En kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste

Transkript

1 Helse- og omsorgsdepartementet En kunnskapsbasert helse- og omsorgstjeneste Petter Øgar Bergen 14. juni 2016

2 Grunnleggende forutsetninger Adekvat kunnskap må finnes forskningsbasert, erfaringsbasert og brukerbasert kunnskap Denne kunnskapen må spres Og den må tas i bruk på en systematisk måte Da blir spørsmålene: Hvilke er de viktigste kunnskapsmanglene? Hvordan kan vi best fremskaffe ønsket kunnskap? Hvordan kan vi spre kunnskapen på en bedre måte Og hvordan kan vi bedre sikre at den tas i bruk på en systematisk måte?

3 I praksis handler dette om Relevant og god forskning Innhold og kvalitet i grunn-, videre- og etterutdanningene Ulike former for kompetanse- og beslutningsstøtte Ulike former for (systematisk) kompetanse- og erfaringsspredning, innovasjonsarbeid og tjenesteutvikling Og ikke minst hvordan vi prioriterer, organiserer og gjennomfører og evaluerer disse aktivitetene Klare roller, tydelig ansvarsfordeling, gode samarbeidsløsninger, nødvendige ressurser og egnet rapportering er viktige forutsetninger for å lykkes

4 Gjennomgående utfordringer i tjenestene Mange pasienter/brukere har flere sykdommer samtidig og mer komplekse tilstander Tjenestene er fragmenterte og lite koordinerte Brukerinvolvering og brukerperspektivet er fortsatt for dårlig ivaretatt Mangelfull kunnskap om innhold og kvalitet, men på noen områder vet vi det svikter Ledelsesutfordringene er store For dårlig tilgjengelighet og kapasitet på flere områder Tjenestene til de som trenger det mest er for dårlige Svikt i systematisk oppfølging - for lite proaktiv tilnærming og mangelfullt populasjonsperspektiv Hvordan sikre en bærekraftig utvikling?

5 Regjeringens politikk: Vi skaper pasientens helsetjeneste Trygge sykehus og bedre helsetjenester, uansett hvor du bor

6 Gjennomgående budskap Samhandlingsreformen retningsreform, regjeringens meldinger en innholdsreform Vi skal lage pasientens helsetjeneste: Pasientene skal ha en mer aktiv rolle i sin egen behandling. Hva er viktig for deg? Pasientene skal medvirke sterkere i utformingen av tjenestene deres kompetanse skal veie tyngre og brukes sammen med fagfolkenes kompetanse Kvalitet og pasientsikkerhet er grunnmuren i vår helsetjeneste. Vi vil ha mer åpenhet og vi vil styre etter kvalitet Vi legger disse begrepene til grunn i alle meldingene: kvalitet, ledelse, kompetanse og teamarbeid som nødvendig framtidig arbeidsform Kvalitet forutsetter kunnskapsbasert praksis. Flere savner en sterkere vektlegging av forskning og innovasjon

7 Bærekraftig utvikling Forutsetter betydelige endringer i arbeidsformene våre, på tidsriktig måte kalt tjenesteinnovasjon Stikkord er: Mer forskning på tjenestene Pasientforløpstenkning og forbedring av pasientforløp Oppgavedeling etter LEON-prinsippet Systematisk bruk av digitale hjelpemidler; ikt, velferdsteknologi, medisinsk teknologi Prioritering kommer vi ikke utenom

8 To hoveddokumenter Kompetanseløft 2020 Regjeringa sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21-strategien

9 Kompetanseløft 2020 Regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Planperiode Seks strategier knyttet til: Rekruttering og stabil bemanning Grunn- og videreutdanninger tilpasset tjenestenes behov Kompetanseheving av ansatte Tjenesteutvikling, teamarbeid og innovasjon Praksis, fagutvikling, faglig bredde og kunnskapsspredning Ledelse Samlet bevilgning til tiltak om lag 1,2 mrd kroner i 2016

10 Kompetanseløft 2020 viktige nye signaler Utrede om utvalgte helsefaglige utdanninger holder tilstrekkelig kvalitet med hensyn til kandidatenes sluttkompetanse Vurdere om innholdet i dagens videreutdanninger for sykepleiere møter behovet i tjenestene Utrede etablering av en eller flere kliniske videreutdanninger på masternivå tilpasset behovene i kommunale helse- og omsorgstjenester, i første omgang for sykepleiere, og vurdere om det bør etableres offentlig spesialistgodkjenning for sykepleiere med slike masterutdanninger Stikkord: relevante breddekompetanser framfor kreative, smale masterutdanninger Alle allmennleger i den kommunale helse- og omsorgstjenester skal være spesialister eller under spesialisering i allmennmedisin

11 Regjeringa sin handlingsplan for oppfølging av HelseOmsorg21- strategien: Kunnskapsløft for kommunene Legge til rette for mer forskning om kommunale helse- og omsorgstjenester Kommunene skal i større grad medvirke til og legge til rette for forskning og innovasjon i samarbeid med forskningsmiljø Videreføre satsningen på velferdsteknologi Styrke kunnskapssystemene for kommunale helse- og omsorgstjenester Legge til rette for mer effekt- og implementeringsforskning slik at gode tjenesteinnovasjoner og teknologiske løsninger kan skaleres opp Utarbeide en forskningsstrategi for tannhelsefeltet Tiltak Bygge et kunnskapssystem for forskning rettet mot de kommunale tjenestene Gi nasjonale og regionale kompetansesentre utenfor spesialisthelsetjenesten et samfunnsoppdrag om forskning og kunnskapsstøtte Etablere et kommunalt pasient- og brukerregister Nye programmer i Forskningsrådet

12 Kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten uten forskning som hovedoppgave 21 sentre, bl.a. RVTSene, KORUSene, RKBUemne Nytt samfunnsoppdrag i 2015: Å bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten i tjenestene innenfor sentrenes kompetanseområde og målgruppe Savner en gjennomgående evaluering. Ikke minst; hvor nyttige er de for kommunene? Styringsmessige utfordringer bl.a. knyttet til reglene om statsstøtte og offentlige anskaffelser Problemstillingen vurderes nå i departementet

13 Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester Sentrale aktører for fag- og kompetanseutvikling de siste 15 årene Hovedmålet for utviklingssentrene er å være pådrivere for kunnskap og kvalitet i sykehjem og hjemmetjenester i fylket Bidra til tjenesteutvikling og kompetansebygging gjennom lokalt utviklingsarbeid og implementering av ny kunnskap på sentrale områder, som pasientsikkerhet, demens, velferdsteknologi, hverdagsrehabilitering mv. Sentrene er nylig evaluert. vurderer nå veien videre for sentrene bl.a. samfunnsoppdrag og antall

14 Innovasjonsaktiviteter Hverdagsrehabilitering - en av de sterkeste faglige endringene som skjer i den kommunale helse- og omsorgssektoren nå? Velferdsteknologi Digitalisering generelt Arkitektur (bolig og institusjonsutforming) i morgendagens omsorg smått er godt Teamtenking og nye former for arbeidsdeling Spredning av gode løsninger en kode vi ikke har knekt Let i mellomrommene og overgangene!

15 Innovasjon i omsorg (NOU 2011:11) Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.

16 Forskning - hovedgrep " vil arbeide vidare med å utforme og bygge et kunnskapssystem for forsking retta mot dei kommunale helse- og omsorgstenestene (Handlingsplanen for regjeringens oppfølging av HelseOmsorg21-strategien) Hovedsatsingen på forskning skjer gjennom tildeling av midler til Norges forskningsråds (NFR) programmer og bruk av de påvirkningsmuligheter som ligger i dette systemet Følgende prinsipper bør legges til grunn for organisering og finansiering av forskningen: Forskningen skal være uavhengig og av god vitenskapelig kvalitet Forskningsmiljøene skal være robuste, kompetente, flerfaglige og etablere god samhandling med tjenestene og kommunesektoren Forskningen skal være relevant og ivareta brukermedvirkning Ressursutnyttelsen skal være effektiv

17 Norges Forskningsråds nye 10-årige program Gode effektive helse-, omsorgs, og velferdstjenester (HELSEVEL) 130 mill. kroner årlig (1,3 mrd. kroner i 10-årsperioden) God og treffsikker diagnostikk, behandling og rehabilitering (BEHANDLING) 66,6 mill. kroner i 2016 Bedre helse og livskvalitet gjennom livsløpet (BEDREHELSE) 76,5 mill. kroner i 2016 HOD har stilt krav om at forskningen skal ha brukermedvirkning, være nyttig og at en andel av midlene skal lyses ut som behovsidentifisert forskning (nytt virkemiddel)

18 Instituttsektor? Forslag i HelseOmsorg21-strategien Sentre som har forskning rettet mot kommunene som hovedoppgave er vurdert av NFR: Utredning av ulike scenarier for sentre som har forskning rettet mot de kommunale helse- og omsorgssentrene som oppgave Dagens sentre er langt unna kravene som stilles til en instituttsektor Forskningsrådet foreslår derfor å vurdere finansielle virkemidler som over noe tid vil føre til den nødvendige omstillingen av sektoren samt sikre kvaliteten av forskningen gjennom konkurranse. Videre viser de til at en nødvendig omstilling med utgangspunkt i sentrene bør gå over noe tid. Det er flere ulike forslag over virkemidler de besitter som kan være relevante. Problemstillingen vurderes nå i departementet

19 Kommunenes rolle (1) Skal i dag medvirke til og tilrettelegge for forskning Noen kommuner er kommet lengre, feks Bergen og Oslo, gjennom samarbeid med UH-sektoren og instituttsektoren. Hurra for de som får dette til! Men ikke grunnlag for å gi alle kommunene et sørge for ansvar for forskning Derimot må kommunenes rolle som bestillere og brukere av forskningen sikres. Fordrer høvelige arenaer og kommunal egenaktivitet Utviding av de regionale forskningsfondene? Finansiering? Forskningsrådet fått i oppdrag å kartlegge forskning rettet mot de kommunale helse- og omsorgstjenestene HO21-rådet har en arbeidsgruppe som ledes av KS og som vurderer å etablere; nasjonal samarbeidsarena for forskning og utdanning i kommunene med deltagelse fra partene

20 Kommunenes rolle (2) Sørge for-ansvar for samfunnets viktigste velferdstjenester Som de får betalt for Men de er også en egen organisasjon med lokaldemokratisk ledelse. Da må de også ha et ansvar for egen organisasjonsutvikling uten at det kommer som et pålegg fra staten

21

22 Mer brukermedvirkning (Pasienten som aktiv deltaker) Politikk på området Pasientens helsetjeneste Mer brukermedvirkning i anvendt helseog omsorgsforskning deltakelse i hele forskningsprosessen inkl nyttevurdering Iverksatte tiltak RHF retningslinjer for brukermedvirkning Tiltak Innføre behovsidentifisert forskning som et nytt virkemiddel i Forskningsrådet og regionale helseforetak (HOD) Innføre en hovedregel om brukermedvirkning i forskning finansiert av HOD (HOD) Evaluere omfang og effekt av brukermedvirkning i forskning (HOD)

23

24 Kompetansesentrene utenfor spesialisthelsetjenesten uten forskning som hovedoppgave Å bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten i tjenestene innenfor sentrenes kompetanseområde og målgruppe Bygge opp og formidle kompetanse Veiledning, kunnskapsspredning og bidra til implementering av nasjonale retningslinjer og kunnskapsbasert praksis Bidra i relevant undervisning Drive eller delta i oppsummering av forskning Delta i praksisnær forskning og delta i forskningsnettverk

25 Senter for omsorgsforskning Senter for omsorgsforskning består av fem regionale sentre tilknyttet høyskoler/ universitet som utdanner helse og sosial personell Senteret mottar grunnfinansiering fra NFR, men må også konkurrere om forskningsmidler i NFR og andre regionale, nasjonale og internasjonale konkurransearenaer. Senter for omsorgsforskning har en veilederrolle overfor utviklingssentrene i sin region. Gjennom dette samarbeidet er det utviklet en praksisnær struktur for forskning og utviklingsarbeid. Eks Samarbeid i Vest Stort forskningsprosjekt