ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Partsammensatt-utvalg Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset, Hokksund Dato: 19.08.2015 Tidspunkt: 08:30 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Ordføreren oversender sakene f.o.m. nr. 6/15 t.o.m. nr. 8/15 til behandling. ORDFØREREN I ØVRE EIKER, 10. august 2015 Ann Sire Fjerdingstad. Majken Røsnes Skjelbred 1
Saksnr Innhold Lukket PS 6/15 Kommunereformen - innbyggerundersøkelse. Saksordfører: Anne Hov Hilleren PS 7/15 PS 8/15 Prinsipp for fastsettelse av ordførers lønn B-sak: Kommunereform - utredning
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2014/2157-26342/2015 Arkiv: 140 Kommunereformen - innbyggerundersøkelse. Saksordfører: Anne Hov Hilleren Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 6/15 Partsammensatt-utvalg 19.08.2015 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger God informasjon, involvering og høring av innbyggernes synspunkter er viktig i kommunereformprosessen. Dette kan skje på ulike måter, for eksempel ved folkemøter, folkeavstemming eller ved å gjennomføre en innbyggerundersøkelse. Det er gjennomført folkemøter i Hokksund, Skotselv, Vestfossen, Røren og Fiskum. Samtlige skoler i Øvre Eiker har hatt en prosess rundt kommunereformen og presentert sine framtidsvisjoner for kommunalministeren og kommunestyret. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har utarbeidet forslag til innbyggerundersøkelse som blant annet inneholder spørsmål om sammenslåingsalternativer og hva som er viktig for innbyggerne i reformarbeidet. Undersøkelsen spør direkte om tjenestene kommunen har og hvordan disse vil påvirkes av kommunesammenslåing. Opplegget må tilpasses lokale forhold, og kommunen kan selv legge til spørsmål om lokale behov. Departementets Høring av innbyggerne ved kommunesammenslåing ligger vedlagt og der finnes eksempler på gjennomføring og spørsmål. For å gjøre det enkelt for kommunene å gjennomføre innbyggerhøringer, har kommunal- og moderniseringsdepartementet inngått rammeavtale med Opinion AS, som kan utføre innbyggerhøringen for de kommuner som ønsker det. Pris vil avhenge av antall respondenter, antall spørsmål som allerede foreligger og eventuelt egne tilpassede spørsmål. Undersøkelsens målgruppe er kommunens innbyggere, eventuelt utvidet til å omfatte 16 åringer. For at undersøkelsens estimater skal være så presise som mulig, bør man søke et størst mulig utvalg. For kommuner med 4.000-20.000 innbyggere, anbefales det 400 til 800 respondenter. Rådmannen har oppfattet det slik at det er enighet om å gjennomføre en innbyggerundersøkelse som grunnlag for kommunestyrets behandling av retningsvalg, sen høst eller tidlig vinter. Det er søkt kr 150.000,- fra fylkesmannen for å gjennomføre innbyggerundersøkelsen. Svar på denne søknaden vil mest sannsynlig foreligge i slutten av august. Administrasjonen vil eventuelt tilpasse undersøkelsen innenfor disse rammene. Vedlegg 1
1 Høring av innbyggerne ved kommunesammenslåing Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Rammeavtale fra Opinion Rådmannens anbefaling 1. Øvre Eiker kommune gjennomfører en innbyggerundersøkelse med ekstern bistand. 2. Rådmannen gis i oppdrag å forberede innbyggerundersøkelsen for politisk behandling i neste møterunde. Begrunnelse En innbyggerundersøkelse vil identifisere innbyggernes syn på ulike sammenslåingsalternativer, gi innspill til politikerne om hvilke konsekvenser innbyggerne mener en sammenslåing kan ha på de ulike tjenesteområder og forankre beslutningsprosessen, og det endelige vedtaket, i befolkningen. 2
TNS Gallup Kirkegata 20, Postboks 240 Sentrum, N-0103 Oslo t +47 911 11 600 f +47 23 29 16 01 info@tns-gallup.no www.tns-gallup.no Org nr NO 924 319 623 MVA Kommunal- og moderniseringsdepartementet Høring av innbyggerne ved kommunesammenslåing Gjennomføring av opinionsundersøkelse 1/16
Innhold Side 1. Bakgrunn og formål 3 2. Høringens anvendelse 3 3. Målgruppe og utvalg 3 4. Metode 5 5. Spørreskjema 6 6. Rapportering 11 7. Gjennomføring 12 Vedlegg: Statistisk usikkerhet 2/16
1. BAKGRUNN OG FORMÅL Dette notatet presenterer et undersøkelsesdesign for gjennomføring av opinionsundersøkelser ved høring av innbyggerne om en kommunesammenslåing, og angir veiledende krav til gjennomføringen. Notatet følger undersøkelsesdesignet sekvensielt, fra klargjøring av høringens tema og formål, via identifikasjon og avgrensning av målgruppe, metodevalg, spørreskjemadesign, datainnsamling og til endelig rapport. 2. HØRINGENS ANVENDELSE En innbyggerhøring, som verktøy i i kommunereformen, vil kunne tjene flere hensikter: Å identifisere innbyggernes syn på ulike sammenslåingsalternativ (med gitte krav til statistisk presisjon), Å gi innspill til politikerne om hvilke konsekvenser innbyggerne mener en sammenslåing vil kunne ha på ulike tjenesteområder, Å forankre beslutningsprosessen, og det endelige vedtaket, i befolkningen. For at høringen skal få høyest mulig nytteverdi, er det avgjørende at både hensikt og anvendelse gjøres til gjenstand for vurdering, forut for oppstart. Veiledende krav: - Høringens formål og brukere defineres entydig og skriftlig. - Den endelige rapporteringsløsningen (Kapittel 6) defineres eksplisitt 3. MÅLGRUPPE OG UTVALG Høringens målgruppe identifiseres og avgrenses, og det trekkes et enkelt tilfeldig utvalg fra målgruppen for intervjuing. Målgruppe Høringens målgruppe er kommunens innbyggere fortrinnsvis de stemmeberettigede, eventuelt utvidet til å omfatte 16-åringer. Ved regionale målinger, eller der flere kommuner slår seg sammen om høringen, utvides målgruppen til å omfatte disse. 3/16
Veiledende krav: Målgruppen identifiseres i sentralt befolkningsregister, av dokumentert høy kvalitet. Utvalget tilrettelegges ved sannsynlighetsutvelging og kvalitetssikres av senior statistiker. Respondentens bosted dobbeltsjekkes i intervjuet. Utvalgsstørrelse Utvalgets størrelse er avgjørende for undersøkelsesestimatenes presisjon: Jo nærmere resultatet i utvalget (eksempelvis for/mot sammenslåing) ligger 50%, og jo færre respondenter estimatet baseres på, jo større er usikkerheten ved generalisering fra utvalget til hele målgruppen (Vedlegg 1). I alle spørreundersøkelser vil det være grenser hvor mange intervju man faktisk kan oppnå, innenfor den tidsrammen høringen gir. I mindre kommuner, med færre enn 4.000 innbyggere, kan det innebære at man må intervjue tilnærmet hele befolkningen, og likevel ikke oppnå mer enn 400 intervju. 1 I større kommuner vil man lett kunne intervjue 800 1.000 respondenter. Generelt sett vil man søke et størst mulig utvalg, gitt de ressurser man har til rådighet, for at undersøkelsens estimater skal være så presise som mulig. Veiledende utvalgsstørrelser vil være: Kommuner med færre enn 4.000 (stemmeberettigede) innbyggere: Det gjøres så mange intervju som mulig, i løpet av intervjuperioden: Inntil 400 respondenter. Kommuner med 4.000-20.000 innbyggere: 400-800 respondenter. Kommuner med flere enn 20.000 innbyggere: 600-1.000 respondenter. Merk at usikkerheten øker dersom utvalget brytes ned etter bakgrunnskjennetegn, som for eksempel alder, kjønn eller region. Det er derfor høringens minste rapporteringskategori som legges til grunn når den totale utvalgsstørrelsen fastlegges. Det kan også være behov for å overrepresentere de minste rapporteringskategoriene i utvalget (disproporsjonalt utvalg), for å oppnå tilstrekkelig sikkerhet på estimatene for disse. 1 Selv om alle innbyggerne kontaktes, vil man sjelden oppnå intervju med alle. Betraktningene omkring statistisk usikkerhet vil i så måte være de samme som ved et sannsynlighetsutvalg, samtidig som usikkerhetsmarginene er noe lavere når utvalget utgjør 10% eller flere respondenter fra målgruppen. I slike tilfeller brukes ikke usikkerhetsmarginene for uendelighetsutvalg men beregnes egne marginer tilpasset det enkelte tilfellet. Se Vedlegg 1. 4/16
Ved større regionale målinger, eller målinger der flere kommuner inngår, vurderes utvalgsstørrelsen for hele regionen opp mot rapporteringsbehovene til den enkelte kommune. Veiledende krav: - Brutto- og estimert netto utvalgsstørrelse, dokumenteres. - Det redegjøres for krav til estimatenes statistiske usikkerhet. - Behov for disproporsjonalt (regionalt, o.l.) utvalg vurderes. Utvalgssammensetning Alle er ikke like tilgjengelige for intervju, og utvalgets sammensetning vil derfor kunne avvike fra befolkningen. Særlig unge innbyggere under 19 år er vanskelig tilgjengelige dels fordi de ikke er oppført i de sentrale telefonregistrene (har telefon registrert på foreldre, o.l.), dels fordi de er mindre tilgjengelige i intervjusituasjonen. Dette medfører gjerne overrapportering av de eldste innbyggerne over 60 år. Dersom støtte til-, eller motstand mot kommunesammenslåing varierer systematisk med utvalgets frafallskarakter, vil utvalgsskjevhet kunne påvirke de endelige estimatene. Veiledende krav: - Brutto utvalg forut for intervjuing kontrolleres og beskrives med referanse til sentrale befolkningskjennetegn. - Netto (uvektet) utvalg sammenstilles med populasjonen etter bakgrunnskjennetegnene. - Netto utvalg vektes etter behov, i henhold til oppdatert befolkningsstatistikk. 4. METODE Den mest aktuelle datainnsamlingsmetoden i høringen er telefonintervju. Telefonintervju gir rask og effektiv datainnsamling, med løpende frafallskontroll, og mulighet for å motivere/rettlede respondentene. Samtidig er telefonintervjuet den mest kostnadskrevende datainnsamlingsmetoden. For å sikre en kvalitetsmessig god undersøkelse og dermed også legitimitet til utfallet av undersøkelsen, kan det være en fordel å stille formaliserte krav (ISO-sertifikat, eller tilsvarende) til datainnsamlingen. Veiledende krav: - Datainnsamler har dokumentert god kapasitet til å gjennomføre intervjuingen innenfor den spesifiserte feltperioden. 5/16
- Datainnsamlingsprosessen er ISO-sertifisert, eller tilsvarende kvalitetsgodkjent. - Datainnsamlingen beskrives i tid, og dokumenterer gjennomføringen i henhold til valgte metode, inklusive frafallsdokumentasjon. 5. SPØRRESKJEMA Høringen skal først og fremst kartlegge innbyggernes syn på kommunesammenslåing, men kan eventuelt også utvides til å omhandle sammenslåingens antatte konsekvenser, holdninger til argumenter, etc. Styrken i en opinionsundersøkelse er at den, i tillegg til å avdekke folkemeningen, også kan lodde mer nyanserte synspunkter, slik som grad av sikkerhet, årsaken til at man stemmer slik eller slik, argumentenes styrke, vilje til å inngå kompromisser, etc. I dette avsnittet presenteres en meny, for ulike alternative spørsmål. Spørsmålene er sortert under hovedtema. Designet er dels basert på spørsmål benyttet i tidligere tilsvarende høringer. For å gjennomføre en innbyggerhøring på en god måte anbefales følgende: Kommunen velger minst ett spørsmål fra Tema 1 «Syn på sammenslåing» Kommunen velger begge bakgrunnsspørsmål fra Tema 3 «Respondentbakgrunn» Alle andre spørsmål er valgfrie I valg av spørsmål må kommunen selv ta stilling både til hvilken informasjon som er strategisk relevant for sammenslåingen, til hvordan spørsmålene formuleres slik at de best reflekterer den reelle folkemeningen, og til hvilken måte informasjonen skal brukes og formidles på. Skjemaets ordlyd og endelige format, utarbeides i samråd med dataleverandør. Kommentarer til designet er skrevet i rød tekst. TEMA 1: SYN PÅ KOMMUNESAMMENSLÅING - ALTERNATIVER Hvilke kommuner det er aktuelt å slå sammen, og hvilke konstellasjoner som kan dannes, vil variere fra tilfelle til tilfelle. Spørsmålsformuleringene i dette avsnittet er ment som eksempler på generelle oppsett, som tilpasses den lokale konteksten. 2 2 Dersom der er utarbeidet intensjonsplan for sammenslåingen, vil denne kunne være et nyttig grunnlag for spørsmålsformuleringene. 6/16
Situasjon 1: Et antall kommuner har utarbeidet et forslag til kommunesammenslåing, der innbyggerne skal høres i om de er for/mot denne sammenslåingen. Q1a. <KOMMUNE> er nå inne i en prosess, for å vurdere om kommunen bør slå seg sammen med <KOMMUNEx>, <KOMMUNEy>, osv. Er du for eller imot denne sammenslåingen? For Mot Vet ikke Q1b. Hvor negativ eller positiv er du til en sammenslåing mellom <KOMMUNE> og <KOMMUNE>? Vil du si.. (LES OPP) Svært negativ Ganske negativ Ganske positiv Svært positiv Vet ikke (IKKE LES) Situasjon 2: Det foreligger (2-3) reelle alternativer, og innbyggerne tar stilling til ønsket alternativ. Q1c. <KOMMUNE> vurderer nå å slå seg sammen med (én eller flere) andre kommuner. Jeg ber deg vurdere hvilket alternativ du mener er best. Jeg leser opp alle alternativene først: (LES OPP NUMMERNE SAMMEN MED TEKSTEN). Eksempel, med fem alternativer: 1. <KOMMUNE> kommune foresetter alene, det vil si, slår seg ikke sammen med noen annen kommune. 2. <KOMMUNE> og <Yyyyyy> kommune slår seg sammen. 3. <KOMMUNE>, <Yyyyyy> og <Zzzzzz> kommune slår seg sammen. 4. <KOMMUNE>, <Yyyyyy>, <Zzzzzz> og <Nnnnnn> kommune slår seg sammen. 5. <KOMMUNE>, <Yyyyyy>, <Zzzzzz>, <Nnnnnn> og <Mmmmm> slår seg sammen. 6. En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått (IKKE LES). 7. Ingen av disse (IKKE LES) 8. Vet ikke (IKKE LES) 9. Vil ikke svare (IKKE LES). 7/16
Filter: Hvis Q1c=1 fortsette alene: Q1d. Dersom det uansett blir bestemt at <KOMMUNE> kommune skal slå seg sammen med én eller flere nabokommune, hvilket av følgende alternativer foretrekker du da? (LES OPP NUMRENE SAMMEN MED TEKSTEN) 1. <KOMMUNE> og <Yyyyyy> kommune slår seg sammen. 2. <KOMMUNE>, <Yyyyyy> og <Zzzzz> kommune slår seg sammen. 3. <KOMMUNE>, <Yyyyyy>, <Zzzzz> og <Nnnnn> kommune slår seg sammen. 4. <KOMMUNE> og <Yyyyyy>, <Zzzzz>, <Nnnnn> og <Mmmm> slår seg sammen. 5. Osv. 6. En annen gruppering, men ingen av de som er foreslått (IKKE LES). 7. Ingen av disse (IKKE LES) 8. Vet ikke (IKKE LES) 9. Vil ikke svare (IKKE LES). Q1e. Ved en eventuell kommunesammenslåing, mener du det er mest naturlig at hele kommunen, eller deler av kommunen, slås sammen med de(n) andre kommunen(e)? Hele kommune Deler av kommunen Vet ikke TEMA 2: KOMMUNESAMMENSLÅINGENS KONSEKVENSER Denne seksjonen vurderer hva som er viktig for innbyggerne ved en kommunesammenslåing. Den kan brukes til å forstå hvorfor folk er for/mot en sammenslåing, samt måle argumentenes styrke. Det kan være utfordrende å få gode tilbakemeldinger på et så vidt komplekst tema, samtidig som spørsmålsformuleringer og svarkategorier må være enkle og tilpasset den muntlige fremstillingen i et telefonintervju. Dette må en ta høyde for i tolkingen av svarene. Q2a. Kommunene kan ha flere mål for en kommunesammenslåing. Jeg ber deg nå velge hva du mener er de tre viktigste målene for en fremtidig kommune, blant dem jeg leser opp: (LES OPP RANDOMISERT) Større fagmiljøer i kommunen Økt kvalitet på de kommunale tjenestene God tilgjengelighet til de kommunale tjenestene En mer kostnadseffektiv kommunal drift Et godt lokaldemokrati Bedre nærings- og samfunnsutvikling Sikre livskraftige lokalsamfunn Ingen av disse (IKKE LES) Vet ikke (IKKE LES) 8/16
Merk: Enkelte kategorier kan være vanskelige for respondentene å ta stilling til, avhengig av i hvilken grad de har vært fremme i debatten. Enkelte vil også kunne opptattes som delvis overlappende. Kriteriene tilpasses den lokale kontekst. Q2b. Jeg leser nå opp noen kommunale oppgaver, og ber deg vurdere hvordan du mener kommunen vil løse disse etter en kommunesammenslåing, sammenliknet med i dag. Du vurderer langs en skala fra 1 5, der 1 betyr «Mye dårligere», 2 «Noe dårligere», 3 «Som i dag», 4 «Noe bedre» og 5 betyr «Mye bedre». De kommunale oppgavene er: 3 Helsetjenester Barnevern Pleie og omsorg i hjemmet Pleie og omsorg i institusjon Barnehagetilbud Skole og skolefritidsordning Byggesaksbehandling Tilbud innen kultur, idrett og fritid Økonomistyring Næringsutvikling Gi innbyggerne mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen Merk: Det kan være vanskelig for innbyggerne å ta stilling til hypotetiske situasjoner, med mindre konsekvensene er belyst og/eller allment kjente. Q2f. Hvis det blir kommunesammenslåing, hvor uviktig eller viktig er avstanden til de følgende tjenester for deg? Vil du si avstanden er svært uviktig, ganske uviktig, verken viktig eller uviktig, ganske viktig eller svært viktig? 4 Helsetjenester Barnevern Pleie og omsorg i hjemmet Pleie og omsorg i institusjon Barnehagetilbud Skole og skolefritidsordning Byggesaksbehandling Tilbud innen kultur, idrett og fritid Rådhuset Merk: Spørsmålet kartlegger kun avstandens betydning: Man kjenner ikke respondentens vurdering av hva som er (for) «langt» eller «kort», med mindre det kartlegges eksplisitt. 3 Svarskalaen må inkludere Vet ikke alternativ. 4 Se note 3. 9/16
Tema 3: RESPONDENTBAKGRUNN Obligatoriske: Q3a. Registrer kjønn Mann Kvinne Q3b. Hva er din alder? år Valgfrie: Q3c. Hva er din høyeste fullførte utdanning? Grunnskoleutdanning Videregående utdanning Universitet/høyskoleutdanning, til og med 4 år Universitet/høyskoleutdanning, 5 år eller mer Vet ikke Q3d. Hvilken betegnelse passer best på situasjonen din. Er du. Yrkesaktiv og ansatt i privat sektor Yrkesaktiv og ansatt i offentlig sektor Yrkesaktiv i egen virksomhet/selvstendig Pensjonist/Trygdet Skoleelev/student Arbeidssøkende/permittert Hjemmeværende/husarbeid i hjemmet Ubesvart Q3e. Hvis du er i arbeid eller under utdanning: Ligger <arbeidsplassen din>/ <utdanningsstedet ditt> 5 i bostedskommunen din, eller i en annen kommune? I bostedskommunen I annen kommune Er ikke i arbeid (Alternativt: filter på yrkesaktive/elever: Q3d=1-3/5) Vet ikke 5 <Arbeidsplass>/<utdanningssted> flettes inn i henhold til svar i q3d. 10/16
Q3f. Hvor mange personer er det i husstanden din, medregnet deg selv? (REGISTRER ANTALL PERSONER) Vet ikke Q3g. Hvor mange år har du bodd i <KOMMUNE>? Vet ikke Merk: For å ivareta anonymitet kan det være hensiktsmessig med aldersintervaller/kategorier. Dette står kommunen fritt til å vurdere. Man bør ved kategorisering helst ha forhåndskunnskap om befolkningens botid, slik at kategoriene blir relevante og/eller sammenliknbare med offisiell statistikk. Q3h. Folk kan føle ulik tilknytning- eller tilhørighet til kommunen/bydelen de bor i. Hvilken tilknytning- eller tilhørighet har du til <KOMMUNE / by / Bygd / Bydel> 6? Vil du si.. (LES OPP) Svært liten tilknytning Ganske liten tilknytning Verken liten eller stor tilknytning Ganske stor tilknytning Svært stor tilknytning Vet ikke (IKKE LES) Merk: Tilhørighet til hver enkelt geografisk enhet må kartlegges for seg. Ved måling av tilhørighet til flere regionale nivåer innenfor kommunen, eller flere geografiske områder: Q3i. Folk kan føle ulik tilknytning- eller tilhørighet til kommunen/bydelen de bor i. Føler du svært liten, ganske liten, verken liten eller stor, ganske stor eller svært stor tilknytning til.. (LES OPP) Svært liten Ganske liten Verken eller Ganske stor Svært stor Vet ikke Nærområdet ditt (Bygd, tettsted, boligområde) <KOMMUNE> (Alternativt: <KOMMUNE2>, <KOMMUNE3> / <REGION1>, <REGION2>, etc) <FYLKE> Veiledende krav: - Skjemadesignet tar utgangspunkt i kravene til den endelige resultatrapporteringen (avsnitt 6). - Dersom høringen skal sammenliknes med tilsvarende høringer i andre kommuner, avstemmes skjemaet mot disse. 6 <Kommune>/<by>/<bygd> flettes inn i henhold til utvalgsplanen. 11/16
- Skjemaet designes og formatteres endelig i samråd med dataleverandør. - Kommunen mottar endelig spørreskjema og annet utsendingsmateriell, til endelig godkjenning, forut for utsending. 6. RAPPORTERING Høringens rapport skal utformes som et strategisk dokument, og bygge opp under høringens hensikt; å identifisere innbyggernes holdninger til ny kommunestruktur, og eventuelt konsekvenser av sammenslåing på ulike tjenesteområder, etc. slik at beslutningsprosessen forankres i administrasjonen og i befolkningen. En hyppig fortrukket rapporteringsmåte, som vil gi kommunen raskt og god oversikt over høringsresultatene, samt gode muligheter for videre formidling, vil være en PowerPointrapport med høringens spørsmål illustrert ved grafikk og korte tekstkommentarer. Høringens bakgrunn og gjennomføringens dokumentasjon legges inn i rapporten. Om ønskelig kan konklusjoner innarbeides, basert på kommunens normeringer. I tillegg leveres eventuelt komplett tabellrapport med nedbrytning på relevante bakgrunnsvariabler. Veiledende krav: - Rapporteringen bør som minimumsløsning tilby standard sett tabeller, inklusive nedbrytninger etter bakgrunnskjennetegn, med angivelse av utvalgsstørrelse (uvektet og vektet) for hver rapporteringskategori. - Det er en fordel om leverandøren kan tilby et bredt spekter av rapporteringsløsninger, minimum Power-Point presentasjon. - Rapporten skal inneholde komplett undersøkelsesdokumentasjon, inklusive beskrivelse av sentrale designelementer, gjennomføring, frafall og utvalgsrepresentativitet, samt usikkerhet i tolkningen av resultatene. 7. GJENNOMFØRING Avhengig av kommunens eget behov for tid til design og planlegging, og gitt at undersøkelsen følger det ovenfor skisserte design, vil høringen vanligvis kunne gjennomføres i løpet av to-fire uker. Eksempelvis: 12/16
Aktivitet Dato Avtalerinngåelse Uke 1 Undersøkelsesdesign - Utvalgstilrettelegging Uke 1 - Spørreskjemautforming Uke 1 Datainnsamling Uke 2-3 Rapportering Uke 4 Veiledende krav: - Gjennomføringsplanen presiseres i henhold til kommunens rapporteringsbehov, spesifiseres i henhold til det endelige undersøkelsesdesignet og dateres, i den innledende prosjektfasen. - Leverandør må ha dokumentert god gjennomføringskapasitet, også ift. uforutsette hendelser. Behovet for tid til planlegging og design vil dels kunne være styrt av antall kommuner som inngår i vurderingen av ny kommunestruktur, og hvor mange av disse som skal delta i høringen. Dersom flere kommuner går sammen om høringen, vil stordriftsfordeler kunne gi rom for et mer omfattende design, enn om den gjennomføres av én-to kommuner. 13/16
Vedlegg 1. Statistisk usikkerhet Det vil alltid knytte seg en viss usikkerhet til resultatene når vi spør et utvalg av en målgruppe og ønsker å generalisere resultatene til å gjelde hele målgruppen. Usikkerheten, eller «feilmarginen», kan imidlertid beregnes statistisk. Et sentralt mål i denne sammenhengen er standardavviket. Standardavviket beregnes ut fra hvor mye hver enkelt enhet avviker fra gjennomsnittet for alle enhetene i utvalget når det gjelder den egenskapen vi ønsker å måle. Med utgangspunkt i standardavviket kan vi beregne feilmarginen for det aktuelle resultatet. Fastsettelsen av feilmarginen avhenger dels av hvor stor usikkerhet vi er villige til å akseptere. Det er vanlig å angi feilmarginer basert på 95 prosent sannsynlighet. Dette betyr at hvis vi hadde 100 forskjellige uavhengige utvalg, ville resultatet ligge innenfor de feilmarginene vi oppgir i minst 95 av de 100 undersøkelsene. Feilmarginene i prosenttabeller uttrykkes i prosentpoeng. Hvis vi for eksempel finner at 50 prosent av respondentene i et utvalg på 600 respondenter i en kommune med 4000 innbyggere, er tilhengere av kommunesammenslåing, gir dette en feilmargin på +/- 3,7 prosentpoeng. Blant alle kommunens stemmeberettigede innbyggere kan det da være mellom 46,3 og 53,7 prosent som støtter sammenslåing, selv om det mest sannsynlige resultatet er 50 prosent. Tabellen nedenfor kan brukes som et hjelpemiddel ved tolkningen av høringens resultater: Feilmarginer etter kommunestørrelse (antall innbyggere) ved utvalgsfordeling 1% og 50% (95% sikkerhetsnivå). Utvalgsstrørrelse (antall respondenter) 200 400 600 800 1000 Resultat i utvalget 1 % 50 % 1 % 50 % 1 % 50 % 1 % 50 % 1 % 50 % Antall innbyggere 1000 1,2 6,2 0,8 3,8 0,5 2,5 0,3 1,5 2000 1,3 6,6 0,9 4,4 0,7 3,3 0,5 2,7 0,4 2,2 4000 1,3 6,8 0,9 4,6 0,7 3,7 0,6 3,1 0,5 2,7 20000 1,4 6,9 1,0 4,9 0,8 3,9 0,7 3,4 0,6 3,0 50000 1,4 6,9 1,0 4,9 0,8 4,0 0,7 3,4 0,6 3,1 500000 1,4 6,9 1,0 4,9 0,8 4,0 0,7 3,5 0,6 3,1 Feilmarginene i tabellen angir intervallet for prosentresultater som med 95 % sannsynlighet inneholder det sanne resultat. De varierer med den observerte egenskapen, prosentandelen som støtter sammenslåing, og med antall respondenter som ligger til grunn for estimatet (horisontalt), samt med befolkningsstørrelsen på kommunen utvalget hentes fra (vertikalt). Generelt sett øker usikkerheten jo nærmere den observerte egenskapen kommer 50%, og jo færre observasjoner estimatet baseres på. 14/16
Usikkerheten på +/- 3,7 prosentpoeng i eksemplet ovenfor finner i tabellen i krysningspunktet mellom 50% og 600 respondenter (skravert i tabellen). Dette betyr at usikkerheten øker når vi studerer undergrupper i målgruppen. Dersom vi vurderer en egenskap med 50% tilslutning blant kvinner i det samme utvalget med 600 respondenter (som antas å utgjøre om lag halvparten av respondentene) øker usikkerheten til +/- 5,7 prosentpoeng. (Andelen som støtter sammenslåing blant kvinner ligger i intervallet 44% - 56%). Den statistiske usikkerheten sier imidlertid ikke noe om utvalgets representativitet, som må vurderes for seg. 15/16
Vedlegg 2. Litteratur Distriktssenteret (2014) Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommune- sammenslåing. http://distriktssenteret.no/wp-content/uploads/2014/10/rapportkommunesammensl%c3%a5ing-kdu-2014.pdf Klausen, Jan Erling (2004) Lokale folkeavstemninger om kommunesammenslåing.nibr- rapport2004:5. Norsk institutt for by- og regionforskning, Oslo. Kommunal- og Moderniserings- departementet (2014a) Lokaldemokrati https://www.regjeringen.no/nb/tema/kommuner-og- regioner/kommunereform/lokaldemokrati/id2001822/ Kommunal- og (2014b) Prop 95 S, Kommuneproposisjonen 2015. Moderniserings- departementet KS (2014) Kommunestørrelse og lokaldemokrati. Kommunesektorens organisasjon, Oslo. 16/16
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Morten Lauvbu Saksmappe: 2015/6291-24934/2015 Arkiv: 520 Prinsipp for fastsettelse av ordførers lønn Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 7/15 Partsammensatt-utvalg 19.08.2015 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Stillingen som ordfører er en unik stilling. Øvre Eiker kommune har i en lang periode fulgt prinsippet om at ordfører og rådmann lønnes likt. Dette har gitt forutsigbarhet og samtidig bidratt til at lønnsfastsettelse for en enkelt person ikke må opp som egen sak i kommunestyret jevnlig. I forbindelse med ansettelse av ny rådmann har det politiske forhandlingsutvalget reist spørsmålet om denne automatikken lenger er tjenlig. Nåværende ordfører har gitt uttrykk for at denne diskusjonen er ønsket. Rådmannen har fått et oppdrag om å forberede denne diskusjonen for det politiske forhandlingsutvalget. Ordfører og rådmann rekrutteres på to vidt forskjellige arenaer. Begge er svært krevende stillinger. Rådmannen ser det som mest naturlig at ordførers lønn ses i sammenheng med avlønning av andre framtredende politiske stillinger. Rådmannen legger til grunn at kommunestyret ønsker en ordning som gir forutsigbarhet og som samtidig fritar kommunestyret for oppgavene å vurdere ordførers lønn ut fra kriterier som f eks gjelder for rådmannen. Rådmannen ser at kommunene har valgt ulike ordninger for å ivareta dette. Rådmannen mener at det er mest naturlig å sammenligne med avlønning av folkevalgte der det er etablert et system for lønnsfastsettelse. Lønn for stortingsrepresentanter og statsråder kan være naturlig å sammenligne med. Rådmannen ser at flere kommuner har valgt å legge seg på en viss prosentandel av statsråds lønn som modell. Statsrådene tjener 1 264 040 kr pr 1.5.2015. Som eksempel vil 80 % av statsråd lønn gi en årslønn for ordfører på 1 011 000 kr. En slik avlønning oppfattes å være innenfor nåværende praksis i vårt område. Stortingets lønnskommisjon regulerer lønnen til statsrådene og stortingsrepresentantene. Rådmannen vil antyde at politisk forhandlingsutvalg kan innstille for politisk behandling et forslag etter følgende prinsipper: Prinsippet om at ordfører og rådmann skal ha samme lønn oppheves. Ordførers lønn settes til 80 % av statsråds lønn, pt 1 011 000 kr. Ordførers lønn reguleres i takt med statsråds lønn. 1
Andre saksdokumenter (ikke vedlagt) Politisk forhandlingsutvalgs anbefaling Prinsippet om at ordfører og rådmann skal ha samme lønn oppheves. Ordførers lønn settes til 80 % av statsråds lønn, pt 1 011 000 kr. Ordførers lønn reguleres i takt med statsråds lønn. Begrunnelse Det er ønskelig å ha forutsigbare rammer for fastsettelse av ordførers lønn. Lønnsnivået bør reflektere den svært krevende posisjonen det er å være ordfører. 2
ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Lisbeth Annie Nymo Saksmappe: 2014/2157-26641/2015 Arkiv: 140 B-sak. Kommunereform - utredning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 8/15 Partsammensatt-utvalg 19.08.2015 Formannskapet Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger Det er utarbeidet en kortfattet rapport med fokus på Øvre Eikers muligheter og utfordringer i forhold til kommunereformen. Rapporten tar utgangspunkt i kommunens fire roller: Kommunen som tjenesteleverandør Kommunens rolle som samfunnsutvikler Kommunen som myndighetsutøver Lokaldemokrati, medvirkning og deltakelse Stortinget har nå gjort beslutninger som langt på vei klarlegger premissene for reformen. Større kommuner kan få mer vidtgående oppgaver. Det er satt i gang en prosess for å vurdere eventuell sammenslåing av fylkeskommuner til større regioner. Dette arbeidet gjøres parallelt med utredningen av kommunestruktur. Kommunestyret i Øvre Eiker har drøftet kommunereformen ved flere anledninger siden tidlig høst 2014. Både politisk og administrativt er det prioritert å delta i diskusjoner og utredningsarbeid som er gjennomført med berøring til Øvre Eiker kommune. Det er lagt til rette for at innbyggerne skal kunne sette seg inn i de spørsmålene som er til debatt og gi sitt syn til kjenne gjennom åpne møter, møter med lag og foreninger mv. Elevene i Øvre Eiker kommune har gjort en stor og verdifull jobb med å se på framtidsvisjoner for kommunen. Det er lagt vekt på involvering av kommunens ansatte i arbeidet. Rådmannen har utarbeidet en kortfattet rapport, jf vedlegg. Rapporten gir ikke noe entydig grunnlag for å konkludere i spørsmålet om innbyggere og næringsliv i Øvre Eiker kommune i framtida vil være best tjent med å inngå i en større kommune eller utvikle seg videre på det grunnlaget som dagens grenser gir. Analysen av de fire rollene som kommunen har, ivaretar vurderingen av de kriteriene som Stortinget har vedtatt at utredningen skal bygge på. Rådmannen antyder følgene hovedvurderinger: Kommunen som tjenesteleverandør Øvre Eiker kommune gir i dag gode og tilfredsstillende tjenester til innbyggerne. Kommunen har et svakt inntektsgrunnlag. Kommunebarometeret og andre sammenstillinger viser at Øvre Eiker kommune driver effektivt og oppnår bedre resultater enn inntektsgrunnlaget skulle tilsi. Erfaringer fra reformen i Danmark og kommunesammenslåinger i Norge tyder på at det kan gi administrative innsparinger, og at dette kan gi grunnlag for å styrke prioriterte tjenester. Øvre Eiker kommune har tjenestesamarbeid på mange områder, spesielt med Nedre Eiker kommune. Dette kan være en aktuell strategi å videreføre, og rådmannen har ikke oppfattet at et slikt samarbeid 1
oppleves som spesielt utfordrende for den politiske styringen i vår kommune. Vi vet imidlertid at politisk styring og kontroll oppfattes av mange som en utfordring i interkommunale samarbeid. De vurderingene som tjenestene har meldt, varierer etter tjenesteområde. Mange peker på at større fagmiljøer kan være positivt for det utviklingsrettede arbeidet i tjenestene. På den andre siden vurderes en kommune med 18 000 innbyggere å være stor nok for å kunne gi robuste tjenester. Kommunesektoren står overfor betydelige utfordringer i årene som kommer, særlig knyttet til befolkningsutvikling og behovet for helse- og omsorgstjenester. For å møte disse utfordringene må kommunen jobbe annerledes, inngå nye samarbeid, bruke ny teknologi i tjenestene og i større grad skape tjenestene sammen med innbyggere og ansatte. Dette er innovasjonsarbeid, og framtidens kommuner vil trenge å ha kompetanse og kapasitet, samt lokal frihet til å kunne nyskape. Usikkerheten om hvor robust kommunen vil være alene framover, knytter seg i noen grad til forhold som kommunen selv i liten grad kan påvirke. Den varslede gjennomgangen av inntektssystemet kan gi resultater som vi i dag ikke kjenner. Kommunen som samfunnsutvikler Øvre Eiker kommune har en tydelig rolle som samfunnsaktiv kommune. Felleskap rundt visjon og verdigrunnlag, stedsutviklingsarbeidet og strategi for innbyggermedvirkning og samarbeid med frivillige, gir eierskap til resultatene. Samtidig ser vi at sentrale oppgaver i samfunnsutviklingen forutsetter et samarbeid i et større område for å planlegge og bygge ut for framtida. I areal- og transportspørsmål er den regionale tilnærmingen i stor grad ivaretatt gjennom Buskerudbysamarbeidet. Et slikt forpliktende samarbeid mellom statlige instanser og kommunene lar seg gjennomføre selv om det er flere aktører på kommunesida. Telemarksforskning utførte i 2013 en nærings- og attraktivitetsanalyse av kommunen. Den konkluderte blant annet med at befolkningen i Øvre Eiker vokser mer enn i landet for øvrig, at antall arbeidsplasser vokser mer her enn i landet for øvrig og at privat sektor vokser mest. Den sa også at arbeidsmarkedet for innbyggerne i Øvre Eiker er blant de mest robuste i landet, at vi har høy bostedsattraktivitet, men stor lekkasje i handels- og besøksnæringene. NHOs Kommune-NM 2015 rangerer kommunene etter attraktivitet og lokal vekstkraft basert på forhold ved næringsliv, arbeidsmarked, demografi, kompetanse, og kommunal økonomi. Øvre Eiker er i år nr 8 av 21 i Buskerud, nr 103 i landet. Kommunen har en fallende kurve de siste tre årene. Kommune-NM 2015 er i hovedsak basert på tallgrunnlag fra 2014. Regjeringen legger vekt på at kommunegrenser bør forholde seg til hverdagsregioner, dvs der innbyggerne i størst grad beveger seg i arbeid og fritid. Utredningen som er gjort på oppdrag fra kommunene i Drammensområdet, bekrefter i stor grad at området Nedre Eiker Drammen er en hverdagsregion for mange innbyggere i Øvre Eiker. Kommunen som myndighetsutøver Rådmannen oppfatter at Øvre Eiker kommune i dag ivaretar rollen som myndighetsutøver på en tilfredsstillende måte. Det er god kompetanse i organisasjonen, og det oppleves ikke generelt at det er store rekrutteringsproblemer. Det blir imidlertid hevdet fra flere, at dyktige medarbeidere på spissede fagområder ønsker å arbeide i større fagmiljøer. Vurdering av rekrutteringssituasjonen kan derfor endre seg. Øvre Eiker kommune deltar i flere interkommunale- og regionale samarbeid som ivaretar myndighetsoppgaver. Dette omfatter et bredt spekter av oppgaver, fra felles kontor for spredte avløp til interkommunalt samarbeid om skjenkekontroll mv. Dette er samarbeid som er etablert for å løse konkrete oppgaver mer effektivt i fellesskap. Denne type oppgaver ville i stor grad kunne ivaretas av større kommuner alene. 2
I reformen er en viss størrelse satt som et kriterium for å kunne ivareta forvaltningsoppgaver med en nødvendig avstand til innbyggerne. Habilitetsspørsmål er en del av denne vurderingen. Rådmannen legger til grunn at Øvre Eiker kommune med over 18 000 innbyggere kan håndtere disse spørsmålene på en tilfredsstillende måte. Undersøkelsen som ble gjort i forbindelse med at Øvre Eiker kommune ble tildelt Europarådet utmerkelse for godt lokalt styresett, tyder på at innbyggerne er enig i denne vurderingen. Lokaldemokrati Vurderingen av lokaldemokrati og innbyggermedvirkning kan vurderes langs flere akser. Regjeringen legger vekt på at større kommuner kan ivareta innbyggernes interesser på flere og større områder. Lokaldemokratiet får på den måten utvidet sitt mandat. På den annen side kan det hevdes at den reelle medvirkningen vil bli redusert ved at avstanden mellom innbyggere og folkevalgte blir større, og at engasjementet i lokaldemokratiet dermed vil bli redusert. Øvre Eiker, som en relativt stor kommune i norsk forstand, har gode erfaringer med grendeutvalgsmodellen, og opplever at den er et effektivt middel for nærhet mellom de folkevalgte i kommunen, kommuneadministrasjonen og befolkningen. I Norge opplever ofte kommunene at de er små i møte med statlige og fylkeskommunale instanser. I Samhandlingsreformen er for eksempel denne ubalansen trukket fram som en utfordring for et likeverdig partnerskap mellom kommunene og helseforetakene. Forskere tolker utviklingen i Danmark etter reformen slik at kommunene, etter at de ble større, har økt sin innflytelse overfor staten og regionen, men at innbyggernes engasjement er redusert. Større kommuner vil få økt kapasitet og samlet kompetanse, dette vil kunne redusere den statlige styringen ved at hver enkelt kommune får tillit til å finne lokale løsninger og gjøre vedtak kommunen selv mener er riktig basert på lokale vurderinger. Altså mer lokaldemokrati. Til vurdering De siste tiårenes utvikling av teknologi, mulighet for å jobbe hvor som helst, mobilitet i arbeidslivet og raske skifter, var vanskelig å spå på forhånd. Det er tilsvarende vanskelig i dag å overskue hvordan framtidens familie- og arbeidsliv vil se ut. Diskusjonen om kommunereform må derfor både ta opp i seg det vi vet i dag og kan utrede basert på fakta, men også evne å skue 50-100 år fram i tid: hva er det da behov for av kommunale tjenester, bolig- og næringsstruktur? De folkevalgtes oppgave som samfunnsentreprenør spiller en viktig rolle: hvordan kan vi se for oss en ønsket framtid for vår kommune, vår region? Hva vil være våre innbyggeres behov i framtida og hva må til av endring for at disse behovene skal kunne dekkes? Øvre Eiker kommune har en sentral beliggenhet og har tradisjon for et omfattende regionalt og interkommunalt samarbeid. Kommunen har derfor flere alternativer i framtidige kommunestrukturer i forhold til kommunereformens mål. Rapporten har vurdert fem alternativer: 1. Øvre Eiker som i dag 2. Eiker-kommune Øvre Eiker og Nedre 3. Stor-Drammen kommune Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Svelvik og Sande 4. Midtfylket Øvre Eiker, Modum og Sigdal 5. Kongsberg Øvre Eiker Den politiske prosessen med vurdering av eventuelle alternative kommunestrukturer i vårt område er kommet ulikt langt. Kongsberg kommune har signalisert at de ønsker å gjøre sitt retningsvalg før valget. Sande kommune har lagt et løp som skal gi avklaring i løpet av året. Drammen kommune og Svelvik kommune har vedtatt å gå sammen i en ny kommune, enten alene eller sammen med flere kommuner. De øvrige kommunene legger opp til å konkludere retningsvalg fram mot våren 2016. Rådmannen legger til grunn at Øvre Eiker kommune vil være tjent med å delta i det videre politiske arbeidet med kommunereformen, fram til tidspunktet for endelig retningsvalg. Rådmannen viser til 3
egen sak om oppdrag med å forberede innbyggerundersøkelse som grunnlag for dette retningsvalget. Rådmannen har oppfattet at det er kommunestyrets ønske at det er det nye kommunestyret som gjør det endelig retningsvalget. Innbyggerundersøkelsen bør gjennomføres sent høsten i år eller tidlig i 2016. Eventuelle grensejusteringer skal behandles som en del av kommunereformen. Utredningen omtaler spørsmål som har vært reist om dette spørsmålet. En videre utredning om ny kommunestruktur må se på om en kommunesammenslåing utløser reelle samordningsgevinster innen sentrale og tunge kommunale oppgaver, og om dette kan gi innbyggere bedre kommunale tjenester. Formålet bør være å drøfte på hvilke måte kommunen kan etablere en kommunestruktur som i et langsiktig perspektiv gir en livskraftig kommune. Kommunen skal sikre en bærekraftig samfunnsutvikling og være i stand til å løse nasjonale utfordringer. Kommunal- og moderniseringsdepartementet anbefaler i veileder Veien mot en ny kommune at kommunen også vurderer om det er behov for å gjøre noe med uhensiktsmessige grenser. Endringer i befolknings- og utbyggingsmønster kan medføre at dagens kommunegrenser er blitt utdatert. De anbefaler derfor at uhensiktsmessige grenser blir behandlet som en del av kommunereformen, og at dette inngår i de samme prosessene. Vedlegg 1 Utredning kommunereform - Øvre Eiker kommune Rådmannens innspill til drøfting 1. Gir utkast til rapport et tilfredsstillende grunnlag for den videre politiske diskusjonen om kommunereformen? 2. Er det områder eller temaer som spesielt trenger nærmere utredning? 3. Er det grunnlag for å ta initiativ til lokale prosesser for å vurdere eventuelle grensejusteringer? Videre oppfølgning Begrunnelse Det formelle løpet for kommunereformen er nå lagt av Stortinget, og det er gjort vedtak om oppgavefordeling. Kommunestyrene i vårt område diskuterer nå alternativer for framtidig kommunestruktur. Øvre Eiker kommune må ta sin endelige beslutning senest tidlig vår 2016. 4
Utredning kommunereform Øvre Eiker kommune Versjon august 2015 1
Innhold 1. Kommunereformen det politiske oppdraget... 3 2. Øvre Eiker kommune og omgivelsene... 4 3. Utredningsprosessen i Øvre Eiker kommune... 4 4. Vurdering av Øvre Eiker kommune ift kriteriene for god kommunestruktur... 5 4.1 Kommunen som tjenesteleverandør... 7 4.2 Kommunens rolle som samfunnsutvikler... 9 4.2.1 Næringsutvikling, sysselsetting og samferdsel... 10 4.3 Kommunen som myndighetsutøver... 11 4.4 Lokal demokrati, medvirkning og deltakelse... 12 5. Vurdering av alternative kommunestrukturer... 13 5.1 Øvre Eiker... 13 5.2 Eiker kommunene... 14 5.2.1 Økonomiske konsekvenser... 15 5.3 Stor-Drammen kommune... 15 5.3.1 Økonomiske konsekvenser... 17 5.4 Midtfylket... 17 5.4.1 Økonomiske konsekvenser... 18 5.5 Kongsberg Øvre Eiker... 18 5.5.1 Økonomiske konsekvenser... 19 6. Vurdering av grensejusteringer... 19 7. Oppsummering... 20 Referanser... 22 2
1. Kommunereformen det politiske oppdraget Det er vedtatt i Stortinget å gjennomføre en kommunereform som innebærer at det blir færre og større kommuner i Norge. Regjeringen la våren 2014 frem kommuneproposisjonen 2015 (Kommunalog moderniseringsdepartementet, 2014) som redegjør bakgrunn, formål, prosess og virkemidler for kommunereformen. Kommunene har fått et utredningsansvar når det gjelder fremtidig kommunestruktur, viser til veileder for utredning og prosess (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2015). Som et generelt prinsipp skal reformen legge et grunnlag for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Det er følgende mål for reformen: Gode og likeverdige tjenester til innbyggere Helhetlige og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomiske robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Kommunal- og moderniseringsdepartementet satte ned et ekspertutvalg som har utarbeidet kriterier for god kommunestruktur (Delrapport fra ekspertutvalg, 2014). Utvalget har lagt vekt på et sett kriterier knyttet til de fire rollene som kommunene skal ivareta; rollen som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Ekspertutvalgets anbefaler: Kommunene bør ha minst 15 000-20 000 innbyggere for å sikre en god oppgaveløsning. Kommunestrukturen bør i større grad nærme seg funksjonelle samfunnsutviklingsområder. Staten bør redusere detaljstyringen og ordninger for politisk deltakelse bør videreutvikles for å sikre gode og slagkraftige demokratiske arenaer. Ekspertutvalget la fram sluttrapporten (Sluttrapport fra ekspertutvalg, 2014) kriterier for god kommunestruktur i desember 2014. Utvalget har valgt eksempler på oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til større og mer robuste kommuner. Kommuner med minst 15 000-20 000 innbyggere kan være i stand til å overta ansvaret for nye oppgaver for områder som habiliterings- og rehabiliteringstjenestene, statlig oppgaver tilknyttet fosterhjem og barnevernsinstitusjoner, hjelpemidler til personer med nedsatt funksjonsevne, arbeidsmarkedstiltak i skjermet sektor og virkemidler for lokal nærings- og samfunnsutvikling. Kommuner med minst 100 000 innbyggere kan søke om ansvar for kollektivtransport og videregående opplæring i fire pluss to år, hjemlet i forsøksloven (Kommunal- og moderniseringsdepartement, 2015). Framdrift kommunereformen: 3
Det legges opp til at kommunene fatter vedtak innen sommeren 2016. Kommunene må undertegne intensjonsavtaler, utarbeide søknad som skal foreligge før regjeringens frist 1. juli 2016. 1. januar 2020 skal den nye kommunestrukturen være gjennomført og nye kommuner være i operativ drift. Kommunen må derfor gjøre sine prinsippielle retningsvalg senest våren 2016. 2. Øvre Eiker kommune og omgivelsene I Øvre Eiker er det jobbet mye med omdømmebygging med visjonen Sammen skaper vi et livskraftig Øvre Eiker. Oppmerksomhet mot frivillighetsarbeid, satsing på stedsutvikling og utvikling av identitetsfølelse for det enkelte tettsted er eksempler på områder hvor det jobbes for å bygge gode relasjoner. De overordnede langsiktige føringene med vekst i hele kommunen, samordnet areal- og transportsystem, sikring av grøntstruktur, fortetting og boligbygging i dagens byggeområder, ivaretakelse av natur og landskap og sikring av dyrket jord ligger fast i kommuneplan. Frivillighet og innbyggerinvolvering står sterkt i Øvre Eiker. Innbyggerne i kommunen yter en frivillig samfunnsinnsats tilsvarende 950 årsverk, noe som bør satses videre på. Stedsutvikling er et hovedsatsingsområde med stor vekt på utvikling i Hokksund og tettstedene. Øvre Eikers kjennemerke er det åpne, blide kulturlandskapet som omgir tettstedene, de skogkledde åsene og vassdragene. Dette hverdagslandskapet gir bygda identitet, røtter og historie. Innad i kommuneorganisasjonen jobbes det med partssamarbeid for å utvikle kommunens organisasjon og tjenester. De kommunale tjenestene har en viktig funksjon i stedsutviklingsarbeidet. De tunge tjenestene som skole, barnehage og hjemmetjeneste bør ligge nær der innbyggerne bor. Kunst og kultur spiller en viktig rolle i stedsutvikling, nyskaping og næringsliv, i skolen og på en lang rekke samfunnsområder. Kulturelt mangfold er en forutsetning for å skape det livskraftige samfunn. Øvre Eiker kommune har en sentral beliggenhet og har tradisjon for et omfattende regionalt og interkommunalt samarbeid. Kommunen har derfor flere alternative kommunestrukturer i forhold til kommunereformens mål: Øvre Eiker kommune som i dag med noen mindre justeringer Eiker kommune Øvre Eiker og Nedre Eiker Stor-Drammen kommune Øvre Eiker, Nedre Eiker, Drammen, Lier, Svelvik og Sande Midtfylket Øvre Eiker, Modum og Sigdal Kongsberg Øvre Eiker, Kongsberg 3. Utredningsprosessen i Øvre Eiker kommune På bakgrunn av B-sak Kommunereform som ble behandlet i kommunestyret 24.9.2014, ble det igangsatt en utredning på overordnet nivå. Vurderingene gjøres på et overordnet nivå, og det viktigste målet med denne fasen er å legge til rette for at kommunen kan ta stilling til om det er grunn til å gå videre med en omfattende utredning for en eventuell sammenslåing. Det er gjennomført møter med grendeutvalgene med kommunereform som tema for å gi informasjon, skape engasjement og få innbyggernes synspunkter fram. 4
Videre er det gjennomført en prosess om kommunereformen i alle skoler i Øvre Eiker. Dette har skapt et engasjement blant ungdommen og de har lagt fram sine framtidsvisjoner for kommunestyret og statsråden. Representanter for administrasjonen og tillitsvalgt gjennomfører møter i tjenestene der det informeres om kommunereformen og diskuteres hvordan dette kan påvirke de ansatte og tjenestene. Formålet er å informere og involvere, og på den måten også få inn viktig informasjon om hvordan medarbeidere vurderer situasjonen for sin arbeidsplass. Det er gjennomført møter i ca 25 tjenestesteder. Ansatte i kommunen vil berøres av en endring i kommunestrukturen. Det bør skapes en åpen og god prosess hvor tillitsvalgte og verneombud sikres informasjon og medvirkning. For å sikre bredest mulig forankring av arbeidet er Partssammensatt utvalg styringsgruppe. Det har vært gjennomført møter med nabokommuner høsten 2014. Øvre Eiker har vært med på en fellesutredning for retningsvalg mot en ny kommune i samarbeid med Drammen, Nedre Eiker, Sande, Lier og Svelvik. Utredningen skal danne et felles grunnlag for samtaler, drøftinger og beslutninger i og mellom kommunene. Utredningen ble lagt fram 10. juni 2015. Kongsberg kommune har lagt fram en utredning av hovedlinjene i alternativer til kommunesammenslåing for Kongsberg. De har vurdert flere alternativer og kommunestyret har bedt ordfører om å følge opp kontakt mot Øvre Eiker kommune. Det ble gjennomført med bred politisk deltakelse i juni. Dette skal følges opp etter sommerferien. Det har også vært kontakter med kommunene i Midtfylket. Denne kontakten skal videreføres etter sommerferien. 4. Vurdering av Øvre Eiker kommune ift kriteriene for god kommunestruktur Hvis Øvre Eiker skal endre kommunestrukturen ved å slå seg sammen med en eller flere kommuner vil det være konsekvenser som er gjeldene for alle alternativ. Det er foretatt en enkel analyse for å komme fram til de ulike konsekvenser: Styrker Sterke og positive fagmiljøer. Større funksjonelle enheter bedrer overordnet planlegging og styring Effektiv saksbehandling Adm. med kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for folkevalgte Helhetlig arealforvaltning Større styringskapasitet Attraktiv kommune Mer kostnadseffektiv kommune Interkommunalt samarbeid blir redusert øker demokratiet Fra statlig styring til kommunal Svakheter Større avstand mellom innbyggere og folkevalgte Store geografiske avstander for politisk representativitet i kommunale organer og deltakelse generelt Reiseavstand og interne tilgjengelighetsforhold for innbyggere Usikkerhet om hvilke oppgaver som skal overføres til kommunene Usikkerhet om en eventuell regionreform Regionnivået skal vurderes etter at kommunestrukturen er lagt 5
egenkontroll. Enklere og mer oversiktlig forvaltning Mange av tjenestene leveres der folk bor, tjenestene organisert til tettsteder Muligheter Øke evne til å håndtere samfunnsmessige og arealmessige utfordringer Bedre tilpasning mellom bostedsområde og arbeidssted ( hverdagsregion ) Øke utviklings- og handlingskraft Kompetansegevinst som kan gi bredere og mer spesialiserte tjenester Innsparing på administrasjonskostnader, mer til tjenesteproduksjon Helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud Større profilert satsing på enkeltområder Økt tyngde og påvirkningskraft overfor næringsliv og regionale myndigheter Økt handlingsrom ift politiske prioriteringer rammestyring Utfordringer Redusert vilje til politiske verv Tilhørighet og nærhet lokaldemokrati Dialog og kontakt mellom lokalpolitikere og innbyggere Ulike prioriteringer på de ulike tjenester Ulike kulturer skape felles kultur Administrative funksjoner sentraliseres, kan gi økt reiseavstand Frykt for maktforskyvning ift plassering og fordeling av tjenester Plassering og fordeling av funksjoner og tjenester Økt press på kulturlandskapet og dyrket mark Sentralisering ut fra kommunen. Hokksunds posisjon Justering av kommunegrensa De siste årene har omfanget av kommunal selskapsorganisering og etablering av ulike former for interkommunalt samarbeid økt. Eierskapsmeldinger i kommunene ligger som grunnlag for bedre styring av selskap og interkommunalt samarbeid. Oversikt over interkommunalt/regionalt samarbeid for Øvre Eiker kommune: Navn Org. form Samarbeidspartnere Renovasjonsselskapet for Drammensregionen IKS Drammen, Hurum, Lier, Modum, Nedre Eiker, Røyken, Sande, Svelvik, Øvre Eiker Vestviken 110 IKS Kommuner i Buskerud, Vestfold + Jevnaker Drammensregionens interkommunale brannvesen IKS Drammen, Krødsherad, Lier, Nedre Eiker, Sande, Svelvik, Sigdal, Øvre Eiker BKR Buskerud IKS Buskerud fylkeskommune + 15 kommuner Kommunerevisjon Eikern vannverk (EVIKS) IKS Øvre Eiker, Glitrevannverkets IKS, VIV IKS Betzy Kristesenter Interkommunalt foretak Drammen, Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Sande, Svelvik, Hurum, Røyken Lønningskontor Interkomm. samarbeid Lier, Nedre Eiker, Øvre Eiker Landbrukskontor Interkomm. samarbeid Nedre Eiker, Øvre Eiker Veterinærtjeneste Interkomm. samarbeid Flesberg, Kongsberg, Nedre Eiker, Øvre Eiker Kommunelegekontor Interkomm. samarbeid Øvre og Nedre Eiker Frisklivssentralen Aktiv Eiker Interkomm. samarbeid Øvre og Nedre Eiker Skatteoppkreveren i Eiker Interkomm. samarbeid Øvre og Nedre Eiker (+ arb.g.kontroll for Modum og Krødsherad) IUA interkommunalt utvalg for Interkomm. samarbeid Kommunene i Buskerud og Nordre Vestfold akutt forurensing Godt vann Drammensregionen 10-partssamarbeid 9 kommuner og interkommunalt vannverk GVD Buskerudbyen Samarbeidsavtale Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker, Kongsberg, Buskerud fylkeskommune og 4 statsetater 6