Beredskapsøvelser - vannverk Marit Hagen Johansen, seniorinspektør Distriktskontoret i Ofoten
Beredskapsarbeid i Mattilsynet Mattilsynet skal ha beredskap innen: - eget forvaltningsområde - sivil beredskap - atomberedskap - andre fagetaters beredskap (deltaker/rådgiver) Statens prinsipper om nærhet, likhet og ansvar ligger til grunn Har stående beredskap og setter stab ved ekstraordinære hendelser Har nasjonal beredskapsvakt Pressevakt (08-22 hver dag)
Beredskapsarbeid Vannverkseier - Mattilsynet Drikkevannsforskriften Ansvar og roller forventninger og plikter Eier av vannforsyningssystem: Gjøre beredskapsforberedende arbeid beredskapsplaner Gjennomføre beredskapsøvelser Ha rutiner for varsling kommuneoverlegen Har meldeplikt til abonnenter og Mattilsynet Jf Drikkevannsforskriften 11
Beredskapsarbeid Vannverkseier - Mattilsynet Forts. Ansvar og roller forventninger og plikter Mattilsynet: Føre tilsyn med beredskapsarbeidet Varsle og ha dialog med kommuneoverlegen ved mistanke om dårlig drikkevann Ved sykdomsutbrudd være i dialog med kommuneoverlegen i en beredskapssituasjon
Status for beredskap ved små vannverk (2008): 91% av vannverkene hadde god leveringssikkerhet under normale forhold, men mange vannverk måtte bedre beredskapen for å sikre vannforsyningen om det oppstår uønskede hendelser. 62% hadde tilfredsstillende beredskapsplaner. De fleste (90%) hadde rutiner for å varsle abonnentene hvis det oppsto ekstraordinære forhold.
Status for beredskap per 2012/nå i Nordre Nordland: De fleste har etablert en beredskapsplan. Det er færre som har gjennomført beredskapsøvelser.
Beredskapsarbeid- Beredskapsøvelse Veileder i planlegging og utarbeidelse av beredskapsplaner for vannforsyningen Utgitt i 2006 i samarbeid med Norvar, DSB, FHI og Mattilsynet
Internkontrollen et viktig fundament for sikkerhetsarbeidet Drikkevannsforskriften 5 Vannverkseier skal påse at det etableres og føres internkontroll for etterlevelse av drikkevannsforskriften Vannverkseier skal kartlegge farer og ha styring med kritiske punkter og prosesser.
Roller under aksjonering mot uønsket hendelse: Mindre hendelser håndteres av vannverkets egen beredskap Mellomstore hendelser vil kunne omfatte kommunal(e) kriseledelse( e) der vannverket leder alle operative tiltak i vannforsyningssystemet Store hendelser vil kunne kreve regional samordning. Mange aktører. Fylkesmannen kriseledelse.
Beredskapsøvelsenes omfang må tilpasses det nivået en ønsker å øve. Interne øvelser innen etaten mindre hendelser Flere etater inn i øvelsen - mellomstore hendelser. Kommunen (f.eks Brann, Helse). Fylkesmannen. Sivilforsvaret, Kystverket, FHI, Mattilsynet
Planlegging av en beredskapsøvelse: Etablere en øvingsledelse Øvingsledelsen lager en «dreiebok» Utdeler roller publikum, media, myndigheter
De som øves kan testes: Administrativt (skrivebord) Operativt (ute i felt) Eller Adm/Operativt
Det er viktig å velge rett Velge en egnet case.. For eksempel: Forurensning (kjemisk, biologisk) Ulykker Naturkatastrofe (uvær, ras, flom, tørke, oversvømmelser) Terror
For å lykkes med øvelsen er det viktig å velge noe som er: Realistisk (noe som kan hende) Men som er utenom det vanlige Og som er utfordrende.
En viktig del av en beredskapsøvelse er å trene på: Loggføring. Kontroll om, og hvordan, vannverkets rutiner fungerer. Etterarbeid Evaluering : Hva kan bli bedre, og hva gjør vi for å bli bedre.
For å lykkes med en øvelse er det viktig at Det settes av tilstrekkelig med tid Deltakernes roller er realistiske
Erfaringer fra beredskapsøvelser: Udelt positivt Varslede uvarslede Får øvet egen organisasjon Evalueringsmøter veldig nyttig arena Lære av hverandres erfaringer Avklaring av roller forventninger Forbedring av planer rutiner Varlingsrutiner avtale hvem-gjør-hva og i hvilken rekkefølge Loggføring er krevende Øve på å takle stressituasjoner
Det er viktig å øve, Men det er også viktig å tilpasse øvelsens størrelse og omfang til virksomheten. Varslingsøvelse er også en øvelse
Lykke til!