Renteforvaltning i praksis i Norge

Renteforvaltning i praksis i Norge 5. Oktober 2009 torgeir.stensaker@nordea.com

Forklaringer og definisjoner : 2

Hva er en obligasjon/sertifikat? LÅNTAGERS BALANSE Aktivasiden Passivasiden Omløpsmidler Gjeld Anleggsmidler Aksjekapital Banklån Finansinstitusjon Obligasjonslån Sertifikatlån Aksjekapital På samme måte som boliglånet ditt KJENNETEGN Lavere avkastning enn i aksjer over tid og Lavere risiko enn i aksjer. 3

Obligasjoner Papirløst verdipapir - registrert i VPS Løpetid på mer enn 12 måneder De fleste obligasjonslån er børsnoterte (Oslo Børs eller ABN) Kupongrenten betales til investor som oftest hver 6 eller 12 måned Oppgjør skjer 3 dager frem i tid 4

1. Fastrenteobligasjon: Eksempel: Obligasjon til 4% rente med forfall 5. oktober 2012. 4% rente betales til obligasjonseier hvert år den 5. oktober. Investert beløp betales tilbake etter 3 år. Det er sjelden avdrag på obligasjoner. 2. FRN Obligasjon (Flytende rente: FRN = Floating Rate Note) Eksempel: Obligasjon som følger 3 mnd. nibor rente (pengemarkedsrente) med forfall 5. oktober 2012. Renten justeres 4 ganger i året til den aktuelle nibor rente på justeringstidspunkt. Investert beløp betales tilbake etter 3 år. Det er sjelden avdrag på obligasjoner. 5

Sertifikater Papirløst verdipapir - registrert i VPS Løpetid inntil 12 måneder Tilbakebetales i sin helhet ved forfall Handles kun i pålydende millioner Oppgjør 2 dager frem i tid Felles for obligasjoner og sertifikater er at vi som investor kan kjøpe andeler av disse verdipapirene. Eksempelvis kan NIM (på vegne av kunder) eie for kr. 500 millioner av en obligasjon hvor totalt utestående beløp er kr. 1,5 mrd. 6

Kontantstrøm 1: Bullet, Fastrentelån Restgjeld og kontantstrøm for 5år bulletlån, 5% Kupong Restgjeld Kontantstrøm 5 100 5 5 5 5 1 2 3 4 5 år Kurs Husk: Når markedsrente faller stiger verdi på Obligasjon. 7

Utstedergrupper i rentemarkedet Industri Finans Kommuner/særskilt sikre Stat Kredittrisiko 8

Jo høyere kredittrisiko jo høyere rente.!"" #$% &'.. og (veldig ofte) jo lengre løpetid jo høyere risiko og krav til rente 9

Enkle kjennetegn på det norske obligasjonsmarkedet Store volum: Markedet er på ca kr. 1.400 mrd Investorene er få og kontroller store beløp Nordea Investment Management har ca 4% av markedet med ca. kr. 60 mrd til forvaltning. Vi er middels stor totalt sett, men stor blant fond. Norske investorer opererer som oftest på vegne av kunder Normalt dreier det seg om veldig lav kredittrisiko. Du skal ikke tape penger på slike investeringer NIM har aldri hatt et mislighold Det finnes stort sett enkle og ukompliserte obligasjoner i Norge Det finnes lite av eksotiske obligasjoner i det norske markedet 10

Hvem er vi og hva gjør vi? 11

ORGANISASJON / PERSONELL / ARBEIDSDELING Nordea Investment Management (NIM): Forvalterteamet 9' 6' 2282+' 6/7 *( 2$3$2 +' 4**5)( 01 *( ($)'+'./ *(,+ - ($)'*+' 12

Norsk Renteforvaltning og aktiva Miks Tall i mill NOK Lån&Fordringer; kr 806 Anlegg; kr 15 035 Peng; kr 23 261 Lise Torgeir Størrelse på NIM sammenlignet med de største sparebankene i Norge Harald 140 Forvaltningskapital Norske Sparebenker og NIM Iren (+ kredittanalyse) 120 Obl; kr 21 209 100 Anlegg Peng Obl Lån&Fordringer NOK mrd. 80 60 40 20 Sum: Kr. 60,5 mrd. 0 NIM Sparebank 1 SR: Sparebanken Vest: Sparebank 1 SMN Sparebank 1 Nord-Norge Sparebanken Sparebanken Hedmark Møre 13

Portefølje: En person eller organisasjon kan ha en egen portefølje med verdipapir Fond: Det samme som en portefølje, men her kan alle kjøpe andeler i porteføljen For å kalle det en portefølje/fond må det finnes en samling med obligasjoner eller sertifikater. Her er et utdrag fra pengemarkedsfondet Nordea Likviditet III: 14

Hva forskjellen på obligasjons, anleggs og pengemarkedsporteføljer? 1. Obligasjonsporteføljer: Inneholder både fastrenteobligasjoner (mest), FRN Obligasjoner og sertifikater. Typisk i Norge å ha som mål 2 eller 3 år løpetid med fastrente. Innen en obligasjon har rukket å løpe ut (forfalle) vil vi som oftest ha solgt obligasjonen i markedet og kjøpt en annen obligasjon med lenger tid til utløp. Slik vil porteføljen alltid ha en løpetid i nærheten av målet på hhv 2 eller 3 år. 2. Anleggsporteføljer (Hold til Forfall) Inneholder kun fastrenteobligasjoner. En obligasjon må holdes til den løper ut (forfaller). Første da kan kunden få utbetalt penger fra porteføljen. Ble tillatt i 1994, for å (i utgangspunktet) tillate livselskap og pensjonskasser å kjøpe lange obligasjoner uten å måtte verdivurdere de hvert år i regnskapet. 3. Pengemarkedsporteføljer Inneholder mye FRN obligasjoner, men og en del sertifikater og litt fastrenteobligasjoner. Mest vanlig med løpetid på renten på 3 måneder. FRN obligasjoner gjør at løpetiden til verdipapirene (summen) i en portefølje kan være mellom 0 og 2 år (maks 1,5 år neste år for pengemarkedsfond) 15

Vi forvalter 39 fond/porteføljer verdt NOK 60 mrd. Hvordan kan vi drive dette med kun 4 forvaltere? Vi har et stort apparat med supportfunksjoner: Oppgjørsmedarbeidere: overføring av penger og verdipapirer Mid-Office: Kontroller og rapporter Salg og kundeoppfølging: Alt fra nysalg til periodevis oppfølging av kunder IT: Databasesystemer, samt vanlige It funksjoner Compliance: Uavhengig gruppe som følger opp at det vi gjør er innenfor lovverk og avtaler Vi er bortimot 100 ansatte i den norske organisasjonen Vi investerer i kun kredittobligasjoner med høy kredittkvalitetet Dette krever mindre arbeid enn høyrisiko (High Yield) Har aldri hatt mislighold i våre porteføljer eller fond. Lang erfaring Støtte fra kollegaer (forvaltere og analytikere) i København 16

Renteforvaltningen i Nordea Investment Management FIXED INCOME Erling Skorstad +, ' 8B+ 5*'!"/ - 237 *""95 /2<) $ $ % * &* & '( ) &$$ " #$ $! 809': *""9 7# 0' 529/ ;7/ 9' 6/7./ 01 B9 B' 27 5-B3?7 /7*' 84+<+Sørensen 8@737:9 20)97-/ /) "0+ 831A3> ;0$4 /3<2$5 /3< ##>> &7 <*' /3< ##>> 8'? &7 <=!< 8*<9 +$. 7"'+" * Operations and Credit Product Development ** Shared Resources 17

Hva ønsker vi å oppnå på vegne av våre kunder? Obligasjonsporteføljer/Obligasjonsfond: Oppnå er høyere avkastning målt mot en referanseindeks Avkastning skal sees i sammenheng med den risiko vi som forvalter tar for å oppnå meravkastning. Anleggsporteføljer: Forvalte kunders penger på en forsvarlig måte i henhold til avtale. Her er ingen referanseindeks å måles mot. Pengemarkedsporteføljer/Pengemarkedssfond: Oppnå er høyere avkastning målt mot en referanseindeks Avkastning skal sees i sammenheng med den risiko vi som forvalter tar for å oppnå meravkastning. Hva er en referanseindeks (benchmark)? En samling med obligasjoner som man sammenligner avkastning til forvalter med. Ønsker kunden en portefølje med 2 år fastrente til forfall sammenligner man avkastning til forvalter med en indeks som også har 2 år til forfall. 18

INVESTERINGSFILOSOFI / RESEARCH / PORTEFØLJEKONSTRUKSJON Investeringsfilosofi: Dynamisk Ingen forutinntatte meninger om markedet. Utfordre hverandre daglig. Disiplinert Predefinerte exit nivåer, men ingenting er hellig. Diversifisert Ta i bruk alle tilgjengelige alpha muligheter uten å ta høy kredittrisiko Desentralisert Beslutninger gjøres nær portefølje/fond Det er to overordnete hensyn å ta når vi skal etterleve vår investeringsfilosofi: 1) Rentemarkedene henger sammen 2) Norske kredittobligasjoner; unngå taperne Avkastning Investment grade Globale obl. (stat) High yield Emerging markets Ahold (-30%) Statsobl. pr. valuta Pengemarked pr. valuta SAS (-15%) Risiko 19 Parmelat (-72%)

For å unngå taperne må vi i Norge ha en forsiktig kredittprofil. Da må man bla. unngå høyrisikoobligasjoner (High Yield). Hvorfor? Investeringer i høyrisikoobligasjoner krever en meget god diversifisering I det norske høyrisikomarkedet er det minimale muligheter for diversifisering Størsteparten av slike utstedere i Norge er innen olje og offshore (49%) Sektorfordeling: norske industriobligasjoner på i 2008 Risikofordeling: norske industriobligasjoner på i 2008 (60% = Høyrisiko) Kilde: Nordea Markets Industriobligasjoner = 15% av det norske markedet BB, B, og CCC = Høyrisiko Kilde: Nordea Markets 20

INVESTERINGSFILOSOFI / RESEARCH / PORTEFØLJEKONSTRUKSJON Kredittanalyse Fokus: Unngå tapere Implisitt BBB rating eller bedre kun kredittobligasjoner med høy kredittkvalitet. Egen analyse av stort sett alle individuelle utstedere - suppleres av eksterne analyser Vurdere langsiktig påvirkning av strukturelle endringer Analyse Utsteder/selskap Ledelse Struktur Industri dynamikk/utsikter Selskapets posisjon Substitutter/teknologi Resultatdrivere Markedsandeler Forretningsstrategi Kommunikasjon Åpenhet Finansieringsstrategi Gjeldsprofil Kapitalstruktur Covenants og betingelser Legal struktur Målsetningen om å unngå problematiske kreditter er oppfylt. 21

INVESTERINGSFILOSOFI / RESEARCH / PORTEFØLJEKONSTRUKSJON Rammer på bank/finans LISTE OVER NIM'S Godkjent GODKJENTE UTSTEDERE 0-1 år 1 år + Offisiell Rating Meglerrating BANKER S&P Moodys Fitch Snitt Aurskog Sparebank x x BBB+ Bank 1 Oslo x x BBB+ BN-Bank x x A- Danske Bank (inkl. Fokus Bank) x x AA- Aa1 AA- N/R DnB NOR x x AA- Aa1 A+ A+ Fana Sparebank x x A- Haugesund Sparebank x x A- Helgeland Sparebank x x A- Holla og Lunde Sparebank x x BBB+ Jernbanepersonalets Sparebank x x Klepp Sparebank x x BBB Kvinnherad Sparebank x x BBB Landkreditt Bank x x BBB+ LillestrømBanken x BBB Modum Sparebank x x BBB+ Nordea x x AA- Aa1 AA- N/R Nordlandsbanken (DnB NOR) x 0 AA- Aa1 A+ A+ Nøtterø Sparebank x x BBB+ Rygge-Vaaler Sparebank x x BBB+ Sandnes Sparebank x x A- Sparebanken 1 Buskerud -Vestfold (tidl. Spb. Vestfold og Sandsvær Spb.) x x BBB+ Skudenes & Aakra Sparebank x x A- Sparebank 1 - gruppen x x A3 N/R Sparebank 1 Gudbrandsdal x x Sparebank 1 Halden x x BBB+ Sparebank 1 Hallingdal x x BBB+ Sparebank 1 Jevnaker Lunner x x BBB+ Sparebank 1 SMN (tidl. Midt-Norge) x x Aa3 A A Sparebank 1 Nord-Norge x x Aa3 A A Sparebank 1 Nordvest x x BBB+ Sparebank 1 Ringerrike x x BBB+ Sparebank 1 SR-Bank (tidl. Rogaland) x x Aa3 A A Sparebank 1 Telemark (inkl. Sparebank 1 Grenland) x x A- Sparebanken Hardanger x x BBB+ Sparebanken Hedmark x x A Sparebanken Møre x x A Sparebanken Pluss x x A- Sparebanken Sogn & Fjordane x x A- Sparebanken Sør x x A Sparebanken Vest x x A1 A- A Sparebanken Volda Ørsta x x BBB+ Sparebanken Øst x x A1 A- Storebrand Bank x x BBB+ A2 BBB BBB+ Time Sparebank x x BBB+ Totens Sparebank x x BBB+ KREDITTFORETAK BN-Kreditt x x A Eiendomskreditt x x A- Kredittforening for Sparebanker x x A Nordea Eiendomskreditt x x A1 N/R Terra Boligkreditt x x A+ OBOS x x A- OBLIGASJONER MED FORTRINNSRETT (10% BIS-VEKT) x x Utstedt av norske, svenske, danske og finske utstedere med pant i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Utdrag fra Kredittboka SPAREBANKEN SØR Alliansefri http://www.sor.no/ Hovedtrekk ved sparebanken Sparebanken Sør har over 180 års historie, er en selvstendig sparebank med hovedkontor i Arendal og 28 ekspedisjonssteder. De skal være den største og ledende banken på Sørlandet (dvs. Agder-fylkene) og deler av Telemark. Banken åpnet et nytt kontor på Grenland i Porsgrunn i oktober 2008 for å satse mer på Telemarksområdet. Datterselskaper og tilknyttede selskaper: Banken eier 100% av aksjene i ABCenter Holding, som eier Sørlandets største eiendomsmeglerselskap ABCenter AS (driver bolig- og næringsmegling). Heleide AS Eiendomsvekst eier tomteområde for næringsformål på Longum i Arendal, hvor en liten andel ble solgt både i 2007 og i 2008, og det arbeides med å utvikle området videre. Banken har kjøpt et 5000 m2 stor næringsbygg i Kristiansand, Markensgt. 9 AS, med langsiktig leieavtale, hvor banken og ABCenter ble samlokalisert i 2008. De eier også Skippergt. 10 AS i Kr.sand. Prosjektuvikling AS eier et næringsbygg på 600m2 i Porsgrunn. Banken er medeier i Frende Forsikring. Start Toppfotball As og Start Stadion As ble overtatt i oktober, men er solgt igjen i juni 2009. Rettighetskompaniet As disponerer navnerettighetene til Sør Arena frem til 2016. Sør Boligkreditt ble stiftet 4. kvartal 2008 for at banken kan ta del i Norges Banks OMF-ordning. 2008: Svakt år for Sparebanken Sør, som fikk et negativt resultat på 20 mill NOK. Banken tok betydelige tap på enkelte større engasjementer og engangskostnader ifm renoveringer av to større forretningseiendommer. I tillegg fikk de et underskudd på 52 mill NOK fra ABC Holding AS (gjort bemanningsreduksjoner), samt et underskudd på 16 mill NOK fra Start Toppfotball. Startposisjonen er konsolidert inn i konsernregnskapet fra 4.kvartal og belaster mye på kostnads/inntektsraten. Har skrevet ned verdipapirportefølje med hhv 71 mill NOK på aksjer og 113 mill NOK på obligasjoner. I tillegg kommer tap på garanti stilt til Eksportfinans AS på 35 mill NOK. Banken har lav innskuddsdekning. 1. halvår 2009:.Overført 2 mrd til Sør Boligkreditt. I juni ble aksjene i Start Toppfotball og Start Stadion solgt, og frem til dette tidspunkt så er de konsolidert inn i konsernregnskapet, og belaster kostnadssiden. Svakere rentenetto (spesielt i 1. kvartal, men på bedringens vei i 2. kvartal), verdipapirgjelden vurderes til FVO og økte tap på utlån (ca. halvparten konstatert). Kjernekapitaldekningen er grei på 10,8%, men banken selv har en målsetting på 12%, og vil derfor søke om kapitalinnskudd fra Statens Finansfond. De har søkt om 400 mill i T1-notes, noe som vil øke kjernekapitalen til litt over 13%. Vi finner banken kredittverdig. Konsern Morbank FORDELING UTLÅN PM/BM 1.halvår 09 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1989 100 % Rentenetto % av gj.sn.fk 0,8 % 2,0 % 2,0 % 2,1 % 2,3 % 2,5 % 2,5 % 2,9 % 2,9 % 2,9 % 3,2 % 3,8 % 90 % Andre dr.innt. -- " -- 0,3 % 0,2 % 1,0 % 1,0 % 0,6 % 0,7 % 0,7 % 0,3 % 0,6 % 0,7 % 1,0 % 0,8 % 80 % Dr.kostn. -- " -- 0,8 % 1,7 % 1,7 % 1,8 % 1,6 % 1,7 % 1,9 % 2,0 % 2,1 % 2,2 % 2,5 % 2,8 % 70 % Kursgev./tap -- " -- -0,1 % -0,4 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,2 % 0,3 % -0,2 % 0,0 % 0,0 % 0,3 % 1,1 % 61,1 % 60,7 % 62,4 % 63,3 % 62,1 % 58,0 % 59,8 % 60 % Nto.tap utlån/gar. -- " -- 0,1 % 0,4 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,1 % 0,4 % 0,5 % 0,4 % 0,3 % 0,3 % Verdipapiroppl. % av FK 31,4 % 35,3 % 32,2 % 29,0 % 30,8 % 31,9 % 29,8 % 24,0 % 21,9 % 18,2 % 21,8 % 50 % 42,0 % 38,9 % 39,3 % 37,6 % 36,7 % 37,9 % 40,2 % Annen gjeld -- " -- 11,6 % 9,4 % 7,3 % 6,3 % 3,6 % 3,8 % 3,6 % 4,1 % 5,6 % 4,1 % 6,6 % 40 % Ansv.lånekap. -- " -- 0,8 % 0,9 % 1,0 % 1,1 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,0 % 0,8 % 30 % Innsk.fra kunder -- " -- 49,6 % 47,7 % 52,0 % 55,6 % 57,0 % 56,0 % 58,4 % 63,7 % 63,8 % 69,0 % 63,3 % 66,7 % 20 % Aksjeportefølje -- " -- 0,7 % 0,7 % 0,7 % 0,9 % 0,9 % 0,9 % 10 % Brutto utlån -- " -- 82,5 % 84,7 % 85,9 % 84,7 % 89,4 % 88,5 % 88,7 % 87,1 % 89,5 % 87,1 % 85,6 % 73,9 % 0 % Avsetninger i -- " -- 0,6 % 0,5 % 0,4 % 0,4 % 1,1 % 1,3 % 1,5 % 1,6 % 1,5 % 1,4 % 1,3 % 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 Utlån personmrk % av br utlån 63,2 % 61,1 % 58,0 % 60,7 % 62,4 % 63,3 % 62,1 % 59,8 % Utlån personmrk Utlån næring Utlån næring -- " -- 36,8 % 38,9 % 42,0 % 39,3 % 37,6 % 36,7 % 37,9 % 40,2 % Netto renteinntekter (mill) 266 629 559 497 471 459 435 441 408 370 351 RENTENETTO Andre inntekter (mill) 99 57 270 241 132 129 126 45 77 89 105 Driftskostnader (mill) 289 554 480 433 320 313 320 303 297 283 276 6,0 % Dr.res.f.tap (mill) 76 132 349 305 283 275 242 183 188 176 180 150 Dr.res.e.tap (før skatt) (mill) 26 18 337 306 287 251 166 105 163 224 152 5,0 % Ord.nto.resultat (mill) 19 (20) 238 218 211 188 114 71 116 163 110 55 Gj. sn. forv. kap. (mill) 34 500 31 768 27 890 23 453 20 531 18 618 17 177 15 384 13 937 12 595 10 967 4,0 % Forvaltningskap. (mill) 35 406 33 675 30 178 26 227 21 461 19 341 17 577 16 257 14 402 13 256 11 893 8 258 Kjernekapital (mill) 2 163 2 198 2 251 2 039 1 775 1 579 1 407 1 295 1 240 1 127 971 Ansv. kap. (mill) 2 475 2 506 2 551 2 333 1 773 1 579 1 406 1 292 1 212 1 086 910 339 3,0 % Endring i forvaltningskapital (%) 5,1 % 11,6 % 15,1 % 22,2 % 11,0 % 10,0 % 8,1 % 12,9 % 8,6 % 11,5 % 13,5 % 2,0 % RoA forenklet 0,1 % 0,1 % 1,2 % 1,3 % 1,4 % 1,3 % 1,0 % 0,7 % 1,2 % 1,8 % 1,4 % Brutto misligh. % av FK 0,8 % 0,5 % 0,4 % 0,5 % 0,4 % 0,7 % 1,5 % 2,2 % 2,0 % 2,4 % 1,7 % 1,0 % Kostnads-inntekts rate % 79,2 % 80,8 % 57,9 % 58,7 % 53,1 % 53,2 % 57,0 % 62,3 % 61,2 % 61,7 % 60,5 % Likv.indikator 1: LS funding/illikv.eiend. inkl. trekkrettigh. 1,06 1,08 0,99 0,98 0,94 0,92 0,0 % Kjernekapitaldekning % 10,8 % 11,1% 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 1989 Kap.dekning % 12,4 % 12,7 % 12,1 % 13,0 % 12,2 % 12,2 % 11,8 % 11,6 % 12,0 % 11,7 % 11,3 % 5,6 % Innsk.fra kunder 16 066 15 695 14 591 12 243 10 828 FUNDING TAP/MISLIGHOLD Verdipapirgjeld under 1 år 2 632 2 947 1 603 994 1 697 Verdipapirgjeld over 1 år 9 250 6 764 6 014 5 614 4 473 10 % 6,0 % Ansvarlige lån 299 292 299 0 0 Nto.tap utlån/gar. 5,0 % Annen gjeld 3 161 2 197 1 659 781 729 Avsetninger i 52 % Tot fundingbehov 31 408 27 895 24 166 19 632 17 727 1 % Brutto misligh. % av FK 4,0 % Verdipapirgjeld over 1 år 78 % 70 % 79 % 85 % 73 % 3,0 % Kommiterte trekkfasiliteter over 1 år 1 600 1 560 1 040 680 700 2,0 % Rating 1,0 % DnB NOR BBB+ A- A A- A- 29 % Nordea BBB+ A+ A A A 0,0 % First BBB+ A- A- A- A- 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 1999 8 % -1,0 % SEB BBB+ A Innsk.fra kunder Verdipapirgjeld under 1 år Danske A- Verdipapirgjeld over 1 år Ansvarlige lån -2,0 % Annen gjeld Pareto n/a n/a n/a A- A- Fordeling av brutto utlån Andel '08 2008 2007 Andel '07 Personkunder 61,1 % 17 462 15 209 58,0 % Primærnæring & off.sektor 1,8 % 506 463 1,8 % Industri, bygg og anlegg 5,4 % 1 531 1 711 6,5 % Handel, hotell og rest + tj. ytende næring 5,1 % 1 449 1 711 6,5 % Eiendom & forr.messig tj.yt 23,9 % 6 831 6 303 24,0 % Transport/kommunikasjon 1,0 % 284 275 1,0 % Øvrig 1,9 % 537 537 2,0 % Totalt 100,0 % 28 600 26 209 100,0 % Kari-Aileen 29/06/09 Alle utstederne vel innenfor (implisitt) BBB rating Størrelse på kredittrammer settes sammen med kunde 22

Hva annet ser vi på for å kunne gi våre kunder en god risikojustert avkastning sammenlignet med en referanseindeks. 1. Renterisiko: La porteføljen ha en høyere eller lavere løpetid enn referanseindeks Hvis referanseindeks har løpetid på 3 år, og portefølje/fond har 4 år, får portfølje/fond en høyere avkastning hvis markedsrenter faller 23

2. Rentekurve risiko: Utgangspunkt: Samme løpetid som referanseindeks, men porteføljen har en høyere eller lavere andel med obligasjoner andre steder på rentekurven enn det referanseindeks har. 4' En mye brukt referanseindeks i Norge har en stor andel i 2 til 3 års området (rød sirkel). En obligasjonsportefølje/fond ville hatt en bedre avkastning siden juli hvis andelen 0,5 år og 5 år var høyere (blå sirkel) fordi renten der ha steget mye mindre $#$ $$ 24

3. Swapspreadrisiko: Swaprente er den rente de beste bankene låner penger til hverandre på i et normalt marked. Kommuner, banker, industri og statsgaranterte obligasjoner påvirkes av swaprenten HVORDAN POSISJONERE OSS? Rente #"" $#" $"" #" ""!#"!"" %! $ # & ' ( ) %" * År Swap spread Overvekt/undervekte kredittobligasjoner Endre løpetid på kredittobligasjoner Det er bedre å ha en bankobligasjon med 1 års løpetid enn 3 års løpetid når spreader stiger Motsatt når spreader faller. 1,60 % 1,20 % 0,80 % 0,40 % 0,00 % sep. 05 des. 05 mar. 06 jun. 06 sep. 06 des. 06 mar. 07 1 år 3 år 5 år 7 år 10 år Undervekt alle kredittobl jun. 07 sep. 07 des. 07 mar. 08 jun. 08 Overvekt alle kredittobl sep. 08 des. 08 mar. 09 jun. 09 25

4. Kredittspreadrisiko: Kredittspread er det påslaget banker må betale på toppen av swaprenten For 2 år siden ville en god sparebank betale et påslag på 0,2% i en 10 års obligasjon HVORDAN POSISJONERE OSS? Overvekt/undervekt bank eller industri Endre løpetid på kredittobligasjoner Det er bedre å ha en bankobligasjon med 1 års løpetid enn 3 års løpetid når spreader stiger Motsatt når spreader faller. spread over swap 300 250 200 150 100 50 0-50 27.12.2006 25.02.2007 Fundingkostnad relativt til risikofri rente 26.04.2007 25.06.2007 #$% 15 24.08.2007 23.10.2007 22.12.2007 20.02.2008 20.04.2008 Undervekt bankobl 19.06.2008 18.08.2008 17.10.2008 16.12.2008 14.02.2009 Kredittspread Swapspread Overvekt industriobl Overvekt bankobl 15.04.2009 14.06.2009 Orkla (indikativt A-), 3 års løpetid Sparebank 1 banks w/rating (A/ A-), 3 års løpetid Sparebank 1 banks w/rating (A/ A-), 1 års løpetid 26

Et lite hjertesukk! 27

Media forstår ikke forskjellen mellom forvalter og megler (mekler): 1. Megler: Mellommann mellom kjøper og selger av obligasjoner. Lever av at flest mulige forvaltere kjøper og selger mest mulig gjennom ham/henne. Jo høyere prisdifferanse det er mellom selger og kjøper av obligasjon, desto mer tjener megler. +,- 2. Forvalter Tar vare på sparepengene til personer, bedrifter, kommuner og organisasjoner. Beslutter hvordan sparepengene skal investeres innenfor de rammer som er avtalt med kunde. Når en obligasjon skal kjøpes eller selges må forvalter henvende seg til en megler for å få gjennomført kjøpet eller salget (handel).. / 0 1 / 0 28