Styring av feil. Hva vet vi om feil og forhold som gir feil? Hvilke forhold fremmer feil? Hva kjennetegner barrierer vi har mot feil?

Like dokumenter
Hva kan vi endre med opplæring og andre grep for atferdsendring?

Kan sikkerhet styres? Roar Olsen Seniorrådgiver Veg og transportavdelingen Miljø og trafikksikkerhetsseksjonen

Sammenhengen mellom og

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake

Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet 2010

Tiltaksplan mot mobbing vedtatt april 2007

Handlingsplan. - mot mobbing og utenforskap. Enhet Raet barnehager

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

Mobbing, konflikt og utagerende atferd

«Lederutvikling gode verktøy er en suksessfaktor» Ketil Olsen Daglig leder / Partner Volo AS

HANDLINGSPLAN MOBBING

PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE. Revidert mars 2015

SIKKER JOBBANALYSE. Botnane Bedriftsutvikling AS

Handlingsplan mot mobbing. Grunnskolen i Søgne

Vesterålen 26. og 27. mars Observasjon i barnehagen Sissel Semshaug

«Ja Well» Brønnkontroll og styring av barrierer

Kontinuerlig forbedring og forutseende sikkerhetsindikatorer i bygge- og anleggsbransjen

Ny forskrift om brannforebygging

Testrapport. Aker Surveillance. Gruppe 26. Hovedprosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Oslo, Public 2013 Aker Solutions Page 1 of 5

Kjøreplan for møte 2 Short cut / feilhandlinger

Retningslinjer for AKAN-arbeidet

Nytt barrierenotat. Øyvind Lauridsen og Gerhard Ersdal, Ptil PTIL/PSA

SØR-VARANGER KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR HÅNDTERING AV KONFLIKTER OG MOBBING I SØR-VARANGER KOMMUNE

Skolemiljø. Endringer i opplæringsloven kapittel 9A og rundskriv Udir

Forebygging og håndtering av mobbing i barnehagen. Kjersti Botnan Larsen

PSYKISK HELSE PÅ BYGDA

Trusselvurderinger og sikkerhet for personell i skoler EMSS. Kåre Ellingsen Sikkerhets- og beredskapsansvarlig Akershus fylkeskommune

Roller i arbeidslivet

Til deg som er leder med personalansvar

"Den nødvendige samtalen"

PRIVATSKOLESAMLING. Stavanger 7.mars 2013

Organisatoriske programmer for mestring av førertrøtthet

erfaringer fra offshoreinstallasjoner

Sikkerhetsmøte. Velkommen til. Sikkerhetsmøte for våre medlemmer. Kjeller Sportsflyklubb. 19. April Kompetanse og holdninger. Side 1 av?

Tankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp

VESTFOLD FYLKESKOMMUNE SANDEFJORD VIDEREGÅENDE SKOLE

Veileder for oppstart av Stafettlogg

Oppgavetype: Individuell Gruppe

Riktig og redusert bruk av tvangsmidler i Helse Sør-Øst MARTIN CORNELIUS VELAND PROSJEKTLEDER

ABC i ledelse, jus og arbeidsmiljøspørsmål

Samspill i Sørkedalsveien 6 år etter Konflikter bil/sykkel i krysset Sørkedalsveien/Morgedalsvegen

HANDLINGSPLAN MOT KRENKENDE ADFERD OG MOBBING I RØMSKOG BARNEHAGE

Forebyggende arbeid og håndtering av enkeltsaker ved UiO - AKAN. AMU 4. juni 2018 Avdeling for Personalstøtte

Characteristics of a good design

ØSTGÅRD SKOLES HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

Handlingsplan mot mobbing i barnehagene i Østre Toten Kommune

MILJØTERAPEUTISKE UTFORDRINGER

Et sikkert og komfortabelt hjem. JABLOTRON alarmsystem med den unike MyJABLOTRON-appen

Prosedyrer ved rusmistanke hos elever.

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, versjon 0.1

Nygård Skole. Samhandlingsplan. Nygård skole. Nina Griegs gate 2, 5015 Bergen. Tlf:

BBS (Behavior Based Safety)

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

Trinn 3 Trafikal kompetanse Undervisningen i trinn 3 består hovedsakelig av trafikale tema og momenter, som også videreføres i trinn 4.

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003)

Kommunikasjon og Etikk

REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013

Er 0 kritiske hendelser mulig, eller bare fine ord?

Boligsosial konferanse Rica Olrud, 5. mars Ansattes rettigheter, iht arbeidsmiljøloven, Lov av nr. 62

Forskrift om felles ordensreglement for elever ved fylkeskommunale videregående skoler i Trøndelag

Ingeir Klemetrud Inspektør / sikkerhetsansvarlig Kriminalomsorgen region sørvest

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGE OG SKOLE

Kva ville du gjera om du var bladstyrar?

Handlingsplan mot mobbing SVGS

Vet du hva nabovirksomheten din driver med?

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

HMS-101 Sikkerhetserklæring

Arbeid og psykisk helse

Tvang og makt i skolen Hva sier lovverket? AUTISME I SKOLEN GARDERMOEN

Ny forskrift om brannforebygging

MEDARBEIDER- SAMTALER

Kjøreplan møte 14 Sikker jobb analyse / valg av design

Retningslinjer for melding og oppfølging av avvik og/eller uønskede hendelser

Bakgrunn. Naturlig forløp. Arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Hvorfor kommer ikke pasienten tilbake i jobb?

Kjøreplan for møte 4 Etterlevelse / Stille avvik

Rutiner for håndtering av vold og trusler Begrepsavklaring Vold og problematferd er ikke et privat problem det er et arbeidsmiljøproblem.

Brannforum Erfaringer med sikring mot inntrengning i kraftforsyningsanlegg. Leif Vikane, Statnett

Entreprenørenes betydning for forbedret sikkerhetsarbeid og partssamarbeid Entreprenørseminar, Finn Carlsen, tilsynsdirektør

Konflikthåndtering presentasjon av nye retningslinjer ved UiO

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

Sikkerhetsforums årskonferanse 12. juni Hall Toll - Stavanger

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I BARNEHAGEN. -EN PLAN FOR HVORDAN MAN FOREBYGGER, OG SETTER I GANG TILTAK.

Skarnes Videregående skole

Til deg som har opplevd krig

Bakgrunn. Bondeviks initiativ førte også til at det ble satt i gang en nasjonal satsing over tre år i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Etiske retningslinjer i Vigo IKS

NB: Det er mulig å tegne figurer for hånd på egne ark. Disse må merkes godt og leveres til eksamensvaktene.

Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden

Etablering av beredskap - fra risikoanalyse til beredskapsledelse - Ivar Konrad Lunde

Rutiner for rapportering av bygningsmessige endringer, avvik og uønskede hendelser i Espira Barnehager

Klinikk for Alle Bedrift

Strategi for sikkerhets- og kvalitetskultur i Rogaland fylkeskommune

Kommunikasjon og Etikk

Etiske retningslinjer i Standard Norge

Oslo kommune Utdanningsetaten Kampen skole

Myter eller fakta om mennesker som går inn i hjelperyrker

Transkript:

Styring av feil Hva vet vi om feil og forhold som gir feil? Hvilke forhold fremmer feil? Hva kjennetegner barrierer vi har mot feil? Tiltak mot feil STYRING AV FEIL

Feil Det er menneskelig å feile. Det må vi leve med, men at organisasjoner feiler er noe helt annet. Organisasjoner er noen ganger organisert slik at de faktisk fremmer feil. Slike feil kan få store følger både for ansatte og bedriften. Problemet er at det er lite kjent hva som skaper feil og hva som kan forhindre dette. Denne oversikten vil prøve å gi en introduksjon til feilforbyggelse.

Når kan vi gripe inn ved feil NORMAL FEIL AVVIK TAP STYRING AV FEIL

Vi skiller mellom to hovedtyper av avvik TILFELDIGE AVVIK): Disse avvikene kommer ofte: uventet De er gjerne: spesielle Det er lett å finne: en årsak KRONISKE AVVIK Disse avvikene er ventet De er : vanlige De er gjerne: regelmessige og er bare en del av det vi gjør til dagen. Vanskelig å finne.

Feil typer Aktive feil Har ofte omgående og kortvarige effekter på menneske system Eks. For høy fart på truck leder til kollisjon Latente feil Kan ligge dormende i en periode uten å gjøre noe skade inntil de reagerer med lokale forhold for å ødelegge systemets barrierer. Eks, glatt gulv gjør at truck glir.

Hvis jobben er nær avslutningen går tankene er ved neste jobb Ut av syne ut av sinn. Kjennetegn på jobber som ofte fremmer feil Handlingen er isolert fra de tidligere handlinger Steg som innebærer gjentakelser av tidligere handlinger. Nylige endringer i måten jobben skal gjøres på Steg som ikke alltid er nødvendig ved denne type oppgave. Målet er oppnådd men oppgaven er ikke ferdig. Steg som er avhengig av tidligere handlinger, forhold eller tilstand handlinger

Vanlige feil ved etablert styring av feil Disiplinære tiltak for begrense feil Brannslukker den siste feilen istedenfor å forutse og hindre den neste Fokus Aktive feil heller en latente forhold Personlige, mer en situasjonsforhold som bidrar til feil Botnane Bedriftsutvikling STYRING AS AV FEIL

Vanlige feil ved etablert styring av feil Kjenner ikke til kunnskap om menneskelige faktorer og feil og årsaksfaktorer Skiller ikke rett mellom tilfeldige og systematisk feilskapende faktorer Feil er konsekvenser ikke årsaker Bruker klandrende meningsløse uttrykk som skjødesløshet, dårlige holdninger

Hovedprinsipper for feil håndtering De beste kan gjøre de største feilene Distraksjoner, glemsel, uoppmerksomhet er det siste og minst styrbare Vi kan ikke forandre den menneskelige væremåten. Folk vil alltid gjøre feil og begå brudd på prosedyrer. Å klandre folk for feil,vil ha liten eller ingen effekt på fremtidig evne til å redusere antall feil Forandre forholdene som de jobber under slik at farlige handlinger reduseres

Typer av individrettede tiltak: Tilrettelegging av forholdene for rett atferd Opplæring og trening Holdningspåvirkning Utvelgelse Atferdsendring STYRING AV FEIL

Forstå og oppmerksom på farer Restaurere system til et sikkert nivå etter avvik Barrierer mot feil Klar guiding om hvordan en skal jobbe sikkert. Måter for flukt eller redning hvis risiko håndtering feiler. Samle eller eliminere farer hvis de skulle unnslippe barrierene Gi alarmer og varsler når fare er tilstede STYRING AV FEIL

Redusere feilhandlinger hos den enkelte/teamet. Redusere sårbarheten for feil ved oppgaver Feilstyring Oppdage, vurdere og så fjerne feil produserende faktorer på arbeidsplassen. Øke arbeidsplassen sin robusthet mot feil. Synliggjøre latente forhold for de som betjener og leder systemet. Øke organisasjonens robusthet mot menneskelig feil.

Sjekke antallet handlinger eller utstyr som trengs Tilkalle oppmerksomhet på det kritiske tidspunktet Bruk av REMINDER for å begrense feil. Hva skal inngå i den korrekte utførelsen av jobben. Den må informere om hva som må bli gjort Den må hjelpe til å bekrefte at de nødvendige steg er gjennomført. Lokaliseres så nært som mulig både i tid og sted til det som skal huskes Den må gi tilstrekkelig informasjon om når og hvor det som skal huskes skal bli utført.

1 Punktsleksjon for feilstyring

Evaluering av tiltak mot feil Rekkevidde Vil tiltaket bare ha effekt på? én arbeidsoppgave/aktivitet, én arbeidsplass én maskin, eller bygning, eller hele virksomheten? Varighet Vil effekten av tiltaket vare? bare i uker måneder mange år Hvor sikre er på at tiltaket blir fullt ut gjennomført? Robusthet, gjennomslagskraft Hvor sikre er vi på at det vil virke som forventet? Vil tiltaket få oppslutning blant de som blir berørt?

Hvordan virke tiltakene våre? Bivirkninger? Vil tiltaket gi falsk trygghet? Vil tiltaket komme i konflikt med andre forhold i arbeidssituasjonen? Har tiltaket positive virkninger ut over stabil kvalitet/teknikk? Kan en oppnå besparelser pga positive ringvirkninger? Kostnader? Hvilke investeringer medfører tiltaket? Hvilke løpende kostnader medfører tiltaket?