Orientering om konsekvensen av nye forskrifter om krav til og organisering av kommunal legevaktsordning

Transkript

1 Arkivsaknr: 2017/886 Arkivkode: Saksbehandler: Anne-Grete Mosti Saksgang Møtedato Levekårsutvalget Orientering om konsekvensen av nye forskrifter om krav til og organisering av kommunal legevaktsordning Rådmannens forslag til vedtak: Levekårsutvalget tar saken til orientering. Bakgrunn for saken: Det er nødvendig å se på organiseringen av legevakten i Gildeskål kommune på grunn av flere nye vedtatte forskrifter. Det foreligger ingen signaler på mulighet for dispensasjon fra de nye forskriftene. Saken legges i første omgang frem for levekårsutvalget til orientering og med muligheter for innspill. Reell behandling av saken blir i løpet av høsten De nye forskriftene medfører at det fra ikke vil være forsvarlig å drifte legevakten i Gildeskål kommune slik det gjøres i dag. Det vil medføre en alt for høy vaktbelastning på legene. Legene vil i tillegg til ordinær arbeidstid få 180 vaktdøgn i året. Det er nødvendig å finne et alternativ slik at legene får en akseptabel vaktordning og vaktbelastning. Det er i denne orienteringssaken fremsatt 3 alternativer som ansees som de tre som er reelle å få til. 1. Interkommunal legevakt sammen med Meløy. 2. Avvikle turnuslegestillingen og opprette en tredje ordinær legehjemmel. 3. Opprette en tredje ordinær legehjemmel og beholde turnuslegestilling

2 Det er fordeler og ulemper med hver av disse alternativene. Nedenfor redegjøres det for dette. Ny forskrift Det kom en ny forskrift «Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv». Heretter kalt akuttmedisinforskriften, med frist for ikrafttredelse innen Den største forskjellen fra tidligere er å finne i 7: 7.Kompetansekrav til lege i vakt mv. En lege kan ha legevakt alene, uten kvalifisert bakvakt, når vilkårene i bokstav a eller bokstav b er oppfylt: a) Legen har godkjenning som spesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i volds- og overgrepshåndtering. b) Legen har godkjenning som allmennlege etter 3 første ledd bokstav a, jf. 8 eller 11 fjerde ledd, i forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for allmennleger, eller 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Legen må ha gjennomført 40 legevakter, eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Legen må i tillegg ha gjennomført kurs i akuttmedisin og volds- og overgrepshåndtering Kommunen plikter å etablere bakvaktordninger for leger i vakt som ikke oppfyller kravene i første ledd. Kompetansekravene i første ledd gjelder tilsvarende for leger som skal ha bakvakt. Bakvaktlege må kunne rykke ut når det er nødvendig. Dersom det ikke er mulig for kommunen å skaffe leger som oppfyller kompetansekravene, kan fylkesmannen gjøre unntak fra kravene i første ledd. Det kan bare gjøres unntak for leger som tiltrer i vikariater av inntil to måneders varighet og som har gjennomført minst et og et halvt års veiledet tjeneste etter forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for allmennleger 4. Det kan ikke gjøres unntak for leger som skal ha bakvakt. Den store endringen her er kravene som settes til å få lov å gå selvstendig vakt og at bakvakt må kunne rykke ut om nødvendig. Tidligere var det tilstrekkelig at bakvakt var tilgjengelig på telefon, og det var kun turnusleger som trengte bakvakt. Punkt b) beskriver det som heter godkjent allmennlege. Fra 1.mars 2017 er det ikke lenger anledning til å inngå veiledningsavtaler som fører frem til denne tittelen. De som inngikk avtale før 01.mars 2017 får lov til å fullføre slik at noen fortsatt vil bli godkjent. Videre kom Forskrift om kompetansekrav til leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten fastsatt i kgl.res. Der står i 3 og 4 at kommuner ikke lengre har lov å ansette leger som ikke er spesialister eller underspesialisering. Unntaket er vikariater for inntil et år. 3.Krav om spesialisering i allmennmedisin Kommunen skal sikre at leger som tiltrer en fastlegehjemmel, stilling ved kommunal legevakt eller annen stilling med oppgave om å yte helsehjelp i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven a) har spesialistgodkjenning i allmennmedisin

3 b) er under spesialisering eller c) har godkjenning som allmennpraktiserende lege etter 8 i forskrift 19. desember 2005 nr om veiledet tjeneste for å få adgang til å praktisere som allmennlege med rett til trygderefusjon eller 10 i forskrift 8. oktober 2008 nr om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Kommunen skal sende inn informasjon til Helsepersonellregisteret når en lege starter eller avslutter et ansettelses- eller avtaleforhold i kommunen som et ledd i spesialiseringen i allmennmedisin. 4.Unntak fra kravet om spesialisering i allmennmedisin Kravet om spesialisering i allmennmedisin i 3 første ledd gjelder ikke for leger som a) tiltrer et vikariat av inntil ett års varighet, b) deltar i kommunalt organisert legevakt utenom sitt ordinære arbeid eller c) har en godkjent spesialistutdanning og arbeider utenfor fastlegeordningen. Kommuner som benytter seg av unntaket etter første ledd bokstav a) må innen utgangen av hvert år rapportere til Helsedirektoratet om bruken av unntaksbestemmelsen. For å komplisere det hele har en ikke rett til å kreve refusjon fra Helfo dersom kravene ikke oppfylles. Dersom en ansetter en vikar som ikke er under spesialisering så vil denne vikaren ikke kunne kreve refusjoner fra Helfo. Refusjon fra Helfo utgjør den største andelen av inntjeningen på legekontoret. Unntaket her gjelder for vikariater for inntil to måneder. Vurdering: Legevakten i Gildeskål kommune er nå tredelt. Det vil si at det er tre leger som deler på å ha vakt. En lege har alltid vaktradio på seg og er tilgjengelig 24 timer i døgnet. Når turnuslege har vakt har denne en bakvakt, men frem til er det tilstrekkelig at bakvakt er tilgjengelig på telefon. Bakvakt kan godt befinne seg helt andre steder i landet bare den har telefondekning. Med tredelt vakt har hver lege ca 120 vakter hvert år. Dette er vakter som kommer på toppen av ordinær arbeidsuke. Det er avtalefestet at legen kan ta fri påfølgende dag dersom det har vært utrykning etter klokken 23. Dette er noe legene sjelden har benyttet seg av da det skaper mye vansker for konsultasjoner på kontoret dagen etter. Dog holder legen seg hjemme om det anses som uforsvarlig å gå på jobb. Legen kommer da gjerne etter lunch slik at han/hun har fått sove noe. Når det nye bakvakts kravet blir gjeldene fra vil bakvaktene for turnuslege måtte deles på de to som har bakvakts kompetanse. Dette vil si ytterligere 60 vaktdøgn på hver. Da er en oppe i 180 vaktdøgn der vedkommende lege er bundet til Inndyr. Dette i tillegg til vanlig arbeidstid fem dager i uken. Dette tilsier at Gildeskål kommune må finne en annen løsning for legevakt. Mulige løsninger vil være; 1.Interkommunal legevakt sammen med Meløy. En interkommunal legevakt vil gi flere leger i vaktskiktet og færre vakter pr lege. En vil senke vaktbelastningen, noe som vil være en fordel. Det er imidlertid flere ulemper. Et vaktsamarbeid med Meløy vil mest sannsynlig gi en legevakt med tilstedevakt på Ørnes. Der er ambulansebåt stasjonert og to ambulanser. Det er geografisk vanskelig å se for seg å

4 forsvare at legevakten skal ligge i Gildeskål all den tid man skal handtere begge kommuner. Dette vil si at lege fra Gildeskål må avbryte arbeidsdagen på Inndyr tidligere for å komme til Ørnes tidsnok for å ha vakten. Det vil mest sannsynlig også være så pass mye mer belastning på den enkelte vakt at legen også vil måtte ha fri dagen etter. Legen vil i alle tilfelle ikke kunne møte på jobb klokken åtte da man ikke vil kunne dra fra Ørnes før den tid. Meløy har i dag et lite stabilt legemiljø sammenlignet med Gildeskål. Det er ikke undersøkt med Meløy, men det antas at de har få leger å sette inn i bakvakt. Det er grunn til å tro at en større del av bakvakts belastningen derfor vil falle på legene i Gildeskål kommune, noe som ikke er ønskelig. En legevakt beliggende i Meløy vil fjerne legen fra Gildeskåls befolkning. Sykebesøk vil ikke bli aktuelt. Lege i Gildeskål kommune drar slik det er i dag ofte med ambulanse ut på akutte oppdrag, noe som helt klart er en styrke. Dette gjøres ikke i Meløy for da fjernes legeressursen fra legevakten og vil heller ikke bli gjort i et legevaktsamarbeid. Økonomisk vil ikke et legevaktsamarbeid bli billigere for kommunen. Kommunen vil måtte betale det samme som i dag. Legen derimot vil få en økt godtgjørelse da den vil få dette fra to kommuner. Alt i alt ses ikke en interkommunal legevakt med Meløy på som et godt alternativ i dag. Dette kan endre seg om det blir stabil og god legedekning i nabokommunen. 2: Avvikle turnuslegestillingen og opprette en tredje ordinær legehjemmel. Kommunen har per i dag to faste legestillinger og en stilling for turnuslege. Turnusleger skifter hver sjette måned, 1 mars og 1 september. Turnuslegen er et meget godt faglig tilskudd til legekontoret og miljøet. De er nyutdannet og er ofte ivrige og interesserte. De som har ønsket seg hit er også de som liker å jobbe selvstendig. Det å veilede en turnuslege gjør at veileder også må fornye sin kunnskap. Tilbakemelding fra legene er at det er inspirerende å veilede turnusleger. For å rekruttere leger til fastlegeyrket er det viktig med gode turnusplasser. Gildeskål kommune har etterhvert fått et meget godt rykte på seg, slik at vi ansees å være et godt sted å ha turnus. Ved å opprette en tredje ordinær legehjemmel og avvikle turnuslegestillingen vil en på mange vis komme i mål. Det forutsetter naturligvis at denne tredje faste legen går selvstendige vakter. Det vil da være tre leger å fordele vaktene på og det gir en vaktbelastning på 120 primær vakter pr lege årlig. Det er en høy vaktbelastning med tredelt vaktordning, men det vil kunne være akseptabelt. På legekontoret vil en kunne opprette tre lister, som hver har 700 pasienter. Da har en kapasitet til hele kommunens befolkning. Det gis ingen tilskudd til opprettelse av ordinær legehjemmel. 3: Opprette en tredje ordinær legehjemmel og beholde turnuslegestilling Ved å opprette en tredje ordinær legehjemmel og beholde turnuslegestillingen vil en få en mer robust legetjeneste. Det forutsetter naturligvis at denne tredje faste legen kan gå selvstendige vakter. Det vil redusere vaktbelastningen på primærvaktene da de kan deles på fire leger.

5 Det vil da være tre leger som kan dele på bakvakt for turnuslege. Med primærvakt og bakvakt kommer en fortsatt opp i 120 vakter per lege årlig, men bakvakt anses som mindre belastende enn primærvakt, men fortsatt er vaktbelastning høy. På legekontoret vil en som i alternativ 2 kunne opprette tre lister som hver har 700 pasienter. Da har en kapasitet til hele kommunens befolkning og litt til. Fire leger vil gi større mulighet til at legene har mere tid å frigjøre til sykehjem, hjemmetjeneste og helsestasjon/skolehelsetjeneste. Det gir også en større mulighet for å utvikle en god helsetjeneste spisset mot flykningene i kommunen. Dette alternativ ivaretar også de fordelene det er å ha turnuslegestilling som beskrevet i alternativ 2. Ved å velge dette alternativ vil en ikke trenge vikarer i samme grad som nå, da ferie og annet fravær lettere lar seg avvikle uten behov for vikar. Utfordringen med en fjerde lege er kontorplass. Det finnes et lite kontor som kan gjøres om til ordinært kontor for turnuslege. Det gis ingen tilskudd til opprettelse av ordinær legehjemmel. Kommunen gis tilskudd for å ha turnuslege men det dekker ikke alle lønnsutgiftene. Konklusjon: De nye forskriftene medfører at det fra ikke være forsvarlig å drifte legevakten i Gildeskål kommune slik det gjøres i dag. Det vil medføre en alt for høy vaktbelastning. Legene vil i tillegg til ordinær arbeidstid få 180 vaktdøgn i året. Endringer er derfor nødvendig. Det er i denne orienteringssaken fremsatt 3 alternativer som ansees som de tre som er reelle å få til.