Rapporter 31/211 Ann Chrstn Bøeng, Elsabeth Isaksen, Sadya M. Jama og Marta Stalund Energndkatorer for Norge 199-29 Statstsk sentralbyrå Statstcs Norway Oslo Kongsvnger
Rapporter I denne seren publseres analyser og kommenterte statstske resultater fra ulke undersøkelser. Undersøkelser nkluderer både utvalgsundersøkelser, tellnger og regsterbaserte undersøkelser. Statstsk sentralbyrå, september 211 Ved bruk av materale fra denne publkasjonen skal Statstsk sentralbyrå oppgs som klde. ISBN 978-82-537-8189-1 (trykt) ISBN 978-82-537-819-7 (elektronsk) ISSN 86-256 Emne: 1.3.1 Trykk: Statstsk sentralbyrå Standardtegn tabeller Symbol Tall kan kke forekomme. Oppgave mangler.. Oppgave mangler foreløpg Tall kan kke offentlggjøres : Null - Mndre enn,5 av den brukte enheten Mndre enn,5 av den brukte enheten, Foreløpg tall * Brudd den loddrette seren Brudd den vannrette seren Desmaltegn,
Rapporter 31/211 Energndkatorer for Norge 199-29 Forord Den økte energbruken Norge og verden får stadg større fokus. Bekymrng over økte klmagassutslpp, energmangel, mportavhengghet og høye energkostnader har bdratt tl økt satsng på tltak som kan begrense veksten energbruken. Internatonal Energy Agency (IEA) har defnert energeffektvserng som et av de vktgste tltakene for å begrense energbruken, og dermed også utslppene av klmagasser. V ønsker denne rapporten å presentere ndkatorer som knytter energbruken Norge tl relevante aktvtetsmål, og dermed ndkere om energbruken blr mer effektv. Rapporten er en vdereførng av rapporten Energndkatorer for norsk økonom 199-24 av Bøeng og Splde (26). Den oppdaterte rapporten nkluderer tllegg tl nytt tallmaterale en del nye ndkatorer, dekomponerngsanalyser, energbruk husholdnnger og et kapttel om andelen fornybar energ Norge. SSB planlegger jevnlge utgvelser av denne rapporten fremover. Takk tl Bjørn Bleskestad, Magne Holstad, Marus Berg og Dag Splde for nyttge kommentarer og nnspll. Takk også tl Sgrd Hendrks Moe for kommentarer og bdrag med tall tl fgurer og tl Krstne Kolshus for tlretteleggng av data fra Nasjonalregnskapet. Prosjektstøtte: Enova. Statstsk sentralbyrå 3
Energndkatorer for Norge 199-29 Rapporter 31/211 Sammendrag Hovedformålet med denne rapporten er å presentere ndkatorer som knytter energbruken Norge tl relevante aktvtetsmål, og dermed ndkere om energbruken blr mer effektv. Rapporten beskrver utvklngen energbruken og energntensteten for Norge for peroden 199-29, både på nasjonalt nvå og for detaljerte nærnger. Den samlede energbruken Norge 1 utgjorde 282 TWh 29. Store deler av denne energen blr brukt nnenfor ndustren, husholdnngene, olje- og gassutvnnng og vetransport. I peroden 199-29 steg energbruken Norge med 28 prosent. En vktg grunn tl oppgangen energbruk Norge er økt aktvtet nnenfor olje- og gassutvnnng og økt vetransport. Hovedfokuset denne rapporten er energbruk pr enhet produksjonsverd (aktvtetsnvå) faste prser, ettersom v mener det er den mest dekkende ndkatoren for energntenstet norsk økonom. Energbruken pr enhet produksjonsverd har vst en nedang på 29 prosent fra 199 tl 29. Tl sammenlgnng vste energbruken pr enhet bruttoprodukt (verdskapng) en nedgang på 17 prosent. Andre nasjonale ndkatorer for energntenstet støtter opp under bldet om fallende energntenstet. Trenden med synkende energntenstet gjelder kke bare Norge, men er en trend v fnner gjen de fleste OECD-land. Nedgangen energntensteten skyldes flere forhold. Blant annet har mer energeffektvt utstyr husholdnngene og forbedret produktvtet gjennom teknologsk endrng nærngslvet splt en vktg rolle. Andre faktorer som har bdratt tl redusert total energntenstet er vrdnnger nærngsstrukturen mot mndre energntensve nærnger, mer energeffektve bygnnger, høyere utetemperatur og økt arbedskraftproduktvtet. Nærngsspesfkke ndkatorer Energbruken ndustren har flatet ut sden slutten av nttårene, og energntensteten har vst en nedgang på hele 44 prosent peroden 199-29. Nedgangen har sammenheng med nedleggelse av flere energntensve bedrfter og anlegg de sste t årene, samtdg som de gjenværende bedrftene har fått stadg mer energeffektvt produksjonsutstyr. Det er vktg å merke seg at 29 var et speselt år grunnet fnanskrsen, og den kraftntensve ndustren ble rammet speselt hardt. I motsetnng tl ndustren har energbruken olje- og gassutvnnngen økt kraftg de sste 2 årene. Energntensteten her har vst en oppgang på 4 prosent peroden 199-29. Den økte energntensteten henger sammen med blant annet lavere og mer margnal produksjonsvekst, økt andel gass, aldrng av feltene samt lengre avstander for gasstransport. Tjenestenærngene har hatt en kraftg øknng produksjonsverd, samtdg som øknngen energbruken har vært beskjeden. Dette har ført tl en halverng energbruken pr produksjonsverd for peroden 199-29. Energbruk pr sysselsatt og energbruk pr tmeverk er tatt med som supplerende ndkatorer, og vser en mer moderat nedgang ntensteten på hhv. 22 og 18 prosent. Prmærnærngene vser også en nedgang energntensteten for peroden 199-29 (ned 32 prosent), mens bygg og anlegg dermot vste en svak oppgang ntensteten for peroden 199-29 (opp 2 prosent). Energbruk tl transportformål har hatt en langt svakere vekst enn øknngen passasjerklometer og tonnklometer. Dette har ført tl en nedgang energbruk pr passasjerkm og energbruk pr tonnkm på hhv. 19 og 9 prosent over peroden. Husholdnngenes energbruk utgjør en betydelg del av det totale energforbruket Norge, og den stasjonære energbruken her økte med om lag 12 prosent fra 199 tl 29. Samlet for peroden har energbruk per husholdnng og per person gått ned med hhv. 9 og 1,5 prosent, mens energbruk per kvadratmeter bolgareal har gått ned med 15 prosent. 1 Inkludert husholdnnger, ekskl. utenrks sjøfart og energ brukt som råstoff. Merk at energbruk energsektorene er nkludert tallet. 4 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 31/211 Energndkatorer for Norge 199-29 Abstract The man purpose wth ths report s to present ndcators that show the coherence between energy consumpton and economc actvty n Norway, and by ths ndcate f the energy consumpton becomes more effcent. The report descrbes trends n energy use and energy ntensty for Norway for the perod 199-29, both at the natonal level and for detaled ndustres. The total energy consumpton n Norway 2 amounted to 282 TWh n 29. Much of ths energy s used n manufacturng ndustres, households, ol and gas extracton and road transport. In the perod 199-29, the total energy consumpton n Norway rose by 28 per cent. An mportant reason for the large ncrease n energy consumpton n Norway s the ncreased actvty n the ol and gas extracton and road transport. The man focus n ths report s energy consumpton per unt of producton (actvty level) n constant prces as we beleve ths s the most sutable ndcator for energy ntensty n the Norwegan economy. Energy use per unt of producton has shown a declne of 29 per cent from 199 to 29. For comparson, energy use per unt of value added decreased by 17 per cent. The declne n energy ntensty s due to several factors. Energy effcent equpment and mproved productvty through technologcal change have played an mportant role together wth the shfts n ndustral structure towards less energy-ntensve manufacturng ndustres, energy effcent buldngs, ncreased outdoor temperature and ncreased labor productvty. Industry Specfc ndcators Energy use n manufacturng ndustres has leveled off snce the late nnetes, and energy ntensty declned 44 per cent n the perod 199-29. The decrease reflects the closure of several energy-ntensve busnesses and facltes n the last ten years, whle the remanng companes have shfted to more energy effcent equpment. It s mportant to keep n mnd that 29 was a specal year due to the fnancal crss, and the energy-ntensve ndustry was ht partcularly hard. Unlke manufacturng ndustres, the energy consumpton n the ol and gas extracton has ncreased sharply n the last 2 years, and the energy ntensty ncreased by 4 percent from 199 to 29. The ncrease s related to, among other thngs, ncreased share of natural gas, agng felds and longer dstances for gas transportaton. Servce ndustres have experenced a sharp ncrease n producton, whle the ncrease n energy use has been modest. Ths has led to a halvng of energy consumpton per producton for the perod 199-29. Energy consumpton per employed person and energy consumpton per hours worked are ncluded as supplementary ndcators, showng a more moderate decrease n the ntensty, 22 and 18 per cent respectvely. Prmary ndustres also show a downward trend n energy ntensty, wth a declne of 32 per cent for the perod 199-29, whle constructon, on the other hand, showed a small ncrease of 2 per cent. For the transport sector the ncrease n fuel consumpton has been much weaker than the ncrease n passenger klometers and tonne klometers. Ths has led to a decrease n energy use per passenger klometers and energy consumpton per tonne klometers. Over the perod 199-29 the energy ntensty fell by 19 and 9 per cent respectvely. Energy consumpton n households accounts for a large part of the total energy consumpton n Norway, and from 199 to 29 the statonary energy use n households ncreased by about 12 per cent. Whle energy use per household and per person decreased by 9 and 1.5 per cent from 199-29, energy use per square meter resdental area decreased by 15 per cent. 2 Includng households, excl. shppng and energy used as raw materals. Note that the energy used n the energy sectors s ncluded n the fgure. Statstsk sentralbyrå 5
Energndkatorer for Norge 199-29 Rapporter 31/211 Innhold Forord... 3 Sammendrag... 4 Abstract... 5 1 Innlednng... 8 2 Nyttg bakgrunnsnformasjon... 9 2.1 Bakgrunnsnformasjon for valg av ndkatorer... 9 2.2 Energregnskapet og energbalansen... 1 2.3 Produksjon og bruttoprodukt faste 2-prser... 11 2.4 Energntenstet vs. energeffektvtet... 11 3 Nasjonale ndkatorer for energntenstet... 13 3.1 Utvklng energbruken... 13 3.2 Energbruk pr enhet av produksjonsverd og bruttoprodukt... 15 3.3 Energbruk pr nnbygger... 22 3.4 Drvstoff pr passasjerklometer og tonnklometer... 23 3.5 Energbruk dvdert på nntekt... 24 3.6 Samlet bygnngsareal... 25 3.7 Andre forklarngsfaktorer tl utvklngen energbruken og energntensteten... 26 3.8 Fornybar energ... 29 3.9 Oppsummerng... 3 4 Industr... 32 4.1 Energbruk... 32 4.2 Produksjon... 35 4.3 Energntenstet... 35 4.4 Dekomponerngsanalyse... 36 4.5 Oppsummerng... 38 5 Bergverk og utvnnng av råolje og naturgass... 39 5.1 Utvnnng av råolje og naturgass... 39 5.2 Bergverksdrft og tjenester tlknyttet olje- og gassutvnnng... 45 5.3 Oppsummerng... 46 6 Tjenesteytende nærnger... 47 6.1 Energbruk... 47 6.2 Produksjon... 49 6.3 Energntenstet... 5 6.4 Dekomponerngsanalyse... 52 6.5 Andre ndkatorer for energntenstet... 53 6.6 Oppsummerng... 56 7 Prmærnærngene og bygg & anlegg... 57 7.1 Prmærnærngene... 57 7.2 Bygg og anlegg... 61 7.3 Oppsummerng... 62 8 Transport... 63 8.1 Energbruk tl transportformål... 63 8.2 Volumutvklng... 66 8.3 Energndkatorer... 68 8.4 Oppsummerng... 75 9 Husholdnngenes energbruk tl stasjonære formål... 76 9.1 Utvklng fra 196 tl 29... 76 9.2 Utvklng fra 199 tl 29... 77 9.3 Nyttggjort energ... 78 9.4 Bolgtype... 79 9.5 Bosettngsmønster... 8 9.6 Bolgareal... 8 9.7 Elektrsk utstyr... 82 9.8 Internasjonale sammenlgnnger... 82 9.9 Energbruken prvate bler... 84 9.1 Oppsummerng... 84 1 Internasjonale sammenlgnnger... 85 1.1 Energbruk... 85 1.2 Energ pr enhet BNP... 86 1.3 Energbruk per nnbygger... 88 1.4 Oppsummerng... 9 6 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 31/211 Energndkatorer for Norge 199-29 Referanser... 91 Vedlegg A: Om energregnskap og energbalansen og måleenheter for energ... 93 Vedlegg B: Produksjonsverd, bruttoprodukt og BNP... 95 Vedlegg C: Behandlng av speselle nærnger og energforbruk tl alternatve formål... 96 Vedlegg D: Uskkerhet og tolknngsproblemer med de ulke energndkatorene... 98 Vedlegg E: Dekomponerngsanalyse... 99 Vedlegg F: Tabeller for energbruk, produksjonsverd og bruttoprodukt... 11 Fgurregster... 16 Tabellregster... 18 Statstsk sentralbyrå 7
Energndkatorer for Norge 199-29 Rapporter 31/211 1 Innlednng Vekst energforbruket er nært knyttet opp mot økonomsk vekst, befolknngsvekst og transportmengde. Når produksjonen, byggmassen og passasjer- og godsmengden stger, vl samtdg energbehovet øke. Energbruken kan mdlertd effektvseres, slk at v bruker mndre energ forhold tl aktvteten. Energeffektvserng er en målsetnng, blant annet for å begrense utslpp og energkostnader. Interessen for ENØK-tltak tltar særlg peroder med knapphet på energ og økende energprser. Eksempler på noen vrkemdler for å begrense energbruken, er strengere energkrav tl bygnnger, varmegjenvnnng, økt satsng på kollektvtrafkk, styrngssystemer for energbruk bygnnger og energmerkng av elektrske apparater. I tllegg satses det på teknske løsnnger som reduserer energbehovet elektrsk utstyr og apparater. Ved å se på forholdet mellom energbruk og f.eks. produksjon, ser man om energforbruket per produsert enhet går opp eller ned. Dette llustrerer om utvklngen går retnng av at man får mer utbytte gjen per enhet energ som brukes og dermed om energbruken blr mer effektv. Slke ndkatorer er nyttg nformasjon ved energpoltske utrednnger og for å vurdere effekten av tltak som er gjennomført. Det er mdlertd mange faktorer som påvrker forholdet mellom energbruk og aktvtet. Detaljerte ndkatorer på nærngsnvå og bakgrunnsnformasjon om faktorer som påvrker forholdet mellom energbruk og aktvtet er nødvendg for å kunne g en god tolknng av aggregerte ndkatorer for landet som helhet. Strukturelle endrnger, markedsforhold og generell produktvtetsvekst er eksempler på faktorer som kan g økt produksjonen per energenhet, men som har lte med energøkonomserende tltak å gjøre. Forbruk av fossl brensel som fyrngsolje, bensn og kull gr forurensende utslpp tl luft. Derfor er sammensetnngen av energforbruket og utvklngen forholdet mellom fornybar og kke-fornybar energ vktg. Bdrag tl å oppfylle Norges forplktelser Kyoto-protokollen kan skje både gjennom en reduksjon energforbruket og overgang tl mer mljøvennlge energklder. Alternatvt kan det kjøpes utslppskvoter. I denne rapporten fokuseres det på sammensetnngen av energforbruket ulke nærnger, sden bruk av ulke energklder har både ulke mljøkonsekvenser og forskjellge vrknngsgrader. Resten av rapporten er organsert på følgende måte: I kapttel 2 presenterer v bakgrunnsnformasjon som begrunnelse for valg av ndkatorer og defnsjon av sentrale varabler. Kapttel 3 tar for seg bakgrunnsndkatorer og utvklngen ulke energndkatorer for Norge på et makronvå. I kapttel 4 tl 9 går v ned på nærngsnvå og beskrver utvklngen energntensteten de enkelte nærngene og husholdnngene. Ideen er at man kan få en overskt over hovedtrekkene for Norge kapttel 3, mens man kan fordype seg de enkelte nærngene kapttel 4-9. I kapttel 1 ser v på energbruk og energndkatorer for Norge et nternasjonalt perspektv. I vedlegg A fnnes nformasjon om prnspper og defnsjoner energregnskapet og nasjonalregnskapet. Vedlegg B nkluderer defnsjoner av produksjonsverd, bruttoprodukt og BNP. Vedlegg C beskrver behandlng av speselle nærnger og energforbruk tl alternatve formål, vedlegg D vser tl uskkerhet og tolknngsproblemer med de ulke energndkatorene, mens vedlegg E beskrver metoden som er brukt dekomponerngsanalysen som gjøres kapttel 3, 4, 6 og 8. Tabeller med energbruk, produksjon, bruttoprodukt og utvklng energntensteten fra 199 tl 29 fnnes vedlegg F 8 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 31/211 Energndkatorer for Norge 199-29 2 Nyttg bakgrunnsnformasjon Før v presenterer tall for energbruk og energndkatorer for Norge kan det være nyttg med ltt bakgrunnsnformasjon. I avsnttene under gr v en kort redegjørelse for valg av ndkatorer, samt en gjennomgang av sentrale defnsjoner og begreper. For mer nformasjon om prnspper, defnsjoner, måleenheter, tolknngsproblemer og lgnende vser v tl vedlegg A, B, C og D bakerst rapporten. 2.1 Bakgrunnsnformasjon for valg av ndkatorer I denne rapporten har v valgt å ta med både det v kaller bakgrunnsndkatorer, som for eksempel samlet energbruk Norge, bruttoprodukt, produksjonsverd og antall nnbygger, og ndkatorer for energntenstet der v kombnerer bakgrunnsndkatorene som energbruk per enhet bruttoprodukt og energbruk per enhet produksjonsverd. Bakgrunnsndkatorene er statstkk som blr publsert jevnlg Statstsk sentralbyrå, mens den andre typen ndkator blr satt sammen for å analysere en utvklng som kke er drekte observerbar fra statstkken. En ndkator skal først og fremst vse de langsktge trendene. V ønsker altså å fange opp forandrnger trendene og kke nødvendgvs g fullstendg nformasjon om området v belyser. Ved stor grad av heterogentet nnenfor en nærng eller sektor, fanger ndkatoren ofte opp bare deler av utvklngen. Det kan derfor være nødvendg å lage ndkatorer på et mer detaljert nvå. Mens v kapttel 3 presenterer nasjonale ndkatorer, vl kapttel 4-8 presentere detaljerte ndkatorer for de ulke nærngene norsk økonom og husholdnngene. I tllegg tl et behov for mer detaljer kan det også være nødvendg med flere ndkatorer for å belyse hele varasjonen energbruken. For å få med hele bldet presenterer v derfor både ndkatorer som vser utvklng energbruk forhold tl økonomsk utvklng og utvklng energbruk forhold tl andre størrelser som antall nnbyggere, antall sysselsatte, antall tmeverk, passasjerklometer, tonnklometer, nntekt og bygnngsareal. I rapporten har v valgt å fokusere på utvklngen energbruk forhold tl produksjonsverden, da v mener mengde produserte varer og tjenester er den vktgste drveren for energbruk nærngslvet. Flere varer og tjenester krever større produktnnsats og/eller flere ansatte. Dette gjen fører tl behov for mer areal tl kontorer, butkker, produksjonslokaler med mer. Resultatet er høyere energbruk. Produksjonsverd faste prser vl derfor være en sentral bakgrunnsndkator vårt ndkatorsett. Selv om v oppfatter energ dvdert på produksjonsverd som den beste ndkatoren tl å måle energntenstet for alle nærnger Norge samlet sett, så har den sne svakheter. Interne leveranser mellom bedrfter samme konsern kan g et felaktg blde av produksjonsvolum og dermed g en lavere energntenstet enn det som er reelt. Det er heller kke lke god sammenheng mellom energbruk og produksjonsverd alle nærnger. Innenfor vareproduserende nærnger, som landbruk, fske, ndustr og petroleumsvrksomhet, er det en tett sammenheng mellom energbruk og produksjon. For tjenesteytende nærnger og transportnærnger ser det mdlertd ut tl å være en svakere sammenheng mellom de to varablene (se Bøeng og Splde, 26). For de to sste nærngsgruppene kan det derfor være nødvendg med supplerende ndkatorer for å fange opp hele varasjonen energntensteten. Det blr heller kke beregnet produksjonsverd for husholdnnger, således er det kke er mulg å beregne energntenstet husholdnngene på denne måten. For transportnærngene skulle man tro at det var god sammenheng mellom produksjonsverd faste prser og drvstoffbruk, sden økt produksjon form av mer kjørng og mer last vl føre tl et tlsvarende høyere drvstofforbruk. Resultatene fra Bøeng og Splde, 26 vste mdlertd en mye kraftgere oppgang drvstofforbruk enn produksjonsverd for flere transportnærnger. Både energ- Statstsk sentralbyrå 9
Energndkatorer for Norge 199-29 Rapporter 31/211 bruken sett forhold tl produksjonsverden og energbruken sett forhold tl bruttoproduktet vste en oppgang peroden 199-24. Gtt den teknologske utvklngen mot mer energeffektve motorer de sste årene vrker denne utvklngen lte rmelg. V er kke skre på hva den økte energbruken forhold tl økonomske størrelser kommer av, men en hypotese er at det var mndre last og passasjerer per kjøretøy 24 enn 199. En annen forklarng kan være at mer drvstoff skulle vært plassert på prvate bler og mndre på transportnærngene. En alternatv måte å måle energntenstet for transportnærnger på er derfor å se på energbruk per tonnklometer og per passasjerklometer 3. Internasjonalt er det faktske transportarbedet (tonnkm og passasjerkm) et mer vanlg aktvtetsmål når man ønsker å måle energntensteten transport. V velger derfor å fokusere på den faktske transporten av passasjerer og gods nnen Norge når v presenterer energndkatorer for transport kapttel 8. I tllegg tl å se på ndkatorer som kan ndkere om v bruker energen mer effektvt, ønsker v også å belyse sammensetnngen av energvarer, og da speselt bruk av fornybar energ vs. fossle brennstoff. Andelen fornybar energ brukes ofte som en av flere mål for bærekratg forbruk. Dess høyere andel av energbruken som er fornybar Norge dess mer bærekraftg regnes vårt forbruk som. Nå er det klart at denne ndkatoren alene kke forteller hele hstoren. Lkevel mener v det er en nteressant ndkator som mest sannsynlg kommer tl å få økt fokus fremover grunnet EUs nnførng av fornybarhetsdrektvet (se kapttel 3.8). 2.2 Energregnskapet og energbalansen Når v skal måle energntenstet på bakgrunn av økonomske tall fra nasjonalregnskapet, som energbruk dvdert på produksjonsverd, er det best å bruke energtall fra energregnskapet. Dette kommer av at energregnskapet baserer seg på samme prnspper som nasjonalregnskapet. Om v dermot ønsker å gjøre målnger av utvklng energbruk etter ulke formål, som energ tl vareproduksjon, energ bygnnger og energ tl transport, kan det dermot være hensktsmessg å bruke energtall fra energbalansen. I energbalansen er drvstoff tl transport de enkelte nærngene sklt ut og v stter kun gjen med energen som går med tl å produsere varer eller tl å varme opp bygnngene og energ tl lys og elektrske apparater og utstyr. For en mer utdypende forklarng av forskjellen mellom energregnskapet og energbalansen, se Boks 2.1 og vedlegg A. I denne rapporten har v valgt å hovedsak bruke tall fra energregnskapet. Total energbruk omfatter nærnger og husholdnnger, nklusve energforbruk energproduserende nærnger som olje- og gassutvnnng og fjernvarme, men eksklusv råstoff og utenrks sjøfart. Total energbruk denne rapporten avvker dermed fra det som normalt regnes som totalt nnenlands sluttforbruk energbalansen og energregnskapet, hvor forbruk energsektorene kke er med. Energsektorene er nkludert rapporten ford v ønsker å s noe om utvklngen energbruken økonomen totalt, og energsektorene, særlg olje- og gassutvnnng, er en vktg del av økonomen. V har valgt å holde energ brukt som råstoff og energ brukt utenrks sjøfart utenfor denne analysen. Begrunnelse for dette er at råstoff kke går tl energformål, mens tallene for utenrks sjøfart er noe uskre. Energ som omformes tl andre energvarer energsektorene er mdlertd nkludert, med unntak av raffnerer, der kun deres forbruk tl brensel regnes med. For en mer utdypende begrunnelse for avgrensnng av energbruken og behandlng av speselle nærnger, se velegg C bakerst rapporten. 3 Se kapttel 8 om Transport for defnsjoner. 1 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 31/211 Energndkatorer for Norge 199-29 Boks 2.1: Energregnskapet og energbalansen Energregnskapet og energbalansen er to ulke måter å stlle opp tlgang og forbruk av energ på. Energbalansen følger energflyten på norsk jord og er satt opp etter nternasjonale prnspper, mens energregnskapet følger energbruken norsk økonom, tlnærmet som nasjonalregnskapet. I energregnskapet skal all energ brukt av norske nærnger og husholdnnger være med, selv om energen er brukt utlandet. Energbalansen tar kun med energ omsatt Norge. Dette fører tl ulke tall for bl.a. luftfart og utenrks sjøfart. Andre forskjeller er at energbalansen skller mellom energvarer brukt tl brensel og energvarer brukt tl råstoff, mens det energregnskapet blr presentert samlet. I tllegg blr energ brukt tl transport sklt ut energbalansen, mens energregnskapet tar med all energ under den nærngen det hører hjemme. 2.3 Produksjon og bruttoprodukt faste 2-prser Produksjon er verden av varer og tjenester fra nnenlandsk produksjonsaktvtet. Ved å trekke produktnnsatsen fra produksjonen fremkommer bruttoproduktet tl den enkelte nærng. Bruttoprodukt = Produksjonsverd - Produktnnsats Produksjonsverd og bruttoprodukt faste prser fnnes ved å ta utgangspunkt dsse størrelsene et bassår og kjede sammen beregnede volumendrnger fra dette bassåret. I denne rapporten er 2 satt som bassår. Det betyr at alle verder er avregnet tl 2 prsnvå. I prnsppet skal endrnger over td da llustrere volumendrnger, mens effekter av endrede prser på produkter og produktnnsats fjernes. For nærmere beskrvelse av produksjonsverd og bruttoprodukt, se vedlegg B. 2.4 Energntenstet vs. energeffektvtet Begrepet energntenstet er ofte assosert med energeffektvtet, og brukes mange tlfeller for å måle hvor effektv energbruken er landet. Dette er kke helt rktg. Energntenstet er et mål på hvor mye energ som brukes forhold tl et relevant aktvtetsmål (som for eksempel produksjonsverd eller BNP). Energntenstet ser kke automatsk noe om hvor effektvt energen brukes. Energeffektvtet er en medvrkende faktor energntensteten, men andre elementer spller også en vesentlg rolle. Dsse nkluderer: 1. Nærngsstrukturen landet 2. Klmaet 3. Landskapet 4. Størrelse på landet (bruttoareal) 5. Befolknngstetthet og bosettngsmønster Et land med mye kraftntensv ndustr vl bruke mer energ per produsert enhet enn et land med en tjenestebasert økonom. Klmaet spller også en vesentlg rolle ettersom et kaldt klma krever mer energ tl oppvarmng, samtdg som et tropsk klma krever energ tl nedkjølng. Et kupert og vdstrakt landskap med store avstander og spredt bosettng krever mye energ tl transport sammenlgnet med et lte og kompakt land med sentralsert bosettng. Det er derfor vktg å ha dette bakhode når v sammenlgner energntenstet på tvers av land, slk v gjør kapttel 1 denne rapporten. Endrnger energntensteten for et land er som sagt kke ensbetydende med effektvtetsforbedrnger. For et lands økonom kan endrngen energntenstet fra en perode tl en annen llustreres på følgende måte: Endrng energntenstet = Endrng strukturen tl produksjonen * Endrng effektvteten tl energkonsumerende utstyr. Statstsk sentralbyrå 11
Energndkatorer for Norge 199-29 Rapporter 31/211 Å måle effektvteten på denne måten er vanskelg. Generelt er energeffektvtet vanskelg å evaluere for et land som helhet, og konseptet energeffektvtet er derfor større grad assosert med spesfkke sektorer og nærnger. Lkevel fnnes det ulke analyser man kan benytte for å sklle effekten av strukturendrnger fra effekten av endrnger nærngsspesfkk ntenstet (et begrep som lgger nærmere effektvtetsbegrepet). I kapttel 3 har v utført en dekomponerngsanalyse av endrngen energbruken norsk økonom for å prøve å kvantfsere effekten av hhv. økt aktvtet, endret nærngsstruktur og endrng nærngsspesfkk ntenstet, som altså kan bdra tl å belyse hva som faktsk drver energbruken. 12 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 31/211 Energndkatorer for Norge 199-29 3 Nasjonale ndkatorer for energntenstet I dette kapttelet vl v presentere utvklngen energbruken, relevante drvere for energbruk og et utvalg av nasjonale energndkatorer for Norge. Hovedfokuset rapporten er energbruk pr produksjonsverd ettersom v mener det er den mest dekkende ndkatoren for energntenstet. En annen økonomske størrelse v trekker frem er bruttoproduktet. I tllegg tl å se på energbruken forhold tl økonomske størrelser har v valgt å presentere energbruken Norge sett forhold tl antall nnbyggere, nntekt og transportarbedet, samt forbruket av fornybar energ Norge. Energndkatorene v har valgt å fokusere på denne rapporten er altså følgende: 1. Energbruk dvdert på produksjonsverd faste 2-prser 2. Energbruk dvdert på bruttoprodukt faste 2-prser 3. Energbruk dvdert på antall nnbyggere 4. Energbruk dvdert på nntekt 5. Drvstoff pr tonn- og passasjerklometer 6. Andelen fornybar energ For ndkatoren energbruk dvdert på produksjonsverd har v foretatt en dekomponerngsanalyse for å dentfsere hvor mye av endrngen total energbruk som er forårsaken av en generell øknng aktvteten, endrnger nærngsstrukturen og endrnger energntensteten for den enkelte nærng. Tl slutt kapttelet har v valg å presentere vktge drvere som energprser og temperatur ltt mer detalj. Kapttelet er ment å g en overskt over utvklngen på nasjonalt plan. For mer utdypende beskrvelser av utvklngen nnenfor enkeltnærnger vser v tl kapttel 4-8. 3.1 Utvklng energbruken Den samlede energbruken Norge 4 utgjorde 282 TWh 29. Store deler av denne energen blr brukt nnenfor ndustren, husholdnngene, olje- og gassutvnnng og vetransport. Fgur 3.1 vser utvklngen energforbruket Norge for peroden 199-29 etter nærng. Av fguren ser v energbruken Norge økte med 28 prosent fra 199 tl 29, noe som tlsvarer en øknng på 62 TWh. Holder man husholdnngene utenfor økte energbruken med 36 prosent, eller 58 TWh. Utvnnng av råolje og naturgass og transport var de vktgste bdragsyterne tl oppgangen energbruken. Mens utvnnngsnærngen stod for hele 4 prosent av den totale øknngen energbruk peroden, var det tlsvarende tallet for transportnærngene 28 prosent. Energbruk nnenfor ndustren, husholdnngene og tjenesteytende nærnger har, motsetnng tl utvnnng og transport, flatet ut sden slutten av nttårene. Den sterke nedgangen 29 for ndustr har sammenheng med fnanskrsen. Krsen rammet særlg den kraftntensve ndustren sden den stor grad produserer for eksportmarkedet. Prsene på blant annet stål og alumnum falt 28-29 på grunn av lavere etterspørsel nternasjonalt. Dette ga redusert produksjon og strømforbruk, og også enkelte nedleggelser nærngene metallndustr og treforedlng. Forbruket av energ kraft- og vannforsynng har steget kraftg fra 26, og gjorde et markant hopp fra 28 tl 29. Dette har sammenheng med at gasskraftproduksjonen på LNG-anlegget på Melkøya Hammerfest er tatt med produksjonstallet for strøm 29. Vdere har det vært en svært stor øknng kraftproduksjonen gasskraftverket Naturkraft på Kårstø. Dette anlegget kom drft 27. Øknngen energbruken 4 Tallet nkluderer norske nærnger og norske husholdnnger, ekskl. utenrks sjøfart og energ brukt som råstoff. Merk at forutsetnngene v har tatt denne rapporten fører tl at tallene for total energbruk avvker fra det som normalt regnes som totalt nnenlands sluttforbruk energbalansen og energregnskapet, hvor forbruk energsektorene kke er med. Se kapttel 2.2. Statstsk sentralbyrå 13
Energndkatorer for Norge 199-29 Rapporter 31/211 kraft og vannforsynngen skyldes økt varmekraftproduksjon. Mengden naturgass brukt varmekraftverk ble tdoblet fra 28 tl 29, hovedsakelg på grunn av dsse to anleggene. Dette har sammenheng med at sterkere prsfall på gass sammenlknet med prsen på strøm 29 gjorde det lønnsomt å øke produksjonen dsse verkene. Fgur 3.1. 3 Energbruk Norge. 199-29. (Ekskl. utenrks sjøfart og energ brukt som råstoff). TWh Husholdnnger Tjenesteytende nærnger og varehandel alt Transport (ekskl utenrks sjøfart) Kraft- og vannforsynng, Bygge- og anleggsvrksomhet Industr Bergverk og utvnnng av råolje og naturgass Jordbruk, skogbruk og fske 25 2 15 1 5 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 Klde: Energregnskapet, Statstsk sentralbyrå Fgur 3.2 vser energbruk fordelt på energbærere Norge 29 (ekskl. utenrks sjøfart og energ brukt som råstoff). Elektrstet er den vktgste energbæreren nnenlandsk anvendelse, og stod for 4 prosent av den totale energbruken 29. En hovedårsak tl den høye bruken av elektrstet er at Norge har en stor kraftntensv ndustr, samtdg benyttes elektrstet langt større grad tl oppvarmng av bygnnger og tappevann enn andre land. Den nest største gruppen av energvarer er petroleumsprodukter, som all hovedsak er bensn og desel brukt tl transport. En stadg vktgere energvare for Norge er gass. I 29 stod gassforbruket for 24 prosent av det totale energforbruket, hvorav 18 prosent ble brukt energsektorene. Fgur 3.2. Energbruk etter energvare. 29. Prosent 1, 2 Ved, avlut, avfall og spesalavfall 6 % Kull og koks 1 % Fjernvarme 1 % Gass nkl LPG 24 % Elektrstet 4 % Petroleumsprodukt 28 % 1 Energbruk utenom utenrks sjøfart og energ brukt som råstoff 2 Petroleumsprodukter nkluderer: Bensn, fyrngsparafn, jet parafn, autodesel, fyrngsolje, marne gassoljer, tungdestllater, tungolje. Gass nkluderer: LPG, naturgass, annen gass (nkl bogass) Klde: Energregnskapet, Statstsk sentralbyrå 14 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 31/211 Energndkatorer for Norge 199-29 Fgur 3.3 vser utvklngen energbruken over td, fordelt på ulke energbærere. Den mest påfallende endrngen er den økte bruken av gass. Gass brukes hovedsakelg energsektorene, og forbruket har økt med hele 93 prosent peroden 199 tl 29. Den økte gassbruken stod for over halvparten av den økte energbruken peroden, og oppgangen henger sammen med høy aktvtet olje- og gassutvnnngen. De største energbærerne elektrstet og petroleumsprodukter har tl sammenlgnng vst en oppgang på hhv. 15 og 11 prosent peroden 199-29. Bruken av fjernvarme har 4-doblet seg peroden, men utgjør lkevel en beskjeden andel av det totale energforbruket. Fgur 3.3. Energbruk etter energvare. 199-29. TWh 1, 2 14 12 Elektrstet Petroleumsprodukt Gass nkl LPG Ved, avlut, avfall og spesalavfall Kull og koks Fjernvarme 1 8 6 4 2 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 1 Energbruk utenom utenrks sjøfart og energ brukt som råstoff 2 Petroleumsprodukter nkluderer: Bensn, fyrngsparafn, jet parafn, autodesel, fyrngsolje, marne gassoljer, tungdestllater, tungolje. Gass nkluderer: LPG, naturgass, annen gass (nkl bogass) Klde: Energregnskapet, Statstsk sentralbyrå 3.2 Energbruk pr enhet av produksjonsverd og bruttoprodukt 3.2.1 Utvklng produksjonsverd og bruttoproduktet faste 2- prser Fgur 3.4 og 3.5 vser utvklngen produksjonsverd og bruttoproduktet faste 2-prser, etter nærng, for peroden 199-29. Mens produksjonsverden 5 har økt med 92 prosent, har bruttoproduktet 6 steget med 65 prosent peroden 199-29. Forskjellen på de to ndkatortypene skyldes stor grad utvklngen produktnnsatsen. En kraftgere øknng produktnnsatsen enn produksjonsverden peroden 199-29 har ført tl at produksjonsverden har steget mer enn bruttoproduktet. En mulg årsak tl hvorfor produktnnsatsen har steget mer enn produksjonsverden mange nærnger, er økt spesalserng eller utskllng av bedrfter tl andre nærngsgrupper. I tllegg kan det skyldes at bedrften går over tl å mportere produktnnsatsen stedet for å produsere det selv. Importert produktnnsats nngår samlet produktnnsats, men kke produktnnsats som produseres bedrften som bruker dette vdere produksjonen. En annen forklarng, som særlg gjelder for transportnærngene, kan være en overgang fra å ee tl å lee transportmdler, sden leekostnader nngår som en del av produktnnsatsen og dermed produksjons- 5 Ekskl. utenrks sjøfart og husholdnnger 6 Ekskl. utenrks sjøfart og bolgtjenester Statstsk sentralbyrå 15
Energndkatorer for Norge 199-29 Rapporter 31/211 verden, men kke bruttoproduktet. For en mer utdypende forklarng av forskjellene på de to ndkatorene vser v tl vedlegg D. De største bdragsyterne tl veksten både produksjonsverden og bruttoproduktet har vært de tjenesteytende nærngene og utvnnngen av råolje og naturgass. Tjenesteytende nærnger har kke bare hatt høyest produksjonsverd og bruttoprodukt, men også den bratteste veksten peroden 199 tl 29. Utenom transportsektoren har produksjonsverden økt med mer enn 5 prosent alle nærnger. Industren har hatt en vekst på 71 prosent denne peroden, mens bergverk og utvnnngsnærngen hadde en øknng produksjonsverden på 91 prosent. Fgur 3.4. Produksjonsverd mrd kr, faste 2-prser. Etter nærng. 199-29 3 5 3 Tjenester og varehandel Transport uten utenrks sjøfart og uten rørtransport Kraft- og vannforsynng, Bygge- og anleggsvrksomhet Industr Bergverk og utvnnng av råolje og naturgass Jordbruk, skogbruk og fske 2 5 2 1 5 1 5 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 Klde: Energregnskapet, Statstsk sentralbyrå. Ekskl. utenrks sjøfart. Fgur 3.5. Bruttoprodukt mrd kr, faste 2-prser. Etter nærng. 199-29 1 6 1 4 Tjenester og varehandel Transport uten utenrks sjøfart og uten rørtransport Kraft- og vannforsynng, Bygge- og anleggsvrksomhet Industr Bergverk og utvnnng av råolje og naturgass Jordbruk, skogbruk og fske 1 2 1 8 6 4 2 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 Klde: Energregnskapet, Statstsk sentralbyrå. Ekskl. utenrks sjøfart. 16 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 31/211 Energndkatorer for Norge 199-29 3.2.2 Utvklng energbruk per enhet av bruttoproduktet og produksjonsverd Fgur 3.6 vser utvklngen energbruk pr enhet produksjonsverd faste 2- prser. For peroden 199-29 har energforbruket pr enhet produksjonsverd for den norske økonomen (ekskl. utenrks sjøfart) falt med 29 prosent. Mens ndustren, tjenestenærngene og prmærnærngene vser en nedgang peroden, har mdlertd energbruken pr enhet produksjonsverd økt for transportnærngene og kraft og vannforsynng (nkl. bygg og anlegg). Gruppen bergverk og utvnnng vser samlet sett en svak nedgang på 1 prosent, men ser man kun på utvklngen for utvnnng av olje og gass (nkl. rørtransport) vser denne nærngen en oppgang energntensteten på 12 prosent peroden. Transport og prmærnærngene har størst energbruk per enhet av produksjonsverd. Mens transportsektoren brukte hele 19 ganger mer energ pr enhet produksjonsverd enn tjenestenærngene 29, brukte prmærnærngene 7 ganger mer energ enn tjenestenærngene. Over peroden 199-29 har prmærnærngene hatt en nedgang energntensteten på 32 prosent, mens energntensteten transportnærngene har gått opp med 38 prosent. I kapttel 3.4 og kapttel 8 presenterer v mdlertd andre ntenstetsndkatorer for transport som v mener bedre representerer utvklngen for denne sektoren. I 29 ble det brukt ca. 5 ganger mer energ per enhet av produksjonsverd ndustren enn tjenesteytende nærnger. Forskjellene mellom ndustr og tjenesteytng skyldes at man tjenesteytende nærnger stort sett bruker energ tl oppvarmngsformål, belysnng og elektrsk utstyr, mens ndustren tllegg bruker mye energ tl ndustrprosesser. For ndustren var det en nedgang energbruk per enhet av produksjonsverd på ca. 44 prosent fra 199 tl 29. Industren har opplevd fall energbruken denne peroden, men samtdg en øknng produksjonen, noe som har medført en nedgang energntensteten Energbruk per enhet av produksjonsverd tjenesteytende nærnger har gått ned med hele 49 fra 199 tl 29. Det er kun tjenesteytende nærnger som har en energntenstet som lgger under snttet for norsk økonom 29. Fgur 3.6. 45 4 Utvklng energbruk per enhet av produksjonsverd. 199-29. GWh per mllard kr faste 2-prser Sntt for norsk økonom (ekskl. utenrks sjøfart) Jordbruk, skogbruk og fske Bergverk og utvnnng av råolje og naturgass (nkl. rørtransport) Industr Kraft- og vannforsynng, Bygge- og anleggsvrksomhet Transport (ekskl. utenrks sjøfart og rørtransport) Tjenester og varehandel 35 3 25 2 15 1 5 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 Klde: Energregnskapet, Statstsk sentralbyrå. Ekskl. utenrks sjøfart, bolgtjenester og husholdnnger Statstsk sentralbyrå 17
Energndkatorer for Norge 199-29 Rapporter 31/211 Øknngen energntensteten for olje- og gassutvnnng andre halvdel av peroden henger sammen med blant annet fall produksjonen, økt andel gass og aldrng av felt. I kapttel 4-9 vl alle nærnger (nkl. husholdnnger) kommenteres nærmere. Fgur 3.7 vser utvklngen energbruk forhold tl bruttoproduktet. For peroden 199-29 har energforbruket pr enhet bruttoprodukt for den norske økonomen (ekskl. utenrks sjøfart) falt med 17 prosent. Av fguren ser v at energbruken per enhet av bruttoproduktet har utvklet seg forskjellg for de ulke hovednærngene fra 199 tl 29. Mens ndustren, tjenestenærngene og prmærnærngene har vst en nedgang peroden, har mdlertd energbruken pr enhet bruttoprodukt økt for transportnærngen, bergverk og utvnnng og kraft- og vannforsynng (nkl. bygg og anlegg). Sammenlgner v fgur 3.7 med fgur 3.6 ser v at alle hovednærngene, unntatt bergverk og utvnnng, vser samme type utvklng (endrngstallet har samme fortegn), men rangerngen av hvlke nærnger som er mest energntensve blr noe endret. Av fgur 3.7 ser v at transportnærngen og ndustren er de mest energntensve nærngsgruppene sett forhold tl bruttoproduktet, mens tjenestenærngene bruker mnst energ per enhet bruttoprodukt. Industrnærngene har opplevd et fall energbruken peroden 199-29 samtdg som bruttoproduktet har økt, noe som har ført tl en nedgang energbruken per enhet av bruttoprodukt på 26 prosent. Prmærnærngene og tjenestenærngene opplevde på lk lnje med ndustr et fall energbruken pr enhet bruttoprodukt, og for peroden 199-29 falt ntensteten med hhv. 26 og 4 prosent. Fgur 3.7. 1 2 1 Utvklng energbruk per enhet bruttoprodukt. 199-29. GWh per mllard kr faste 2-prser Sntt for norsk økonom (ekskl. uterks sjøfart og bolgtjenester) Jordbruk, skogbruk og fske Bergverk og utvnnng av råolje og naturgass (nkl. rørtransport) Industr Kraft- og vannforsynng, Bygge- og anleggsvrksomhet Transport (ekskl. utenrks sjøfart og rørtransport) Tjenester og varehandel 8 6 4 2 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 Klde: Energregnskapet, Statstsk sentralbyrå Transportnærngene har opplevd en øknng energbruken pr enhet bruttoprodukt på 54 prosent, men som nevnt er v uskre på om denne ndkatoren er den beste for å beskrve utvklngen transportsektoren (se kapttel 3.4 og kapttel 8). Energbruk per enhet bruttoprodukt kraft- og vannforsynng og bygg og anleggsvrksomhet økte jevnt frem tl 27. Energbruken kraft- og vannforsynng økte så kraftg fra 27 tl 29 da nye varmekraftanlegg kom drft, noe som resulterte et hopp energntensteten. Bergverk og utvnnng opplevde samlet en oppgang 18 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 31/211 Energndkatorer for Norge 199-29 ntensteten på 7 prosent. Spltter man opp gruppen fnner man mdlertd at energntensteten har gått ned for bergverk (ned 44 prosent), mens utvklngen utvnnngsnærngen har gått motsatt ve (opp 14 prosent). For mer detaljer angående de ulke nærngene og husholdnngene vser v tl kapttel 4-9. I fgur 3.8 har v samlet energbruk, produksjonsverd, bruttoproduktet og energbruken per produksjonsverd og per bruttoprodukt fra 199 tl 29. Størrelsene er koblet sammen på ndeksform. Av fguren ser v at både verdskapnngen, målt bruttoprodukt, og produksjonsverden har steget langt brattere enn energbruken peroden. Fgur 3.8. 2,5 2, Utvklng energbruk, produksjonsverd, energbruk per enhet produksjonsverd og energbruk pr enhet bruttoprodukt. Indeks, 199=1 1 Energbruk Bruttoprodukt Produksjonsverd Energbruk / produksjonsverd Energbruk / bruttoprodukt 1,5 1,,5, 199 1992 1994 1996 1998 2 22 24 26 28 1 Tallene er ekskl. utenrks sjøfart, energ brukt som råstoff, husholdnnger og bolgtjenester Klde: Energregnskapet, Statstsk sentralbyrå. Nedgangen energntensteten skyldes flere forhold, blant annet har mndre energkrevende utstyr og forbedret produktvtet gjennom teknologsk endrng splt en vktg rolle sammen med blant annet vrdnnger nærngsstrukturen mot mndre energntensve nærnger, økt arbedskraftproduktvtet, mer energeffektve bygnnger, generelle energeffektvserende tltak og høyere utetemperatur. De sste års peroder med prsøknnger på kraft og mer fokus på utslppsreduksjon har skapt ncentver både blant bedrfter og myndgheter tl å satse mer på energsparng og omleggng av energbruken. Det er lkevel vanskelg å s ut fra denne rapporten hvor mye dette har slått ut forhold tl redusert energbruk og lavere energntenstet. V vl komme nærmere nn på ulke forklarngsfaktorer de neste to delkaptlene (3.2.3 og 3.2.4), samt kapttel 3.7. 3.2.3 Vrdnnger nærngsstrukturen over td Sden det er store forskjeller energntensteten ulke nærnger vl en endrng nærngssammensetnngen påvrke energntensteten for landet totalt. Vdere vl utvklngen energntensteten nærnger som bdrar mest tl det samlede bruttoproduktet og produksjonsverden eller står for en høy andel av energbruken, ha størst betydnng. I tabell 3.1 ser v på prosentandelene av bruttoprodukt, produksjonsverd, årsverk, tmeverk og energbruk for ulke sektorer norsk økonom. Årsverk og tmeverk er begge nkludert ettersom antall tmeverk per årsverk varerer for ulke nærnger. Det vl derfor være mest hensktsmessg å bruke energbruk per tmeverk når man skal sammenlgne mellom nærnger. Statstsk sentralbyrå 19
Energndkatorer for Norge 199-29 Rapporter 31/211 Tabell 3.1. Bruttoprodukt, produksjonsverd, årsverk og energforbruk fordelt etter sektor. 199 og 29. Prosent 1 Bruttoprodukt 1 Produksjonsverd Årsverk 2 Tmeverk Energforbruk 3 199 29 199 29 199 29 199 29 199 29 I alt... 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 Jordbruk, skogbruk og fske... 2 2 3 2 6 3 8 4 4 3 Bergverk og utvnnng... 2 21 14 14 1 2 1 2 13 19 Industr... 14 11 23 21 16 12 15 12 42 33 Kraft- og vannforsynng, Bygge- og anleggsvrksomhet 9 6 1 8 9 9 8 9 3 7 Transport uten utenrks sjøfart og uten rørtransport... 3 2 4 3 4 4 4 4 8 12 Tjenesteytende nærnger... 5 58 45 53 64 71 62 69 13 12 1 Ekskl. bolgtjenester 2 Årsverk defneres som antall heltdssysselsatte personer pluss antall deltdssysselsatte omregnet tl heltdssysselsatte. Ltt over 2 prosent av arbedsstyrken var sysselsatt utenrks sjøfart både 199 og 29. 3 Ekskl. husholdnnger, utenrks sjøfart og råstoff Klde: Energregnskapet og nasjonalregnskapet, Statstsk sentralbyrå Av tabell 3.1 ser v at tjenesteytende nærnger 29 stod for 58 prosent av det totale bruttoproduktet, 53 prosent av produksjonsverden, 71 prosent av antall årsverk og 69 prosent av antall tmeverk, men bare 12 prosent av energforbruket. Industren stod for en langt mndre del av både bruttoprodukt, produksjonsverd, antall årsverk og tmeverk (henholdsvs 11, 21 og 12 prosent), men 33 prosent av energforbruket. Transportnærnger står for en relatvt lten del av verdskapnngen, med en prosentandel på 2 prosent av bruttoproduktet og 3 prosent av produksjonsverden 29, men 12 prosent av energbruken. Bergverk og utvnnngsnærngen har høyest prosentandel av bruttoprodukt, produksjonsverd og energforbruk sett forhold tl antall årsverk. Kun 2 prosent av totalt antall årsverk er sysselsatt dsse nærngene, men de stod for 21 prosent av bruttoproduktet, 14 prosent av produksjonsverden og 19 prosent av det totale energforbruket 29. Dette skyldes høy produktvtet per ansatt og stort energbehov nnen olje- og gassutvnnng, som er den domnerende av dsse nærngene. Fra 199 tl 29 har det vært en kraftg aktvtetsøknng nnen tjenesteytende nærnger, mens ndustr og prmærnærnger har stagnert. Av tabellen ser v at andelen av arbedsstyrken som jobbet nnen tjenesteytng har steget fra 199 tl 29, men har gått ned for ndustren og prmærnærnger. Strukturendrngene som v her har vst har pågått over et lenger tdsrom. Tjenesteytende nærnger har opplevd en sterk vekst sden årene etter 2. verdenskrg. Industrandelen har dermot gått betydelg ned etter at oljevrksomheten ble sentral norsk økonom fra mdten av 197-tallet. Prmærnærngenes betydnng har gått nedover sden begynnelsen av 19-tallet. Dette har sammenheng med effektvserng av prmærnærngene og utnyttng av komparatve fortrnn. Økt nntekt har dessuten ført tl større etterspørsel fra og produksjon tertærnærnger, som handel og omsorgstjenester. Slke nærnger har dermed hatt større vekst enn ndustr- og prmærnærnger. Man fnner en lgnende utvklng andre ndustrland. Når et land blr rkere vl det også større grad bygge ut velferdstlbud, som helse og sosaltjenester og undervsnng. Dette er vrksomheter som er lte energntensve. Bruken av oljenntekter fra mdten av 197-tallet har forsterket de generelle veksttendensene Norge, gjennom økt etterspørsel etter tjenester. Dette har ført tl at tradsjonell konkurranseutsatt ndustr, som kraftntensv ndustr og skpsfart har bltt fortrengt på flere måter: Dels ved at oljevrksomheten har overtatt rollen som bass for eksportvrksomhet og valutanntekter, dels ved å øke kostnadsnvået og dermed gjøre annen ndustr mndre konkurransedyktg, dels ved at ressurser er overført fra ndustrnærnger tl tjenesteytng og oljevrksomhet for å dekke det økte ressursbehovet som har oppstått her. Overgang fra transport, ndustr og prmærnærnger tl tjenesteytende nærnger nnebærer at mndre energntensve nærnger utgjør en større del av økonomen. Selv om energntensteten hadde vært konstant nnen de enkelte nærnger, vlle 2 Statstsk sentralbyrå
Rapporter 31/211 Energndkatorer for Norge 199-29 dette ha ført tl en nedgang gjennomsnttlg energntenstet for økonomen som helhet. Olje- og gassnærngen er et eksempel på en svært energntensv nærng når man ser på energbruk per sysselsatt, men samtdg er produktvteten per ansatt svært høy, med et bruttoprodukt per årsverk som er 17 ganger over gjennomsnttet for økonomen. Derfor er lkevel energbruk per enhet av verdskapnngen lavere enn gjennomsnttet f.eks. ndustren. Ved å flytte arbedskraft fra tradsjonell ndustr tl olje- og gassutvnnng vl man dermed kunne få en lavere energntenstet for økonomen totalt, men en øknng samlet energbruk. 3.2.4 Dekomponerngsanalyse av endrnger energbruken Økt økonomsk aktvtet er den vktgste grunnen tl at energbruken økonomen stger over td, men endrnger nærngsstruktur og energntenstet har også betydnng for hvor stor øknngen energbruken blr. V har valgt å bruke en dekomponerngsmetode kalt Logarthmc mean Dvsa method I (LMDI) for å analyse hvor stor effekt de ulke faktorene har på energbruken. Den totale aktvteten, aktvtetseffekten, gjenspeles fgur 3.9 ved produksjonsverd målt 2-prser. Mens endrnger de ulke nærngers andel av den totale produksjonsverden brukes som anslag for strukturendrnger, kalt struktureffekten, brukes energbruk per produsert enhet som anslag for energntensteten, kalt ntenstetseffekten. For mer detaljer om metoden som er brukt, se vedlegg E. Fgur 3.9. 1 % 8 % 6 % Dekomponerng av endrnger energbruken for norsk økonom. Prosentvs endrng 199-29 199-2 2-29 4 % 2 % % -2 % -4 % Aktvtetseffekt Struktureffekt Intenstetseffekt Faktsk endrng Klde: Energregnskapet og Nasjonalregnskapet, Statstsk sentralbyrå. Ekskl. utenrks sjøfart, husholdnnger og energ brukt som råstoff. Fskeoppdrett er også utelatt denne analysen pga. manglende energtall for 199 Tabell 3.2. Dekomponerng av endrnger energbruken for norsk økonom. Prosentvs endrng og TWh Aktvtetseffekt Struktureffekt Intenstetseffekt Faktsk endrng Prosent 199-29... 77-23 -18 36 199-2... 46-6 -18 21 2-29... 26-16 2 12 TWh 199-29... 123-37 -29 57 199-2... 73-1 -29 34 2-29... 51-32 4 24 Klde: Energregnskapet og Nasjonalregnskapet, Statstsk sentralbyrå. Ekskl. utenrks sjøfart, husholdnnger og energ brukt som råstoff. Fskeoppdrett er også utelatt denne analysen pga. manglende energtall for 199 Av fgur 3.9 og tabell 3.2 kan v se at den faktske øknngen energbruken norsk økonom 7 fra 199 tl 29 var på rundt 57 TWh, tlsvarende 36 prosent. Ved hjelp av LMDI har v dekomponert denne endrngen 3 ulke komponenter: Aktvtetseffekten, 7 Fskeoppdrett er utelatt denne analysen pga. manglende tall for 199 Statstsk sentralbyrå 21