Symptomer de siste dager og timer

Like dokumenter
De siste dager og timer. Bettina og Stein Husebø Medlex Forlag 2005 Tlf:

Hvilke medikamenter anbefales? Hvordan virker de forskjellige medikamenter. Aart Huurnink Sandefjord

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Hvorfor er dette et viktig fokus? Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase. Hvor ønsker pasientene å dø?

LCP fra legens ståsted

Lindring av plagsomme symptomer i livets sluttfase

Lindrende behandling ved livets slutt

Når livet går mot slutten: Øyeblikk av godt liv. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

DEN AVKLARENDE SAMTALEN

2.time Den døende pasienten. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Når er en pasient døende?


Kartleggingsverktøy og medikamentskrin. v/ Gry Buhaug seksjonsleder / palliativ sykepleier

Bakgrunn. Behandling, pleie og omsorg av den døende pasient. Målsetning. Hensikt. Evaluering. Gjennomføring

DEN DØENDE PASIENTEN. Av Cheneso Moumakwa koordinerende sykehjemslege Rissa sykehjem

De 4 viktigste medikamenter for lindring i livets sluttfase

Den døende pasienten. Liverpool Care pathway. Aart Huurnink overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

Lindrende behandling

Subcutan medikamentell behandling i palliasjon. Administrering og praktisk gjennomføring

Bakgrunn Ifølge Standard for palliasjon skal følgende gjelde for terminal pleie:

Omsorg og behandling ved livet slutt Den døende pasient. Eva Söderholm Sykehjemsoverlege, onkolog Sola Sjukeheim

Kurs i Lindrende Behandling

Liverpool Care Pathway (LCP) og samarbeidsprosjektet Far Vel den siste tiden. Elisabeth Østensvik HIØ 26. november 2009

Den døende pasient. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem, Aleris Omsorg, Stavanger

FORLENGER VI LIVET, ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

Tungpust. Hvordan hjelpe den palliative pasienten som er tungpust?

PALLIASJON OG DEMENS. Demensdage i København Siren Eriksen. Professor / forsker. Leve et godt liv hele livet

Lindrende Skrin, Å ha en plan, samhandling og samarbeid

Etiske utfordringer vedrørende ernærings- og væskebehandling i livets sluttfase. Konst.overlege Hallgeir Selven Kreftavdelinga, UNN Tromsø

algoritmer Harriet Haukeland

PALLIATIVT TILBUD VED BERGEN RØDE KORS SYKEHJEM

Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier

Medikamenter og tiltaksplan ved livets slutt

Legens arbeid med døende sykehjemspasienter. Kristian Jansen, spes. allmennmed. PhD Januarseminaret

Kursopplegg Lindrende omsorg Kommunene Vest-Agder 2. samling

Lindrende skrin. Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

Palliasjon Ernæring/ væskebehandling. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Older patients with late-stage COPD; Care and clinical decision-making. Pasienter med alvorlig KOLS- en sårbar og glemt gruppe?

RETNINGSLINJER FOR BRUK AV MEDIKAMENTSKRIN TIL SYMPTOMLINDRING AV DØENDE PASIENTER

«Lindrende skrin» Medikamentskrin for voksne i livets sluttfase

Uhelbredelig. Og likevel.

Figure 1: The three main trajectories of decline at the end of life. Murray, S. A et al. BMJ 2008;336:

Hvordan ivaretas Nasjonale faglige råd for lindrende behandling i livets sluttfase i Asker?

Smertebehandling og symptomlindring på sjukeheim

Dyspne hos palliative pasienter

Når avslutte livsforlengende behandling på sykehjem? Robert Montsma Sykehjemslege 1 Ski kommune

Liverpool Care Pathway (LCP) en tiltaksplan for døende pasienter og deres pårørende. Presentasjon av LCP på fagdagen Anne Herwander Kvarsnes

Når er nok, nok? Ellinor Haukland Avdeling for Kreft og lindrende behandling

Den døende pasienten. Behandling, pleie og omsorg. Kreftsykepleier

PALLIASJON i allmennpraksis FASTLEGE, SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Systematisk opplæring i bruk av medikamenter til døende pasienter i sykehjem. Trysil 22 november Kreftsykepleier Eva Markset Lia

Når livet går mot slutten. Aart Huurnink Overlege Lindrende Enhet Boganes sykehjem

Behandling når livet nærmer seg slutten

PALLIASJON OG DEMENS Styrke kunnskap og kompetanse. Siren Eriksen, sykepleier, PhD forsker/redaktør. Leve et godt liv hele livet

Far Vel den siste tiden og Liverpool Care Pathway (LCP)

Delirium? Sigurd Evensen Stipendiat / kst overlege Mai 2016

PALLIASJON TIL ALLE DIAGNOSER ERFARINGER FRA PALLIATIVT TEAM

Takk til Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP

PALLIASJON- MER HJEMMETID VED KREFTSYKEPLEIER ETAT HJEMMESYKEPLEIE ELISABETH BJØRNSTAD OG SPESIALIST I ALLMENNMEDISIN MARTE NORDRUM

Lindrende behandling - omsorg ved livets slutt Innledning. UNN Tromsø 2014

Pasientforløp som starter og slutter i pasientens hjem

Grunnleggende palliasjon. Grunnleggende palliasjon. Hva er «Livets siste dager»

Moderne etiske dilemma Norsk forskning: Overbehandling er et problem i norsk medisin

Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

Refleksjonsoppgaver modul C


FORLENGER VI LIVET ELLER FORLENGER VI DØDSPROSESSEN?

ØNH-kreft og palliasjon. Karoline Skedsmo Fagutviklingssykepleier, ØNH, Rikshospitalet. 19. Oktober 2013

Paracetamol /kodein (30 mg) komb tabl per døgn 4 8 Ved høye doser må lavere Tramadol mg po per døgn

De døende gamle. Retningslinjer for. etiske avgjørelser. om avslutning. av livsforlengende. behandlingstiltak. Bergen Røde Kors Sykehjem

Å gjenkjenne den døende fasen

Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?

Stolt over å jobbe på sykehjem. Når skal sykehjemspasienten innlegges på sykehus?

Etiske vurderinger. Bjarte Skille LØKTA

Ditt medmenneske er her

Palliasjon av dyspnoe. Overlege Øystein Almås

ØYEBLIKKELIG HJELP-TILSTANDER I PALLIASJON

«Den gode død i sykehjem»

Ekstern høring - utkast til Nasjonal faglig retningslinje for palliativ behandling til barn og unge uavhengig diagnose

Sykepleie til alvorlig syke og døende fokus på pasientens siste levetid. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Implementering af Liverpool Care Pathway i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2013

Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag

Behandling i terminalfasen

Når er pasienten døende?

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

Beslutningsprosesser ved begrensning av livsforlengende behandling IS Reidun Førde Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo

Palliativ behandling ved. Løvåsen sykehjem

Tiltaksplan for omsorg til døende og deres pårørende v/ Lillian Karlsen Kreftsykepleier Kristiansund

Kvalme, oppkast, forstoppelse og ileus

Magnar Johansen Overlege Kreftavd. UNN. 19. mars Kompetansesenteret for lindrende behandling i region nord

Når livet går mot slutten

Ernæring og væskebehandling som lindring Lindring under midnattsol, 5. mai Ørnulf Paulsen, Sykehuset Telemark HF.

Mot til å møte Det gode møtet

Livshjelp til det sviktende hjertet palliasjon på hjerteavdelingen

Kronisk obstruktiv lungesykdom(kols)

Fastlegers erfaring og rolleforståelse ved palliasjon

Erfaringer med bruk i Norge. Grethe Skorpen Iversen Nettverkskoordinator for LCP 2012

Death and Life. Palliasjon. Bakgrunn for LCP. Grunnleggende palliasjon. - gjennomgang, nåværende status og veien videre

PASIENTERS BRUK OG EVALUERING AV ANALGESI FØR F OG ETTER DAGKIRURGI. Jon A Gjerløw Anestesiavdelingen, Sørlandet S Sykehus Arendal

Transkript:

Symptomer de siste dager og timer

«Take home messages» Å identifisere de siste dager kan være vanskelig- vi overestimerer! Funksjon, kognisjon og symptomer kan hjelpe Mange symptomer kan være tilstede De vanligste er Smerte Dyspnoe «dødsralling» Konfusjon 4 medikamenter dekker de vanligste symptomer og skal være tilgjengelig Vi skal være de staute, trygge og kompetente

Hva er de siste dager og timer???? Er jo lett i «retrospektoskopet» (sett bakover) Men livet leves forlengs Hvordan kan vi få vite mer om når pasienten skal dø?

Prognose 60-95% av pasienter ønsker prognostisk informasjon 98% vil ha denne nøyaktig og direkte

Hvor enkelt er det?

Leger overestimerer forventet gjenværende levetid hos langtkommede kreftpasienter

Tendensen er også enda mer uttalt lengre fra død

Nyere studier Fortsatt samme tendens!

Hvilke symptomer?

Figure 2. Unweighted mean symptom prevalence (95% confidence interval). Copyright by SAGE Publications Karen A. Kehl, and Jennifer A. Kowalkowski AM J HOSP PALLIAT CARE 2012;30:601-616

Oppsummert Hva er vanlig? Konfusjon Smerte Dyspnoe Surkling Hva er mer uvanlig? Depresjon Angst Kvalme Diare Kløe Problemer med å få sove

Konfusjon Delir Konfusjon kan være lavgradig, delir er den alvorligste form Gradvis tap av oppmerksomhet og bevissthet I terminal situasjon, oftest irreversibelt I tidligere faser i lindrende instistusjon, 30-50% er reversible DÅRLIG Prognose! Rask utvikling og fluktuering skiller det fra demens

Delir og konfusjonsbehandling Forebygging Kjente omgivelser Kjent personell Forsiktighet ved oppstart av nye medikamenter Hydrering po så lenge pasienten drikker Behandling Ikke medikamentelle Opioidrotasjon, (bytte opioid) Fjerne psykoaktive medikamenter Håndtere kliniske situasjoner som Dehydrering Urinretensjon Hyperkalsemi Medikamentelle Haloperidol 05,5-10 mg er 1. valg

Smerte Mange er usikre på om pasienten plages av smerte i de siste dager. Studier viser at det doseres like ofte opp, ned og uforandret Peroral dosering ikke egnet lengre Ender ofte med konvertering på en pasient hvor tilstanden er fallerende Alternativer er subkutan, intravenøs og plaster Hvilket medikament??? Morfin Oxykodon hydromorfon

Dyspnoe Dekkes tirsdag Men sjelden at oksygen hjelper. Gir oss oftest bare utfordringer

Surkling/dødsralling 25-92% får det Sees (høres) bare hos terminale pasienter Usikkert på om det plager pasienten, trolig ikke Det plager pårørende og behandlerne Skyldes væske i luftveiene som en pasient med redusert bevissthet ikke evner å hoste opp Median overlevelse er 24 timer etter oppstått dødsralling Regnes som et ganske sikkert dødstegn

Surkling/dødsralling - behandling Ikke medikamentelle Sette pasienten opp Suging Forklare hva som skjer til pårørende Gi mindre væske Medikamentelle Anticholinerge medikamenter Skopolamin Butylskopolamin (20 mg hver 4.-6. time) Atropin Glycopyrronium (0,2 mg opptil hver 4. time)

Lindrende skrin /De fire store Hva er vanlig? Konfusjon Smerte Dyspnoe Surkling Morfin Haloperidol Midazolam Glycopyrron

Men hva hvis noe uforutsett skjer?? Tenk på eventualiteter så ikke noe er uforutsett Blødning, Innvendige stanses ofte ikke, utvendige skjules Kramper, midazolam (en sjelden gang hydrering)

God symptomlindring Hjelpe pasienten å leve den tid han har igjen: økende hjelpeløshet - plagsomme symptomer Respekten for pasientens liv innebærer også respekt for at døden for mange alvorlig syke er en befrielse, ikke den siste fiende som skal bekjempes for enhver pris. En meningsløs behandlingsinnsats de siste dager er ikke forenlig med en god legeetikk.

Sir William Osler, 1900: I have careful recorded about 500 deathbeds, studied particularly with reference to the modes of death and the sensations of the dying. The latter alone concerns us here. Ninety suffered bodily pain or distress of one sort or another, eleven showed mental apprehension, two positive terror, one expressed spiritual exaltation, one bitter remorse. The great majority gave no signs one way or the other; like their birth, their death was sleep and forgetting..

Vår rolle i «den siste akt» Vær klar for komplikasjoner/symptomer Planlegg så de viktigste medikamenter er tilgjengelig Rydd i medikamentlister Vær rolig og hold interessert lav profil Forbered de pårørende og resten av personalet Ikke flytt en døende pasient

Vi må slutte med overbehandling! Fortsatt mye å gå på i Norge selv om vi er bedre enn franskmennene! Del av «Rapport om kostander ved kreft» ved Sønbo Kristiansen et al. 2016 Publisert på årets ESMO 2016, Abstract ved Rochigneux, franske tall fra sykehusregister på 280 000 pasienter: About 40% of patients received chemotherapy in the last 3 months of life, 20% in the last month of life, and 11% in the last 2 weeks of life. About 7% of the patients started or resumed a therapy in the last month of life Kaasa var chair og foreslo at: målet burde være 0% I siste måned og 10% siste 3 mnd