Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Presentasjon av delutredning fra Europautredningen på LUs EU-seminar, Oslo, 27. mai 2011 Frode Veggeland NILF
Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet: disposisjon A) Drivkrefter til grunn for tilpasninger til EU økonomiske insentiver politiske og rettslige begrensninger sti-avhengighet B) Regulering av mat- og landbruksfeltet i EØS-avtalen Veterinær- og næringsmiddelområdet Handel med landbruksvarer C) Utviklingen siden 1990-tallet på mat- og landbruksfeltet D) Tilpasninger til EU: drivkrefter og utfordringer
Matfeltet Offentlige tiltak som skal sikre trygg mat med god kvalitet som frambys på en redelig måte Eksempler: Hygiene, merking, grensekontroll, tilsyn med slakterier og næringsvirksomheter Inkluderer IKKE: matsikkerhet, dvs. hensynet til å sikre befolkning NOK mat generell landbrukspolitikk
EØS-avtalen og matfeltet EUs arbeid med det indre marked 1985-93: harmonisering/fjerning av tekniske handelshindringer Veterinære og plantesanitære forhold (vedlegg 1) Næringsmiddelområdet (vedlegg 2) 1994-2010: Totalt ca 7000 rettsakter gjennom EØS-avtalen Ca. 40 prosent på veterinær- og næringsmiddelområdet
Landbruksfeltet Markedsregulering Subsidier Produksjonsuavhengig støtte Produksjonsavhengig støtte Eksportstøtte Importvern Tollregimer og tollkvoter Skjermingsstøtte
EØS-avtalen og landbruksfeltet Landbrukspolitikken IKKE del av EØS-avtalen Men: importvern/handel med landbruksvarer berørt Artikkel 19 (utviklingsklausulen): Basis landbruksvarer som kjøtt, ost, frukt, grønnsaker, korn Med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen Liberalisering på gjensidig fordelaktig basis Gjensidige tollreduksjoner og tollfrie kvoter
EØS-avtalen og landbruksfeltet: protokoll 3 Protokoll 3: Bearbeidede landbruksvarer som bakevarer, pizza, sjokolade Årlige revidering av tollsatser - initiativ til nye forhandlinger Gjensidige tollreduksjoner og tollfrie kvoter RÅK-ordning Tollvern på landbruksråvarer brukt i bearbeiding Nedskriving av norske råvarepriser som kompensasjon til norsk matindustri
Veterinæravtalen 1999: Innenfor : tilpasninger til EU på matfeltet overtok EUs veterinære regelverk veterinær grensekontroll fjernet, kompenserende ordninger etablert Fiskeriminister Peter Angelsen fra Senterpartiet, høst 1998: Jeg vil presisere at det er den nye grensekontrollens potensial for forsinkelser som er det vesentlige. Dette er etter mitt skjønn ubestridelig. Således finner jeg det vanskelig å forstå at noen hardnakket benekter en slik realitet. At andre hensyn etter en fundert avveining tillegges større vekt, har jeg respekt for, men ikke at fiskeriargumentene feies under teppet som ikke-eksisterende. SP og SV stemte imot
Innenfor : tilpasninger til EU på matfeltet To konfliktsaker: Direktiver om tilsettingsstoffer, 2001 Norge ønsket unntak faglig begrunnet Vurderte veto, men endte med godkjenning SV og SP stemte imot Barnematdirektivene, 2002 Norge ønsket unntak faglig begrunnet Vurderte veto, men endte med godkjenning SV og SP stemte igjen imot
Innenfor : tilpasninger til EU på matfeltet Mattilsynet: Ca. 35 årsverk til EU-relatert regelverksarbeid ca. 50 % av regelverksarbeidet Ca. 90 prosent av regelverk EØS-basert Omkring 3000 rettsakter fra EU per. 2010 Deltakelse komiteer/arbeidsgrupper: 2008: 258 møter, 2009: 197 møter Mattilsynet og ESA Norge del av europeisk tilsynssystem ESA: mellom to og åtte inspeksjoner årlig siden 2000
Innenfor : tilpasninger til EU på matfeltet ESA-inspeksjoner i Norge 1995-2010 Norge og EU på matfeltet: innenfor det indre marked, men utenfor EUs politiske beslutningsprosesser
Utenfor : tilpasninger til EU i handelen på landbruksfeltet Gjensidig handelsliberalisering norske interesser defensive Protokoll 2-avtale (1996) og protokoll 3-avtaler (2001, 2005) Artikkel 19-avtaler (2003 og 2011) Sverige sentral for å presse fram konsesjoner fra Norge SV og SP skeptiske til Protokoll 3 og Artikkel 19, men stemte FOR Artikkel 19-avtalen, våren 2011 Utvikling i landbruk ellers: I stor grad uavhengig av EU Men: press på pris press fra grensehandel
Eksport av jordbruksprodukter, totalt, antall kg. 800 000 700 000 600 000 500 000 400 000 300 000 200 000 100 000 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 EU 12 EU 15 EU 25 EU 27 Import av jordbruksvarer, antall kg 2 500 000 2 000 000 1 500 000 1 000 000 500 000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 EU 12 EU 15 EU 25 EU 27
Import av meieriprodukter med og uten RÅK-varer 18000 16000 Antall kg 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 Meieri unntatt RÅK Meieri inkl RÅK
Eksport av RÅK-varer, antall kg. 45 000 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 15 000 10 000 5 000 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 EU 12 EU 15 EU 25 EU 27 Im port av RÅK-varer, antall kg. 350 000 300 000 250 000 200 000 100 000 50 000 0 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 EU 12 EU 15 EU 25 EU 27 2009 2010 150 000
120 000 1990 1991 1992 100 000 1993 1994 1995 80 000 1996 1997 1998 60 000 1999 2000 2001 40 000 2002 2003 2004 20 000 2005 2006 2007 0 Tilbredte næringsmidler ellers Deiger og blandinger Sjokolade, sukkervarer med kakao Kaker, kjeks, pizza, brødvarer 2008 2009 2010 Import av noen utvalgte RÅK-varer fra EU til Norge 1990-2010 (i kg.)
Grensehandel, etter destinasjon. Handelsbeløp i mill kr. 12 000 10 000 8 000 6 000 4 000 2 000 0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Strömstad Charlottenberg Töcksfors Sverige ellers Andre steder
Andre forhold: arbeidsinnvandring Lønnstakere ikke registrert bosatt i Norge ansatt i jordbruk, skogbruk og fiske 3 500 3 000 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 2008K4 2009K4 Norden ellers Vest-Europa ellers EU land i Øst-Europa Øst-Europa ellers Førstegenerasjonsinnvandrere sysselsatt i jordbruk, jakt og viltstell 2 500 2 000 1 500 1 000 500 0 2001K4 2002K4 2003K4 2004K4 2005K4 2006K4 2007K4 2008K4 Norden Vest-Europa ellers EU land i Øst-Europa Øst-Europa ellers
Drivkrefter i tilpasning Økonomiske insentiver hensyn til økonomiske sektorinteresser Eksempler: Veterinæravtalen: hensyn til norsk sjømateksport Vegring mot bruk av reservasjonsrett: økonomiske sanksjoner? Politisk og rettslig tvang overordnede hensyn EØS-samarbeid Eksempler: Godkjenning direktiver om tilsettingsstoffer og barnemat Vegring bruk av reservasjonsrett: politiske/rettslige sanksjoner? Sti-avhengighet Eksempel: Protokoll 3/artikkel 19: binder ikke til konkrete tilpasninger, men skaper press utforutsigbare konsekvenser for importvernet
Utfordringer Landbruk og matindustri Reduserte priser, økt budsjettstøtte? Landbrukspolitiske virkemidler under press? Uthuling av importvernet som bærebjelke i landbrukspolitikken? Forbrukerne Sprik prisnivå EU Norge: press for reduserte priser? Økt grensehandel? Landbrukspolitikkens legitimitet? Politisk styring og offentlig forvaltning Hvordan ivareta norske interesser i EU? Involvering berørte myndighetsorganer og interesser? Innsnevring av handlingsrom, men nye muligheter?