HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL

Transkript

1 HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL Landbrukets Utredningskontor EU-seminar Alf Vederhus avdelingsdirektør i LMD

2 Skriv inn tema HELSESJEKKEN FASE 4 I REFORM I EU MacSharryreformen omlegging til arealstøtte og støtte per dyr, reduserte prisar Agenda 2000 i 1999 fortsatt reduksjon i prisar og marknadsordningar kompensasjon per dyr og dekar meir vekt på bygdeutvikling Midtvegsrevisjonen 2003 Stor omlegging i retning av støtte per bruk knytt til arealet på kvart bruk overgang fra tidlegare produksjonstilknytta støtte 5 % vert overført til bygdeutvikling Helsesjekken 2009 litt meir omlegging til støtte per bruk avvikling av kvoteordning for melk og brakklegging - 5 % vert stegvis overført til bygdeutvikling 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement

3 NAMN KAN VERE MISVISANDE Midtvegsrevisjonen er klart viktigare enn Helsesjekken når det gjeld omlegging av EUs landbrukspolitikk Midtvegsrevisjonen ville fullt gjennomført bety at % av direkte landbruksstøtte fra EU var gjort produksjonsuavhengig. Helsesjekken vil auke dette talet til 93 % Samtidig gjev Helsesjekken signal om kva som vil bli stridstema i EUs landbrukspolitikk framover mot 2013 Ny landbrukspolitikk for perioden etter 2013 vert truleg vedtatt i slutten av Det kongelige landbruks- og matdepartement

4 FORDELING AV EUs LANDBRUKSSTØTTE 2008 Produksjonsuavhengig direktestøtte 57 % Produksjonsavhengig direktestøtte 11 % Marknadsregulerande tiltak 8 % Bygdeutvikling 24 % 4 Det kongelige landbruks- og matdepartement

5 KORT OM INNHALDET I HELSESJEKKEN Bort med melkekvoter fra april 2015 Bort med brakkleggingskrav på 10 % av arealet fra 2009 Mindre marknadsregulering i kornsektoren Overføringa til bygdeutvikling fra direkte støtte vert auka stegvis fra 5 % til 10 % Endra metode for utmåling av direkte støtte fra historisk modell ( ) til regional modell er tendensen Meir fleksibel bruk av dei 10 % av direkte støtte som er sett av til spesielle støtteverdige formål ( 68) Forenkla tverrvilkår for å få støtte (cross compliance) Nye tiltak i bygdeutvikling. Klimaarbeid, fornybar energi, biodiversitet og forvalting av vassressursar. I tillegg omleggingstiltak i melkeproduksjon, jf avvikling av melkekvoter 5 Det kongelige landbruks- og matdepartement

6 OVERORDNA PROBLEMSTILLINGAR FRAMOVER Landbruksbudsjettet redusert totalbudsjett? Bruken av midlar etter 2013 meir til bygdeutvikling, mindre til direkte støtte per bruk? Endring i retning av meir uniform arealstøtte over heile EU? Meir av landbruksbudsjettet til dei nye medlemslanda, mindre til EU 15? Svar: Meir eller mindre ja på alle fire spørsmåla 6 Det kongelige landbruks- og matdepartement

7 OVERORDNA PROBLEMSTILLINGAR.. EUs totalbudsjett etter 2013 vil bli redusert i faste kroner Landbrukets del av totalbudsjettet til EU vil gå ned etter 2013 Det vil truleg framleis gå meir til bygdeutvikling, mindre til direkte støtte og marknadregulering, fra 10 % overføring i 2012 til kanskje minst 20 % i 2020 Forskjellen i arealstøtte per hektar mellom produktive land som Frankrike og for eksempel dei nye medlemslanda vil måtte gå ned Også på andre måtar vil ein større del av landbruksbudsjettet måtte gå til dei nye medlemslanda der utfordringane er størst 7 Det kongelige landbruks- og matdepartement

8 AVVIKLING AV KVOTEORDNING FOR MELK Kvotene blir auka 1 % per år for så å bli avvikla i 2015 Avvikling av kvotesystemet vil bety vanskelegare situasjon for mindre bruk og for bruk i utkantane Strukturendringane vil auke i melkeproduksjonen Eventuell avvikling av eksportstøtte i WTO fra 2014 kan komme til å forsterke overgangsproblema, men vil vere avhengig av verdsmarknadsprisane på det tidspunktet Strukturendringar kan også vere kraftige innanfor eit kvotesystem, jf dei store endringane i norsk melkeproduksjon. Det kan likevel hende at prisskilnadene mellom Norge og EU i produsentpris melk vil auke framover 8 Det kongelige landbruks- og matdepartement

9 NYE BYGDEUTVIKLINGSTILTAK Nye tiltak er klimaretta tiltak, bioenergi, tiltak for biodiversitet og forvalting av vassressursar Dette er formål som vi også finn innanfor våre midlar over jordbruksavtalen Kan det tenkast at eit resultat av den nye klimameldinga som skal komme i vår blir auka satsing på klimaretta tiltak i norsk landbrukspolitikk? 9 Det kongelige landbruks- og matdepartement

10 TVERRVILKÅR OPPMJUKA/UTVATNA Tverrvilkår er oppfylling av relevante lover og regelverk som vilkår for å få utbetalt landbruksstøtte Tverrvilkår som er lite relevante på gardsbruk vert tatt bort, jf rapport nyleg fra den europeiske revisjonsretten om kontrollar av f.eks habitatdirektivet utan å finne brot. Krav til at jordbruksareal er i god agronomisk og miljøtilstand vert gjort frivillige for medlemsland Tverrvilkår er ein diskusjon som vil vere aktuell i forhold til auka bruk av grøn landbruksstøtte i Norge framover t.d. i forhold til vilkår for miljøstøtte 10 Det kongelige landbruks- og matdepartement

11 WTO- RELASJONAR I HELSESJEKKEN Avgrensa koplingar til WTO-forhandlingane Omlegging til enno meir grøn støtte gjer det litt enklare for EU å oppnå 80 % reduksjon i overordna, handelsvridande internstøtte (OTDS) Omlegging fra historisk modell til regional modell for tilskottet per bruk har vore den viktigaste drivkrafta for EU i diskusjonen om grøn boks. EU ville ikkje risikere at ei slik omlegging ikkje var i samsvar med det nye regelverket for grøn støtte. EU vil meir og meir bli nettoimportør av storfekjøtt bla anna på grunn av nedbygging av produktrelatert støtte til denne produksjonen og evt nye WTO-kvoter For Norge vil det også bli ei hovudutfordring med ein ny WTO-avtale at endra verkemiddelbruk er i samsvar med det nye regelverket for grøn støtte. 11 Det kongelige landbruks- og matdepartement

12 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK KONTRA EUs ETTER 2014 Framleis kvotesystem på melk og konsesjonsgrenser for kraftfórbasert husdyrproduksjon (?) Ingen store endringar i støttenivå til landbruket Målprissystemet er heilt eller delvis borte Større forskjell i forhold til EU i totalt støttenivå per produsert liter eller kg produkt? Problematisk dersom næringsmiddelindustrien blir meir avhengig av prisnedskriving over statsbudsjettet Samtidig ei viss utvikling i retning av produksjonsuavhengig støtte per bruk også i Norge 12 Det kongelige landbruks- og matdepartement

13 NORSK LANDBRUKSPOLITIK ETTER 2014 Usikre faktorar, har vi ein ny WTO-avtale i 2014? Uansett, fortsatt press mot importvernet for norske landbruksvarer Ein type press fra EU, forhandlingar i samsvar med artikkel 19 og Protokoll 3 til EØS-avtalen Ein anna type press mot importvernet vil vere oppmjuking av importvernet i forhold til utviklingsland På same tid vil vekst i folketalet gje grunnlag for eit aukande forbruk av landbruksvarer her til lands 13 Det kongelige landbruks- og matdepartement