Lesja kommune Helse og sosial

Transkript

1 Lesja kommune Helse og sosial Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref Deres ref: Saksbehandler Dato 2016/139/2/G00 Therese Gjersøe Hole Høringsuttalelse til NOU 2015:17 Først og fremst - fra Lesja kommune Det vises til høringsbrev fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) datert desember Lesja kommune ønsker med dette å gi en høringsuttalelse til NOU 2015:17 Først og fremst som ble publisert i desember Lesja kommune har tidligere gitt høringsuttalelse til akuttforskriften (september 2014) og Akuttutvalgets delrapport (desember 2014). Det vises også til disse tidligere høringsuttalelsene. Ulike regjeringer har gjennom flere år uttrykt en målsetting om at alle innbyggere skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnivå, bosted og sosial tilhørighet. Det er i liten grad operasjonalisert hva likeverdig tilgang til tjenester innebærer. En trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Når sykdom og skade rammer, skal helsetjenesten behandle den enkelte borger på best mulig måte. Befolkningen skal ha tilgang på nødvendige helsetjenester uansett hvor i landet de bor og innenfor en akseptabel og forutsigbar ramme. Dette er en forutsetning for å opprettholde en desentralisert bosetning og nødvendig for befolkningens trygghet. Det er god dokumentasjon for at tidlig og god akuttmedisin kan redde liv og forebygge senskader. En godt fungerende akuttmedisinsk kjede er dermed en viktig trygghetsfaktor for befolkningen. Kvalitet og nærhet til akuttfunksjoner er viktig for å etablere trygghet og forutsigbarhet når hjelpen haster. Trygghet for befolkningen handler også om at samfunnet har organisert forutsigbare systemer som er stabile over tid og velkjente for befolkningen. Kort om Lesja kommune og helsesamarbeid i Nord-Gudbrandsdalen. NOU 2015:17 Først og fremst belyser flere utfordringsbilder knyttet til distriktskommuner men lange avstander, spredt bebyggelse og små fagmiljø. Lesja kommune med vel 2000 innbyggere ligger lengst nord i Oppland fylke og har et areal på km². Befolkningen bor spredt langs hovedveien (E 136) som er 6 mil lang. Lesja kommune har ett legekontor med 2 fastleger + 1 turnuslege. Lesja kommune deltar i et interkommunalt helsesamarbeid med 5 andre kommuner (Skjåk, Lom, Vågå, Sel og Dovre) ved Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter der blant annet samarbeid Postadresse Besøksadresse Telefon Bank Lesja kommune Postboks 53, 2665 Lesja Internett Telefaks Org.nr E-post: postmottak@lesja.kommune.no

2 Side 2 av 2 om legevakt, legevaktsvarsling og KAD-senger inngår. Sel kommune er vertskommune for helsesamarbeidet, og legevaktsentralen er fysisk plassert i det lokalmedisinske senteret på Otta i Sel kommune. Pr. i dag er det bakvakt i kommunene Lom/Skjåk og Lesja/Dovre utenom ordinær kontortid som varsles ved rød respons fra AMK-sentralen. På grunn av akuttforskriftens strengere krav til leger i legevakt og bakvakt, samt høy vaktbelastning for legene, blir nå dagens bakvaktsordning avviklet fra april En primærvakt og en sekundærvakt skal knyttes opp til legevakten, og lege skal kunne rykke ut i kommunene ved alvorlig sykdom og hendelser (rød respons). Avstandene mellom legevakt på Otta og nordlig grense i Lesja kommune(bjorli) og Skjåk kommune er ca.11 mil med drøye 90 minutters reisetid en vei. Nærmeste sykehus i Oppland er Lillehammer over 20 mil fra Bjorli. Bjorli er en stor hyttedestinasjon. Ambulansestasjon for 2 biler og base for luftambulanse er lokalisert på Dombås (17 km sørøst for Lesja sentrum og ca. 60 km sørøst for Bjorli). Sel og Ottadalen har i tillegg 4 ambulanser. Realiteter og utfordringer i små distriktskommuner som Lesja: Kommunene får stadig flere spesialiserte oppgaver, noe som medfører økt ansvar for dårligere pasienter (jf. Samhandlingsreformen). Likeledes skal flere helse- og omsorgstjenester tilbys nær der folk bor (jf. Meld. St.26 ( ) Fremtidens primærhelsetjenester). Samhandlingsreformen i kommunene fører til større press og flere oppgaver for legene og helse/omsorgstjenestene. Befolkningen blir eldre, lever lenger med ulike sykdommer og alle prognoser tilsier at behovet for helse- og omsorgstjenester i alle alders- og brukergrupper vil øke. Med et stadig utvidet ansvar for flere nye og spesialiserte tjenester, vil tilgang på lege 24/7 være nødvendig dersom kommunene skal opprettholde et forsvarlig tjenestenivå i fremtiden. Det behandles nå flere og sykere pasienter lokalt både på sykehjem og i private hjem. I situasjoner der svært syke og/eller terminale pasienter ønsker å få behandling og pleie lokalt, betinger det i mange tilfeller tilgang på lokal lege på døgnbasis. Tryggheten vil være den lokale legen med tilgang på nødvendige helseopplysninger - som kjenner pasienten, behandlingen og sykdomsforløpet. Sentralisering av legevakt og akuttmedisinske tjenester korresponderer dårlig med nye oppgaver og tjenestekrav som pålegges de enkelte kommunene. Pasienter og lokalt helsepersonell kan i verste fall bli skadelidende. Denne situasjonen skaper naturligvis uro og utrygghet hos lokalbefolkningen, og kan på sikt få som konsekvens at folk velger å flytte fra kommunen. Befolkningen har klare forventninger til at det skal foreligge et tilbud om rask og kompetent hjelp ved sykdom og hvis en akutt medisinsk situasjon oppstår. En lokal interkommunal legevaktsordning /legeberedskap står høyt på agendaen i Lesja kommune. De nye krav som stilles til legevakt i ny akuttforskrift, gjør det spesielt vanskelig for små kommuner å kunne etablere lokale også interkommunale - legevaktsordninger. Den nye akuttmedisinforskriften setter krav til legevaktslegenes kompetanse. Blant annet at skal leger som ikke har vaktkompetanse, skal ha bakvakt. Dette gir utfordringer ift leger, turnusleger og legevikarer som ikke fyller kravene. I praksis kan dette bety meget stor vakt/bakvakts belastning for leger i mindre legevaktsdistrikt som fyller kompetansekravet. Høy vaktbelastning er en medvirkende årsak til at leger flytter fra små distriktskommuner. NOU foreslår en forskriftsfestet responstid i de prehospitale tjenestene som vil kreve en desentralisering av legevakten. Begge disse nye kravene vil kreve en betydelig økning av antall leger i legevaktordningen, eller en betydelig økt arbeidstid for de legene som allerede er i kommunene. Nasjonalt senter for distriktsmedisin utførte i 2014 en undersøkelse som bekrefter at de små kommunene har problemer både med å beholde og rekruttere sine fastleger. I de små

3 Side 3 av 3 kommunene varer avtalene i snitt 2,75 år, mot over åtte år i de store kommunene. Dette kan utgjøre et stort problem for kvaliteten og kontinuiteten for både de daglige legetjenestene og det å få dekket opp vakter og bakvakter i legevaktsammenheng. Dersom små distriktskommuner skal kunne tilby lokale legevaktsordninger, betinger dette tilstrekkelig økonomi og tilgang på tilstrekkelig antall kvalifiserte leger. Med nye lovkrav tilsier dette en vesentlig økning av antall legeårsverk for å få til en forsvarlig vaktturnus og vaktbelastning. Fastlegeforskriften har gitt legene rett til fritak fra legevakt fra fylte 60 år og kan få fritak av særskilte grunner fra 55 år. Dette er noe som gir små kommuner en ekstra utfordring. Manglende tilgang på kvalifiserte leger og sekundært svak kommuneøkonomi kan bli en avgjørende faktor for små kommuner ift etablering og drift av lokale legevaktsordninger. Legedekning og tidskritiske tilstander NOU 2015:17 påpeker at rask behandling er nødvendig når akutt eller livstruende sykdom eller skade rammer. Det er viktig å bli tatt hånd om av kyndige fagfolk. Utfordringene er som NOU 2015:17 også påpeker at distriktskommunene sliter med rekruttering av leger generelt, høy vaktbelastning for leger i vakt og for lav kompetanse innen akuttmedisin. Rask tilgang til akuttmedisinske tjenester av høy kvalitet er av avgjørende helsemessig betydning og viktig for befolkningens trygghetsfølelse. Tid er ofte en kritisk faktor som kan ha stor betydning for pasientens overlevelse og rehabiliteringspotensiale. Lesja kommune vil påpeke at det er helt nødvendig med tilstrekkelig legedekning på døgnbasis for å kunne stille riktig diagnose og iverksette riktig behandling i akutte situasjoner. Kvalifisert ambulansepersonell kan utføre gode observasjoner og yte riktig behandling, men det forutsettes da at riktig diagnose er stilt initialt. Det er legen som stiller diagnose. Leger i det prehospitale rom har en viktig rolle i å ta stilling til hva som er det rette behandlingsnivået for den enkelte pasient dvs. hvor pasienten videre kan få forsvarlig medisinsk behandling og oppfølging. Kommunene må ha mulighet for en lokal medisinsk akuttberedskap, slik at befolkningen sikres rask legehjelp ved akutte og tidskritiske tilstander. Kommunestyret i Lesja ønsker også at forsvarlighetskravet defineres og operasjonaliseres tydeligere opp mot tidsaspektet og tidskritiske tilstander- når det haster. Lokalisering av legevakt og reisetid Sentralisering av legevakt og økt reisetid medfører at deler av befolkningen i legevaktsdistriktet opplever dårligere tilgang til akuttmedisinske- og prehospitale tjenester. NOU 15:17 viser til flere studier som viste at etterspørselen etter legevakttjenester falt drastisk med økt reisetid. Studiene viste også en nedgang i antall røde kontakter som var tilnærmet lik nedgangen i grønne og gule responser, selv om fallet i etterspørselen er størst for de grønne henvendelsene. Dette forteller at innbyggere med lengst reisetid til legevakt selv ved alvorlige tilstander kan unnlate å kontakte legevakt pga. lang reisevei. Med økte krav til legevaktstjeneste og sentralisering av legevakt, vil etter vårt syn den akuttmedisinske beredskapen i distriktskommuner svekkes. Det er også en bekymring at ambulansetjenesten kan få flere rene transportoppdrag av pasienter til legevakt for vurdering og at luftambulansen kalles ut og brukes til mindre alvorlige legevaktsoppdrag. Med lengre avstand til legevakt brukes erfaringsmessig luftambulansen i større grad til oppdrag som tidligere ble utført av lokal legevakt. Lokal luftambulanse har gjort erfaringer på dette. Dette kan i ytterste konsekvens svekke akuttberedskapen i distriktet. Kompenserende tiltak kan ikke erstatte kvalifisert legehjelp i mange akutte og tidskritiske situasjoner. I NOU 2015:17 er det forslag om at det innføres et nasjonalt krav til at 90 pst. av befolkningen i hvert legevaktdistrikt skal ha maksimalt 40 minutters reisetid til nærmeste legevaktstasjon og 95. pst. av befolkningen skal ha maksimal reisetid på 60 minutter. Responstider for ambulanse innføres som nasjonale kvalitetsmål for alle deler av den akuttmedisinske tjeneste. For at dette skal kunne iverksettes, kreves flere konkrete virkemidler fra myndighetene.

4 Side 4 av 4 Lesja kommune har følgende uttalelse: Kvalitet og nærhet til akuttfunksjoner er viktig for å etablere trygghet og forutsigbarhet når hjelpen haster. Ulike regjeringer har gjennom flere år uttrykt en målsetting om at alle innbyggere skal ha tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet, uavhengig av kjønn, alder, funksjonsnivå, bosted og sosial tilhørighet. Det er i liten grad operasjonalisert hva likeverdig tilgang til tjenester innebærer. Lesja kommune ber om en konkretisering og tydeliggjøring av hva en denne likeverdige tilgang til tjenester innebærer. Lesja kommune savner aktiv handling fra myndighetene. Myndighetene må satse synlig og kraftig på styrking av både legetjenesten og de prehospitale/akuttmedisinske tjenestene i distriktene. Det må være trygt, forutsigbart og attraktivt for leger å jobbe i mindre kommuner. Her må det både økonomiske og juridiske virkemidler til. Myndighetene må ta rekrutteringsproblematikken på høyeste alvor. I ytterste konsekvens må beordring av både leger og kvalifisert fagutdannet helsepersonell til i distriktene hvis lovpålagte krav om likeverdige og forsvarlige akuttmedisinske tjenester skal tilbys. En opplevd svekket akuttmedisinsk tjeneste skaper utrygghet i befolkningen, og kan medføre at folk velger å flytte fra distriktene - som allerede nå sliter med befolkningsnedgang. Lesja kommune støtter forslagene i NOU 2015:17 om flere fastlegestillinger og økt bruk av fastlønn i legevakt. Likeledes støttes forslaget om nytenking om personell ved å benytte sykepleiere/ helsepersonell i den kommunale helsetjenesten i større grad inn i den lokale akuttberedskapen i kommunen. Det bør også etableres obligatoriske program for kompetanseheving og samtrening mellom personell som foreslått. Lesja kommune støtter NOU 2015:17 forslag til at det innføres innført et nasjonalt krav til at 90 pst. av befolkningen i hvert legevaktdistrikt skal ha maksimalt 40 minutters reisetid til nærmeste legevaktstasjon og 95. pst. av befolkningen skal ha maksimal reisetid på 60 minutter. Responstider for ambulanse innføres som nasjonale kvalitetsmål for alle deler av den akuttmedisinske tjeneste. Dette kan bety en reorganisering av dagens legevaktsordning og om mulig omplassering av bilambulanse. Forslaget om å samlokalisere helsetjenester «under ett tak» som legetjeneste, legevakt, ambulanse, sykehjem, hjemmetjenester og andre kommunale helsetjenester støttes også av Lesja kommune. Dette vil kunne gi bedre samhandling og utnyttelse av fagpersonell, bedre fag- og arbeidsmiljø, samt økt trygghet for pasienter og brukere ved at de får nødvendige helsetjenester samlet lokalt på ett sted. Befolkningens opplevelse av trygghet må vektes høyt. Lesja kommune foreslår også at det må stilles høyere krav legeutdanningen ved fakultetene ved å utdanne leger som har trygghet og kompetanse innen kommunehelsetjeneste og akuttmedisin i distriktene. Dagens legeutdanning utdanner i stor grad sykehusleger og forskere. Mange synes det er et stort ansvar å være alene eller i små fagmiljø som lege i en liten kommune. Det er behov for å vise frem allmennmedisinen til legestudentene mye tidligere og bedre enn det gjøres i dag, videre fremsnakke primærhelsetjenesten «den gode fastlegen» og gjøre denne delen av legetjenesten mer attraktiv og trygg. Det må legges til rette for at mer av undervisningen skjer ute i kommunehelsetjenesten - inkludert deltakelse i legevaktsarbeid og sykebesøk. Dersom studentene får gode og trygge fagmiljø med veiledning i distriktskommunene, så kan det på sikt virke positivt for rekruttering av leger til disse kommunene. Kort oppsummering: Som distriktskommune erfarer vi at det er lite samsvar mellom regjeringens målsettinger for likeverdige akuttmedisinske tjenester og distriktskommunene forutsetninger til å realisere målsettingen. Nye og strengere krav til tjenestene kombinert med rekrutteringsproblematikken kompliserer iverksetting av lokale løsninger. Lesja kommune går inn for at det fastsettes nasjonale krav til forsvarlig legevaktsorganisering, nasjonale kvalitetsmål til responstid for

5 Side 5 av 5 ambulanse og at krav om maksimal reisetid til legevakt må hjemles i lov eller forskrift. Det bør ikke overlates til den enkelte kommune å definere og vedta dette. Lesja kommune ønsker også at forsvarlighetskravet defineres tydeligere opp mot tidsaspektet og tidskritiske tilstander.- når det haster. Opplevelse av trygghet er viktig for befolkningen uavhengig av bo- og oppholdssted. Legevaktstjenesten i utkantene er sårbar, både knyttet til avstand, økonomi og rekrutteringsproblematikken. Nye føringer og krav til tjenestene må sees i en større sammenheng så en ikke risikerer utilsiktede konsekvenser som blir i strid med formålet. Statlige virkemidler både økonomisk og juridisk er helt avgjørende for å oppnå målsettingen med tilgang til likeverdige akuttmedisinske helsetjenester for alle deler av befolkningen. Økonomiske finansieringsordninger som korresponderer med fastsatte tjenestekrav må sikres distriktskommuner for å kunne opprettholde, utvikle og drifte et forsvarlig tilbud innen legevakt og akuttmedisinske tjenester. Høringsuttalelsen ble behandlet og godkjent i kommunestyret i Lesja kommune 17. mars Med hilsen Mariann Skotte Ordfører i Lesja kommune Vedlegg: kopi av kommunestyrevedtak , sak 25/16

6 Side 6 av 6 Saksprotokoll i Kommunestyret Behandling Hanne Velure foreslo et nytt kulepunkt: «I mange utmarks-/fjellkommuner er brukertallet langt større enn antall fastboende i stadig større deler av året. Dette stiller krav til både dimensjonering, organisering, kvalitetssikring og finanseiring, ikke minst innen helse- og sosial- og beredskapstjenester. Det må derfor være brukertallet, ikke antall fastboende, som er førende.» Livløpstyres innstilling med Hanne Velure sitt tilleggspunkt ble enstemmig vedtatt. Vedtak Kommunestyret går inn for at det fastsettes nasjonale krav til forsvarlig legevaktsorganisering, nasjonale kvalitetsmål til responstid for ambulanse og at krav om maksimal reisetid til legevakt må hjemles i lov eller forskrift. Det bør ikke overlates til den enkelte kommune å definere og vedta dette. Kommunestyret ønsker også at forsvarlighetskravet defineres tydeligere opp mot tidsaspektet og tidskritiske tilstander- når det haster. Distriktskommunene må sikres gjennom statlige virkemidler både økonomiske og juridiske slik at det blir mulig for distriktskommunene å tilby forsvarlige og trygge akuttmedisinske tjenester i henhold til regjeringens målsetting. Kommunestyret forventer at myndighetene satser synlig og kraftig på styrking av både legetjenesten og de prehospitale/akuttmedisinske tjenestene i distriktene. Det må være trygt, forutsigbart og attraktivt for leger å jobbe i mindre kommuner. Dagens legeutdanning ved fakultetene må utfordres på å styrke og trygge allmennleger i distriktene. I mange utmarks-/fjellkommuner er brukertallet langt større enn antall fastboende i stadig større deler av året. Dette stiller krav til både dimensjonering, organisering, kvalitetssikring og finanseiring, ikke minst innen helse- og sosial- og beredskapstjenester.det må derfor være brukertallet, ikke antall fastboende, som er førende Kommunestyret godtar høringsuttalelsen som oversendes til Helse- og omsorgsdepartementet den 17. mars 2016