Egenledelse Tiltak S2 uke 19 2012 1



Like dokumenter
Egenledelse Tiltak V2 uke

Egenledelse Tiltak U2 uke

Tiltak i forhold til de enkelte egenledelsesfunksjonene

Egenledelse. Egenledelse brukes som en samlebetegnelse på overordnede funksjoner i hjernen som setter i gang, styrer og regulerer atferden vår.

Videokonferanse

Program undervisning gruppe vår samling

Program undervisning L

Program undervisning N

Egenledelse. Undervisning PIH gruppe Q, 2. samling. Q2 oktober

EGENLEDELSE. Kristian Sørensen / Marianne Godtfredsen Prosjekt Egenledelse, Kristiansand

Program undervisning K 2

PIH Gruppe O

Målsettinger i et langsiktig perspektiv. Det langsiktige perspektiv S3

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon Gruppearbeid i teamene

Program samarbeidsdager V3

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH

Program Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv Gruppearbeid i teamene rundt hvert barn Evaluering med lokale fagfolk

Egenledelse. Undervisning PIH. Egenledelse PIH gruppe W KOMMUNIKASJON EGENLEDELSE MOTORIKK

Egenledelse Presentasjon av begrepet

Egenledelse i lek og læring. Marianne Godtfredsen og Kristian Sørensen

EGENLEDELSE I PIH - Arbeid med eksekutive funksjoner hos førskolebarn med CP

Program Målsetting i et langsiktig tidsperspektiv: -motorikk -kommunikasjon -egenledelse

HelART i Ulåsen barnehage

Sosial ferdighetstrening basert på ART

Vi i Asker gård barnehage jobber med sosial kompetanse hver eneste dag, i. ulike situasjoner og gjennom ulike tilnærminger og metoder.

Oppstartsmøter gruppe S

Hva er å kommunisere?

The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen

Intervensjoner for ASF og overgang til skole

Tidlige opplæringsprogrammer

Siste år i barnehagen

Språkmiljø, ASK i barnehagen

Progresjonsplan Kidsa Tertitten 2019

Nedsatt kognitiv funksjon

Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Kartleggingslogg med fokus på inkludering

Oppstartsmøter gruppe R

HelART i Ulåsen barnehage

Lek, foreldremøte i Tryggheim barnehage Temaene: Hva er lek? Lekens utvikling Lekens betydning

Hva er kognisjon og nevropsykologi?

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

- et godt sted å være - et godt sted å lære

Isabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

De yngste barna i barnehagen

Et godt sted å være! Trygt, morsomt, utviklende

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog

Hjelp til selvhjelp Småbarnspedagogikk i hverdagen

Tilrettelegging av skolehverdagen for elever som står i fare for å falle ut av skolen

Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?

for de e jo de same ungene

PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDET KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST - ROA BARNEHAGE

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Kommunikasjon og grunnleggende læreforutsetninger. Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter

Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK

Kommunikasjonsprinsipper og samhandling med personer med kognitiv svikt. Eli Myklebust, fag og kvalitetsrådgiver Tiltaks og boligenheten

Nye internasjonale retningslinjer. Hvor tidlig bør behandling starte? Tidlig diagnose. Tidlig diagnose. Nye internasjonale retningslinjer

Sosial kompetanse og deltagelse

Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.

Flerspråklighet, relasjoner og læring. Espen Egeberg Seniorrådgiver Statped sørøst

Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018

RAMMEPLAN FOR SFO Versjon

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

PEDAGOGISKE IMPLIKASJONER VED CdLS

Gullungene familiebarnehage

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Virksomhetsplan for Varden SFO

HelART i Varden barnehage

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Kropp, bevegelse og helse

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

Hvis dine ører henger ned!

Fysisk aktivitet og velvære blant barn og unge

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

SP PRÅ RÅK KTRENING Hvordan jobber vi i Asker gård barnehage med språk i barnehagen?

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Konnerud. Vi skaper gyldne øyeblikk!

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing

BEGYNNEROPPLÆRING I NORSK I BARNEHAGEN

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

FORORD. Karin Hagetrø

Troens Liv Barnehage


Aktivitetstilpasning Barn og ungdom med kronisk utmattelsessyndrom (CFS/ME)- juni 2008

Hjalli-metoden: Kjønnsdeling for å oppnå likestilling. Lisbeth Kristiansen Bakken barnehage, Skien

Gode barnehager for alle barn?

Proaktive strategier hva er dét, og

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

Omsorg Trygghet skolegruppa, mellomgruppa og de minste.

Transkript:

Egenledelse Tiltak 1

Bevisstgjøring Nærpersoner: Bevisstgjøring/holdningsendring Miljømessig tilrettelegging Bruke aktiviteter i hverdagen Direkte trening av spesifikke funksjoner Barnet Utvikling av egenledelsesferdigheter 2

Tilpasset hjelp Stillastenkning oppbygging og nedtrapping Handler om å gi akkurat nok hjelp til enhver tid slik at barnet mestrer mest mulig på egen hånd Avhengig av barnets dagsform Bygg opp rundt barnet mer og mer helt til barnet klarer oppgaven én gang. Deretter tar man vekk hjelpemidler ett etter ett, til man ser hva som virker, og hva barnet trenger for å stå på egne bein D. Leong, 17 jan. 2008 3

Det voksne stillaset Gir bevisst tilpasset hjelp Har klare grenser og en fast holdning (med varme ) Sørger for vekselspill i samværet sosial samhandling Gir støtte til positiv atferd, ikke negativ Legger til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer 4

Sosial samhandling Det sosiale aspektet er sentralt i egenledelsestenkningen Ved utarbeiding av tiltak bør dette være utgangspunktet For å mestre sosial deltagelse og kommunikasjon med andre må man være i situasjoner der det er motiverende i seg selv å kommunisere og å bruke sosiale ferdigheter 5

Gode aktiviteter Barnet lærer og utvikler seg best når aktivitetene: er utviklingsmessig tilpassede er motiverende i seg selv er passe utfordrende fører til en opplevelse av mestring fremmer sosial tilhørighet 6

Egenledelsesfunksjonene beskrivelse og tiltak 1. Planlegging/problemløsning 2. Organisering 3. Arbeidshukommelse 4. Igangsetting 5. Fleksibilitet 6. Selvregulering 7. Selvmonitorering Gr S videokonferanse 080312 7

GMFCS 1 3 Tiltak oppmerksomhet og konsentrasjon en global funksjon som gjelder hele hjernen Tiltak miljø: Ha god tid Avskjerming Tilpasse krav ift miljøet Bruke grafiske symboler el.l. som hjelp til å holde oppmerksomheten og å huske Tiltak barnet: Hjelpe til å holde oppmerksomhet/konsentrasjon over tid ved forstyrrelser Være bevisst hvilke forstyrrelser som fins kontrollerte omgivelser Kunne dele oppmerksomhet 8

GMFCS 1 3 1. Planlegging/problemløsing - tiltak Legge til rette for at barnet er aktivt selv Gi barnet problemløsende oppgaver f.eks. bygge noe, finne ut hvordan ting virker, puslespill Trekke barnet med i planlegging og gjennomføring i hverdagen for eksempel Hva trenger vi til å dekke bordet Hva trenger vi på tur Bruke rollelek Tenke høyt verbalisere det som skjer Den voksne demonstrerer ulike måter å gjennomføre utfordringer på 9

GMFCS 1 3 2. Organisering tiltak Generell tilrettelegging Skape struktur og oversikt i hverdagen Bruke dagtavle Symboler/foto som organiseringshjelp Ha klare grenser/fast holdning Gi hjelp til å holde konsentrasjon / oppmerksomhet bl.a. miljøtilrettelegging Spesifikk trening Trene på matching og sortering på ulike måter, bl.a. finne likheter og ulikheter Trene på rekkefølge i handlinger 10

GMFCS 1 3 3. Arbeidshukommelse tiltak Bruke tydelig tale/korte beskjeder Ha rutiner og god struktur som holdepunkter Gi hjelp til å holde oppmerksomhet/ konsentrasjon i form av bilder/symboler og tilrettelegging av miljø Øve på å huske f.eks. beskjeder hyppig repetisjon med korte pauser Trene på kjedede handlinger F.eks. på/avkledning Trene på ulike leker/spill som fremmer hukommelse F.eks. Memory, Kims lek, gjemsel, puslespill Lære å bruke hjelpemidler som sanger/rim/regler, bilder/symboler 11

GMFCS 1 3 4. Igangsetting tiltak Generell tilrettelegging Støtte opp om barnets initiativ ( drive ) Gi tydelig og ev. gjentatt starthjelp Hermeleker Spesifikk trening Øve på å ta initiativ i lek og oppgaver i små lekegrupper Trene på å bruke starthjelp selv 12

GMFCS 1 3 5. Fleksibilitet tiltak Gi barnet oversikt over hverdagen gjennom å ha god struktur, men gjennomføre bevisste endringer av strukturen gradvis Forberede barnet på endringer/overganger, avtalte signaler Ha en fast holdning og gjennomfør endringer som avtalt Benytte dagtavle og gjennomføre bevisste endringer på denne Øve sosiale regler gjennom leker som fremmer sosialt samspill 13

GMFCS 1 3 6. Selvregulering tiltak Gi støtte til positiv atferd, ikke negativ Ha klare grenser og en fast holdning Være god modell f.eks. tenke høyt i situasjoner som krever at den voksne skal regulere atferden sin Legge til rette for mange gjentakelser av situasjoner barnet mestrer Bruke forsterkere (ytre belønning) hvis det er hensiktsmessig fjernes når det er mulig Bruke avtalte påminningssignaler Øve sosial samhandling i liten gruppe Vente på tur Låne av hverandre Dele med andre Trene impulshemming gjennom ulike leker Bjørn og Drage Gjøre-ting-svært-langsomt Lek bak ryggen 14

GMFCS 1 3 7. Selvmonitorering tiltak Trekke barnet maksimalt med ift å beskrive, forstå og evaluere egen atferd Lede oppmerksomheten over på andres signaler og effekten egen atferd har på andre Barnehageopplegg som f.eks. Du og jeg og vi to Observasjons- og hermetrening Rollelek Dukketeater/ hånddukker 15

Rollelek gir barn gode muligheter for utvikling av egenledelse Mange muligheter til sosial samhandling Leken er motiverende i seg selv Stimulerer språk og kommunikasjon Fremhever abstrakt tenkning - forenkler atskillelse mellom tanke, handlinger og objekter 16