Uttalelse etter plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr

Høle bydelsutvalg 16.06.11 sak 17/11 Fylkesmannen i Rogaland, postboks 59, 4001 Stavanger Rogaland fylkeskommune, postboks 130, 4001 Stavanger Høle bydelsutvalg v/ Gunn Trodal, Skonnertvn 57, 4308 Sandnes Ingrid Børve, Øvre Stokkaveg 40, 4023 Stavanger Jostein Bergsagel, Postboks 252, 6399 Vestnes Marie Helene Bergsagel, Øvre Strandgt. 17, 4610 kristiansand S Håkon Indreland, Bergåsvn. 13, 4016 Stavanger Ola Tangen, Bergsagel, 4308 Sandnes Sandnes, 23.05.2011 Deres ref.: Vår ref: 201101128-5 Saksbehandler: Ingvild Kjosavik Arkivkode: O: : 88-68 Uttalelse etter plan- og bygningsloven 27. juni 2008 nr. 71 19-1. DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR BRYGGE PÅ GNR 88 BNR 68 : HØRINGSBREV Utvalg for byutvikling har i henhold til vedtak i møte 11.05.2011, sak 51/11 kommet fram til at det er grunnlag for å tilrå dispensasjon for brygge på gnr 88 bnr 68. Eiendommen ligger i et område som er disponert til fritidsbebyggelse i kommuneplanen og er vist på vedlagte detaljkart og oversiktkart. Før det gjøres endelig vedtak i saken, bes det om uttalelse. For bydelsutvalget er uttalelse ikke lovpålagt etter plan- og bygningsloven 14. juni 1985 nr. 77 7, men utvalg for byutvikling mener bydelsutvalgene må være en høringsinstans i forbindelse med saker der det søkes om dispensasjon. Det bes om at uttalelsene foreligger innen 30 dager etter at dette brevet er mottatt. Med hilsen Lars Olav Tjeldflaat konstituert arealplansjef Vedlegg: Ingvild Kjosavik arealplanlegger 1. Byplansjefens saksframlegg i sak 51/11 2. Vedtak i sak 51/11 3. Oversiktkart 4. Detaljkart Kopi med vedlegg til: Sentral sekretær for bydelsutvalgene, Britt Sandven Postadresse: Postboks 583, 4305 Sandnes. E-post: byplan@sandnes.kommune.no Besøksadresse: Byplan, Rådhuset, Jærveien 33, Sandnes. Telefon: 51 97 50 00 www.sandnes.kommune.no

Høle bydelsutvalg 16.06.11 sak 17/11 vedlegg 1 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak : 201101128 Arkivkode : O: : 88-68 Saksbehandler : Ingvild Kjosavik Kst. arealplansjef : Lars Olav Tjeldflaat Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 11.05.2011 51/11 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR BRYGGE PÅ GNR. 88 BNR. 68 SAKEN GJELDER Saken gjelder søknad om godkjenning av allerede oppført brygge og stupebrett/ smal brygge på eiendommen som ikke er byggemeldt. Plassering og størrelse fremgår av vedleggene. Eier, Ingrid Børve, søker nå om å få beholde de etablerte tiltakene. Søknaden ble sendt inn 01.08.08. I søknaden søkes det om godkjenning for flere etablerte tiltak på eiendommen. I henhold til avtale mellom byggesaksavdelingen og arealplan behandles tiltak i strandsonen av arealplan. Denne saken gjelder dermed bare den omsøkte bryggen og stupebrettet/ smal brygge på eiendommen. De andre tiltakene vil behandles av byggesak etter at spørsmålet om tiltakene i strandsonen er avklart. Eiendommen ligger innenfor et uregulert areal som vist som fritidsbebyggelse i gjeldende kommuneplan. Deler av brygga og stupebrettet/ smal brygge er i strid med kommuneplan. BESKRIVELSE AV OMRÅDET Eiendommen ligger på Bersagel. I gjeldende kommuneplan er området disponert til fritidsbebyggelse. Dette er et eldre hytteområde der private tomter strekker seg ned til strandsonen. Gnr 88 bnr 68 er på knapt 1500 kvm og ligger øst for Engjevika på Bersagel. Eiendommen ligger ned mot et relativt smalt sund. Ådnøy ligger på den andre siden av sundet. Det er ikke bilveg fram til eiendommen. Fra sjøen og opp til øvre kant av eiendommen er det en stigning på 16 m. Naust tilhørende eiendommen ligger på naboeiendommen i nord. Eiendommen har en ca 30 m lang strandlinje. Strandlinja på denne eiendommen er i dag sterkt bearbeidet. Forruten brygga som beslaglegger 11 m av strandsonen, er store deler av arealet nord for brygga bearbeidet ved at den er planert / fylt på masser og etablert en steinmur / smal platting (jf. vedlegg 7). Ut fra forholdene på naboeiendommene hadde eiendommen trolig tidligere en strandlinje av større steiner/ berg. Fremkommeligheten var trolig relativt dårlig. Side 1 av 7

Det er etablert et større bryggeanlegg på naboeiendommen i sør. Det er også etablert private brygger på andre fritidseiendommen i dette området. Det er generelt dårlig fremkommelighet langs denne strandsonen. BESKRIVELSE AV DE ETABLERTE TILTAKENE Plassering og størrelse på tiltakene fremgår av vedlegg 3 og 4. Bryggen er i dag på ca 95 kvm. Den ytterste delen går 9.5 m ut fra land, og bryggen beslaglegger en 11 m lang strandstrekning. Det er treplatting oppå bryggen, og på den ytterste delen er sidene også kledd med bord. På flyfoto tatt i 1968 kan en ikke se brygge på eiendommen. Det er heller ikke mulig å se brygge på bilde tatt i 1988. Stupebrettet går vel 6 m ut i sjø. Det har en bredde på vel 1m. Stupebrettet fremstår som en smal brygge, jf vedlegg 7. PLANBESTEMMELSE Kommuneplanen Eiendommen ligger innenfor areal som er avsatt til fritidsbebyggelse i kommuneplanen. Kommuneplanen gir følgende bestemmelser for disse områdene: 4.1.2 (utdrag) Ved plassering av bygg/ tiltak skal det legges vekt på tilpassing til terrengforhold, synlighet i landskapet og at natur i området ikke blir skadelignende. Eksisterende terreng og vegetasjon skal i utgangspunktet bevares. Eventuell endring av terreng skal fremkomme ved søknad om byggetillatelse. Tiltak skal tilpasses terrenget og ikke plasseres på markerte terrengformasjoner.. 4.2.2 Naustboder og båtplasser samles fortrinnsvis i fellesanlegg. Nye enkeltstående brygger tillates ikke. Nye brygger, erstatningsbrygger og utvidelse av eksisterende brygger kan tillates inntil bredde av 2 meter. Lengde og lokalisering fastsettes etter nærmere vurdering. DISPENSASJON Søknaden ble sendt inn før dagens plan og bygningslov ble gjort gjeldende, og søknaden behandles derfor etter plan- og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 77. Vilkår for dispensasjon er fastsatt i 7 i plan og bygningslov av14. juni 1985. Loven setter som forutsetning for å gi dispensasjon at det foreligger særlige grunner. For å komme fram til om det foreligger særlige grunner, må de hensyn som anføres i søknaden, veies mot de hensyn plan- og bygningslovsystemet skal ivareta. Bare dersom det foreligger en overvekt av hensyn som taler for dispensasjon, vil lovens krav være oppfylt og det er adgang til å gi dispensasjon. I motsatt fall er det ikke rettslig adgang. Side 2 av 7

SØKERS BESKRIVELSE AV TITLAKENE OG BEGRUNNELSE FOR SØKNADEN Søknaden gjelder alle tiltak på eiendommen som er oppført uten godkjenning. I dette saksframlegget er bare opplysninger som har betydning for behandling av brygga og stupebrettet sitert. Søknaden er lagt ved i sin helhet som vedlegg 6. Det opplyses om at bryggen ble etablert i 1936 i forbindelse med at hytten ble oppført. Bryggen var opprinnelig en steinbrygge som etter hvert fikk betongdekke. Opp gjennom årene har bryggen blitt utvidet og reparert. Det er strek strøm i sundet, og dermed slitasje på konstruksjoner i strandsonen. Eiendommen har ikke veiforbindelse og sjøvegen er dermed eneste mulighet for å få fraktet frem materiale. I forbindelse med at hytten ble ombygd i 1975-76 ble bryggen utvidet og det ble lagt tredekke over. Etter springflo i 1988 ble bryggen ødelagt. I forbindelse med reparasjonene ble det satt ned jernpåler og bryggen ble utvidet. Da ble også stupebrettet flyttet og satt opp ved siden av bryggen. I dag brukes dette stupebrettet som båtfeste. VURDERING Kriterier for behandling av ettertidssaker Utvalg for byutvikling har vedtatt kriterier for behandling av tiltak i tilknytting til fritidseiendommen, oppført uten godkjenning. I henhold til de vedtatte kriteriene skal tiltak oppført mellom 1966 og 1986 gis en forenklet behandling. Tiltak av mindre karakter/ bagatellmessig betydning skal generelt godkjennes, Tiltak skal vurderes i henhold til praksis på oppføringstidspunkt. Tiltak i strandsonen som hindrer fremkommelighet skal som hovedregel ikke godkjennes. Lovlige tiltak I henhold til flyfoto fra 1968 er det ikke mulig å avdekke om det da var brygge på eiendommen. Ut fra søkers opplysninger hadde eiendommen brygge på denne tiden. Det er ikke veg frem til eiendommen, og det er dermed grunn til å tro at disse opplysningene stemmer. Det er steinfylling/ eldre steinbrygge under den innerste delen av eksisterende brygge. Avgrensing av denne er inntegnet på vedlegg 3 og 4. Byplansjefen går ut fra at dette er den gamle steinbryggen søker viser til. Grunnen til at denne ikke er synlig på eldre flyfoto er trolig at den bryggen tidligere var steinsatt og at den ikke gikk langt ut i sjø. Byplansjefen legger til grunn at den innerste delen av bryggen ble etablert før 1966 og at denne dermed er lovlig etablert. Utfylling / planering av strandsonen nord for brygga antas å være utført før 1966. Dette tiltaket vurderes dermed som lovlig. Påbygg på brygge i 1975 Søker opplyser at brygga ble utvidet i 1975, og at det da ble lagt tredekke oppå brygga. Antatt størrelse på brygge i 1975 er inntegnet på vedlegg 2. Etter 1975 hadde brygga trolig en størrelse på ca 60 kvm. Denne delen av brygga skal vurderes i henhold til amnestikriteriene. Brygga har en størrelse som gjør at den ikke anses som et bagatellmessig tiltak. Brygger var søknadspliktige på 70- tallet. Den omsøkte brygga er vesentlig større enn tradisjonelle brygger Side 3 av 7

for fritidseiendommer på denne tiden, og en brygge på 60 kvm. fremstår dels som en terrasse/ platting. Byplansjefen mener derfor at brygge med den utforming og størrelse den fikk i 1975 sannsynligvis ikke ville ha blitt godkjent da den ble oppført. Påbygg på brygge i 1988 Søker opplyser at brygga som ble etablert i 1975 ble tatt av stormflo seint på åttitallet. På foto tatt i 1988 kan en ikke se noen brygge. Søker forklarer dette med at bildet må være tatt før en fikk reparert/ satt opp ny brygge. Byplansjefen legger dette til grunn. Brygga ble i 1988 satt opp med kraftigere fundamentering og utvidet til dagens størrelse på ca 90 kvm. Denne utvidelsen ble gjort etter at plan- og bygningsloven av 1986 tok til å gjelde, og tiltaket var klart søknadspliktig. Det er ikke fremlagt grunner for at brygga skulle utvides. Stupebrett Stupebrettet fremstår som en smal brygge. Også dette har tredekke. Det opplyses at stupebrettet ble flyttet i 1988, og at det benyttes som båtfeste i dag. Dette tiltaket ville trolig blitt godkjent på 70- tallet. Stupebrettet må imidlertid vurderes ut fra den plasseringen det fikk i 1988 som et nytt tiltak utført i forbindelse med at brygga ble reparert og utvidet. Stupebrett har generelt privatiserende virkning. Her fremstår denne konstruksjonen mer som en brygge og den også har funksjon som et båtfeste, Selv om dette stupebrettet/ brygga er langt mindre enn den andre brygga bidrar det til at inngrepsgraden langs sjøen forsterkes. Konsekvens for landskap og ferdsel Det er foretatt en kartlegging av allmenne verdier i strandsonen i Sandnes kommune. I denne kartleggingen er denne strandstekningen vurdert som et C område (område med lavest verdi). En trebrygge med den størrelsen brygga har i dag er langt mer synlig enn den gamle steinsatte brygga. Med unntak av naboeiendommen i sørvest er ikke andre brygger i området med tilsvarende størrelse. Brygga vurderes å ha negativ landskapsvirkning. Størrelse / form gjør at den fremstår som en større terrasse/ platting beregnet for varig opphold. Brygga har dermed også privatiserende virkning Store deler av strandlinja på tomta var trolig bearbeidet allerede på 60 tallet. Strandsonen i dette området er privatisert ved at private hytteeiendommer strekker seg ned i strandlinjen. Strandlinjen har bratt stigning og tungt tilgjengelig. Området er dermed lite attraktivt for allmenn ferdsel. Brygga har dermed mindre betydning for allmenn fremkommelighet og ferdsel. Konsekvenser for naturmangfoldet I henhold til de dataene kommunen sitter på, er det er ikke registrert spesielle naturverdier i dette området. Etter byplansjefens vurdering er det ikke grunn til å tro at det er spesielle arter eller naturtyper i området. Byplansjefene mener derfor at det ikke er grunnlag for å kreve nye registreringer for å heve kunnskapsgrunnlaget. Enkeltvis vil det være vanskelig å påvise konkrete konsekvenser av tiltakene for økosystemene, da det er sum-effekten som vil være utslagsgivende i et område. En stor platting som her, vil ha en negativ virkning ved at bruksområdet øker og fugl blir dermed forstyrret i større grad. Side 4 av 7

Grunnlag for dispensasjon For å vurdere om dispensasjon etter plan- og bygningsloven og bygningslov av 14. juni 1985 nr. 27 bør gis, må det tas utgangspunkt i de grunnene som anføres i søknaden. Disse må vurderes opp mot de negative konsekvensene tiltakene medfører. Bare dersom det er overvekt av grunner som taler for en dispensasjon vil lovens vilkår være oppfylt. I dette tilfellet må tiltaket vurderes opp mot kommuneplanens bestemmelser angående brygger. En må også legge til grunn statlige retningslinjer som er gitt for strandsonen. Fylkesmannen har også uttalt at alle brygger skal dispensasjonsbehandles. Bestemmelser for brygger, for tiltak i hytteområder og for området nær sjø er gitt for å unngå nedbygging av naturområder, bevare landskapsbildet og for sikre allmennheten tilgang til turområder. Bakgrunnen for en streng praksis for nye tiltak langs sjøen er gitt ut fra at det knytter seg spesielt store interesser til denne sonen. Kyst- og strandstrekningene er svært attraktive områder for ferdsel og friluftsliv, spesielt om sommeren. Strandsonen er både fra land- og sjøsiden et viktig rekreasjonsområde for allmennheten. Båtliv, badeliv, turgåing og fiske er viktige aktiviteter. Samtidig er kystområdene oppvekstmiljø for spesielle plante- og dyreslag. De har dessuten særegne landskapsmessige verdier, og det knytter seg ofte kulturminneinteresser til strandområdene. Både påbygg i 1975 og eksisterende brygge har en størrelse som avviker sterkt fra bestemmelsene i kommuneplan om nye brygger/ erstatningsbrygger. Størrelsen gjør at brygga blir visuelt påfallende og at funksjonen som oppholdssted blir betydelig. Etter byplansjefens vurdering er det i søknaden ikke angitt vesentlige grunner som taler for at dispensasjon bør innvilges. Satt opp imot de negative konsekvensene en dispensasjon medfører, kan ikke byplansjefen se at regelverket gitt i plan- og bygningslov tilsier at foreligger tilstrekkelige særlige grunner som taler for å innvilge dispensasjon for den store brygga. Det er usikkert om det er tilfredstillende dybdeforhold utenfor den opprinnelige delen av brygga som anses som lovlig. Kommuneplanen åpner for brygger med en bredde på opptil 2 m. I søknaden opplyses det om at den smale brygga/ stupebrettet fungerer som båtfeste. Dette går tilnærmet like langt ut i sjøen som brygga, og har en bredde som er innenfor de rammene som dagens kommuneplan angir for brygger. Dersom dette beholdes vil det etter byplansjefens vurdering være tilfredstillende mulighet for fortøye båt selv om den store brygga fjernes. Dersom søker ønsker en et alternativt påbygg på lovlig del av brygge innenfor de rammene som kommuneplanen setter, vil dette spørsmålet måtte avklares i en ny byggesøknad. Det er fastsatt kriterier for behandling av tiltak i tilknytting til fritidseiendommer, oppført uten godkjenning. I disse er det sagt at tiltak kan godkjennes dersom de ikke fremstår som en begrensning på allemannsretten eller er dominerende for omgivelsene. Tiltak som hindrer fremkommelighet skal som hovedregel ikke godkjennes. Dersom det legges hovedvekt på disse vurderingskriteriene og betydningen for allemannsretten og fremkommeligheten, vil det være grunnlag for å innvilge dispensasjon. Side 5 av 7

OPPSUMMERING På denne eiendommen er det etablert en brygge med treplatting på ca 90 kvm. Selv om området ikke har stor verdi for det allmenne friluftslivet, vurderes tiltakene å ha negativ innvirkning på landskapet og brygga har en størrelse som bryter med byggeskikken ellers i området. Både brygga slik den ble utvidet i 1975 og påbygg i 1988 er sterkt i strid med gjeldende regelverk for brygger og tiltak i strandsonen. Tiltakene var også i strid med det regelverket som gjaldt da de ble etablert. Byplansjefen kan ikke se at de grunner det skal tas hensyn til i denne saken, er av så spesiell karakter at det er grunnlag å tilrå dispensasjon for den store bryggen. Dersom eksisterende brygge fjernes, vil stupebrettet/den smale brygga fungere som båtfeste. Byplansjefens er derfor positiv til at dette beholdes. Byplansjefen legger til grunn at bryggen trolig ikke ville blitt godkjent på oppføringstidspunktet. Det knytter seg imidlertid noe usikkerhet til dette. Dersom utvalget legger avgjørende vekt på kriterier for behandling av tiltak i tilknytting til fritidseiendommer, oppført uten godkjenning, vil bryggen komme inn under kriteriene for tiltak som skal godkjennes. Byplansjefen innstiller derfor på to ulike alternativ til vedtak. Forslag til Alt 1. VEDTAK: 1. Det foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag for å innvilge dispensasjon fra plan og bygningslov av 14. juni 1986, nr 77 20-6 for å beholde påbygg på brygge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1986, nr 77, 7 avslås søknad om dispensasjon for utvidelse av brygge. 2. Stupebrett / smal brygge har mindre landskapsmessig betydning og vil fungere som båtfeste dersom eksisterende brygge reduseres i størrelse. Det foreligger derfor tilstrekkelig grunnlag for å innvilge dispensasjon fra plan og bygningslov av 14. juni 1986, nr 77 20-6 for å beholde stupebrett/ smal brygge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1986, nr 77, 7 innvilges søknad om dispensasjon for å beholde stupebrett/ smal brygge. 3. Bryggen må begrenses til den størrelsen brygga hadde fram til 1975. 4. Ulovlig del av brygge må fjernes innen 9 mnd. 5. Saken oversendes til bygningssjefen for oppfølging. Alt 2 1. Brygga ble utvidet for 36 og 23 år siden og ligger i et område som er lite attraktivt for allmennheten. Det foreligger derfor tilstrekkelig grunnlag for å innvilge dispensasjon fra plan og bygningslov av 14. juni 1986, nr 77 20-6 for å beholde påbygg på brygge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1986, nr 77, 7 innvilges søknad om dispensasjon for utvidelse av brygge. Side 6 av 7

2. Stupebrett / smal ble etablert for 36 år siden og flyttet for 23 år siden. Det ligger i et område som er lite attraktivt for allmennheten. Det foreligger derfor tilstrekkelig grunnlag for å innvilge dispensasjon fra plan og bygningslov av 14. juni 1986, nr 77 20-6 for å beholde stupebrett/ smal brygge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1986, nr 77, 7 innvilges søknad om dispensasjon for å beholde stupebrett/ smal brygge. Dersom det innvilges dispensasjon må saken sendes på høring til naboer og berørte myndigheter. Denne avgjørelsen kan påklages til fylkesmannen i Rogaland. RÅDMANNEN I SANDNES, 29.03.2011 Per-Harald Nilsson Kommunaldirektør Mette Paavola byplansjef Vedlegg: 1. Oversiktskart 2. Utsnitt av oversiktskart 3. Dataljkart 4. Tiltakene inntegnet på ortofoto 5. Ortofoto av det omkringliggende området 6. Søknad fra eier Ingrid Børve datert 01.08.2008 7. Foto Kopi til: Ingrid Børve, Øvre Stokkaveg 40, 4023 Stavanger Side 7 av 7

SAKSPROTOKOLL Arkivsak 201101128 Arkivkode O: 88-68 Saksbehandler Ingvild Kjosavik Høle bydelsutvalg 16.06.11 sak 17/11 vedlegg 2 Saksgang Møtedato Saknr Utvalg for byutvikling 11.05.11 51/11 DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR BRYGGE PÅ GNR 88 BNR 68 Skriv datert 30.04.11 fra Ingrid Børve ble lagt på bordet i møtet. Rådmannen har i saksutredning datert 29.03.11 fremmet følgende alternative forslag til vedtak: Alternativ 1: 1. Det foreligger ikke tilstrekkelig grunnlag for å innvilge dispensasjon fra plan og bygningslov av 14. juni 1986, nr 77 20-6 for å beholde påbygg på brygge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1986, nr 77, 7 avslås søknad om dispensasjon for utvidelse av brygge. 2. Stupebrett / smal brygge har mindre landskapsmessig betydning og vil fungere som båtfeste dersom eksisterende brygge reduseres i størrelse. Det foreligger derfor tilstrekkelig grunnlag for å innvilge dispensasjon fra plan og bygningslov av 14. juni 1986, nr 77 20-6 for å beholde stupebrett/ smal brygge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1986, nr 77, 7 innvilges søknad om dispensasjon for å beholde stupebrett/ smal brygge. 3. Bryggen må begrenses til den størrelsen brygga hadde fram til 1975. 4. Ulovlig del av brygge må fjernes innen 9 mnd. 5. Saken oversendes til bygningssjefen for oppfølging. Alternativ 2: 1. Brygga ble utvidet for 36 og 23 år siden og ligger i et område som er lite attraktivt for allmennheten. Det foreligger derfor tilstrekkelig grunnlag for å innvilge dispensasjon fra plan og bygningslov av 14. juni 1986, nr 77 20-6 for å beholde påbygg på brygge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1986, nr 77, 7 innvilges søknad om dispensasjon for utvidelse av brygge. 2. Stupebrett / smal ble etablert for 36 år siden og flyttet for 23 år siden. Det ligger i et område som er lite attraktivt for allmennheten. Det foreligger derfor tilstrekkelig grunnlag for å innvilge dispensasjon fra plan og bygningslov av 14. juni 1986, nr 77 20-6 for å beholde stupebrett/ smal brygge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1986, nr 77, 7 innvilges søknad om dispensasjon for å beholde stupebrett/ smal brygge.

Dersom det innvilges dispensasjon må saken sendes på høring til naboer og berørte myndigheter. Denne avgjørelsen kan påklages til fylkesmannen i Rogaland. Votering: Ved alternativ votering over alternativ 2 og alternativ 1 i rådmannens innstilling datert 29.03.11, ble alternativ 2 enstemmig vedtatt. VEDTAK: 1. Brygga ble utvidet for 36 og 23 år siden og ligger i et område som er lite attraktivt for allmennheten. Det foreligger derfor tilstrekkelig grunnlag for å innvilge dispensasjon fra plan og bygningslov av 14. juni 1986, nr 77 20-6 for å beholde påbygg på brygge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1986, nr 77, 7 innvilges søknad om dispensasjon for utvidelse av brygge. 2. Stupebrett / smal ble etablert for 36 år siden og flyttet for 23 år siden. Det ligger i et område som er lite attraktivt for allmennheten. Det foreligger derfor tilstrekkelig grunnlag for å innvilge dispensasjon fra plan og bygningslov av 14. juni 1986, nr 77 20-6 for å beholde stupebrett/ smal brygge. Med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. juni 1986, nr 77, 7 innvilges søknad om dispensasjon for å beholde stupebrett/ smal brygge. Dersom det innvilges dispensasjon må saken sendes på høring til naboer og berørte myndigheter. Denne avgjørelsen kan påklages til fylkesmannen i Rogaland. Sandnes, 12. mai 2011 Rett utskrift: Kirsti Lygre Rostøl sekretær 2

Høle bydelsutvalg 16.06.11 sak 17/11 vedlegg 3

Høle bydelsutvalg 16.06.11 sak 17/11 vedlegg 4