Saksframlegg. Ark.: A10 Lnr.: 7554/16 Arkivsaksnr.: 15/

Transkript

1 Saksframlegg Ark.: A10 Lnr.: 7554/16 Arkivsaksnr.: 15/ Saksbehandlere: Laila Linn og Cathrine Furu FREMTIDIG SKOLE- OG BARNEHAGESTRUKTUR I GAUSDAL KOMMUNE, SAMT UTLØSNING AV OPSJON I FORBINDELSE MED UTBYGGING/OMBYGGING AV FJERDUM SKOLE Vedlegg: Saksfremlegg, Barnehagestruktur - nedleggelse av Myra barnehage og sammenslåing av Myra og Fjerdum barnehager, sak 47/16 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I denne saken synliggjøres kapasitetsutfordringer ved Follebu skole og barnehagene i Gausdal kommune. Det anbefales at Gausdal kommune utløser opsjon på ferdigstillelse av underetasje ved nye Fjerdum skole i forbindelse med utbygging/ombygging av skolen. Primært anbefales det at skolene Fjerdum, Engjom og Forset samles ved nye Fjerdum skole. I så tilfelle, må dagens barnehagestruktur videreføres inntil videre, samtidig som det kan etableres en ekstra avdeling ved Fjerdum barnehage for å øke kapasiteten på antall barnehageplasser. Sekundært foreslås arealet benyttet til barnehageformål dersom Forset skole skal bestå. Videre foreslås at det igangsettes en utredning av kretsgrensene i Gausdal kommune og en vurdering av muligheter innenfor areal tilknyttet Follebu skole, med målsetning om å løse kapasitetsutfordringer ved Follebu skole. SAKSOPPLYSNINGER/VURDERING: Bakgrunn Rådmannen la i juni 2016 frem sak om fremtidig barnehagestruktur, sak 47/16, der kommunestyret fattet følgende vedtak: 1. Kommunestyret ber rådmannen utrede etablering av en 5-6 avdelings barnehage på Fjerdum skole, der underetasjen ved nye Fjerdum skole benyttes til barnehagelokaler. En eventuell etablering vil innebære nedleggelse av Myra barnehage. 2. Utredningen må omfatte en vurdering av det framtidige behovet for å ta i bruk lokalene i underetasjen ved nye Fjerdum skole som klasserom. Det må også synliggjøres hva en slik endring av bruken vil medføre av nye barnehageinvesteringer. 3. Kommunestyret tar endelig stilling til saken når utredningen er gjennomført,

2 anbudskonkurransen er avsluttet og det foreligger et bedre grunnlag for å si noe om det framtidige innsparingspotensialet ved å samlokalisere Fjerdum og Myra barnehager Behov for barnehageplasser Det har vært en større etterspørsel etter barnehageplasser i Gausdal kommune enn framskrevet barnetallsutvikling skulle tilsi. De siste to årene har etterspørselen etter barnehageplasser vært størst i Follebu og Forset. Det er fra innført utvidet lovbestemt rett til barnehageplass for barn født i september og oktober det året de fyller ett år. Det var ved årets hovedopptak sju ekstra barn som fikk lovbestemt rett etter denne utvidelsen. Kommunen klarte å innfri lovbestemt rett til barnehageplass for disse barna ettersom flere foresatte valgte å takke nei til det tilbudet de fikk. Ellers ville kommunen hatt for få barnehageplasser til å kunne innfri lovbestemt rett til plass høsten Det er flere barn på venteliste som ønsker plass fra januar Det er usikkert hvor mange av disse barna/familiene som kan få et tilbud i januar Disse barna har ikke lovbestemt rett til plass. Nye boligområder under planlegging i Follebu, Forset og ved Segalstad Bru kan påvirke barnetallsutviklingen. Videre er det usikkerhet knyttet til eventuelle endringer i statlige føringer angående barnehageopptak, der en ytterligere utvidelse av lovbestemt rett trolig vil medføre økt behov for plasser. Økt bosetting av flykninger i kommunen kan øke etterspørselen etter barnehageplasser, da foreldrene skal delta i pliktig opplæringsprogram. Det er innført 20 timer gratis kjernetid for 3-4 og 5 åringer, samt inntektsgradert foreldrebetaling. Det er vanskelig å forutse hvordan nevnte faktorer vil slå ut med tanke på behovet for barnehageplasser i årene fremover, men det vil med stor sannsynlighet medføre økt etterspørsel. Foreldrene kan søke barnehageplass i den kommunen de ønsker. Tildeles barnet en plass i en privat barnehage i annen kommune, har Gausdal kommune et finansieringsansvar for barnehageplassen. Med bakgrunn i overnevnte vurderes det som nødvendig for kommunen å se på mulige løsninger for å kunne øke antall barnehageplasser ved økende etterspørsel. Kommunen kan vurdere å øke antall barnehageplasser i kommunal eller alternativt i privat regi. Kommunens økonomisk situasjon og behov for strukturelle grep Sett i lys av ressurssituasjonen i Gausdal kommune og behovet for å redusere kostnadsnivået i størrelsesorden 40 millioner kr over de neste to år, fastholder rådmannen at det er viktig og nødvendig å gjøre strukturelle grep for skole og barnehage. Gausdal kommunes desentraliserte skole- og barnehagestruktur er en kostnadsdriver. Med de rammereduksjoner som må forventes for oppvekstsektoren, vil en videreføring av dagens struktur påvirke nivået på tjenestene i negativ retning. Bakgrunnen for dette er at kostnader som ikke omhandler drift av bygg, i all hovedsak dreier seg om lønn. En reduksjon av rammen vil således medføre

3 redusert bemanning. Reduksjoner i den størrelsesorden som forventes vil skape store utfordringer knyttet til å levere tilfredsstillende og forsvarlige tjenester til barn i barnehager og elever i grunnskolen. For å skape en økonomisk effekt som i størst mulig grad kan motvirke at kommunens økonomiske utfordringer går ut over kvaliteten på tjenestene, må det gjøres betydelige strukturelle grep. Ett av tiltakene som fremgår av denne saken, er å redusere antall barnehager i Gausdal kommune ved å legge ned Myra barnehage og øke kapasiteten ved én av de øvrige barnehagene. Den største potensielle gevinsten knyttet til struktur i oppvekstsektoren oppnås ved fullt ut å utnytte muligheten som ligger i utbygging/ombygging av Fjerdum skole. Ett strukturelt grep er allerede vedtatt og i ferd med å bli gjennomført, en sammenslåing av skolene Engjom og Fjerdum ved nye Fjerdum skole. Rådmannen mener imidlertid at den nye skolen også bør omfatte elevene ved Forset skole, og dette tiltaket ble fremmet gjennom rådmannens forslag til strategiplan for perioden Selv om rådmannen ser at dette ikke er en ønskelig situasjon for kommunens innbyggere som ønsker skole i Forset, vil en større skole muliggjøre innsparinger knyttet til både drift av bygningsmasse og personell. I tillegg anses en slik løsning å gi et samlet elevtall som vil medføre hensiktsmessige klassestørrelser, mulighet for å tenke samordning av pedagogiske ressurser, samt et godt og robust fagmiljø for de ansatte. De fleste skolene opplever å ha knapphet på ressurser, der ytterligere reduksjon av rammen vil innebære redusert bemanning som utfordrer kvalitet og oppfyllelse av lovpålagte krav. Det vurderes som nødvendig at barnehagene kan beholde holde sin nåværende bemanningsnorm for å gi et trygt og kvalitativt godt tilbud til sine brukere. Strukturgrep gir økonomisk innsparing, uten at det går på bekostning av kvaliteten i tjenestene. Opsjon knyttet til utbygging/ombygging av Fjerdum skole, omfatter blant annet innredning av lokaler i underetasjen ved skolen til barnehageformål, samt mellombygg mellom skole og barnehage og etablering av personalrom i underetasjen ved Fjerdum barnehage. Arealet i underetasjen ved Fjerdum skole er også egnet som undervisningslokaler og kan omfatte tre ekstra klasserom. I denne saken skisseres løsninger for skole- og barnehagestruktur. Det presenteres to ulike scenarier for barnehagestruktur som ivaretar behov for barnehageplasser dersom Forset skole legges ned og om den skal bestå. Nedenfor presenteres også barnetallsutviklingen per skolekrets for de kommende år, og rådmannen anser de skisserte alternativer for å være mulige utfra de beregninger som foreligger per i dag. Kapasiteten ved barneskolene I forbindelse med formannskapets behandling av sak om barnehagestruktur i juni 2016, fremkom bekymringer knyttet til kapasitetsutfordringer ved Follebu skole. Dette er en reell bekymring, da skolen per i dag må benytte spesialrom for å ivareta elevene som tilhører Follebu skolekrets. Det kan allerede fra skoleåret 2017/2018 være behov for ytterligere én klassedeling, som eventuelt krever at skolens sløydsal innredes og benyttes som undervisningslokale. Ytterligere kapasitetsbehov vil ikke kunne løses innenfor nåværende bygningsmasse ved Follebu skole. Med bakgrunn i den informasjon Gausdal kommune per i dag besitter knyttet til barnetallsutvikling og antall barn bosatt i Follebu krets, vil skolen ved bruk av alle tilgjengelige spesialrom fortsatt mangle 1-2 klasserom fra skoleåret 2018/2019.

4 Tabellen under viser behov for klasserom ved Follebu skole de kommende år. Som for alle prognoser, er det usikkerhet knyttet til tallene. Mulige usikkerhetsmomenter er eksempelvis knyttet til tilflytting til den enkelte skolekrets spesielt Follebu, at elever med spesielle behov kan utløse ytterligere klassedeling, samt økt bosetting av flyktninger. Behov for klasserom ved Follebu skole for perioden Follebu skole har 7 klasserom. I tillegg har skolen to spesialrom som per i dag benyttes som klasserom; kunst & håndverksrom og SFO-basen. Per i dag benyttes disse 9 rommene som klasserom. Ved ytterligere kapasitetsutfordringer kan sløydsalen innredes som klasserom, selv om dette i utgangspunktet ikke er ønskelig. Skolen har således mulighet til å ivareta maksimalt 10 klasser. Follebu 2017/ / / / /22 Antall klasserom + spesialrom Antall elever pr trinn 1.trinn trinn trinn trinn trinn trinn trinn Behov for antall klasserom ut fra maks antall elever pr rom Som tabellen viser, har ikke Follebu skole plass til alle elever fra skoleåret 2017/2018 uten at sløydsalen tas i bruk som undervisningslokale. Fra skoleåret 2018/2019 kan ikke Follebu skole ivareta skolekretsens elever, selv ved bruk av alle tilgjengelige spesialrom. Skoleåret 2020/21 har Follebu skole 3 rom for lite ut fra forventet elevtall. Kapasiteten ved Fjerdum skole Nye Fjerdum skole står klar fra skolestart høsten Skolen vil få 12 ordinære klasserom, i tillegg til to spesialrom. I tillegg kan underetasjen ved skolen innredes med ytterligere 3 klasserom, alternativt 2 klasserom med tilhørende grupperom, for å eventuelt ivareta en større elevmasse som følge av en eventuell nedleggelse av Forset skole eller andre forhold som utfordrer kapasiteten. Tabellen under viser antall elever, klasser og ledig kapasitet ved Fjerdum skole for skoleårene 2018/19 og 2020/21. Elevtallet ved nye Fjerdum skole, ut fra de opplysningene Gausdal kommune har per i dag, er fordelt på hensiktsmessige klasser og rom. Siste kolonne viser hvor mange flere elever det er plass til i den enkelte klasse, det vil si ledig kapasitet som eksempelvis kan avhjelpe kapasitetsutfordringer ved Follebu skole.

5 Rom Maks antall elever i rommet Klasse Antall elever Ledig kapasitet Klasse Antall elever Ledig kapasitet 2018/ / a a b b a a b b a b a a b b a b a a b b Kunst & 28 håndverkssal Musikkrom 28 Tabellen viser at nye Fjerdum skole trolig vil ha behov for å benytte alle tilgjengelige 12 klasserom fra første skoleår, men at det vil være ledig kapasitet på alle trinn til å ta i mot flere elever. Det er da lagt til grunn at klassestørrelse for 1. og 2. klasse av pedagogiske årsaker ikke bør overstige 22 elever. For øvrige klassetrinn er rommets kapasitet lagt til grunn, det vil si at et rom ideelt sett ikke bør ha mer enn 28 elever. To av klasserommene ved skolen er noe mindre av størrelse, og anbefalt elevtall i disse rommene er 26. Som det fremgår av tabellen, er det betydelig ledig kapasitet for skoleårene 2018/19 og 2020/21. Elevprognosen for Fjerdum krets tilsier at dette vil være situasjonen også for påfølgende år. Kapasiteten for eksempelvis 1. trinn skoleåret 2018/19 og 4. trinn skoleåret 2020/21 kan økes betydelig dersom spesialrommene benyttes som klasserom. Det anses således å være tilstrekkelig kapasitet ved skolen til å ivareta høyere elevtall enn forventet og eventuelle uforutsette klassedelinger. Kapasiteten ved Forset skole Forset skole har 7 klasserom. Tabellen under viser at det ikke ser ut til å bli kapasitetsutfordringer ved skolen de nærmeste årene. Forset 2018/ / / /22

6 Antall klasserom Antall elever pr trinn 1.trinn 2.trinn 3.trinn 4.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn Behov for antall klasserom ut fra maksimalt antall elever per rom Kapasiteten ved Fjerdum skole etter en eventuell nedleggelse av Forset skole Ved en eventuell sammenslåing av skolekretsene Forset, Engjom og Fjerdum, forutsettes innredning av underetasjen ved nye Fjerdum skole til klasserom. Underetasjen kan innredes til tre store klasserom (a 70 kvm). Tabellen under viser romsituasjonen ved Fjerdum skole for skoleåret 2018/19, med 15 ordinære klasserom og to spesialrom. Rom Maks antall Klasse Antall elever Ledig kapasitet elever i rommet a b a b a b a b a b a b a b Kunst- og håndverksrom 28 Musikkrom 28 Ved å innrede underetasjen til klasserom beholder man spesialrommenes funksjon, men disse kan eventuelt benyttes til undervisning ved ytterligere behov for klassedeling. Som tabellen viser, vil skolen ha kapasitet til å ta imot flere elever på alle trinn. Tabellen under viser romsituasjonen for skoleåret 2020/21. Dette er året med flest

7 1.klassinger. Rom Maks antall Klasse Antall elever Ledig kapasitet elever i rommet a b c a b a b a b a b a b a b 24 4 Kunst- og håndverksrom 28 Musikkrom 28 Tiltak for å løse kapasitetsutfordringer ved Follebu skole Som vist over, er elevtallet ved Follebu skole høyere enn hva skolen er bygget til å ivareta. Fra skoleåret 2017/18 må muligens sløydsalen tas i bruk som klasserom, og fra skoleåret 2018/19 vil skolen ikke ha tilstrekkelig antall rom til å ivareta elevene i kretsen. Fjerdum skole har kapasitet til å ta imot elever på alle trinn fra den nye skolen åpner. Dersom Forset og Fjerdum slås sammen og underetasjen ved Fjerdum skole innredes som klasserom, kan skolen fortsatt ta imot elever på alle trinn. I tillegg har skolen to spesialrom som kan benyttes som klasserom ved behov for ytterligere klassedeling. Med bakgrunn i overnevnte, foreslår rådmannen at det igangsettes en utredning knyttet til skolekretsgrensene i Gausdal kommune. Det må i utredningen vurderes om kretsgrensene kan justeres slik at ledig kapasitet ved Fjerdum skole kan avlaste Follebu skole. Et viktig moment vil bli om slike justeringer kan gjennomføres uten at det går på bekostning av nærskoleprinsippet. Av opplæringslova 8-1 fremgår følgende: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til.» Å gå på nærskolen er en individuell rettighet som i utgangspunktet er uavhengig av kommunens økonomi. Samtidig åpner forarbeidene for at kapasitet kan være et forhold som kan tillegges vekt ved kommunens fastsettelse av kretsgrenser, men det kan være av betydning om kapasitetsutfordringene skyldes forhold utenfor kommunens kontroll, i motsetning av eksempelvis utlegging av nye boligområder i den aktuelle kretsen. I denne sammenheng

8 siteres fra Utdanningsdirektoratets tolkningsuttalelse til 8-1 om nærskoleprinsippet og skolekretsgrenser: «( ) Ettersom forarbeidene åpner for at kapasitet kan være et hensyn det kan legges vekt på i praktiseringen av nærskoleprinsippet, vil en forskrift om kretsgrenser som legger vekt på kapasitet etter en nærmere vurdering kunne være lovlig. Det er imidlertid en svært begrenset adgang til å legge vekt på kapasitet, både ved avgjørelsen av enkeltsaker og ved fastsettelse av forskrift om skolekretsgrenser. Etter Utdanningsdirektoratets vurdering blir det først aktuelt å legge vekt på kapasitet når det kan dokumenteres at en skole er full. Kommunen må i en evt. lovlighetskontroll av forskriften eller behandlingen av en klagesak kunne dokumentere for Fylkesmannen at skolen er full.( )». Ihht. FNs Barnekonvensjon artikkel 3, skal barnets beste være en grunnleggende vurdering i alle avgjørelser som berører barn, også de fattet av det offentlige. Barnekonvensjonen er inkorporert i menneskerettsloven og har status som norsk lov. Dersom andre hensyn veier tyngre enn hva som er det beste for barnet, må dette fremgå spesielt av vurderingen. Fordeling av elever på ulike skoler må også ses opp mot dette prinsippet. Muligheter for utvidelse av kapasitet ved Follebu skole bør samtidig utredes. Alternative muligheter knyttet til skole- og barnehagestruktur Målsetningen er fortrinnsvis å finne en løsning som både øker kapasiteten i barnehagene og gir en økonomisk innsparing, samtidig som kvaliteten i tjenesten opprettholdes. Som nevnt over, er det rådmannens syn at strukturgrep bør iverksettes der det er mulig. For barnehage innebærer en slik strukturendring at antallet barnehager reduseres og at en eller flere av de gjenværende barnehagene utvides for å ivareta flere barn. Rådmannen har tidligere utredet en mulig sammenslåing av barnehagene Myra og Fjerdum ved bruk av arealer i Fjerdum barnehage som tidligere har vært benyttet av Fjerdum skole. Etter gjennomført høring, anbefalte rådmannen ikke å gå videre med dette alternativet. Bakgrunnen for dette fremgår av saksutredningen fra juni 2016 som er vedlagt. Samtidig viser beregninger at ytterligere grep innen skolestruktur, med en sammenslåing av skolene Forset, Fjerdum og Engjom på nye Fjerdum skole, gir større økonomisk effekt enn en strukturendring på barnehageområdet, der Myra barnehage legges ned og kapasiteten ved Fjerdum barnehage økes tilsvarende. Rådmannen anbefaler således primært strukturgrep innenfor skoleområdet fremfor barnehageområdet dersom tiltak innenfor det ene området utelukker tiltak for det andre. Underetasjen ved nye Fjerdum skole, der det foreligger opsjon på ferdigstillelse, er i denne sammenheng sentral, da arealene egner seg godt for både skoleog barnehagedrift og innredning kan skje ved mindre investeringer. Frist for å utløse opsjon er Med bakgrunn i overnevnte, presenterer rådmannen to alternativer knyttet til fremtidig skoleog barnehagestruktur. Primært Forset skole legges ned og skolene Engjom, Fjerdum og Forset slås sammen ved Fjerdum skole.

9 Det utløses opsjon på innredning av underetasjen ved Fjerdum skole. Dagens barnehagestruktur videreføres og kapasitetsutfordringer knyttet til barnehageplasser løses ved at det etableres én ny avdeling med 18 plasser ved Fjerdum barnehage, ved bruk av arealer i barnehagen som tidligere er benyttet til undervisning. Ved behov kan kapasiteten ved Myra barnehage i tillegg økes med inntil 6 plasser. Dersom Forset skole nedlegges og underetasjen ved Fjerdum skole skal benyttes til undervisningslokaler, vil strukturgrep på barnehageområdet innebære behov for større investeringer. Med bakgrunn i dette, foreslås i så tilfelle at dagens struktur videreføres inntil videre. Det foreslås imidlertid tiltak for å øke kapasiteten på barnehageplasser for å ivareta barn med lovbestemt rett i årene fremover. Den nye avdelingen som foreslås etablert ved Fjerdum barnehage kan være fleksibel ut fra etterspørsel etter barnehageplasser og bemannes etter antall barn. Løsningen krever en mindre ombygging av lokalene, og kunst- og håndverksrommet i barnehagens underetasje bygges om til personalavdeling. Ved en eventuell økning av plasser i Myra barnehage som skissert, økes bemanningen med én ansatt for å oppfylle bemanningsnormen. Forventet økonomisk konsekvens Opsjonen er priset til 8,4 mill. kr når riving av rektorboligen, lokalene til naturbasen, er holdt utenom. I tillegg kommer investeringsutgifter til ombygging/klargjøring av nåværende klasserom med tilhørende grupperom til barnehageformål, inventar og ekstra parkering. Samlet investeringsbehov er i dette alternativet anslått til 10,1 mill. kr. Det er imidlertid ikke per nå utredet hvorvidt det er øvrige forhold som vil medføre økt investeringsbehov knyttet til dette alternativet, eksempelvis kan dette gjelde løsning for bussholdeplasser. Økonomisk driftskonsekvens ved en nedlegging av Forset skole er omtalt i Strategiplanen for Det var da anslått en årlig mindreutgift knyttet til FDV og undervisning i størrelsesorden 4 mill. kr. Det er imidlertid ikke foretatt ny gjennomgang av disse tallene nå, så det må en komme tilbake til dersom dette alternativet ønskes utredet. Ved dette alternativet vil nåværende barnehagestruktur ligge fast, og det vil dermed ikke bli driftsmessige innsparinger på barnehageområdet knyttet til FDV, lønn eller lavere tilskudd til private barnehager. Alternativet vil gi en nødvendig kapasitetsbuffer når det gjelder barnehageplasser i kommunen. Det er anslått utgifter til ombygging/klargjøring for personalavdeling i den tidligere sløydsalen og barnehageavdeling i første etasje i tidligere klasserom. Det er tatt inn et mulig pålegg for heis, møbler/garderobeinnredning samt noe økt parkeringsareal. Investeringsbehovet er i dette alternativet ca. 4,2 mill. kr. Sekundært Driften ved Forset skole videreføres. Myra barnehage legges ned. Det utløses opsjon på innredning av underetasjen ved Fjerdum skole. Fjerdum barnehage utvides til en 5/6-avdeling barnehage, med inntil 1 barnehageplasser. Dette innebærer en kapasitetsøkning på 12 plasser fra dagens nivå.

10 Dersom kommunestyret ikke ønsker en nedlegging av Forset skole, er det mulig å benytte underetasjen ved nye Fjerdum skole til barnehageformål. Myra barnehage kan legges ned og Myra og Fjerdum slås sammen til én barnehage i Fjerdum med til sammen 1 plasser. Dette er en økning på inntil 12 plasser fra dagens kapasitet ved de to barnehagene samlet sett. Løsningen innebærer behov for å utløse opsjon knyttet til innredning av underetasjen. Forventet økonomisk konsekvens Investeringsbehovet på dette alternativet er som for det primære alternativet, nemlig 10,1 mill. kr. I sak til kommunestyret i juni 2016 ble dette alternativet den gang anslått til 10,3 mill. kr. De driftsmessige konsekvensene av dette alternativet vil dermed være som antydet i den saken, det vil si en innsparing i størrelsesorden 0,7-0,8 mill. kr. Innsparingene knytter seg lønn, FDV og lavere tilskudd til de private barnehagene i størrelsesorden samt at det er lagt inn økte utgifter til renter og avdrag. Alternative løsninger Det er mulig å øke kapasiteten på barnehageplasser ved å bygge på barnehagene i Kornhaug eller Forset. Ved utbygging av én avdeling med 18 plasser, er kostnaden anslått til 8,5 9 mill. kr. Denne løsningen vil ikke muliggjøre en nedleggelse av Myra barnehage, men vil øke antall barnehageplasser i kommunen. Skal Myra barnehage legges ned, må kostnad for en større utbygging utredes. Nybygget ved Fjerdum skole blir dimensjonert for å kunne tåle belastningen av en ekstra etasje. Ved en eventuell nedleggelse av Forset skole, kan underetasjen ved nye Fjerdum skole fortsatt benyttes til barnehageformål dersom det bygges på en ekstra etasje på skoledelen. Kostnader ved en slik utbygging er løselig estimert til 20 mill. kr. Hvis Forset skole nedlegges kan skolelokalene vurderes til barnehageformål. Det kan da være mulig å flytte nåværende Forset barnehage til skolelokalene og opprette flere avdelinger, slik at Myra barnehage kan legges ned. Det er et usikkerhetsmoment knyttet til behov for bygningsmessige endringer og oppgradering av lokalene, og dette må i så fall utredes nærmere. Det er ikke gjort en konkret vurdering av uteområdet på det nåværende tidspunkt. Det er heller ikke gjort en vurdering av hensiktsmessigheten av å øke kapasiteten i Forset kontra i andre deler av bygda. OPPSUMMERING/KONKLUSJON: Målsetningen for barnehageområdet er fortrinnsvis å finne en løsning som både øker kapasiteten i barnehagene og gir en økonomisk innsparing, samtidig som kvaliteten i tjenesten opprettholdes. Som nevnt over, er det rådmannens syn at strukturgrep bør iverksettes der det er mulig. For barnehage innebærer en slik strukturendring at antallet barnehager reduseres og at en eller flere av de gjenværende barnehagene utvides for å ivareta flere barn. Med bakgrunn i større potensiale for økonomiske innsparinger knytte til skolestruktur, foreslår rådmannen primært at underetasjen ved Fjerdum skole benyttes som

11 undervisningslokaler for en felles skole for kretsene Fjerdum, Engjom og Forset. Dette anses å være en kostnadseffektiv løsning som sikrer en bedre pedagogisk kvalitet enn om kommunens utfordringer hovedsakelig skal løses ved redusert bemanning ved alle skoler. Dersom kommunen fortsatt skal ha tre barneskoler, anser rådmannen lokalene i underetasjen ved Fjerdum skole for å være godt egnet for barnehagedrift. Rådmannen foreslår derfor sekundært at arealene blir benyttet til et slikt formål, eventuelt så lenge elevtallet tilsier det. Med bakgrunn i overnevnte, har rådmannen presentert to alternative anbefalinger knyttet til fremtidig skole- og barnehagestruktur. Primært Forset skole legges ned og skolene Engjom, Fjerdum og Forset slås sammen ved Fjerdum skole. Det utløses opsjon på innredning av underetasjen ved Fjerdum skole. Kapasitetsutfordringer knyttet til barnehageplasser løses ved at det etableres én ny avdeling med 18 plasser ved Fjerdum barnehage, ved bruk av arealer i barnehagen som tidligere er benyttet til undervisning. Ved behov kan kapasiteten ved Myra barnehage i tillegg økes med inntil 6 plasser. Sekundært Driften ved Forset skole videreføres. Myra barnehage legges ned. Det utløses opsjon på innredning av underetasjen ved Fjerdum skole. Fjerdum barnehage utvides til en 5/6-avdeling barnehage, med inntil 1 barnehageplasser. Dette innebærer en kapasitetsøkning på 12 plasser fra dagens nivå. Uavhengig av hvilken løsning som velges, foreslås at opsjon knyttet til innredning av underetasjen ved nye Fjerdum skole utløses. Frist for dette er Om underetasjen ved nye Fjerdum skole skal benyttes til skole- eller barnehagedrift fra vurderes i forbindelse med behandling av strategiplan Rådmannen anbefaler at det igangsettes en utredning av skolekretsgrenser i Gausdal kommune, med målsetting om å løse kapasitetsutfordring ved Follebu skole. Samtidig bør det utredes mulige løsninger for å øke kapasiteten ved Follebu skole. Det legges frem en egen sak for politisk behandling i løpet av 2017, der resultat av utredning og anbefalte tiltak presenteres. Sett inn saksutredningen over denne linja

12 Rådmannen foreslår at det gjøres følgende innstilling: 1. Det vedtas å utløse opsjon knyttet til innredning av underetasjen ved Fjerdum skole. 2. Det besluttes om underetasjen ved Fjerdum skole skal benyttes til skole- eller barnehagedrift i forbindelse med behandling av strategiplan Rådmannen bes igangsette en utredning av skolekretsgrenser i Gausdal kommune, med målsetning om å løse kapasitetsutfordringer ved Follebu skole. Videre bes rådmannen om å utrede muligheter for økning av kapasiteten ved Follebu skole. Det legges frem en egen sak for politisk behandling i løpet av 2017, der resultat av utredningen og anbefalte tiltak presenteres. 4. Økt investeringsbehov innarbeides i strategiplan for perioden Formannskapet behandlet saken, saksnr. 66/16 den Behandling: Anette Musdalslien, Sp, satte fram dette forslaget som endring av punkt 1: «Rådmannen bes undersøke muligheten for å utvide opsjonsfristen knyttet til innredning av underetasjen ved Fjerdum skole. Gitt utvidet frist, tas det stilling til utløsning av opsjonen i forbindelse med behandling av strategiplan » Odd Steinar Bækken, Bygdalista, fremmet forslag om endring av punkt 2 og nytt punkt 3: «Til punkt 2: Kommunestyret vedtar at underetasjen ved Fjerdum skole skal benyttes til barnehage. Nytt punkt 3: Myra barnehage legges ned.» Votering: Punkt 1: rådmannens forslag ble satt opp mot Anette Musdalsliens forslag. Anette Musdalsliens forslag ble tiltrådt med 5 stemmer. 2 stemte for rådmannens forslag. Punkt 2: rådmannens forslag ble satt opp mot Odd Steinar Bækkens forslag. Rådmannens forslag ble tiltrådt med 6 stemmer. 1 stemte for forslaget til Odd Steinar Bækken. Odd Steinar Bækkens forslag til nytt punkt 3: Forslaget fikk 1 stemme og falt. Punkt 3 og 4 i rådmannens forslag ble enstemmig tiltrådt. Innstilling:

13 1. Rådmannen bes undersøke muligheten for å utvide opsjonsfristen knyttet til innredning av underetasjen ved Fjerdum skole. Gitt utvidet frist, tas det stilling til utløsning av opsjonen i forbindelse med behandling av strategiplan Det besluttes om underetasjen ved Fjerdum skole skal benyttes til skole- eller barnehagedrift i forbindelse med behandling av strategiplan Rådmannen bes igangsette en utredning av skolekretsgrenser i Gausdal kommune, med målsetning om å løse kapasitetsutfordringer ved Follebu skole. Videre bes rådmannen om å utrede muligheter for økning av kapasiteten ved Follebu skole. Det legges frem en egen sak for politisk behandling i løpet av 2017, der resultat av utredningen og anbefalte tiltak presenteres. 4. Økt investeringsbehov innarbeides i strategiplan for perioden