Saksframlegg TO FREMMEDSPRÅK I TRONDHEIMSSKOLEN UTTALELSE FRA UNGDOMMENS BYSTYRE Arkivsaksnr.: 05/41675 Forslag til vedtak: Ungdommens bystyre tar stilling til om 2. fremmedspråk skal være obligatorisk eller ikke og hvordan den videre opplæringen skal organiseres. Uttalelsen sendes det ordinære bystyret.
Bakgrunn Ungdommens bystyre har fått oversendt følgende sak til uttalelse: To fremmedspråk i Trondheimsskolen. Interpellasjon fra Frank Jenssen (H) til bystyrets møte 24.11.2005 Ordfører opplyste at Ungdommens bystyre har bedt om å få behandle saken, og refererte følgende forslag fra interpellanten Frank Jenssen (H): Interpellasjonen om 2. fremmedspråk i ungdomsskolen utsettes og oversendes Ungdommens Bystyre for uttalelse. Interpellasjonen settes opp på sakskartet i Bystyrets januarmøte. De forslag i saken som er varslet før dagens møte vedlegges oversendelsen. Bystyret sluttet seg enstemmig til dette. VEDTAK: Interpellasjonen om 2. fremmedspråk i ungdomsskolen utsettes og oversendes Ungdommens Bystyre for uttalelse. Interpellasjonen settes opp på sakskartet i Bystyrets januarmøte. De forslag i saken som er varslet før dagens møte vedlegges oversendelsen. Følgende forslag følger saken: Fra Frank Jenssen (H): Trondheim kommune søker statlige myndigheter om å gjøre 2. fremmedspråk obligatorisk i Trondheimsskolen. Om nødvendig kan dette formuleres som en søknad om en prøveordning for et bestemt antall år, med påfølgende evaluering. Fra Jens Ivar Tronshart (Ap) pva Ap og SV: Trondheim kommune ønsker å videreføre og forsterke hovedlinjene i Kunnskapsløftet. I dette ligger også et ønske om å styrke fremmedspråkundervisningen, men uten å innføre obligatorisk 2. fremmedspråk i ungdomsskolen. Trondheim kommune ønsker en fortsatt satsing på videreutdanning og heving av kompetansen i fremmedspråk blant lærere. Likeså ønsker kommunen å videreføre forsøk med 2. fremmedspråk på barnetrinnet. Bystyret ber om å få seg forelagt en evaluering i løpet av våren 2006 av det pågående forsøket med obligatorisk 2. fremmedspråk ved de fire skolene i Trondheim. Saksutredning: Status på området i Trondheim i dag: Trondheim kommune har fem skoler som allerede har innført nye fagplaner etter søknad om forsøk
for skoleåret 05/06. Fire av disse er skoler med ungdomstrinn. De prøver alle ut obligatorisk 2. fremmedspråk, med noe ulike tilbud. I tillegg er to barneskoler med i et forsøk initiert fra Utdanningsdirektoratet hvor de prøver ut 2. fremmedspråk på barnetrinnet. Rådmannen mener det er noe tidlig å summere opp disse forsøkene. Planen er å gjøre det våren 2006. Den forrige regjeringen poengterte at undervisningen i 2.fremmedspråk skulle ha et sterkt muntlig preg og være mer praktisk rettet enn språkundervisning tradisjonelt har vært til nå. Trondheim kommune har søkt og fått statlige midler til en videreutdanning og kompetanseheving av lærere for å forberede en slik satsing. Mellom 40 og 50 lærere gjennomfører en slik opplæring skoleåret 05/06 innenfor 4 ulike språk (tysk, fransk, spansk, og italiensk). Noen har i tillegg støtte til videreutdanning i engelsk. For å kunne tilby en større bredde i tilbudet om 2. fremmedspråk, spesielt til ungdom med minoritetsspråklig bakgrunn, har Rådmannen en bestilling inne hos NTNU om utvikling av videreutdanning for lærere (bl.a. morsmålslærere) som behersker språket de skal undervise i, men som trenger større innsikt i nye metoder for språkopplæring. NTNU har pr. i dag ikke vært i stand til å utvikle et slikt studium, men arbeider med saken. Fagmiljøenes holdninger til å gjøre 2. fremmedspråk obligatorisk. Det er bred enighet i alle miljø om betydningen av å beherske flere fremmedspråk. Norske elever skårer meget høyt på internasjonale tester når det gjelder engelskkunnskaper, og engelsk er det faget hvor trondheimselevene oppnår best karakter. Trondheimselevene synes altså motivert for å lære seg andre språk enn norsk. Men det er uenighet blant lærere og skoleledere om det er riktig vei å gå å gjøre faget obligatorisk. Noen mener at gjennom et slikt pålegg signaliserer en viktigheten av økt språkopplæring og tror at en slik kan øke språkkunnskapene hos den oppvoksende slekt. De mener utfordringen ligger i endringer av pedagogikken. Hvis faget gjøres mer muntlig og virkelighetsnært, så vil de aller fleste kunne tilegne seg nye språk. Andre mener at skolen i dag er for teoretisk, og at noen elever allerede har store problemer med å lære seg norsk og engelsk. De hevder at språkfagene i skolen alltid må ha et teoretisk element som disse elevene vil ha problemer med. De hevder at disse elevene vil få et enda sterkere taperstempel, og at de gode intensjonene dermed vil føre til det stikk motsatte at flere elever vil falle ut av skolen og må ha alternative styrkingstiltak for å orke å gå der. De ønsker at faget skal bli valgfritt, og at skolen må jobbe for å gjøre språkfag mer interessant og slik motivere ungdommene til frivillig å velge det. Rådmannen i Trondheim, 9. desember 2005 Per Erik Eimhjellen rådgiver
Vedlegg St.meld. nr. 30 (2003 2004) Kultur for læring 4.6.6 2. fremmedspråk 2. fremmedspråk har vært valgfag i grunnskolen siden 1974. 2. fremmedspråk tilbys fra 8. årstrinn. Vurdering med karakter i faget er valgfritt, og det er ingen avgangsprøve. Faget teller ikke ved inntak til videregående opplæring, og det er mulig for elevene å starte på nytt med samme fremmedspråk i videregående opplæring. Elevene skal få tilbud om opplæring i tysk eller fransk. Skoler som har anledning til det, kan i tillegg tilby opplæring i andre språk. Elevene kan velge bare ett tilvalgsspråk. Det er utarbeidet læreplaner for tilvalgsspråk i tysk, fransk og finsk. Som alternativ til tilvalgsspråk skal elevene få tilbud om fordypning i språk de allerede har et grunnlag i, eller praktisk prosjektarbeid. Det er utarbeidet læreplaner for norsk fordypning, engelsk fordypning, samisk fordypning og i praktisk prosjektarbeid. En undersøkelse om 2. fremmedspråk utført av Telemarkforskning og rapportert i 2002 7, viser at svært mange skoler tilbyr bare ett språk, som regel tysk. Mange skoler betegner faget som et fag for de skoleflinke og teoretisk interesserte elevene. Rundt 70 prosent av elevkullet velger 2. fremmedspråk, men det er store regionale forskjeller. I gjennomsnitt faller omlag 30 prosent av elevene i faget fra i løpet av 8. og 9. årstrinn. Ifølge EUs informasjonsnettverk for utdanning, Eurydice, har mange land et større antall år med opplæring i to fremmedspråk enn det Norge har. EUs handlingsplan for språk 2004-2006 har satt som mål at alle skal lære to fremmedspråk i tillegg til morsmål, og at dette blant annet skal oppnås ved at språkopplæringen starter tidlig. Erfaring fra ulike multilaterale programmer viser at kontakt med landet hvor fremmedspråket snakkes, er viktig for læringsresultatet. Deltakelse i språkprosjekter/-utvekslinger vil være en god måte å bidra til å styrke fremmedspråkopplæringen på, også hjemme. Norge har inngått bilaterale avtaler med Tyskland og Frankrike for utveksling av elever og lærlinger. Tall fra SSB 8 viser at drøyt 50 prosent av lærerne som under viser i tysk og fransk, er rundt 50 år. De siste årenes studenttall i språkfagene tilsier bekymring for rekruttering av lærere til språkfag i grunnopplæringen. Kvalitetsutvalget foreslår at 2. fremmedspråk blir obligatorisk de tre siste årene i grunnskolen, at resultatet skal telle ved inntak til videregående opplæring, samt at elever som får innvilget fritak, skal få forsterket opplæring i engelsk. Utvalgets forslag om at 2. fremmedspråk skal være obligatorisk på ungdomstrinnet, og at det skal legges til rette for at det kan introduseres på grunnskolens mellomtrinn, får gjennomgående støtte i høringen. Flere av de instansene som støtter forslaget, uttaler imidlertid at innføringen forutsetter økt bruk av elevaktive og praktiske arbeidsmåter. De viser også til behov for faglig og fagdidaktisk kompetanseutvikling for lærere. De som er skeptiske, begrunner dette med at ungdomstrinnet kan bli for teoretisk. I tillegg gjør Sametinget og fylkesmannen i Finnmark oppmerksom på at forslaget kan medføre at samiske elever må lære fire språk, og at de som andre elever bør ha tre, hvorav ett er samisk. Kommunal- og regionaldepartementet peker på at minoritetsspråklige må få mulighet til å utvikle sin egen språkbakgrunn. 2. fremmedspråk bør derfor ikke bare være tysk og fransk. 2. fremmedspråk har en svak stilling i norsk grunnopplæring, og den er klart svakere enn i de andre
skandinaviske landene og i Europa for øvrig. Norge samarbeider og samhandler stadig mer med andre land. Det gjelder ikke minst landene i EU-området. Dette stiller økte krav til kunnskaper i flere språk, ikke minst til kommunikativ kompetanse og for å kunne orientere seg i informasjonssamfunnet. På denne bakgrunnen mener departementet at norske elever har behov for å lære minst ett fremmedspråk i tillegg til engelsk. Opplæringen i 2. fremmedspråk må gis en mer fleksibel og praktisk tilnærming, noe som betinger både faglig og fagdidaktisk kompetanseutvikling for lærere. I EUs handlingsplan for språk 2004 2006, og i midtveisevalueringen av utdanningsprogrammene Leonardo da Vinci og Sokrates, blir det påpekt at det er en negativ utvikling i søkningen til språkprosjekter/-utvekslinger fra Norge. I handlingsplanen legges det blant annet vekt på studier av hvilke krav som bør stilles til språkferdigheter i befolkningen, hvilke personlige fordeler det gir å lære språk, samt på det å motivere flere til å lære språk. I forbindelse med oppfølging av Regjeringens europapolitiske plattform vektlegges utvikling av en strategi for språkopplæringen. Departementet vil ta sikte på å arbeide videre med en strategi blant annet i forbindelse med oppfølgingen av EUs handlingsplan for språk. Ved innføring av obligatorisk 2. fremmedspråk vil det også bli vurdert å inngå bilateralt samarbeid med flere land. Argumentene mot obligatorisk 2. fremmedspråk har bakgrunn i hvordan opplæringen i faget ofte skjer, og en oppfatning av at språkfag er teorifag som er tilpasset elever med særlig gode forutsetninger og interesser. Departementet vil vise til at det ikke er forskningsmessig belegg for å hevde at noen fag i seg selv er mer teoretiske enn andre. Ethvert fag i grunnopplæringen kan gjøres mer eller mindre teoretisk eller praktisk. Etter en samlet vurdering mener departementet at 2. fremmedspråk bør bli obligatorisk på ungdomstrinnet. Skolene skal gi elevene tilbud om opplæring i tysk, fransk, spansk eller russisk, og hvis de har anledning til det, også andre språk, blant annet ikke-europeiske språk. Elevene skal bare velge ett 2. fremmedspråk. På ungdomstrinn utenfor samisk distrikt, der en eller flere elever får opplæring i samisk etter opplæringsloven 62, 5. ledd, skal også andre elever få rett til å velge samisk istedenfor 2. fremmedspråk. Elever som får opplæring i tre språk i grunnskolen, noe som vil gjelde elever som får opplæring i samisk, finsk eller tegnspråk, bør imidlertid få fritak fra 2. fremmedspråk dersom de ønsker det. Det kan også være aktuelt å gi tilsvarende fritak for elever med minoritetsspråklig bakgrunn som får eller har fått særskilt opplæring etter opplæringsloven 2-8 Om opplæring for elevar frå språklege minoritetar. Departementet vil regulere dette gjennom forskrifter. Elever som blir innvilget fritak, skal få forsterket opplæring i engelsk eller et annet språk som elevene allerede har et grunnlag i. Læreplanen i 2. fremmedspråk endres slik at målene i faget legger vekt på en praktisk tilnærming og ferdigheter i kommunikasjon av ulik art på ulike nivåer. Vurderingen i faget skal telle ved opptak til videregående opplæring. Skal det lykkes å omforme faget til et praktisk språkfag, kreves omfattende kompetanseutvikling av lærerne og utvikling av nye læremidler. Departementet mener at det er positivt med tidlig språkopplæring. De skoler som ønsker og har nødvendig kompetanse til å starte enda tidligere med opplæring i 2. fremmedspråk, gis derfor adgang til dette. Det er i den forbindelse viktig at elevene og de foresatte gjøres oppmerksomme på at de ikke uten videre kan for vente et sammenhengende opplæringsløp i samme språk gjennom hele grunnopplæringen, ettersom dette på kort sikt vil stille urealistiske krav til lærerkompetanse og et variert språktilbud på ungdomstrinnet. Departementet vil på bakgrunn av innhentede erfaringer vurdere hvordan en slik tidlig språkopplæring virker, og på sikt vurdere om den kan gjøres mer permanent. Departementet foreslo for Stortinget: Departementet vil gjøre 2. fremmedspråk obligatorisk som et praktisk fag på ungdomstrinnet og
vurderingen i faget skal telle ved inntak til videregående opplæring.
Innst.S.nr.268 (2003-2004), Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om kultur for læring (sammendrag fra flertallsinnstillingen) 2. fremmedspråk Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, er enig i at det innføres et praktisk rettet obligatorisk 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet. Flertallet viser til at Norge samarbeider og samhandler stadig mer med andre land. Dette stiller økte krav til kunnskaper i flere språk for å kunne kommunisere bedre og for å kunne orientere seg i informasjonssamfunnet. Flertallet vil understreke at det er avgjørende at faget får en praktisk tilnærming for å unngå en ytterligere teoretisering av ungdomsskolen. Flertallet ser det som viktig at målene i faget endres slik at ferdigheter i kommunikasjon av ulik art på ulike nivåer vektlegges. Skal dette lykkes, kreves omfattende kompetanseutvikling av lærerne. Dette faget må derfor prioriteres gjennom kompetanseutviklingsmidlene. Det kreves også utvikling av nye læremidler Kunnskapsminister Djupedal: Språk skal telle! 2005-11-03 Fra høsten 2006 vil elever på ungdomstrinnet ha mulighet til å fordype seg i engelsk eller norsk som alternativ til 2. fremmedspråk. Fra høsten 2007 kan det bli mulig å velge fordypning i flere fag, eller velge et programfag som alternativ. Dette opplegget skal gjennomføres fra høsten 2006 sammen med innføringen av Kunnskapsløftet, skolereformen for hele grunnopplæringen. Djupedal ønsker også å gi 2. fremmedspråk høyere status ved at elevene skal vurderes med karakterer i disse fagene som også skal telle ved inntak til videregående utdanning. Fra skoleåret som starter høsten 2007 ønsker kunnskapsministeren å utvide valgmulighetene ytterligere: Det skal bli mulig å velge utdypning i flere fag, og det skal kunne bli mulig å velge et programfag som alternativ. Programfag skal gi elevene på ungdomstrinnet mulighet for å arbeide med fag fra videregående opplæring. Her følger hovedpunktene i Djupedals politikk på dette området: Full størrelse Mangelen på kvalifiserte språklærere er bekymringsfull, og jeg støtter den innsatsen som er iverksatt for å øke lærernes kompetanse i å undervise i 2. fremmedspråk. Dette arbeidet skal, i likhet med andre tiltak for å styrke fremmedspråkopplæringen, selvfølgelig videreføres. Det gjelder ikke minst det nasjonale fremmedspråksentret og strategiplanen Språk åpner dører!. Jeg støtter fullt ut arbeidet med å gjøre 2. fremmedspråk til et praktisk rettet fag, slik at elevene skal kunne bruke språket fra første time. Det er ferdigheter i språket, ikke kunnskaper om det som skal være det viktigste. På ungdomstrinnet skal skolene tilby minst ett av fire språk: tysk, fransk, spansk eller russisk. Hvis skolene har ressurser til det, kan de i tillegg tilby andre språk, også ikke-europeiske. Jeg ønsker å gi 2. fremmedspråk høyere status, og vil at elevene skal vurderes med karakter i fagene som skal være tellende ved inntak til videregående opplæring. Det skal også alternativene være. Det er viktig med både dybde og bredde i vår nasjonale fremmedspråkkompetanse. I videregående skal elevene derfor kunne fortsette med det fremmedspråket de valgte på ungdomstrinnet, eller begynne med et nytt språk. Fakta om Kunnskapsløftet, 24.11.2005 2. fremmedspråk Opplæringen i 2. fremmedspråk på ungdomstrinnet skal ikke være obligatorisk. Elevene skal kunne velge norsk, engelsk eller samisk som alternativ til 2. fremmedspråk. Elevene skal vurderes med karakter i 2.
fremmedspråk eller i det alternativet som velges. Karakteren skal være tellende ved inntak til videregående opplæring.
Uskrift fra GSI pr. 1. oktober 2005 (Tallene blir ikke publisert av SSB før 15.12.05) Tilvalgsfag på 8., 9.og 10. årstrinn 8. årstrinn 9. årstrinn 10. årstrinn Gjelder elever som følger ordinær læreplan Gutter Jenter I alt % Gutter Jenter I alt % Gutter Jenter I alt % GS 1. Tysk 171 97 268 14 % 218 142 360 19 % 231 171 402 19 % GS 2. Fransk 115 159 274 14 % 120 248 368 19 % 121 234 355 17 % GS 3. Finsk 0 0 0 0 % 0 0 0 0 % 0 0 0 0 % GS 4. Spansk 288 340 628 33 % 143 214 357 19 % 50 69 119 6 % GS 5. Andre språk som tilvalgsspråk 16 13 29 2 % 21 25 46 2 % 22 23 45 2 % Språklig 6. GS fordypning 24 27 51 3 % 72 82 154 8 % 44 56 100 5 % GS 7. Praktisk prosjektarbeid 131 71 202 11 % 375 253 628 33 % 654 408 1062 50 % Fremmedspråk 2 8. årstrinn 9. årstrinn 10. årstrinn Gjelder elever i godkjente forsøk med ny læreplan Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt Gutter Jenter I alt GS 8. Tysk 63 41 104 5 % 6 6 12 1 % 8 13 21 1 % GS 9. Fransk 46 56 102 5 % 0 3 3 0 0 0 GS 10. Spansk 100 120 220 12 % 0 0 0 0 0 0 GS 11. Italiensk 12 17 29 2 % 0 0 0 0 0 0 GS 12. Russisk 0 0 0 0 0 0 0 0 0 GS 13. Andre språk 0 0 0 0 0 0 0 0 0 I tillegg kan nevnes at det ved tre barneskoler tilbys fremmedspråkundervisning. Kattem skole har fransk og spansk på 6. trinn med ca 30 elever. Byåsen har tysk og fransk på 6. trinn for ca 100 elever (nesten hele kullet). Solbakken skole har tysk for 5., 6. og 7. trinn for ca 28 elever
Trondheim kommune Interpellasjon, Trondheim bystyre 24. november 2005 Fremsatt av Frank Jenssen, Høyre To fremmedspråk i Trondheimsskolen Regjeringen v/ kunnskapsministeren har varslet at man reverserer vedtaket om 2 obligatoriske fremmedspråk på ungdomstrinnet. Ordningen skulle tre i kraft i forbindelse med innføringen av Kunnskapsløftet, som for øvrig ble vedtatt med bredt politisk flertall, fra neste skoleår. I en stadig mer internasjonal verden, hvor impulsene strømmer på oss også fra andre kulturer enn den amerikanske/engelske, vil det være en uvurderlig fordel for norske ungdommers muligheter å kunne beherske mer enn norsk og engelsk. Flere Trondheimsskoler har allerede, og på eget initiativ, tyvstartet med Kunnskapsløftet, og dermed også innført 2. fremmedspråk som obligatorisk emne. Lærerne i Trondheimsskolen har bred og god kompetanse innen ulike språk. Disse fagene viser seg i tillegg å være blant de mest populære i forbindelse med lærernes etter- og videreutdanning, noe som også er et veldig positivt signal. Omtrent 20 andre europeiske land har obligatorisk undervisning i 2 språk i tillegg til morsmålet. Det vil være synd hvis vi i Trondheim og Norge, med det flotte utgangspunkt dyktige lærere og skoler i forkant gir oss, skulle signalisere at vi har lavere ambisjoner enn andre land. Spørsmål til ordføreren: 1. Er ordføreren enig i at det å beherske flere språk enn norsk og engelsk blir stadig viktigere, og at vil være et uheldig signal til våre ungdommer dersom man ikke tilbyr 2. fremmedspråk som et obligatorisk fag? 2. Vil ordføreren bidra til at Trondheim kommune søker statlige myndigheter om å gjøre 2. fremmedspråk obligatorisk i Trondheimsskolen? (Om nødvendig kan dette formuleres som en søknad om en prøveordning for et bestemt antall år, med påfølgende evaluering.) Forslag som vurderes fremsatt, avhengig av ordførerens svar: Trondheim kommune søker statlige myndigheter om å gjøre 2. fremmedspråk obligatorisk i Trondheimsskolen. Om nødvendig kan dette formuleres som en søknad om en prøveordning for et bestemt antall år, med påfølgende evaluering. Saksfremlegg - arkivsak 05/41675 10 165244/ 05