MEF-notat nr. 4 MEFs syn på kontraktspolicy Statens vegvesens kontrakter Foto: Runar Daler 2015
Sammendrag Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) ønsker å være en pådriver for at Statens vegvesen fører en anskaffelses- og kontraktpraksis som sikrer effektiv ressursbruk, en god utvikling for anleggsbransjen og konkurranse på like vilkår. Med det som bakgrunn har MEF i løpet av 2014/2015 utarbeidet en kontraktspolicy, basert på innspill fra hovedstyret og øvrige medlemmer. Kontraktspolicyen identifiserer MEFs syn på utfordringer knyttet til Statens vegvesenmarkedet, våre målsettinger for den videre utviklingen for dette markedet og foreslåtte tiltak. Kort om noen av utfordringene: Andelen store kontrakter i regi av Statens vegvesen har økt de siste tre årene. På sikt kan dette svekke MEF-entreprenørenes mulighet til å påta seg vegvesen-oppdrag som hovedentreprenører. Entreprenørene opplever at tvister har sin årsak i relasjonen og kommunikasjonen med byggelederne i Statens vegvesen, og at spesielle kontraktbestemmelser og beskrivelsesteksten i prosesskoden tolkes ulikt. Entreprenørene opplever en økning i taktisk beskrivelse hos Statens vegvesen. Dette bidrar til å skape konflikter. Entreprenørene må ofte forskuttere svært store beløp ved gjennomføringen av veiprosjekter. Entreprenørene «fungerer som en bank for byggherren», noe som ikke er hensiktsmessig. Enkelte entreprenører opplever at norske og utenlandske entreprenører ikke konkurrerer på like vilkår. Kort om noen tiltak som MEF mener Statens vegvesen bør iverksette: MEF mener andelen store kontrakter (+ 100 millioner kroner) ikke bør overstige 60 prosent av den årlige samlede verdien av Statens vegvesen-kontraktene. Statens vegvesen bør benytte konkrete og målbare tildelingskriterier som avspeiler oppdragets størrelse og kompleksitet. Andre kriterier enn pris må være objektive og målbare. MEF ønsker at det i vurderingen av firmaets kvalifikasjoner settes krav til firmaets gjennomføringsevne, at bedriften er lærebedrift og har hatt lærlinger i løpet av de siste to årene, har få ulykker, har et velfungerende KS-system, HMS-arbeid, arbeid av egne mannskaper og økonomisk soliditet. Kvaliteten i prosjekteringen av vegvesen-prosjektene, og kontraktkompetansen av de som leder Vegvesen-prosjektene må bedres. Dette vil bidra til å redusere konfliktnivået i anleggsbransjen. Statens vegvesens prosjektledere må i større grad benytte seg av konfliktløsningsmekanismene som ligger i kontraktstandardene, slik som å løse tvisten ved minnelighet og i større grad benytte seg av oppmannsavgjørelser. Ved bruk av spesielle kontraktbestemmelser (C2 og C3) som er ment å gjelde spesielle forhold som skiller prosjektet fra andre prosjekter, må de spesielle forholdene klart gå fram i anbudsgrunnlaget, og være godkjent sentralt i Statens vegvesen v/ Byggherreseksjonen. Entreprenørenes kompetanse må utnyttes bedre i gjennomføringen av kontraktene ved at besparelser som følger av forslag fra entreprenør belønnes.
MEFs syn på kontraktspolicy - Statens vegvesens kontrakter 1. Innledning Anleggsbransjen står foran betydelig økte infrastrukturinvesteringer de kommende årene. I henhold til Nasjonalt transportplan 2014-2023 skal det brukes over 500 milliarder statlige kroner på samferdsel denne perioden. I kraft av sitt omsetningsvolum vil Statens vegvesens (SVV) kontraktstrategi være av stor betydning for utviklingen i anleggsbransjen de kommende årene. Med kontraktstrategi menes i denne sammenheng valg av anskaffelsesprosedyre, entrepriseform, kontraktsmekanismer og kontraktsstruktur. MEF skal være en pådriver for at Statens vegvesen fører en anskaffelses- og kontraktpraksis som både sikrer effektiv ressursbruk, en god utvikling for anleggsbransjen og konkurranse på like vilkår. Hensikten med dette notatet er å identifisere utfordringer knyttet til Vegvesenets anskaffelsespraksis i dag, og foreslå tiltak som vil gi en ønsket utvikling i vegvesenmarkedet sett fra MEFs ståsted. 2. Utfordringer i anleggsmarkedet i regi av Statens vegvesen MEF er av den oppfatning at anleggsmarkedet i dag står overfor en rekke utfordringer av ulik alvorlighetsgrad. Dette er forhold som byggherre, i samråd med bransjeaktørene, må finne gode løsninger på. MEF ønsker å peke på følgende utfordringer som det må arbeides med: Andelen store kontrakter i regi av Statens vegvesen har økt de siste tre årene. På sikt kan dette svekke MEF-entreprenørenes mulighet til å påta seg vegvesen-oppdrag som hovedentreprenører. Statens vegvesen legger i for stor grad vekt på laveste pris som tildelingskriterium ved anbud. Dette kan hemme kompetanseutviklingen i bransjen og skape grobunn for ulik konkurranse mellom norske og utenlandske virksomheter. Kriterier som forventet kvalitet, byggetid, oppdragsforståelse og gjennomføringsevne kan i enkelte konkurranser gi bedre resultat enn ensidig fokus på laveste pris. Entreprenørene opplever at tvister har sin årsak i relasjonen og kommunikasjonen med byggelederne i Statens vegvesen, og at spesielle kontraktbestemmelser og beskrivelsesteksten i prosesskoden tolkes ulikt. Entreprenørene opplever en økning i taktisk beskrivelse hos Statens vegvesen. Dette bidrar til å skape konflikter. Entreprenørene må ofte forskuttere svært store beløp ved gjennomføringen av veiprosjekter. Entreprenørene «fungerer som en bank for byggherren», noe som ikke er hensiktsmessig. Enkelte entreprenører opplever at norske og utenlandske entreprenører ikke konkurrerer på like vilkår. Det har vært en negativ utvikling i antall personskader på Statens vegvesen-prosjektene for perioden 2010-2013.
3. Målsettinger MEF har følgende målsettinger når det gjelder Statens vegvesens anskaffelses- og kontraktpraksis: Overordnet målsetting: Statens vegvesen bør ha som målsetting at anskaffelsene skal skje på en samfunnstjenlig måte og sikre mest mulig effektiv ressursbruk basert på forretningsmessighet og likebehandling. Del-målsettinger: Statens vegvesen må ha som målsetting å ha stor kompetanse og integritet, slik at bransjen har tillit til anskaffelsesprosedyrene og at riktig anbyder blir valgt. Anskaffelsespraksisen til Statens vegvesen bør legge til rette for at HMS prioriteres i gjennomføringen av kontraktene, og legger til rette for en god utvikling av anleggsbransjen, både når det gjelder seriøsitet og framtidig konkurransegrad. Statens vegvesen må ta sitt fulle ansvar som byggherre i henhold til byggherreforskriften, og forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. 1 Statens vegvesen bør føre en differensiert kontraktstrategi, både når det gjelder kontraktstørrelse og kontraktstype, som gjør det mulig for små, mellomstore og store entreprenører å ta på seg oppdrag som hovedentreprenør. Valg av entrepriseform og kontraktstype må være tilpasset arbeidet som skal utføres. Vegvesen-kontraktene bør legge til rette for gode konfliktløsningsmekanismer mellom byggherre og entreprenør. Maksimalt to ledd underleverandører i kontraktskjeden bør være hovedregelen. Dersom det i prosjektet anses som hensiktsmessig, kan det tillates både flere og færre ledd etter en helhetsvurdering. 1 Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser (byggherreforskriften): http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2009-08-03-1028.
4. Foreslåtte tiltak fra MEF MEF mener andelen store kontrakter (+ 100 millioner kroner) ikke bør overstige 60 prosent av den årlige samlede verdien av Statens vegvesen-kontraktene. Statens vegvesen bør benytte konkrete og målbare tildelingskriterier som avspeiler oppdragets størrelse og kompleksitet. Andre kriterier enn pris må være objektive og målbare. Kriterier som forventet kvalitet, byggetid, oppdragsforståelse og gjennomføringsevne kan i enkelte konkurranser tenkes å gi bedre resultat enn ensidig fokus på lavest pris. MEF ønsker at det i vurderingen av firmaets kvalifikasjoner settes krav til firmaets gjennomføringsevne, at bedriften er lærebedrift og har hatt lærlinger i løpet av de siste to årene, har få ulykker, har et velfungerende KS-system, HMS-arbeid, arbeid utført av egne mannskaper og økonomisk soliditet. Statens vegvesen må tilpasse/variere kravene til dokumentasjon etter kontraktenes størrelse og egenart. For å få fram de beste løsningene og stimulere til innovasjon, bør det være adgang til å gi alternative tilbud eller foreslå andre løsninger enn det som er skissert av oppdragsgiver. Kvaliteten i prosjekteringen av vegvesen-prosjektene, og kontraktkompetansen av de som leder prosjektene, må bedres. Dette vil bidra til å redusere konfliktnivået i anleggsbransjen. Statens vegvesens prosjektledere må i større grad benytte seg av konfliktløsningsmekanismene som ligger i kontraktstandardene, slik som å løse tvisten ved minnelighet og i større grad benytte seg av oppmannsavgjørelser. Konfliktløsningsmekanismene som ligger i kontraktstandardene bør være hovedregel for konfliktløsning. Mangel på kontraktkompetanse skaper konflikter. Etablering av obligatorisk konfliktråd innføres for prosjekter dersom kontraktens konflikthåndteringsmekanisme ikke fører fram. Konfliktrådet skal tilføres uavhengig ekstern kompetanse og ha mandat til å foreta endringer. Ved bruk av spesielle kontraktbestemmelser (C2 og C3) som er ment å gjelde spesielle forhold som skiller prosjektet fra andre prosjekter, må de spesielle forholdene klart gå fram i anbudsgrunnlaget, og være godkjent sentralt i Statens vegvesen v/ Byggherreseksjonen. Både MEF og Statens vegvesen må gjensidig arbeide for å redusere konfliktnivået mellom byggherre og entreprenørleddet. Entreprenørenes kompetanse må utnyttes bedre i gjennomføringen av kontraktene ved at besparelser som følger av forslag fra entreprenør belønnes; såkalte incitamentskontrakter. Mulig fordeling er at entreprenøren premieres med 40 prosent av verdien på besparelsen. Konkurranse på like vilkår bør sikres ved at Statens vegvesen legger Forskrift om lønnsog arbeidsvilkår i offentlige kontrakter til grunn, for eksempel ved å bruke Maskinoverenskomsten ved fastsettelse av lønns- og arbeidsvilkår i forbindelse med anleggsprosjekter.
Maskinentreprenørenes Forbund Postboks 505, Sentrum, 0105 Oslo Tlf: 22 40 29 00 www.mef.no 7