Innhold. Barnehage- og skolebruksplan Side 2 av 35

Innhold Innhold... 1 Sammendrag... 3 Grunnlag for prosess / bestilling gjennom politiske vedtak... 4 Barnehage- og skolebruksplan definisjon og horisont... 5 Framdrifts- og milepelsplan... 5 Høring og høringsprosesser... 6 Utviklingstrekk for Hitra kommune... 7 Befolkningsutvikling... 7 Næringsutvikling... 7 Bo- og boligstruktur... 8 Dagens modell på oppvekstområdet struktur og kapasitet... 10 Barnehager... 10 Grunnskole med SFO... 11 Antall barn i aldergruppa 0-6 år... 11 Antall barn i aldergruppa 6-15 år... 11 Dagens kapasitet Barnehage... 12 Fillan barnehage... 12 Strand oppvekstsenter barnehage... 13 Barman oppvekstsenter barnehage... 13 Knarrlagsund oppvekstsenter barnehage... 14 Kvenvær oppvekstsenter barnehage... 14 Framtidig kapasitetsbehov Barnehage... 15 Årskullenes utvikling i perioden 1996-2040... 15 Modeller for kapasitetsøkning på kort sikt perioden 2012 2018... 15 Modeller for kapasitetsøkning på lengre sikt perioden 2012 2040... 16 Alternativer strategier for økt barnehagekapasitet... 16 Øking av barnehagekapasitet i Hitra kommune... 18 Dagens kapasitet Grunnskole og SFO... 19 Fillan skole... 19 Strand oppvekstsenter skole... 20 Barman oppvekstsenter skole... 20 Knarrlagsund oppvekstsenter skole... 21 Kvenvær oppvekstsenter skole... 21 Framtidig kapasitetsbehov Grunnskole og SFO... 22 Elevtallsutviklingen i perioden 2007-2040... 22 Modeller for kapasitetsøkning... 22 Øking av kapasitet i grunnskolen i Hitra kommune... 24 Sammenstilling av investeringer... 25 Frittstående bygg... 25 Modulbygg... 25 Mulige strukturelle grep... 26 Kvalitet på tjenestetilbudet i oppvekstsektoren... 26 Kvalitet i barnehagen... 26 Kvalitet i skolen... 27 Økonomi og effektivisering... 29 Felles 5.-7. trinn for alle elever på Hitra... 29 Oppsummering netto innsparing mellomtrinn... 30 Flytte 5.-7. trinn tilbake til Barman krets... 31 Oppsummering netto innsparing ved tilbakeføring av mellomtrinn til Barman... 31 Skolestruktur tilråding... 31 Vedlegg... 32 Byggekostnader 3. kvartal 2012 Byggfakta... 32 Oversikt over leverandører modulbygg... 34 Barnehage- og skolebruksplan Side 2 av 35

Sammendrag Hitra kommune har kapasitetsutfordringer i både barnehage- og skolesektoren. I barnehagene framkommer dette som for liten kapasitet i kommunesenteret, i grunnskolen som for liten kapasitet ved Fillan skole. Framtidig befolkningsøkning vil etter all sannsynlighet føre til økte behov for barnehageplasser i Fillan. En økning av kapasiteten ved Fillan barnehage vil dekke kommunens behov på både kort og lang sikt. Strategien forutsetter at Fillan barnehage, i tillegg til å dekke behovet i egen krets, også må dekke eventuelle økte behov i Knarrlagsund krets. For grunnskolene vil det, i overskuelig framtid, være nok å løse dagens plassutfordringer ved Fillan skole. Alle framskrivingsalternativer konkluderer med at totalt antall elever i kommunen ikke vil nå dagens nivå før 2020. Allerede neste skoleår vil elevtallet gå ned med 28 elever for kommunen samlet (ikke korrigert for tilflytting). Ut fra et kvalitetsperspektiv vil foretrekke å bygge barnehager som legger til rette for avdelingsstørrelser på 9 barn under 3 år og 18 barn over 3 år. For store avdelinger i barnehager («utvidede») vil påvirke kvaliteten i negativ retning. For skole er fokus på gruppestørrelser tonet ned gjennom blant annet Hatties forskning. Analysen bygger derfor på gjeldende kriterier for gruppestørrelser. Det vil, ut fra elevtallet, være viktig å bygge fleksible løsninger internt i byggene. Kommunen skal i forbindelse med sine byggeprosjekter i utgangspunktet sørge for at investeringer i nye bygg ikke gir økt årlig driftsutgift totalt sett. Dette er en tommelfingerregel som en bør forholde seg til slik at tilgjengelige driftsmidler ikke bindes opp i kapitalutgifter, eller på godt norsk; «Å bo seg i hjel». Dette prinsippet er derimot vanskelig å gjennomføre i små kommuner i vekst. For Hitra kommune handler det om å utvide kapasitet på grunn av tilflytting, ikke erstatte dårlige skole- og barnehagebygg med nye. Rammeoverføringene er knyttet til det antall barn kommunen har i barnehagealder og antall elever som kommunen har året før budsjettmidlene skal brukes. Dette fører til at kommunen ikke kan gjennomføre store investeringsprosjekter med langsiktig effekt. Konklusjon Rådmannen vil, på bakgrunn av utredningene, anbefale å foreta en trinnvis utbygging og renovering av Fillan barnehage i perioden 2013 2016 og eventuelt videre. En må fra år til år vurdere behovet for nye plasser, og utvide kapasitet deretter. Rådmannen vil videre anbefale at kommunen bygger ut Fillan skole slik at den dekker plassbehovet for 2 parallellers (to klasser på hvert årstrinn) mellomtrinn. Rådmannen anbefaler at behovet for lærerarbeidsplasser tilpasses skolens størrelse. Videre bør uteområdet rundt skolen gjennomgås med sikte på å finne den mest optimale løsningen på arealet i forhold til skolens behov. Når det gjelder strukturelle endringer så det er det opp til politikerne å vurdere hvor vidt en vil ta i bruk virkemidlene med eventuell sentralisering av mellomtrinn i kommunen. Barnehage- og skolebruksplan Side 3 av 35

Grunnlag for prosess / bestilling gjennom politiske vedtak Hitra kommunestyre fattet vedtak knyttet til sak 143/11 Budsjett 2012 / Økonomiplan 2012 2015 i møte den 15.12.2011. I budsjettvedtaket gir kommunestyret oppvekstkomiteen oppgaver knyttet til å se på hvordan en skal organisere oppvekstsektoren i et langsiktig perspektiv. Det vises til oversendelsesforslag fra Fremskrittspartiet, forslagets pkt. 1, som ble enstemmig vedtatt oversendt: Hitra kommune har en økt tilflytting og satsing på næringsutvikling, både i kommunesenteret og Jøstenøya. Vi ser spesielt endringer i skolebehov/elevplasser ved de enkelte skoler/oppvekstsentre. Kommunestyret ber med bakgrunn i dette om at oppvekstkomiteen utreder behovet for rask utbygging av Fillan skole/hitra ungdomsskole slik at man får løst trangboddhet for elever og lærere. I den sammenheng bør også oppvekstkomiteen vurdere å undersøke muligheten for en framtid, felles ungdomsskole med videregående. Dette vil kunne løse framtidige økt press på barneskolen. Vi ser også at Kvenvær skole har et nedadgående elevtall og kommunestyret ber Oppvekstkomiteen følge spesielt med her med tanke på om vi har et godt nok faglig og mangfoldig skoletilbud til elevene i tillegg til det sosiale tilbud. Hitra formannskap fattet slikt vedtak i møte den 29.11.2011 i sak 137/11, Budsjett 2012 / Økonomiplan 2012 2015: Nytt tiltak i 2013: Fillan barnehage småbarnsavdeling kostnad kr. 3.500.000, finansieres med lån kr. 2.800.000 og momskompensasjon kr. 700.000. Oppvekstkomiteen fattet slikt vedtak i forbindelse med budsjettbehandlingen i sitt møte den 21.11.2011 i sak 19/11, Budsjett 2012 / Økonomiplan 2012 2015, vedtakets pkt. 1: Oppvekstkomiteen viser til eksisterende kapasitetsutfordringer ved barnehagen og skolen i Fillan, samt mulig framtidige utfordringer knyttet til kapasiteten ved Strand oppvekstsenter som følge av utbygging på Jøstenøya. Det bør derfor, så tidlig som mulig våren 2012, gjennomføres en helhetlig analyse av kapasiteten ved barnehagene og skolene i kommunen, sett i sammenheng med barnehagenes- og skolenes kapasitetsutfordringer. Analysen bør sees opp mot en analyse av framtidig befolknings-, og næringsutvikling med tilhørende boligstrukturer og planer. Analysen bør ha en horisont på minimum 10 20 år. Oppvekstkomiteen formulerte slik tilleggsbestilling i komiteens møte den 19. september: 1. Mulige strukturelle endringer bes utredet med fokus på å synliggjøre muligheter for ett felles 5.-7. trinn for Hitra kommune, i tillegg til tidligere bestilling om mulig tilbakeføring av 5.-7. trinn til Barman skole. 2. Det skal gis en pedagogisk vurdering knyttet til strukturendringene. 3. Strukturelle endringer skal kostnadsberegnes og mulige netto effektiviseringsgevinster skal synliggjøres. Ut fra vedtakene gjengitt over vil rådmannen anbefale at kommunen starter arbeid med en barnehage- og skolebruksplan for kommunen, jf. Oppvekstkomiteen vedtak i sak 19/11 gjengitt over. Barnehage- og skolebruksplan Side 4 av 35

Nov Okt Sept Barnehage- og skolebruksplan definisjon og horisont En barnehage- og skolebruksplan er en plan som skal gi et framtidig bilde på hvilken kapasitet skoler og barnehager bør/må ha i et langsiktig perspektiv. Hitra kommune har våren og sommeren 2012 utformet planstrategier for kommunen. Planstrategiene skal beskrive grunnlag for rullering av kommunens kommuneplan. I planstrategien vil kommunen beskrive behovet for analyser som grunnlag for å legge strategier i kommuneplandokumentet. Det vises til Plan og bygningslovens 10-1 (Utdrag): Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Følgende er beskrevet i planstrategiene: Kommunen har kapasitetsutfordringer på både lang og relativt kort sikt. Disse utfordringene skal belyses i denne prosessen. Barnehage- og skolebruksplanen skal derfor inneholde i hovedsak 3 hoveddeler: 1. En oversikt over dagens bygningsmasse, godkjenninger, kapasitet og belegg. 2. En analyse av framtidige behov, vurdert ut fra framskrevne tall / analyser i forhold til næringsutvikling, bo- og boligstruktur, kommunikasjoner osv. Analysen skal belyse utfordringene på kort sikt og lang sikt. 3. Modeller for framtidig barnehage- og skolestruktur med tilhørende forslag til kapasitetsutvidelser / kapasitetstilpasninger som følge av analysene i pkt. 2. Modellene skal inneholde oversikt over estimater på investeringskostnader knyttet til foreslåtte tiltak. 4. Modellene skal legges dagens skolestruktur til grunn med 5 grunnskoler. Det skal legges fram en pedagogisk og økonomisk analyse knyttet til en mulig framtidig struktur med 1-4 skoler i kretsene Strand og Knarrlagsund, i tillegg til Barman og Kvenvær. Det skal videre legges fram en pedagogisk og økonomisk analyse knyttet til tilbakeføring av 5.-7. trinn fra Fillan skole til Barman oppvekstsenters skole. Framdrifts- og milepelsplan Vedtakene som danner grunnlaget for denne prosessplanen skal gjennomføres høsten 2012. Dette innebærer følgende framdrifts- og milepelsplan: 2012 Uke ma ti on to fr lø sø Møter Behandling Merknader 35 1 2 36 3 4 5 6 7 8 9 37 10 11 12 13 14 15 16 38 17 18 19 20 21 22 23 39 24 25 26 27 28 29 30 40 1 2 3 4 5 6 7 41 8 9 10 11 12 13 14 42 15 16 17 18 19 20 21 43 22 23 24 25 26 27 28 44 29 30 31 44 1 2 3 4 45 5 6 7 8 9 10 11 46 12 13 14 15 16 17 18 47 19 20 21 22 23 24 25 48 26 27 28 29 30 19 27 15 25 7 11 25 9 30 12-13 20 6 OPK 27.09: Barnehage- og skolebruksplan høring. Tertialrapport 2/2012 4 OPK 25.10: Barnehage- og skolebruksplan innstilling FSK FSK 30.10: Barnehage- og skolebruksplan innstilling KST 8 29 KST 08.11: Barnehage- og skolebruksplan Vedtak KST Innledere 19.09 Fillan barnehage v/ Toril Fjeldvær Barnehage- og skolebruksplan Side 5 av 35

Høring og høringsprosesser Høring har vært kunngjort i lokalavisa en gang. Samtlige enheter innenfor oppvekstområdet har fått oversendt høringsutkastet, og Samarbeidsutvalgene er blitt informert om vedtakets pkt. 2. Ved høringsfristens utløp er det mottatt høringsuttalelser fra alle samarbeidsutvalg ved enhetene innenfor oppvekstområdet. Det er i tillegg mottatt separate uttalelser fra FAU ved Strand og Knarrlagsund oppvekstsenter. Personalet ved småskoletrinnet og personalet samlet ved Fillan skole har også uttalt seg separat. I tillegg har Utdanningsforbundet Hitra og Hitra SV avgitt uttalelse. Rådmannen har delt høringen i tre deler: 1. Forhold knyttet til kapasitetsutfordringer innenfor barnehagene 2. Forhold knyttet til kapasitetsutfordringer innenfor skolene 3. Forhold knyttet til skolestruktur Høringene kan sammenfattes slik: Forhold knyttet til kapasitetsutfordringer innenfor barnehagene Høringsdokumentet inneholder forslag med utbygging ved Fillan barnehage, bygge ny barnehage i Fillan og bygging av oppvekstsenter med barnehage og 1-4 skole i Fillan. - Det er stort sett enighet om at det beste alternativet er å bygge ut eksisterende barnehage på Fillan, Utdanningsforbundet formulerer «ny eller utbygd barnehage» - Foreldrene ved Fillan skole ønsker oppvekstsenter med barnehage og 1-4 skole i Fillan. - Det uttrykkes en hvis skepsis til såkalte «modulbygg» med tanke på muligheter til fleksible løsninger - Det bes om at såkalte «utvidede avdelinger» begrenses eller tas bort. - En enhet og utdanningsforbundet frarår å bygge barnehager over 60 plasser. Forhold knyttet til kapasitetsutfordringer innenfor skolene Høringsdokumentet inneholder forslag om utbygging ved Fillan skole, utbygging ved Barman OS og bygging av oppvekstsenter med barnehage og 1-4 skole i Fillan. - Foreldrene ved Fillan skole ønsker oppvekstsenter med 1-4 skole og barnehage i Fillan. - Personalet ved Fillan skole, samarbeidsutvalget ved Fillan barnehage og Hitra SV ønsker utbygging ved eksisterende Fillan skole. - Utdanningsforbundet ønsker at 5.-7. trinn elever i Barman krets flyttes tilbake til Barman, og at utbygging skjer der. - Flere uttrykker bekymring knyttet til utearealet ved Fillan skole, og det foreslås en gjennomgang for å optimalisere arealet rundt skolen. Forhold knyttet til skolestruktur Høringsdokumentet inneholder beregninger knyttet til mulig flytting av mellomtrinnene ved hhv. Strand og Knarrlagsund oppvekstsenter til Fillan, og tilbakeføring av mellomtrinnselevene i Barman krets fra Fillan skole til Barman OS. - Alle høringsuttalelser konkluderer i all vesentlighet med at strukturene bør opprettholdes som de er. Alle høringsinstanser fraråder flytting av mellomtrinn fra Strand og Knarrlagsund til Fillan. - Utdanningsforbudet ønsker tilbakeføring av mellomtrinnselevene i Barman krets fra Fillan skole til Barman OS. Barnehage- og skolebruksplan Side 6 av 35

Utviklingstrekk for Hitra kommune I henhold til bestillingen beskrives i fortsettelsen følgende utviklingstrekk i kommunen, når det gjelder befolkningsutvikling, næringsutvikling og bo- og boligstruktur. Befolkningsutvikling Fremskrevet folkemengde middels nasjonal vekst (Hentet fra årsmeldinga for 2012) Endring 2009 2010 2011 2012 2015 2020 2025 2030 2035 % 2012-2035 0-5 år 257 257 250 249 287 349 370 366 341 36,9 % 6-15 år 540 525 528 534 521 530 591 651 654 22,5 % 16-19 år 216 227 221 207 238 233 221 232 258 24,6 % 20-44 år 1 249 1 337 1 382 1 406 1 524 1 669 1 712 1 673 1 607 14,3 % 45-66 år 1 210 1 222 1 271 1 295 1 334 1 444 1 578 1 685 1 756 35,6 % 67-79 år 445 464 465 477 540 645 683 681 756 58,5 % 80 år + 228 224 223 231 245 246 282 365 405 75,3 % Sum 4 145 4 256 4 340 4 399 4 689 5 116 5 437 5 653 5 777 31,3 % Framskrivningen er SSB tall ut fra forventet økning i folketallet, basert på middels nasjonal vekst. Det er denne veksten som er lagt til grunn de siste årene, og som har samsvart bra med den reelle befolkningsutviklingen som har vært i Hitra. Det er to faktorer som påvirker folketallet, fødselsover- eller underskudd og nettoinnflytting. Det siste tiåret har fødselstallet i gjennomsnitt vært 35-40 årlig, i 2011 var antallet 40 som er høyeste antall fødsler siden 2006. I dette årtusenet har det vært fødselsoverskudd kun i 2004, med 9. Nettoinnflyttingen har vært positiv med unntak av 2004 da det var nettoutflytting med 74 personer. De siste tre årene har nettotilflytting vært svært gunstig, noe som i sin helhet skyldes tilflytting fra utlandet. Innenlandsk flytting har vært negativ fra 2008. Det er nettoinnflyttingen som gjør at antallet innbyggere på Hitra øker. Det er ut fra SSB`s framskrivning forventet at antall innbyggere vil være 5 700 om rundt 20 år, som er en økning på bortimot 31 pst. Dersom dette slår til vil folketallet rundt 2035 være på samme nivå som på 1950-tallet, og være svært positivt for kommunen, men vil også kunne gi utfordringer knyttet til kommunens tjenestetilbud og infrastruktur. Næringsutvikling Hitra er en vellykket distriktskommune i følge en studie utført av Telemarksforskning i 2011. I undersøkelsen av 177 distriktskommuner ble vår kommune rangert best samlet sett over de tre kategoriene basisnæring, besøksnæring og bosetting. (Se tabell på neste side). Det er i første rekke oppdrettsnæringen og tilknyttede virksomheter som bidrar til de fleste arbeidsplassene og de største inntektene. Vi må imidlertid ta hensyn til at Hitra er blant de 10 % mest sårbare distriktskommunene i landet primært fordi vi er avhengig av én stor næring nemlig oppdrettsnæringa. Derfor er det viktig at vi kan skape rom for å oppnå etableringer i andre bransjer. På næringssiden arbeider Hitra kommune aktivt med mange prosjekter, aktiviteter og tiltak. Jøstenøya næringspark og Hitra Kysthavn er prosjekter det satses på. Videre er det satt i gang prosjekter for å styrke både infrastruktur og primærnæringen fiske, som eksempler på noe av det viktigste. Barnehage- og skolebruksplan Side 7 av 35

Tabell som viser de beste kommunene innen kategoriene basisnæring, besøksnæring og bosetting blant 177 distriktskommuner. Navn Bedrift Navn Besøk Navn 1Bosted Vikna 1 Lyngdal 1 Bykle 1 Austevoll 2 Hemsedal 2 Hitra 2 Evje og Træna 3 Hornnes 3 Træna 3 Hitra 4 Hitra 4 Hemsedal 4 Sirdal 5 Flå 5 Frøya 5 Meløy 6 Seljord 6 Sandøy 6 Sandøy 7 Tynset 7 Lyngdal 7 Åseral 8 Sirdal 8 Evje og Hornnes 8 Gulen 9 Vestvågøy 9 Gol 9 Hægebostad 10 Frøya 10 Oppdal 10 Alvdal 11 Sandøy 11 Audnedal 11 Flå 12 Vang 12 Hjelmeland 12 Sør-Varanger 13 Sør-Varanger 13 Ringebu 13 Hattfjelldal 14 Hamarøy 14 Austevoll 14 Frøya 15 Brønnøy 15 Flå 15 Smøla 16 Vikna 16 Nordreisa 16 Lurøy 17 Ørland 17 Sogndal 17 Flatanger 18 Grong 18 Sirdal 18 Vestvågøy 19 Sør-Aurdal 19 Sørreisa 19 Lyngdal 20 Surnadal 20 Luster 20 Gode i tre kategorier: Hitra (10) Sandøy (24) Lyngdal (28) Sirdal (31) Flå (32) Gode på to kategorier: Hemsedal Vikna Austevoll Træna Evje Hornnes Gode i én kategori: Bykle Frøya Gol Meløy Seljord Geografisk sett ligger de største arbeidsplassene på Hestvika, Ulvan, Dolmøya, Kuøya og i Fillan. Gjennom satsingen på utvikling på Jøstenøya kan man fastslå at de fleste arbeidsplassene er lokalisert på og i nærhetene av Fv 714 aksene Sandstad / Hestvika Fillan Knarrlagsund Melandsjø Dolmøy. Bo- og boligstruktur Hitra kommune har hatt slik befolkningsutvikling i kretsene siste 5 år: Endring Endr % Krets pr. 31.12 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2006-11 2006-11 Fillan krets 1 166 1 233 1 233 1 247 1 284 1 316 150 12,9 % Barman krets 1 045 1 086 1 084 1 113 1 136 1 132 87 8,3 % Fjellværøy krets 522 530 555 619 638 642 120 23,0 % Strand krets 977 968 955 964 1 003 1 014 37 3,8 % Kvenvær krets 313 310 295 278 277 268-45 -14,4 % Uoppgitt bosted 5 5 23 36 2 27 22 440,0 % Totalt 4 028 4 132 4 145 4 257 4 340 4 399 371 9,2 % Som vi ser er det størst befolkningstetthet i kretsene Fillan, Barman og Strand. Her bor ca. 3 500 innbyggere, dvs. ca. 80 % av kommunens totale innbyggertall. Mange mener at er tett sammenheng mellom hvor arbeidsplassene er lokalisert, og valg av bosted. Telemarksforskning sier i sin rapport Suksessrike distriktskommuner (TF rapport 303): Steder skapes av folk. Det må derfor være mennesker som står i sentrum for enhver studie av steders vekst eller tilbakegang, etter vår vurdering. En fabrikk som plasseres et sted, som er fullautomatisert og hvor utenlandske vogntog fra tid til annen kommer og Barnehage- og skolebruksplan Side 8 av 35

henter de produserte varene for et utenlandsk eller annet utenbygds marked, kan tjene mange penger for eierne. Med det representerer ikke utvikling av en by eller bygd det er i beste fall næringsutvikling. Telemarksforskning har synliggjort momenter som må være til stede for at folk skal bosette seg i en kommune / region. Den viktigste motivasjonen for at folk skal flytte til et sted er at det er arbeidsplasser der. De tre viktigste indikatorene på et steds attraktivitet er - At det finnes boliger - At det er gode kommunikasjoner - At den finnes kafeer (i betydningen møteplasser) Disse funnene indikerer at innbyggerne ikke uten videre bosetter seg i umiddelbar nærhet av arbeidsplassen. Det er andre viktige forhold som påvirker bosettingen. Dersom man plotter inn de største bedriftene på et kart, og trekker sirkler ut fra disse, vil alle de store bedriftene ha kommunesenteret Fillan innenfor sitt nedslagsfelt: Alle disse bedriftene ligger innenfor 30 minutter kjøretid til / fra kommunesenteret. Flere av lokasjonene ligger innenfor ca. 15 minutter kjøretid til / fra kommunesenteret. Hvis man sammenholder disse svært korte avstandene fra kommunesenteret med Telemarksforsknings analyse av attraktive bosteder må man kunne anta at presset på kommunesenteret vil måtte øke, med tanke på bosetting. Barnehage- og skolebruksplan Side 9 av 35

Dagens modell på oppvekstområdet struktur og kapasitet Når man skal vurdere framtidig kapasitet på barnehager og skoler, er det viktig å vurdere hvilken kapasitet vi har i eksisterende bygningsmasse. I fortsettelsen kommer en oversikt over samtlige barnehage- og skolebygg i kommunen. Knarrlagsund oppvekstsenter Barnehage 2 avdelinger med 13 plasser (0-3 år) og 24 plasser (3-6 år). Antall barn pr. 1. august 2012: 38 1-7 skole med plass til ca. 80 elever. Antall elever pr. 1. august 2012: 58 Barman oppvekstsenter Barnehage 3 avdelinger med 26 plasser (0-3 år) og 24 plasser (3-6 år). Antall barn pr. 1. august 2012: 51 Skole 1-4 skole med plass til ca. 80 elever. Antall elever pr. 1. august 2012: 43 Fillan krets Kvenvær oppvekstsenter Fillan barnehage 3 avdelinger med 13 plasser (0-3 år) og 36 plasser (3-6 år). Antall barn pr. 1. august 2012: 52 Fillan skole 1-10 skole med plass til ca. 320 elever. Antall elever pr. 1. august 2012: 357 Barnehage 1 avdeling med 12 plasser (0-6 år) Åpent 4 dager i uka Antall barn pr. 1. august 2012: 7 Skole 1-4 skole med plass til ca. 30 elever. Antall elever pr. 1. august 2012: 6 Strand oppvekstsenter Barnehage 3 avdelinger med 13 plasser (0-3 år) og 42 plasser (3-6 år). Antall barn pr. 1. august 2012: 40 Skole 1-7 skole med plass til ca. 110/140 elever. Antall elever pr. 1. august 2012: 75 Barnehager Hitra kommune har pr. i dag 5 barnehager. Barnehagene har pr. i dag slikt belegg i forhold til kapasitet: Pr. 01.08.2012 har barnehagene slikt antall barn: Enhet Barn under 3 år Barn over 3 år Fillan 14 38 Strand 17 23 Barman 20 31 Knarrlagsund 16 22 Kvenvær 3 4 SUM KRETSENE 70 118 Sum antall barn 52 40 51 38 7 188 Barnehagene har pr. i dag slik kapasitet: Enhet Fillan Strand * Barman * Knarrlagsund Kvenvær SUM 1 13 13 13 13 4 56 Barnehage- og skolebruksplan 2 13 13 Antall plasser Avdelinger TOTAL SMÅ 1 2 18 18 13 18 24 13 24 26 24 13 4 4 69 88 42 Side 10 av 35 TOTAL STOR 36 42 24 24 4 130 TOTALE PLASSER 49 55 50 37 8 199

Som vi ser av tallene bruker kommunen totalt sett dagens kapasitet. På Strand- og Barman oppvekstsenters barnehager * er det ene avdelingen en kombinert avdeling for små og store barn. Omfanget av kombinerte avdelinger vil variere fra år til år. Grunnen til at det er flere barn enn plasser ved Fillan og Knarrlagsund er omfanget av delte plasser. Grunnskole med SFO Hitra kommune har pr. i dag 5 grunnskoler. Skolene har slikt antall elever og klasser: Klasserom Ungdomstrinnet Mellomtrinnet Småskoletrinnet Enheter, elever og klasser U M S G 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Fillan (Fulldelt) 357 elever 66 55 57 36 36 34 24 18 14 17 8 3 4 14 17 klasser 3 2 2 2 2 2 1 1 1 1 Strand (4-delt) 75 elever 11 14 7 11 14 10 8 3 4 5 4 klasser 1 1 1 1 Barman (3-delt) 43 elever 10 9 10 14 4 3 3 klasser 1 1 1 Knarrlagsund (4-58 elever 4 13 5 9 9 8 10 2 2 3 delt) 4 klasser 1 1 1 1 Kvenvær (U-delt) 6 elever 0 1 2 3 1 1 1 klasse 1 SUM ELEVER 539 elever 66 55 57 51 63 46 54 51 44 52 15 8 7 26 SUM KLASSER 29 klasser 3 2 2 4 3 3 5 2 3 2 G = Grupperom (rom for 12 elever og færre, ned til 4 5 elever.). Røde tall ved Fillan skole, mellomtrinnet, viser manglende antall klasserom pr i dag. På mellomtrinnet er det pr. i dag 3 klasserom, - det mangler 3 klasserom. (Et av klasserommene på U-trinnet ved Fillan skole brukes av innføringsgruppene / mottaksklassen) Antall barn i aldergruppa 0-6 år Pr i dag har Hitra kommune følgende antall barn i aldersgruppa 0-6 år (førskolealder): 2007 2008 2009 2010 2011 2012* Stor Små SUM Fillan 12 19 21 7 11 10 52 18 70 Strand 11 9 6 9 15 5 26 24 50 Barman 11 9 8 7 7 5 28 14 42 Knarrlagsund 4 9 5 10 9 0 18 19 37 Kvenvær 0 2 1 3 1 0 3 4 7 SUM KRETSENE 38 48 41 36 43 20 127 79 206 * Pr. 01.08.2012 Antall barn i aldergruppa 6-15 år Pr i dag har Hitra kommune følgende antall barn i aldersgruppa 6-15 år (skoleelever) bosatt i kretsene: 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 Fillan 16 21 17 18 18 17 24 18 14 17 Strand 20 13 13 11 14 7 11 14 10 8 Barman 16 15 15 17 16 16 10 9 10 14 Knarrlagsund 13 4 7 4 13 5 9 9 8 10 Kvenvær 1 2 4 1 2 1 0 1 2 3 SUM KRETSENE 66 55 57 51 63 46 52 51 44 52 8. - 10. klasse 1. - 7. klasse Barnehage- og skolebruksplan Side 11 av 35

Dagens kapasitet Barnehage Barnehagenes kapasitet er beskrevet i egen tabell på side 6. Her kommer en mer detaljert beskrivelse av hver enkelt barnehage: Fillan barnehage Fillan barnehage Avdelinger 1 2 TOTAL SMÅ 1 2 TOTAL STOR TOTALT Kapasitet 13-13 18 18 36 49 Belegg pr. 01.08.12 14 14 19 19 38 52 Barnehagen ble bygd rundt 1990, og er i overkant av 20 år gammel. Barnehagen er en 3 avdelings barnehage med plass til utvidet avdeling (13 plasser) for barn under tre år, og to ordinære avdelinger (2 x 18 plasser) for barn over tre år. Barnehagen framstår nå som en barnehage som er noe slitt, og bygget trenger etter hvert renovering. Status kapasitet i forhold til brukernes behov Barnehagen dekker pr. dato ikke kretsens behov for barnehageplasser. Barnehagens kapasitet i forhold til godkjenning på maksimalt antall barn er fylt. Det er pr. dato 11 barn som får barnehagetilbud ved en av de andre barnehagene i kommunen, og 5 barn som ønsker å utvide antall dager (hovedsakelig fra deltidsplass til fulltids plass). Ytterligere 7 barn ønsker plass fra 01.01.2013. Barnehagens behov for kapasitets- utvidelse er knyttet til småbarnsplasser (1-3 år). Muligheter for utbygging / utvidelse av kapasitet Barnehagen ligger plassert i Fillan sentrum, mellom et idrettsanlegg, grendehus og private boliger. Barnehagens utearealer er svært begrenset. Veiledende normer for areal er at utearealet bør være 3 4 ganger innearealet. Muligheter for utvidelse er begrenset, den eneste muligheten er å inngå forhandlinger med Fillan grendelag for eventuell overtakelse av Fillan grendehus. Barnehagen vil, ut fra dagens behov, trenge et tilbygg på en avdeling for barn under 3 år. I tillegg trenger barnehagen å utvide arealer til personalet (arbeidsrom, personalrom og grupperom), garderober ved eksisterende avdelinger for store barn, fellesarealer (kjøkken / allrom) og lager. Utomhus tilkommer utvidet lekeareal for barna og en mer avklart situasjon knyttet til trafikken til og fra barnehagen / parkering. Barnehage- og skolebruksplan Side 12 av 35

Strand oppvekstsenter barnehage Strand Avdelinger oppvekstsenter 1 2 TOTAL SMÅ 1 2 TOTAL STOR TOTALT Kapasitet 13-13 18 24 42 55 Belegg pr. 01.08.12 17 23 40 Barnehagens ene avdeling er en kombinert små / stor avdeling med barn fra 2-4 år. Barnehagen ble bygd i 2002 som en toavdelings barnehage. Barnehagen ble utbygd i 2005 med en ekstra avdeling. Den eldste delen er i år 10 år gammel. Barnehagen er en 3 avdelings barnehage med plass til utvidet avdeling (13 plasser) for barn under tre år, en utvidet (24 plasser) og en ordinær avdeling (18 plasser) for barn over tre år. Barnehagen framstår som en bortimot ny barnehage som ligger idyllisk til, sørvendt mot Trondheimsleia. Barnehagen er en del av Strand oppvekstsenter der skoledelen ligger like ved barnehagen. Status kapasitet i forhold til brukernes behov Barnehagen dekker pr. dato kretsens behov for barnehageplasser. Barnehagens kapasitet i forhold til godkjenning på maksimalt antall barn er ikke fylt. Barman oppvekstsenter barnehage Barman Avdelinger oppvekstsenter 1 2 TOTAL SMÅ 1 2 TOTAL STOR TOTALT Kapasitet 13 13 26 24 24 50 Belegg pr. 01.08.12 20 31 51 Barnehagens ene avdeling er en kombinert små / stor avdeling med barn fra 2-4 år. Barnehagen ble etablert i 2009 som en treavdelings barnehage. Barnehagen ble etablert gjennom en totalrenovering av en tidligere fløy av Barman skole. Barnehagen er en 3 avdelings barnehage med plass til to utvidede avdelinger (2x13 plasser) for barn under tre år, en utvidet (24 plasser) avdeling for barn over tre år. Barnehagen framstår som en ny barnehage som ligger med utsikt over Barmfjorden. Barnehagen er en del av Barman oppvekstsenter der skoledelen ligger i samme bygg. Status kapasitet i forhold til brukernes behov Barnehagen dekker pr. dato kretsens behov for barnehageplasser. Barnehagens kapasitet i forhold til godkjenning på maksimalt antall barn er fylt, da barnehagen pr. dato dekker behovet for barnehageplasser for barn som ikke har fått plass ved Fillan barnehage. Dette utgjør pr. i dag 11 barn. Barnehage- og skolebruksplan Side 13 av 35

Knarrlagsund oppvekstsenter barnehage Knarrlagsund Avdelinger oppvekstsenter 1 2 TOTAL SMÅ 1 2 TOTAL STOR TOTALT Kapasitet 13-13 24-24 37 Belegg pr. 01.08.12 16 22 38 Barnehagen ble bygd i 2005, og er i år 7 år gammel. Barnehagen er en 2 avdelings barnehage med plass til utvidet avdeling (13 plasser) for barn under tre år, en utvidet (24 plasser) for barn over tre år. Barnehagen framstår som en ny barnehage som ligger strategisk og idyllisk til, i Knarrlagsund sentrum. Barnehagen er en del av Knarrlagsund oppvekstsenter der skoledelen ligger i samme bygg. Status kapasitet i forhold til brukernes behov Barnehagen dekker pr. dato ikke kretsens behov for barnehageplasser. Barnehagens kapasitet i forhold til godkjenning på maksimalt antall barn er fylt. Det er pr. dato 1 barn som ikke har fått innvilget plass, og står på venteliste. Barnehagens behov for kapasitetsutvidelse er knyttet til småbarnsplasser (1-3 år). Kvenvær oppvekstsenter barnehage Kvenvær Avdelinger oppvekstsenter 1 2 TOTAL SMÅ 1 2 TOTAL STOR TOTALT Kapasitet - - 4 - - 4 8 Belegg pr. 01.08.12 3 4 7 Barnehagen er en del av tidligere Helsøysund skole, nå Kvenvær oppvekstsenter, som er et eldre bygg. Skolen ble renovert i 2004, mens barnehagen ikke er vesentlig renovert. Barnehagen er en korttidsbarnehage med 8 plasser for barn over og under tre år, 4 dager i uka. Status kapasitet i forhold til brukernes behov Barnehagen dekker pr. dato kretsens behov for barnehageplasser. Det er pr. dato 7 barn som får barnehagetilbud ved barnehagen. 1 barn som ønsker å utvide antall dager fra 4 til 5 dager. Barnehage- og skolebruksplan Side 14 av 35

Framtidig kapasitetsbehov Barnehage Årskullenes utvikling i perioden 1996-2040 Rådmannen har laget en analyse på utviklingen i årskullene i perioden 1996 2012 (basert på dagens tall) og utviklingen videre fram mot 2040. I analysen fra 2012 og fram til 2040 er tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå lagt til grunn. Tabellene viser Middels, høy og lav nasjonal vekst. Kommunen har tidligere lagt til grunn Middels nasjonal vekst i sine analyser. Denne framskrivingen ligger med blå heltrukket linje Som vi ser er utviklingen økende for årskullene i framtida, når man legger til grunn Middels nasjonal vekst. Tallene her er viktig grunnlagsmateriale for analysen knyttet til barnehagenes kapasitet. Hitra kommune yter i dag barnehagetilbud til ca. 90 % av alle barn (206) i aldersgruppa 1-6 år. Pr i dag gir kommunen tilbud til 188 barn. Det vil til en hver tid herske stor usikkerhet knyttet til tall med en så lang horisont som 30 år. Kommunen bør derfor legges strategiene ut fra en relativ lang horisont, men iverksette tiltak på relativt kort sikt. Modeller for kapasitetsøkning på kort sikt perioden 2012 2018 Med en gjennomsnittlig kullstørrelse på ca. 52 barn (Middels nasjonal vekst) i 2018 (totalt ca. 260 barn) vil kommunen måtte kunne gi tilbud til ca. 240 barn i barnehagene. Barnehagene vil dermed ha slikt behov for kapasitetsøkning fram mot 2018 (Nye plasser merket med røde tall): Antall plasser Avdelinger TOTALE PLASSER Enhet 1 2 3 4 TOTAL SMÅ 1 2 3 TOTAL STOR Fillan 13 13 13 48 (13) 18 18 18 54 (36) 93 (49) Strand 13 13 18 24 42 55 Barman 13 13 26 24 24 50 Knarrlagsund 13 13 24 24 37 Kvenvær 4 4 4 4 8 SUM 2012 56 13 69 88 42 130 199 Nye plasser - 13 13 26 - - 18 18 44 SUM m/ utvidelse 56 26 13 95 88 42 18 148 243 I modellen over er all økning av kapasitet lagt til Fillan barnehage. Modellen innebærer at barnehagen i 2018 bør inneholde 6 avdelinger, derav 3 utvidede, med plass til 48 småbarn og 54 store barn, totalt 93 barn. Dette innebærer at det bør bygges 3 nye avdelinger. Barnehage- og skolebruksplan Side 15 av 35

Modeller for kapasitetsøkning på lengre sikt perioden 2012 2040 Med en gjennomsnittlig kullstørrelse på ca. 56 barn (Middels nasjonal vekst) i 2021 (totalt ca. 280 barn) vil kommunen måtte kunne gi tilbud til ca. 255 barn i barnehagene. Barnehagene vil dermed ha slikt behov for kapasitetsøkning fram mot 2021 (Nye plasser merket med røde tall): Antall plasser Avdelinger TOTALE PLASSER Enhet 1 2 3 4 TOTAL SMÅ 1 2 3 TOTAL STOR Fillan 13 13 13 9 48 (13) 18 18 24 60 (36) 108 (49) Strand 13 13 18 24 42 55 Barman 13 13 26 24 24 50 Knarrlagsund 13 13 24 24 37 Kvenvær 4 4 4 4 8 SUM 2012 56 13 69 88 42 130 199 Nye plasser - 13 13 9 35 - - 24 24 59 SUM m/ utvidelse 56 26 13 9 104 88 42 24 154 258 I modellen over er all økning av kapasitet lagt til Fillan barnehage. Modellen innebærer at barnehagen i 2021 bør inneholde 3 ordinære og 4 utvidede avdelinger med plass til 48 småbarn og 60 store barn, totalt 108 barn. Dette innebærer at det bør bygges 4 nye avdelinger, hvorav 3 utvidede. En kan, i tillegg til Fillan barnehage, se for seg at kapasiteten ved primært Knarrlagsund barnehage og Strand barnehage kan bli knapp. Da vil noe av den økte kapasiteten kunne bli lagt dit. Alternativer strategier for økt barnehagekapasitet For å dekke behovet for barnehageplasser i Fillan krets kan 4 ulike alternativer synliggjøres (rangert fra billigste til dyreste alternativ): 1. Utvide eksisterende barnehage i Fillan 2. Bygge en ny frittstående barnehage i Fillan 3. Bygge et oppvekstsenter for 1.-4. klasse med barnehage i Fillan 4. Utvide kapasitet ved Knarrlagsund oppvekstsenter Utvide eksisterende barnehage i Fillan Dette alternativet er det billigste og kanskje mest realistiske alternativet. I første omgang bør en ta sikte på å planlegge for en utvidelse med 3 4 avdelinger, men realisere kun 1 2 avdelinger i første omgang. En utvidelse av eksisterende bygg vil møtte føre til at barnehagen drives i midlertidige lokaler i byggeperioden, da ombyggingen også bør omfatte en rehabilitering av barnehagen. En utvidelse til 5 avdelings barnehage vil gi et tilleggsbehov på ca. 300 m2. Med en m2- pris på ca. kr. 32 000,- (bygd på stedet) vil tilleggsbehovet ha en kostnad ligge på ca. 9,6 Mkr. I tillegg vil en ha et visst renoveringsbehov på eksisterende areal, ca. 350 m2. Renoveringen, med en m2 pris på kr. 15 000,- pr. m2 vil gi en pris på 5,25 Mkr. Totalt behov vil da ligge på ca. 15 Mkr. Man kan alternativt vurdere å bygge modulbygg. Kommunen har vært i kontakt med Malthus AS, som forhandler modulbygg fra Moelven. Her ligger m2 pris på ca. 23-25 000,- kr. Prisen med utgangspunkt i kr. 25 000,- pr. m2 vil da ligge på ca. 12,8 Mkr. Barnehage- og skolebruksplan Side 16 av 35

Bygge ny frittstående barnehage i Fillan I stede for å renovere og bygge på eksisterende barnehage kan alternative være å bygge en ny 4 5 avdelings barnehage i Fillan. Barnehagen bør ha rom for å kunne utvides til opp mot 6 7 avdelinger på sikt. Denne modellen er lettere å gjennomføre i byggeperioden, da en vil kunne drive barnehagedrift i eksisterende bygg fram til ny barnehage blir tatt i bruk. En 5 avdelings barnehage vil ha et omfang på ca. 700 m2. Med en m2-pris på ca. kr. 32 000,- vil totalkostnaden ligge på ca. 22,4 Mkr. Modulbygg vil ligge på ca. 17,5 Mkr. Bygge et oppvekstsenter for 1.-4. klasse med barnehage i Fillan I stede for å renovere og bygge på eksisterende barnehage eller bygge ny, kan alternative være å bygge en ny 4 5 avdelings barnehage sammen med et oppvekstsenter for 1.-4. trinn i Fillan. Barnehagedelen bør ha rom for å kunne utvides til opp mot 6 7 avdelinger på sikt. Denne modellen er lettere å gjennomføre i byggeperioden, da en vil kunne drive barnehagedrift i eksisterende bygg fram til ny barnehage blir tatt i bruk. Modellen må sees i sammenheng med en vurdering av framtidig skolestruktur for 5.-7 trinn i kommunen. Dersom en skal etablere et oppvekstsenter av en slik karakter i Fillan, må dette sees opp mot å frigjøre arealer for et sentralisert mellomtrinn ved dagens Fillan skole. Med utgangspunkt i bygg på størrelse med Knarrlagsund oppvekstsenter (Skoledel med en kapasitet på ca. 80 elever, barnehagedel på 2 avdelinger), så har dette bygget ca. 1 500 m2. Med et tillegg på ca. 200 m2 skole (Kapasitet opp mot 120 elever) og 400 m2 barnehage (inkl. personal og lignende) vil bygget måtte programmeres på ca. 2 100 m2. Med en m2- pris på ca. kr. 32 000,- for barnehage og 33 000,- for skole vil totalkostnaden ligge på ca. 68 Mkr. Modulbygg vil ligge på ca. 52,5 Mkr (Må utredes nærmere). Ekskl. gymsal (Ca. 200 m2) blir prisene ca. 61,5 Mkr og 47,5 Mkr. Utvide kapasitet ved Knarrlagsund oppvekstsenter Knarrlagsund oppvekstsenters barnehage ligger nå i skjæringspunktet for hva denne barnehagen kan ta inn. En utvidelse av denne barnehagen bør sees i sammenheng med en eventuell strukturendring for oppvekstsenterets 5.-7. trinn, slik at eksisterende arealer på skoleavdelingen kan omdisponeres til barnehageformål. Bygg Frittstående bygg (kr. 32 000,- / m2) Antall m2 Kostnad inkl. mva-komp. Kapitalkostnad p.a. 30 år / 5% rente Utvidelse Fillan barnehage til 5 avdelinger Se over 15,0 Mkr Kr. 1 250 000,- Ny barnehage med 5 avdelinger - Fillan 700 m2 22,4 Mkr Kr. 1 900 000,- 1-4 skole + 5 avdelings barnehage - Fillan 1 900 m2 61,5 Mkr Kr. 5 200 000,- Bygg Modulbygg (kr. 25 000,- / m2) Antall m2 Kostnad inkl. mva-komp. Kapitalkostnad p.a. 30 år / 5% rente Utvidelse Fillan barnehage til 5 avdelinger Se over 12,8 Mkr Kr. 1 100 000,- Ny barnehage med 5 avdelinger - Fillan 700 m2 17,4 Mkr Kr. 1 500 000,- 1-4 skole + 5 avdelings barnehage - Fillan 1 900 m2 47,5 Mkr Kr. 4 000 000,- Barnehage- og skolebruksplan Side 17 av 35

Øking av barnehagekapasitet i Hitra kommune Rådmannen ser at utviklingen i barnetallet / tilflyttingen synes å stagnere noe. Vurderingene er basert på at det ikke er kommet nye barnehagesøknader siste 2 ½ måned. Det er heller ikke kommet nye elever siden skolestart. Utsiktene i verdensøkonomien gir ingen indikasjoner på at krisen i Europa har snudd. Dette påvirker særlig eksportnæringene, som opplever reduksjon i etterspørselen, og dermed ikke ekspanderer i samme takt som før. Rådmannen vil likevel anbefale at vekstraten indikert gjennom middels nasjonal vekst fortsatt følges. Dette gir et behov på 3 nye barnehageavdelinger fram mot 2018. I og med at prognosene er så vidt usikre vil en anbefale trinnvis utbygging og bruk av modulbygg. Rådmannen har, på bakgrunn av tallmaterialet i planen, høringsuttalelsene og vurderinger knyttet til investeringene, funnet å anbefale kommunestyret å gjennomføre følgende strategi for kapasitetsutvidelse innenfor barnehageområdet: Rådmannen anbefaler at det foretas en trinnvis utbygging og renovering av Fillan barnehage slik: År Tekst (NB! priser inkl. mva) m2 Kostnad 2013 Bygging av en ny 4. avdeling med tilhørende fellesareal som 150 m2 kr. 4 800 000,- 2014 modulbygg (m2 pris = 32 000,- inkl. mva). 2015 Renovering av eksisterende barnehagebygg 350 m2 kr. 6 550 000,- 2016 (m2 pris = 18 750,- inkl. mva).? Ved behov, bygging av en ny 5. avdeling med tilhørende 150 m2 kr. 4 800 000,- fellesareal som modulbygg. (m2 pris = 32 000,- inkl. mva). TOTALT 650 m2 kr. 16 150 000,- Bygg Modulbygg Kapitalkostnad p.a. 30 år / 5% rente Kostnad inklusive mva kompensasjon (estimat) 12,8 Mkr Kr. 1 100 000,- Dersom det skulle bli behov for ytterligere en avdeling vil dette ha tilnærmet samme pris som ny 4. og 5. avdeling beskrevet overfor. Modulbygg Rådmannen vil gjennomføre møter med aktuelle utbyggere for å se på kvaliteten på såkalte «modulbygg». Videre må det gjennomføres befaringer for å se på denne type for vurdering av standarden. Det er viktig at byggene fyller kravene til TEC 10 (som opplyst fra leverandørene), og i tillegg oppfyller visse minstekrav når det gjelder tilknytning til eksisterende bygg, utforming og fleksibilitet. Rådmannen vil deretter starte prosjektering og valg av entrepriseform for tiltaket. Barnehage- og skolebruksplan Side 18 av 35

Dagens kapasitet Grunnskole og SFO Skolenes kapasitet er beskrevet i egen tabell på side 6. Her kommer en mer detaljert beskrivelse av hver enkelt barnehage: Fillan skole Klasserom Ungdomstrinnet Mellomtrinnet Småskoletrinnet Enheter, elever og klasser U M S G 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 357 elever 66 55 57 36 36 34 24 18 14 17 Fillan (Fulldelt) 8 3 4 14 17 klasser 3 2 2 2 2 2 1 1 1 1 Skolen er totalrenovert i perioden 1997 til 2009, og framstår i dag som en skole i svært god stand. Skolen er sentral ungdomsskole for kommunen, dekker mellomtrinnet (5.-7. trinn) for Kvenvær, Barman og Fillan krets, og dekker småskoletrinnet (1.-4. trinn) for egen (Fillan) krets. Status kapasitet i forhold til brukernes behov Skolen dekker pr. dato ikke kommunens behov for elever og klasser. Skolens kapasitet i forhold til antall elever og klasser er ikke tilstrekkelig. Det er pr. dato 357 elever ved skolen, fordelt på 178 elever på ungdomstrinnet, 106 elever på mellomtrinnet og 73 elever på småskoletrinnet. Skolen har egen avdeling for barn med spesielle behov, og egen avdeling for flerspråklig opplæring (mottaksklasse for kommunens nytilflyttede flerspråklige elever). Skolen har pr. i dag 17 klasser. Det er, høsten 2012, etablert midlertidige lokaler (brakkerigg) for 2 av skolens klasser. Det er høsten 2012 etablert nytt musikkrom i forbindelse med skolens gymnastikksal. Dette frigjør tidligere musikkrom til bruk som klasserom. Muligheter for utbygging / utvidelse av kapasitet Skole ligger plassert i Fillan sentrum, mellom fylkesvei 714, Hitra rådhus og private boliger / boligfelt. Skolens utearealer er begrenset. Veiledende normer for areal er at utearealet bør være 3 4 ganger innearealet. Muligheter for utvidelse er begrenset, den eneste muligheten er å legge eventuelle tilleggsarealer bak skolen, mot nord-vest / i høyden over dagens bygningsmasse. Skolen har i dag et elevtall som ligger ca. 20 % over det skolen ble bygd / renovert for (Ca. 300 elever) i 2008 2009. Skolen trenger i realiteten 3 ekstra klasserom for å dekke dagens behov. I tillegg kommer plassutfordringer knyttet garderober for eleven, arbeidsrom for personalet og ekstra grupperom / klasserom for innføringsklassen(e) / de flerspråklige elevene. Barnehage- og skolebruksplan Side 19 av 35

Strand oppvekstsenter skole Klasserom Ungdomstrinnet Mellomtrinnet Småskoletrinnet Enheter, elever og klasser U M S G 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 75 elever 11 14 7 11 14 10 8 Strand (4-delt) 3 4 5 4 klasser 1 1 1 1 Skole ble bygd i perioden slutten av 50-tallet til siste byggetrinn som var på slutten av 80-tallet. som en toavdelings barnehage. Skolen er en 1-7 skole, fådelt med 4 klasser og totalt 75 elever. Skolen er vedtatt renovert med start på 1. byggetrinn høsten 2012. Renoveringen omfatter i første omgang Godkjent avløpsanlegg, branntekniske utfordringer, heis, ventilasjon, garderober kroppsøving og renovering / oppgradering av skolekjøkken / kantine. Videre er det dokumentert behov for forbedringer knyttet til garderober 1.-7. trinn, lyddemping akustiske forhold 1. etg, skifte av vinduer og solavskjerming, ombygging av personalfløy, sanering av oljefyr, ny varmepumpe og garderober for framtidig elevtallsøkning. Skolen er en del av Strand oppvekstsenter der barnehagedelen ligger like ved skolen. Status kapasitet i forhold til brukernes behov Skolen dekker pr. dato kretsens behov for elever og klasser. Mulig framtidig behov, opp mot 140 150 elever, som følge av økt tilflytting kan også dekkes, gjennom tilpassinger synliggjort i eget byggeprosjekt. Barman oppvekstsenter skole Klasserom Ungdomstrinnet Mellomtrinnet Småskoletrinnet Enheter, elever og klasser U M S G 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 43 elever 10 9 10 14 Barman (3-delt) 4 3 3 klasser 1 1 1 Skolen ble etablert første gang på 1950 tallet. Skolen ble totalrenovert i 1997, da med tilbygg av ny personalfløy samt mediatek / allrom. Skolen ble oppvekstsenter med 3-avdelings barnehage høsten 2009. Barnehagen ble etablert gjennom en totalrenovering og utvidelse av en tidligere fløy av skolen. Skolen ble 1-4 skole fra høsten 2008. Skolen har i dag 43 elever fordelt på 3 klasser. Status kapasitet i forhold til brukernes behov Skolen dekker pr. dato kretsens behov for plass til elever og klasser. Skolen vil kunne øke elevtallet opp mot ca. 80 elever uten utvidelse. Barnehage- og skolebruksplan Side 20 av 35

Knarrlagsund oppvekstsenter skole Klasserom Ungdomstrinnet Mellomtrinnet Småskoletrinnet Enheter, elever og klasser U M S G 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Knarrlagsund 58 elever 4 13 5 9 9 8 10 2 2 3 (4-delt) 4 klasser 1 1 1 1 Oppvekstsenteret ble bygd i 2005, og er i år 7 år gammel. Skolen er en 4 delt (fådelt) skole med 58 elever fordelt på 4 klasser. Skole framstår som en ny skole som ligger strategisk og idyllisk til, i Knarrlagsund sentrum. Skolen er en del av Knarrlagsund oppvekstsenter der barnehagedelen ligger i samme bygg. Status kapasitet i forhold til brukernes behov Skolen dekker pr. dato kretsens behov for klasser og elever. Det er pr. dato 58 elever på skolen, fordelt på 4 klasser / grupper. Skolen er programmert for ca. 80 elever. Kvenvær oppvekstsenter skole Klasserom Ungdomstrinnet Mellomtrinnet Småskoletrinnet Enheter, elever og klasser U M S G 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 6 elever 0 1 2 3 Kvenvær (U-delt) 1 1 1 klasse 1 Skole er en del av tidligere Helsøysund, nå Kvenvær oppvekstsenter, som er et eldre bygg. Skolen ble renovert i 2004, og framstår i god stand. Det er 6 elever ved skolen, som fra skoleåret 2012/13 er en udelt 1-4 skole. Status kapasitet i forhold til brukernes behov Skole dekker pr. dato kretsens behov for klasser og elever. Barnehage- og skolebruksplan Side 21 av 35

Framtidig kapasitetsbehov Grunnskole og SFO Elevtallsutviklingen i perioden 2007-2040 Rådmannen har i tillegg laget en analyse på utviklingen i elevtallet i perioden 2007 2012 (basert på dagens tall) og utviklingen videre fram mot 2040. I analysen fra 2012 og fram til 2040 er også her tallmateriale fra Statistisk sentralbyrå lagt til grunn. Tabellene viser Middels, høy og lav nasjonal vekst. Kommunen har tidligere lagt til grunn Middels nasjonal vekst i sine analyser. Denne framskrivingen ligger med blå heltrukket linje Modeller for kapasitetsøkning Ut fra elevtallsutviklingen over ser en at forrige års elevtall utgjør en topp med ca. 550 elever. Tilsvarende nivå nås ikke før om vel 10 år, skoleåret 2022/23. Elevtallet vil, med bakgrunn i analysen, falle ned mot ca. 510 elever fram mot 2018, får så å stige igjen. Med bakgrunn i dette vil kommunen dekke behovene for elevplasser gjennom å løse dagens kapasitetsutfordringer, hovedsakelig i Fillan krets. For å dekke behovet knyttet til elever og klasser i Fillan krets kan en se for seg 3 ulike alternativer synliggjøres: 1. Utvide eksisterende skole i Fillan 2. Utvide eksisterende skole på Barman 3. Bygge et oppvekstsenter for 1.-4. klasse med barnehage i Fillan. Utvide eksisterende skole i Fillan Fillan skole kan utvides. Dette må, som sagt, skje enten i høyden, eller bak dagens mellomog småskoletrinn. Det er behov for 3 nye klasserom for mellomtrinnet, med tilhørende grupperom og gangareal. Garderobekapasiteten for både mellom- og småskoletrinnet må utvides. Det samme gjelder skolens personalavdeling. Barnehage- og skolebruksplan Side 22 av 35

Følgende beregninger av antall m2 synliggjøres: Utbygging av skolens mellomtrinnsfløy med Småskoletrinnet - 3 klasserom á 60 m2 180 m2 - Utvidelse av garderobe 30 m2-3 grupperom á 20 m2 60 m2 DELSUM SMÅSKOLETRINN 30 m2 - Garderobe 60 m2 Lærerarbeidsplasser - Gangareal (20 %) 60 m2-3 teamrom á 24 m2 72 m2 DELSUM MELLOMTRINN 360 m2 - Møterom 20 m2 - Gangareal (15 %) 14 m2 DELSUM PERSONALE 106 m2 TOTALSUM AREALBEHOV 486 m2 Med en m2-pris på ca. 33 000,- for skole vil totalkostnaden ligge på ca. 16,1 Mkr. Modulbygg i klasserom og team- / gr.rom, kr. 25 000,- pr, m2, vil ligge på ca. 12,2 Mkr. Utvide eksisterende skole på Barman Ved en flytting av Barman krets 5.-7. trinn tilbake til Barman, samt programmere denne som 1-7 skole, trenger skolen et tilbygg for mellomtrinnet. Dette omfatter økte arealer til elever og personale. I dette må det etableres hensiktsmessig spesialrom for forming. Utbygging av skolens mellomtrinnsfløy med Lærerarbeidsplasser - 3 klasserom á 60 m2 180 m2-1 teamrom á 24 m2 24 m2-3 grupperom á 20 m2 60 m2 - Gangareal (15 %) 14 m2 - Formingsareal 100 m2 DELSUM PERSONALE 38 m2 - Garderobe 60 m2 Utvidelse Fillan - Gangareal (20 %) 80 m2 - Utvidelse garderober S-tr. 30 m2 DELSUM MELLOMTRINN 480 m2-1 teamrom á 24 m2 24 m2 - Gangareal (20 %) 5 m2 DELSUM FILLAN 59 m2 TOTALSUM AREALBEHOV 577 m2 Med en m2-pris på ca. 33 000,- for skole vil totalkostnaden ligge på ca. 19,1 Mkr. Modulbygg i klasse- og grupperom / gard., kr. 25 000,- pr, m2, vil ligge på ca. 15,8 Mkr. Bygge et oppvekstsenter for 1.-4. klasse med barnehage i Fillan. Dette er samme alternativ som under kapitlet om barnehage. Med utgangspunkt i bygg på størrelse med Knarrlagsund oppvekstsenter (Skoledel med en kapasitet på ca. 80 elever, barnehagedel på 2 avdelinger), så har dette bygget ca. 1 500 m2. Med et tillegg på ca. 200 m2 skole (Kapasitet opp mot 120 elever) og 400 m2 barnehage (inkl. personal og lignende) vil bygget måtte programmeres på ca. 2 100 m2. Med en m2-pris på ca. kr. 32 000,- for barnehage og 33 000,- for skole vil totalkostnaden ligge på ca. 68 Mkr. Modulbygg vil ligge på ca. 52,5 Mkr. Ekskl. gymsal (Ca. 200 m2) blir prisene ca. 61,5 Mkr og 47,5 Mkr. Kapitalkostnader pr. år med gjennomsnittlig rente på 5% og 30 års nedbetalingstid vil gi følgende kostnadsoppsett: Bygg Frittstående bygg Antall m2 Kostnad inkl. Kapitalkostnad p.a. 30 år / 5% rente (kr. 33 000,- / m2) mva-komp. Utvidelse Fillan skole 486 m2 16,1 Mkr Kr. 1 350 000,- 5.-7. trinn tilbake til Barman utvidelse 577 m2 19,1 Mkr Kr. 1 650 000,- 1-4 skole + 5 avdelings barnehage - Fillan 1 900 m2 61,5 Mkr Kr. 5 200 000,- Bygg Modulbygg (kr. 25 000,- / m2) Antall m2 Kostnad inkl. mva-komp. Kapitalkostnad p.a. 30 år / 5% rente Utvidelse Fillan skole 486 m2 12,2 Mkr Kr. 1 150 000,- 5.-7. trinn tilbake til Barman utvidelse 577 m2 15,8 Mkr Kr. 1 350 000,- 1-4 skole + 5 avdelings barnehage - Fillan 1 900 m2 47,5 Mkr Kr. 4 000 000,- Barnehage- og skolebruksplan Side 23 av 35