Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Like dokumenter
Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Status oktober 2015 : sluttfasen av prosjektet.

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet foreløpige anbefalinger fra prosjektgruppen

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Styringsgruppemøte 20. mai 2015

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Fremtidens praksisstudier i HS-utdanning: Hvordan kan den gjøres mer relevant for tjenestene?

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet. Sluttfasen av prosjektet til Styringsgruppemøtet den 23. november

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Kvalitet og innhold i bioingeniørstudentenes praksis

Slik skal fremtidens helsepersonell utdannes!

Hvordan få til gode praksisplasser i framtiden?

Nytt styringssystem og felles forskrift for helse- og sosialfagutdanningene

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Oppfølging av Meld. St 13 Hva skjer? NSH Helsefaglig Utdanningskonferanse

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet

Utdanning for velferd Samspill i praksis. Nasjonalt råd for helse- og sosialfagutdanning Lena Engfeldt

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier

Bakgrunn for forslaget. Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene

Veiledende retningslinjer for utdanning og kompetansevurdering. i helse- og velferdstjenestene

Forslag til nytt styringssystem og forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger - høringssvar fra NTNU

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene. RETHOS fase 3

Praksis i helse- og sosialfagutdanningene

1 1. m a i Helsekonferansen 8. mai 2012

Det helsevitenskapelige fakultet. UHRs. 26. mars Arnfinn Sundsfjord, dekan Det helsevitenskapelige fakultet, UiT

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Høringssvar - Forskrift om felles rammeplan og forslag til nytt styringssystem

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Prosjektgruppen for prosjekt kvalitet i praksisstudier

Kvalitet i praksisstudiene i helse- og sosialfaglig høyere utdanning: PRAKSISPROSJEKTET

Prosjekt Felles innhold

Organisering for god veiledning

Referat fra møte i NFE-HS-AU

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene - RETHOS

PRAKSISVEILEDERKOMPETANSE - NASJONALE RETNINGSLINJER

PROSJEKTPLAN PRAKSISPROSJEKTET ET NASJONALT UTVIKLINGSPROSJEKT

Prioritering i utdanningene - hvordan ruster vi fremtidens farmasøyter?

Organiseringen av det helse- og sosialfaglige området i UHR

SAMARBEIDSAVTALE FOR UTDANNING på institusjonsnivå mellom. Universitet/høgskole. helseforetak. Sted. Dato:

Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene RETHOS

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Integrert lektorutdanning (ILU) Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) for allmennfag

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Innspill - Forslag til ny forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (Studietilsynsforskriften)

Prinsipper for struktur og styring i helse- og sosialfagutdanningene i høyere utdanning

Forslag til mandat for nytt Nasjonalt samarbeidsorgan for helse- og utdanningssektoren

1 Virkeområde og formål

Nytt styringssystem og ny felles rammeplan for helse- og sosialfagene

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Høringssvar - forslag til forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Oppfølging av Meld. St. 13 ( ) Utdanning for velferd Samspill i praksis

En utdanning som samsvarer med tjenestenes behov utdanningsinstitusjonenes ansvar? Laila Luteberget

Utblick Norge: Nationella samverkansarenor för utbildning och forskning inom hälso- och sociala området

1 Målet med Praksisprosjektet og utdrag fra oppdraget fra Kunnskapsdepartementet

Sosialfaglig kompetanse og BSVutdanningene

Nytt styringssystem for helse- og sosialfagutdanningene.

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene: Status og hovedperspektiver. Kunnskapsdepartementet Juni 2011

Oppfølging av samspillsmeldingen Utdanning for velferd. Samspill i praksis * En retningsmelding

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

SAKER FRA PROFESJONSRÅDENE

Styring av innhold og omfang av praksisstudier

RETHOS- Retningslinjer for helse- og sosialfagutdanningene

Nord universitet - Kvalitetssystem for utdanning

PROSJEKTMANDAT FOR DELPROSJEKT 2 ORGANISERINGSPROSJEKTET UNIVERSITETS- OG HØYSKOLESEKTOREN OG FAGSKOLESEKTOREN

Praksisprosjektet Kommentarer forventninger. Tone Marie Nybø Solheim, Avdelingsdirektør KS

Ny studietilsynsforskrift NRT og NFmR 18. november Seniorrådgiver Rachel Glasser

«Sosialfaglig kompetanse og BSV-utdanningene»

St. Olavs Hospital som klinisk utdanningsarena

Organisatoriske og økonomiske utfordringer knyttet til undervisning utenfor lærestedene

Praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene: Sterke og svake sider ved dagens ordning, sett fra utdanningsinstitusjonenes side

Høringssvar fra Det helsevitenskapelige fakultet på forslag til nasjonale retningslinjer for praksisveilederutdanning

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Navn på avsender av høringen (hvilket universitet/høyskole, kommune, statlig etat, brukerorganisasjon osv.)

Organisering av det helse- og sosialfaglige området i UHR

Til glede og besvær praksis i høyere utdanning. Analysedirektør Ole-Jacob Skodvin, NOKUT

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

NRHS-AU. Forfall: Borgunn Ytterhus Heidi Kapstad Anne Beate Båtnes NSO-representanten frasagt seg vervet. Ny vil bli oppnevnt.

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET

Referat felles møte for profesjonsrådene innen fysioterapi, ergoterapi- og ortopediingeniørfag oktober 2014

Karakterbruk i UH- UH sektoren: H va Hva bør være NOKUTs rolle?

Lederdagene oktober 2017 Scandic Nidelven Trondheim

UNIVERSITETS-OG HØGSKOLERÅDET

Samfunnsengasjerte, kreative og handlekraftige ingeniører

PROSJEKTPLAN. for UHR-prosjektet. Felles innhold. Oppdragsgiver: Prosjektplanen godkjent av KD

Samhandlingsreformen hvilke endringer kreves av helseprofesjonsutdanningene?

RETHOS Retningslinje for Bioingeniørutdanningen

Bakgrunn. Bioingeniørutdanningen Bachelorutdanning Rammeplan fra 2005 Føringer for innhold teori og intern/ekstern praksis

Invitasjon til å gi innspill til stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning

Seminar om kravene til studietilbud

Tjenesteavtale nr 7. mellom. Loppa kommune. Finnmarkssykehuset HF CM1. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid

Møtereferat Tid: Onsdag , kl. 10:00-15:00 Sted: Helse Midt-Norge RHF, Stjørdal

Transkript:

Prosjekt Kvalitet i praksisstudiene Kortform: Praksisprosjektet Oppstartkonferanse for utdanningsspesifikke arbeidsgrupper, januar 2015 Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis)

Innhold Innledning kl 10 10.30 Kort om oppdraget og oppdragets kontekst Parallelle prosjekter i oppfølgingen av St.m 13 Innhold etter lunsj Nærmere om prosjektplanen og kort om noen av hvordan oppgavene begynner å bli løst En grundig gjennomgang av oppgaven arbeidsgruppene er satt til å løse (type og omfang praksis) Mandatet - utdyping og avgrensning Arbeidsform Oppfølging av prosjektgruppa Praktiske opplysninger

Fra oppdragsbrevet fra KD Målet med oppdraget er å gjennomføre et nasjonalt utviklingsarbeid som skal bidra til å heve kvaliteten og sikre relevansen i de eksterne praksisstudiene i helse- og sosialfagutdanningene, slik at de kan møte framtidens kompetansebehov (Oppdragsbrev fra KD)

Praksisprosjektet omfatter 3 oppgaver Arbeidsgruppene skal arbeide med oppg. 1 1. Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning. 2. Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene 3. Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer

Praksisprosjektet et felles oppdrag til deltakere fra ulike profesjoner og ulike sektorer Ulike kulturer ulike utfordringer - felles løsninger Viktig å sette ord på forforståelser og avlive evt. myter Viktig å forstå hverandres språk og begrepsinnhold Endringer må gi mening for de som skal utføre endringene Organisasjonskultur er de sett av felles verdier, normer og virkelighetsoppfatninger som utvikler seg i en organisasjon når medlemmene samhandler med hverandre og omgivelsene (Henning Bang)

Fra oppdragsbrevet fra KD forts. Prosjektplanen fra UHR skal beskrive den praktiske gjennomføringen, og vise hvordan både utdannings-institusjonene og helse- og velferdstjenestene på en likeverdig måte skal gis mulighet for å delta i gjennomføringen av oppdraget. Planen skal beskrive hvordan de ulike aktørene kan bidra, og hvilken rolle de skal ha i gjennomføringen Både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden skal involveres i arbeidet Dvs; god ledelsesforankring, bred involvering og likeverdighet i arbeidet

Praksisprosjektet UHR/ Profesjonsrådet for farmasi: Prosjekt 3+2-modell for farmasiutdanningen i Norge

Et nytt System for fastsetting av kompetansekrav. NB: Dette er tanker under arbeid i interdepartementale prosesser, og de er IKKE politisk behandlet ennå. Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Vil angå 19 profesjonsfaglige grunnutdanninger i første omgang EUs yrkesdirektiv UH-loven Ny type forskriftsfestet og felles rammeplan der krav til et FELLES INNHOLD i alle profesjonsrettete helse- og sosialfaglige grunnutdanninger er sentralt 1-19 Plan om etablering av Programgrupper, med deltakelse fra utdanningene og fra helse- og velferdstjenestene Vil få i oppdrag å utarbeide og følge opp nasjonale retningslinjer for fastsetting av kompetansekrav per type av profesjonsutdanning To oppgaver for programgruppene: 1)Utforme profesjonsspesifikke kompetansekrav som definerer sluttkompetansen partene kan enes om 1)omsetting av kompetansekravene knyttet til felles innhold, til profesjonsrelevant kontekst og tverrprofesjonell samarbeidslæring

Sammenheng med Praksisprosjektet 1. Prosjekt Felles innhold skal føre fram til en solid felles faglig kunnskapsplattform som inkluderer tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS). Kravet om utvikling av elementer av TPS i studieforløpet for alle profesjonsutdanningene kan møtes på flere pedagogiske og organisatoriske måter, men det er en tydelig forventning til at fagmiljøene utforsker hvilke muligheter det ligger i å utvikle denne læringsformen i forbindelse med praksisstudiene. 2. Et annet viktig tema er praksisprosjektets arbeid med kriterier og indikatorer for kvalitet i praksisstudiene: KD vil se på Praksisprosjektets forslag her også i forhold til hva som skal legges inn av rammebetingelser og føringer i en ny type rammeplan/forskrift for alle utdanningene

Aktuelle tema for dialog og samarbeid mellom prosjektene om TPS vil trolig være: hvordan kan TPS utformes og utvikles som et faglig emne innenfor rammen av et forskriftsfestet Felles innhold? og: hvordan kan praksisstudiene utvikles til en arena for utprøving og utvikling av læringsprosesser som styrkes studentenes tverrprofesjonelle og systembevisste kompetanse? Hvordan kvalitetssikre prosesser og resultater i dette arbeidet?

Innhold etter lunsj Nærmere om prosjektplanen og kort om hvordan oppgave 2 og 3 tenkes begynner å bli løst Med vekt på hvordan forslag til kvalitetsindikatorer kan tas med inn i arbeidsgruppenes løsning av oppgave 1 En grundig gjennomgang av oppgave 1 Selve oppdraget Mandatet - utdyping og avgrensning Arbeidsform og leveranser Oppfølging av prosjektgruppa Praktiske opplysninger

2 Utarbeide forslag til kriterier og indikatorer for hva som kjennetegner kvalitet og relevans i praksisstudiene Prosjektgruppas forståelse UHR (2010), NOKUT og NIFU (2013) (2014) har beskrevet mange kjennetegn for god praksis Indikatorene skal være på forskriftsnivå, og kunne brytes ned/operasjonaliseres til hver enkelt utdanning NB: Indikatorene skal diskuteres, men ikke valideres Risiko: kun fokus på det som kan telles, eller fokus som ikke gir mening der kvaliteten erfares

Framgangsmåte Felles forståelse av hhv kriterier og indikatorer (NIFU, NOKUT, Helsedirektoratet) Råutkast med utgangspunkt i rapporter og forskrifter Har av dette listet opp en rekke områder/kriterier Sortering, bearbeiding og prioritering På systemnivå og individnivå Omfatter strukturer, prosesser og resultater Omfatter periodene før og under praksis, utbytte og relevans Indikatorene skal føre til forbedring, ikke avskilting Første milepæl: Forslag til noen få sentrale kriterier og indikatorer som skal diskuteres i fagmiljøene (egen plan for dette)

Hvordan relatere dette til oppgave 1? Arbeidsgruppene: Vurdere hvorvidt indikatorforslagene kan brytes ned og oppleves meningsfulle for praksisfeltet, og bidra til økt kvalitet og relevans i praksisstudiene dersom de implementeres

5 prioriterte kvalitetsområder til diskusjon 1. Gjensidig forpliktende samarbeid om praksisstudier 2. Praksisveiledning 3. Samarbeidslæring på tvers av sektorer og profesjoner 4. Kunnskapsbasert praksis i praksisstudier 5. Systematisk kunnskapsutveksling og utvikling på tvers av praksisfelt og UH-sektor 2-6 indikatorforslag under hvert kvalitetsområde (se Bakgrunnsdokument) Prosjektgruppen har framhevet områder vi mener særlig vil sette fokus på kvalitet og relevans i praksisstudiene

Krav til en god kvalitetsindikator Den må være: Relevant - måler den noe som er viktig for kvaliteten innen området man ønsker å forbedre? Gir den mening? Gyldig - er det dokumentert sammenheng mellom indikatoren og kvalitet? Målbar - er det mulig å måle den? Tilgjengelig - er data mulig å innhente? Pålitelig og mulig å tolke - måles den likt av alle, og kan man stole på den? Mulig å påvirke og sensitiv for endring - er den egnet til å måle effekten av et kvalitetsforbedringstiltak? I tillegg bør bruken av indikatoren ikke føre til uheldig oppmerksomhetsdreining, slik at kvaliteten synker innen felt som ikke måles. http://www.med.uio.no/studier/ressurser/fagsider/klok/infofagplanutvalg/kvalitetsindikatorer.html

Oppgave 3 Utrede behovet for en ordning for godkjenning av praksissteder som Iæringsarenaer Prosjektgruppas forståelse Henger sammen med punkt 2 - kvalitetsindikatorer Utrede behovet skaffe et kunnskapsgrunnlag Utfordres av ulike forpliktelser og uklare rammer Få/ingen sanksjoner overfor praksissteder i dag om kravene i rammeplanen ikke innfris Godkjenningsordninger vil måtte utløse ressurser Fire innsatsfaktorer som kan etterspørres? (jfr NIFU 2014) Tilgangen til stabile og kompetente veiledere Felles retningslinjer og kriterier for vurdering av praksis Avtaleverk på institusjonsnivå Omfang og forutsigbarhet for antall og type pr.plasser

Prosjektgruppens vurdering og foreløpig standpunkt Ved innføring av likelydende lovfestet plikt og samsvarende finansiering av praksisstudiene, ligger det bedre til rette for at universitet- og høgskoler i samarbeid med praksisfeltet kan sørge for god kvalitet og relevans praksisstudiene. (jfr egne prosjekter i oppfølgingen av St.m 13) Med Kvalifikasjonsrammeverket og tilsynsordningen har NOKUT nok virkemidler til å påvirke og styre kvaliteten på praksiselementene i utdanningen. NOKUT bør få en klar rolle i oppfølging av kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudier (når disse er besluttet). En ny ordning for godkjenning av praksissteder vil ha begrenset nytteverdi for kvalitet og relevans i praksisstudiene.

Oppgave 1 i Praksisprosjektet Vurdere behovet for og foreslå endringer i omfang og type av praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov. Arbeidet skal skje i et samarbeid mellom utdanningene og praksisfeltet, og se på hvilken rolle praksisstudier på ulike læringsarenaer skal ha i arbeidet med å sikre studentene et relevant læringsutbytte etter endt utdanning (Oppdragsbrev fra KD) Prosjektgruppas forståelse, jfr Prosjektplan mer praksis i kommuner, NAV, barnevern, privat sektor utfordrende at ikke alle tjenester er likt forpliktet sørge for-ansvar vs medvirkningsansvar, osv Nytt system for kompetansekrav mulig forenkling? Bli enige om et minstekrav

Utfordringer/bakgrunn for mandatet Store variasjoner i volum veiledet praksis Faglige og pedagogiske begrunnelser for når, hvor og hvor lenge? Høyt press på praksisfeltet mindre fokus på innhold og kvalitet i praksisstudier 2/3 av praksisbelastningen i spesialisthelsetjenesten Nye praksisarenaer forutsetter kapasitet, kompetanse og læresituasjoner Rammeplaner en hindring? Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS) en utdanningspolitisk målsetting og en del av mandatet.

Løsning Arbeidsgrupper per profesjonsutdanning Bør samlet representere kompleksiteten i feltet Oppnevning fra både UH og tjenester, jfr likeverdighet Deltakelse fra en prosjektgrupperepresentant Bindeledd mot prosjektgruppa Mandat (hovedessens) Foreslå endringer i omfang og type praksisstudier, inkl TPS Gi faglige og pedagogiske begrunnelser Begrunn forutsetninger, foreslå virkemidler/tiltak Arbeidsgruppene skal ta utgangspunkt i (jfr bakgrunnsdokument) Samfunnets behov og utfordringer knyttet til volum, kvalitet og relevans i praksisstudier, jf bakgrunnslitteratur Forslag til indikatorer for kvalitet og relevans Læringsutbyttebeskrivelser Styringskrav, - handlingsrom?

Avgrensning/utdypning av mandatet Fokusere på hovedarenaene for ekstern veiledet praksis Starte med grunnutdanningene. Se om prinsippene også kan gjelde for sentrale videre- og masterutdanninger. Kan læringsutbytte nås ved andre pedagogiske virkemidler? Kan veiledet praksis legges til andre arenaer? Hvordan samordne praksisstudier med andre utdanninger for å oppnå TPS? Hvordan understøttes arbeidsgruppens forslag til løsning av prosjektgruppens forslag til indikatorer? Innspill til indikatorforslaget? Vurder hvordan foreslåtte endringer i praksisstudiene bidrar til å sikre befolkningens framtidige behov for helsetjenester.

Noen anmodninger Oppfordres til nytenkning om veiledning og læringsformer! Forankre i relevant litteratur og gjeldende kunnskapsgrunnlag, nasjonalt og internasjonalt. Ingen endring? Må i så fall begrunnes. Det skal leveres en rapport per arbeidsgruppe etter en fastsatt mal, innen mai 2015. Malen vil foreligge medio februar. Vil inneholde: Krav til oppsummering Disposisjon Omfangsbegrensning

Forts. fra oppdraget I oppdraget inngår ikke å vurdere endret lovfesting og finansiering av eksterne praksisstudier. Dette utredes parallelt av en tverrdepartemental arbeidsgruppe. Imidlertid vil dette utviklingsarbeidet være viktig for å belyse behovet for endringer i rammebetingelsene, slik at de bedre understøtter formålet med de eksterne praksisstudiene. Praksisprosjektet kan gi velbegrunnede innspill til de som jobber med lovfesting og finansiering

Praksisprosjektet - justert tidsplan per januar -15 Tema Handlinger Periode Organisere prosjektet Planlegge arbeidet Involvering Oppdatere kunnskapsgrunnlaget Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgrupper Møteplasser NIFUs oppsummering Innhenting av supplerende materiale/erfaringer Januar 2014 Mars 2014 Vurderes, opprettes og besøkes forløpende April 2014 Pågår gjennom hele perioden. Oppgave 2 Foreslå kriterier og indikatorer for kvalitet og relevans i praksisstudiene Utarbeide et første forslag til kriterier og indikatorer Diskutere i fagmiljøene Nytt forslag November 2014 Januar 2015 Høsten 2015 Oppgave 3 Utrede behovet for godkjenningsordninger for praksissteder som læringsarena Gjennomgå bakgrunnslitteratur og skaffe erfaringer med godkjenningsordninger Foreløpig standpunkt Endelig standpunkt September november 2014 Til Styringsgruppemøte i jan.-15 Mai 2015 Oppgave 1 Foreslå endringer i omfang og type praksisstudier for hver utdanning, med utgangspunkt i samfunnets behov Forslag til løsning 1,2 og 3 Konklusjon Mandat til arbeidsgrupper inkl. bakgrunnsdokument Oppnevning til arbeidsgrupper Oppstartseminar Oppfølging fra prosjektet Leveranse fra arbeidsgruppene Sammenfatte svarene Diskusjon i fagmiljøene Rapportskriving Overleveringskonferanse (?) Sluttrapport Rapportering KD November 2014 Desember-januar Januar + februar 2015 Mai 2015 (evt september) Juni 2015 (evt oktober) September - november 2015 Desember 2015 Mars 2016

Praktiske opplysninger Arbeidsbelastning Minimum 2 fysiske møter i tillegg til oppstartkonferansen Noe arbeid mellom møtene, vanskelig å anslå mengde Reisekostnader - se eget informasjonsskriv Leder og/eller sekretær for gruppen frikjøpes eller betales time for time. Leder velges i dag. Felles møtedager og sted, i tråd med prosjektgruppens møteplan? Møtested Gardermoen. 25. mars kl. 10.00-17.00. 29. april kl. 10.00-17.00.

Til diskusjon i arbeidsgruppene Presentasjonsrunde relevant erfaring hva kan jeg bidra med forventninger til de øvrige En runde rundt bordet om mandatforståelse spørsmål avklares, evt noteres og tas opp i plenum Gruppa konstituerer seg: leder, hvordan skaffe sekretærstøtte, samarbeid med prosjektgruppa Er det noen som mangler? Partene i arbeidslivet, student?? Tidsplan og møteplan, evt samkjøring med andre grupper