastlegeordning og legevakt. Legevakten i Drammensregionen IKS og Sykehuset Buskerud gjennomførte et prøveprosjekt med uniformert legevaktbil i 2009, og prosjektet ble evaluert (Hallgren & Mikaelsen, 2009). Utredningen anslo årlige driftskostnader til bil på om lag kroner per år til dekning av drift og avskrivninger. Årlige kostnader

4 ved å bemanne bilen inkl. drift og avskrivninger ble i evalueringen anslått til om lag 2,9 mill. kroner per år dersom lege er fastlønnet. En av erfaringene fra evalueringen av forsøket i Drammensregionen var at det kunne være vanskelig for legevaktlegen å prioritere sykebesøk og utrykninger, blant annet på grunn av pågang av pasienter inne på legevakten. Det ble pekt på at om en ordning med legevaktbil skal fungere bra, bør legen være fastlønnet og ikke delta i det øvrige legevaktarbeidet. Dette forutsetter en viss størrelse av legevaktdistriktet. Kostnadene til legevaktbil vil kunne frigjøre ressurser i ambulansetjenesten, men omfanget av innspart ressursbruk i ambulansetjenesten ble ikke beregnet. Utvalget foreslår at fastlønn og utvidet bruk av faste stillinger i legevakt bør innføres med sikte på å endre prioriteringen i tjenesten og bedre rekrutteringen. Nasjonale myndigheter må stimulere til at fastlønn tas i bruk i større grad i legevakttjenesten. Utvalget antar at det er vanskelig uten at staten samtidig legger om takstfinansieringen av legevakttjenesten. En slik omlegging og virkningene av den bør utredes nærmere. Utvalget har foreslått at det settes i gang et arbeid for å analysere og utrede nærmere virkningene av utvidet bruk av fastlønn i legevaktarbeid. Utvalget forslår videre at de eksisterende nasjonale programmer for ledelse utvides til å gjelde ledere i den akuttmedisinske kjede. Kostnader til dette bør kunne dekkes av allerede avsatte midler til fagutvikling og ledelse i kommuner og helseforetak. Rådmannens vurdering Etter rådmannens vurdering peker utredningsarbeidet på viktige utfordringer i det prehospitale arbeidet. For innbyggerne kan utvalgets forslag medvirke til et mer helhetlig akuttmedisinsk beredskapstilbud og økt egenkompetanse på førstehjelp Drammen komme og Vestre Viken HF har utarbeidet felles gjensidige samarbeidsavtaler og det samhandles daglig mellom forvaltningsnivåene. Drammen anser at det som hensiktsmessig med etablering av et prehospitalt lederorgan som sikrer bedre samordning av akuttmedisinsk beredskap, men anbefaler at slikt organ etableres i samarbeid med kommunene. Rådmannen vurderer tilgjengeligheten til akuttberedskap som god for Drammen kommune. Dette gjør seg gjeldende for eksempel ved at Drammens regionens IKT oppfyller flere av forslagene til tiltak på organisering av legevaktstjenesten; Maksimalt 40 minutters reisetid til nærmeste legevaktsstasjon Drift av legevaktbiler til bruk for legevaktslege i sykebesøk og utrykninger Fastlønnet sykepleier og beredskapslønnet legevaktslege Forslag om nasjonale legevaktskrav for bemanning og kompetanse er uendret fra akuttmedisinforskriften av Jamfør legevakten i Drammensregionens IKS ivaretas kravene i forskrift per i dag. Rådmannen er positiv til utvalgets forslag om å etablere et nasjonalt kompetansemiljø med analysearbeid, forskning og utviklingsarbeid for å styrke kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. På den måten vil en lettere kunne medvirke til gode fremtidige tiltak innen feltet. Hvorvidt det skal etableres et nytt nasjonalt senter eller ta utgangspunkt i eksisterende kunnskapsmiljø på feltet bør vurderes videre. Høringsforslaget medfører ingen administrative eller økonomiske endringer for Drammensregionens interkommunale legevaktsordning. Rådmannens forslag til høringsuttalelse: Drammen kommune er positiv til akuttutvalgets forslag tilforbedringer innen de akuttmedisinske tjenestene i Norge. Drammen kommune velger likevel å komme med noen merknader til forslagene;

5 1. Etablering av et nasjonalt lederorgan for samordning av akuttjenestene bør etableres i samarbeid med kommunene, og ikke tillegges de regionale helseforetakene alene. Dette for å skape et godt samarbeidsklima og opprettholde en likeverdighet i tjenestetilbudet. 2. Drammen kommune er positiv til utvalgets forslag om å etablere et nasjonalt kompetansemiljø med analysearbeid, forskning og utviklingsarbeid for å styrke kapasiteten og kompetansen i de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus. På den måten vil en lettere kunne medvirke til gode fremtidige tiltak innen feltet. Hvorvidt det skal etableres et nytt nasjonalt senter eller ta utgangspunkt i eksisterende kunnskapsmiljø på feltet bør vurderes videre. Vedlegg: Vedlegg 1 Vedlegg 2 NOU 2015:17 Først og fremst - Trygghet ved akutt sykdom og skade Departementets høringsbrev á