Faggruppe Undervisning CK1 Møte 1 20.11.2013
Premissgivere KD FAD Prosjekteierskap Brukere KD Prosjektråd: KD FAD (Komdep) HiST SB EM (drift) SB Byggherre HiST Trond Michael Andersen Rektor Brukerrepresentanter: Brukerrepresentanter, HiST: Prosjektleder Prosjektdirektør Christian Brødreskift Senioringeniør/brukerkoordinator Gunnar Krogh Gunnar Krogh Adm. Dir. SB: Harald Nikolaisen Nikolaisen Direktør B: Kristin Fevang Prosjekteier BU1: Alexander Strand-Omreng Prosjektledelse: PL: Kristin Juul Ass. PL: (Q1 2014) SB SB Prosjektråd: Etableres Q4/2013 Prosjektadministrativ bistand: Prosjektøkonom: Kirupanithi Nagarajah Adm. støtte: Jorun Gusland Hansen SRG: F koordinator: Rolf Barslund E koordinator: Statsbygg MidtSilje skulstad FJ Lars Arvid Nilssen SBs prosjektorganisasjon Byggherreombud: SB (Q2 2014); Trondheim Kontraktspartnere Prosjekteringsgruppe, tom. forprosjekt: ARK: Ivar Aamlid Slyngstad Aamlid Arkitekter AS RIB: Arnold Bolstad Stavsengs Ingeniørfirma/Norconsult RIV: Tor Bolsø Techno Consult Møre AS/Norconsult RIE: Stein Erik Fiskerstrand Karl Kvalsund AS RIBr: Gulleik Bjotveit, Norconsult RIaku: Norconsult Totalentreprenør PRL Underentreprenører Prosjekterend e Detaljprosjek t ARK Ivar Aamlid
FREMDRIFT Oppstart 23.sept.2013 Ferdig bygg 1.okt 2016. Innflytting 1.des. 2016, Undervisnings-start 2.jan 2017 Foreløpig fremdrift totalentr.: Omarbeidelse av for-prosjekt: 1.nov- 19 des.2013 (til Tek 10 5 % og reviderte planer med brukerne) - 1,5 mnd Utarbeidelse av konkurransegrunnlag 01.nov.- 19 des.2013 Utlysingstid: 2.jan til 15. febr. 2014 ( 45 dager ) Kontrahering: 15. febr. til 1.april 2014 (1,5 mnd ) Oppstart detalj- prosjektering: 1. april 2014 til 1.oktober 2014 Bygging 15.06.14 til 1.11.16 (inklusive innkjøring tekniske anlegg 2 mnd) parallelt med videre detaljprosjektering. Innflytting : 1.11 til 31.12 2016 Byggetid er opprinnelig beregnet til 27 mnd inklusive detalj-prosjektering i siste styringsdokument.
Fremdriftsplan Uke 47: Utarbeide underlag til Arkitekt (frist 22. nov) Uke 48: Arkitekt oppdaterer tegninger Uke 49: Korrigere tegninger HiST i samråd med Arkitekt Uke 50: Oppdaterte tegninger til Statsbygg (frist 13. des) 2. jan 2014: Statsbygg sender ut anbud 15. feb 1. apr: Kontraktsforhandlinger 1. apr 1. aug: Detaljprosjektering 20. juni: Forarbeid: Spunting, riving, oml infrastruktur 1. aug 2014: Byggestart 1. okt 2016: Ferdigstilt bygg møblering, teknisk tester 2. jan 2017: Semesterstart i nye lokaler
Underlag til 22. november Beskrive funksjoner og innhold i nybygg: Laboratorier ny layout og krav til fast utstyr Hvordan skal udisponerte arealer i U2 brukes Auditorium eventuelt beskrive alternativ bruk av arealet Undervisningsrom plassering, antall, størrelse Inngangsparti hvordan HiST betjener studenter, besøkende, ansatte Kantine: kjøkken og spiseplasser Vareheis fra Plan 1 til laboratorier i U1, U2 Byggutstyr: Fastmontert utstyr (vask/avløp, ventilasjon, tavler m.m.) Må inn i anbud Brukerutstyr: Møblering/inventar som ikke monteres fast Påvirker ikke entreprenørens prising av arbeidet
Beslutninger Styringsgruppe: Avklare bruk av U2 (HiST dokumentere behov for bruk. Laboratorium olje/gass, samhandlingsrom m.m.) Bruk av auditorieareal Prioritering ved dissens i undergruppene Hva er HiSTs strategiske satsinger? Økonomiske konsekvenser Godkjenne funksjonsbeskrivelser og romplaner (11. des) IPG og faggruppe spesialarealer, undervisning, administrasjon: Utarbeide underlag til arkitekt og prosjekteringsgruppe Statsbygg
Hvordan spise en elefant?
Arbeidsform / fremdrift: I dag gjennomgang av hovedfokusområder og diskusjon, finne gode løsninger - som det skal arbeides videre med. I morgen (torsdag 21.11.) velge 3 personer fra gruppen som skal utarbeide skisser og funksjonsbeskrivelser på de løsningene vi blir enige om i dag. Fredag 22.11. Forslaget behandles i IPG gruppen. Fredag 22.11. Forslaget oversendes arkitekt / rådgivere. Uke 48 (25.11. 1.12.) Arkitekt og rådgivere tegner inn de nye ønskede løsningene. Uke 49 Faggruppen samles i arbeidsmøte m/arkitekt for å kvalitetssikre/justere tegninger og funksjonsbeskrivelse. Uke 50 Arkitekt/rådgivere bearbeider og sender endelig produkt til Statsbygg.
Fokusområder i dag: Behov for stort auditorium 350 plasser? Mindre auditorium 150 plasser? Hva skal eventuelt resterende areal brukes til? Behov for undervisningsrom? Størrelser? Det er planlagt flere PC saler og store møterom i prosjektet fra 2004. Skal disse omdefineres til undervisningsrom og også kunne brukes til møter ved ledig kapasitet? Utarbeide en enkel skisse på generell utrustning av undervisningsrom og en funksjonsbeskrivelse ift. denne. Med basis i tegninger, lage ett oppsett over antall og størrelse på mulige undervisningsrom i nybygg. Oppdatere funksjonsbeskrivelser.
Klipp fra tegninger 2004
Klipp fra tegninger 2004
Klipp fra tegninger 2004
Klipp fra tegninger 2004
Klipp fra tegninger 2004
Funksjonsbeskrivelse fra 2002 Undervisningsarealer/studentarbeidsplasser Høgskoleutdanningen preges av en utvikling med en stor andel av studiene basert på prosjektarbeid, hvor studentene i tillegg til de rene forelesningene i plenum, arbeider sammen i mindre grupper. HiST har som målsetting å skaffe alle studenter gode arbeidsplasser og tilrettelegge arealer hvor det kan utvikles lærende / kreative miljøer. Dette kan oppnåes ved at alle arealer, unntatt spesielle laboratorier for kjemi og næringsmiddelproduksjon, har en tilnærmet lik oppbygning av infrastruktur og undervisningsopplegg, og er tilrettelagt for flerbruk. Studentarbeidsplasser-og prosjektrom er ingen konkret definisjon. Det kan være grupperom, deler av bibliotek, datalaboratorium, prosjektrom, serverings-og fellesarealer osv. Det er viktig at studentarbeidsplassene tilrettelegges i forhold til de oppgavene som skal løses, og at det legges vekt på trivsel og miljø. Det er studentene selv som skaper de lærende og kreative miljøene, men forholdene må legges til rette for at dette kan skje. Denne typen studentarbeidsplasser er i dag den største mangelen i samtlige av våre bygg.
Funksjonsbeskrivelse fra 2002 (forts.) Informasjons- og kommunikasjonsteknologien preger hverdagen og gir stadig nye muligheter for kvalitetsheving og rasjonelle undervisningsopplegg. Trådløse datanettverk og faste uttak for stasjonære og bærbare datamaskiner må omfatte alle arealer hvor det vil være naturlig å arbeide/studere/undervise. Møterom, datalaboratorier og andre større arealer må tilrettelegges/utformes med tanke på framtidig bruk av videokonferanseutstyr. Spesielle krav: For Avdeling for informasjonsteknologi og e-læring, AITeL, vil det være ekstra krav til fleksible løsninger, hvor det er behov for å kunne omdisponere lokalene 2-4 ganger hvert halvår. Det er derfor behov for større arealer med muligheter for fleksibel inndeling av flyttbare skillevegger for enkelt å dekke behovet for endring til mindre/større rom. Det må være nærhet mellom kontorene til de ansatte og studentarealene.