Informasjon om Stryn Energi AS

Like dokumenter
INFORMASJON. Kraftfull og nyskapande - frå fjordfylket. Kundeinformasjon. frå SFE Nett AS. Nettleigesatsar gjeldande frå

Skog langs kraftlinjene - Mørenett si handtering FoU-prosjektet Sterkare skog. Hans Peter Eidseflot Fagansvarleg skog og miljø, Mørenett AS

Då flaumen ramma Aurland

Hvordan BKK håndterer store strømbrudd

RETTFERDIG NETTLEIGEORDNING

Pålitelighet i kraftforsyningen

«Når straumen er borte» og andre utfordringar

Et selskap i FEAS-konsernet. Muligheter og trusler ved forskriften. Sett fra entreprenør

Nettleien Oppdatert august 2016

Kva snakkar me om? Tog Brann Redning Flaum Snø, snøras og i store mengder Kriser

Fra har konsekvensene av ekstremvær endret seg?

Stormen Dagmar julen 2011 analyser av feil og avbrudd

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

ERFARINGER FRA ØVELSER OG REELLE HENDELSER

Nettkonferansen Inntektsrammeregulering og nettpolitikk. Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund

Næringspolitisk verksted EBL 1. april Truls Paulsen adm. direktør Dragefossen Kraftanlegg AS

OEDs kontaktmøte med kraftbransjen 29. oktober Agnar Aas. vassdrags- og energidirektør

Nettleien 2011 Oppdatert

Smarte målarar (AMS) Status og planar for installasjon per november Arne Venjum 5

Kommunal beredskap - Stryn Kommune - «Faren over» - rett eller galt

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Nettleien Oppdatert EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Note 1 Resultatrekneskap med fordeling

VTFs Vårmøte juni, Oslo. Orientering om kraftforsyningsberedskap. seksjonssjef Arthur Gjengstø, beredskapsseksjonen, NVE

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet

TEMA. Stryn

SOGN OG FJORDANE ENERGI

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Nettleien 2010 Oppdatert

Forprosjekt Kritisk Infrastruktur

Varamedlemer møter berre dersom dei vert særskild innkalla. Saksdokumenta vert likevel utsendt til dei første av varamedlemene.

Jula med Dagmar. Erfaringar med beredskapen. Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Oppdragsnr.: Dokument nr.: 1 Modellar for organisering av vidaregåande opplæring Revisjon: 0

Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA. Paris 4.

FEIL- OG AVBRUDDSSTATISTIKK I LAVSPENTNETT

Smarte målarar (AMS) Status og planar for installasjon per april 2018

Presentasjon av SFE-konsernet. Fylkestinget,

Nettariffar gjeldande frå

Erfaringer fra gjennomførte øvelser. Ann-Kristin Larsen EB

Nettpartner Konsern. Selskapspresentasjon

Erfaring med KILE rapportering FASIT-dagene Ved Tor Bjarne Smedsrud FASIT ansvarleg i Suldal Elverk

Presentasjon

Økonomiske og administrative utfordringer. EBLs temadager januar 2009, Småkraft og nett - tekniske og økonomiske problemstillinger

Stikkord for innhold:

Norges vassdragsog energidirektorat

Energipolitiske utfordringer for små og mellomstore energiselskaper. Administrerende direktør Oluf Ulseth 24. januar 2012

DOBBEL JORDFEIL MED STORE ØDELEGGELSER - EKSEMPEL PÅ FEILANALYSE I D-NETT

FORESPØRSEL NR SE fra Sunnfjord Energi AS

Helhetlig strategi for kommunikasjon og samvirke

KILE-ordningen ved svært lange avbrudd

IFER InteresseFellesskapet for Energiverka i Regionen

Ny inntektsmodell fra hvorfor og hvordan? Tilnærmet riktig er bedre enn eksakt feil!

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?

FASIT dagene 4. feb. 2009

Nettleiga. Kva har skjedd og kva skjer sett frå stortingssalen

NVE sin organisasjon. Noregs vassdrags- og energidirektorat. NVE sine hovudmål. Flaumskred Eikesdal 2003 NVE. Regionkontora-kompetanse

Utgreiing om framtidig strategival for nettverksemda

Hardanger - Voss - Samnanger. Nettforsterking for å opna for ny vasskraft

Hardanger - Voss - Samnanger. Nettforsterking for å opna for ny vasskraft

Anleggsbidrag - til glede og besvær Nettkonferansen, 3. des Bjarte Kapstad, Sunnfjord Energi AS

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet

Luft eller kabel - hvem skal treffe det lykkelige valg og hvem blir de lykkelige? Hans Terje Ylvisåker ass. nettdirektør BKK

Strømbrudd i kommunen som varer i flere dager

Konsekvenser ved langvarig straumutfall

Nettpartner AS. AUS seminaret 2012 Energi Norge - Hamar. AUS i Nettpartner og erfaringer fra vårt samarbeid med VTK

Utfordringar på fylkesvegnettet i Stryn kommune. Innlegg for fylkestinget Ordførar Nils P Støyva

Odd Petter Habbestad Prosjektleder i Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS.

Utbyggers utfordringer med tanke på nettilknytning og alternative løsninger. Bjørn Lauritzen Daglig leder Småkraftforeninga

Stikkord for innhold:

Presentasjon av Distriktsenergis «Effektivitetsmodell» for likere nettleie

Vindkraft i Noreg. Næringsinteresser, fagrørsla, politikarar. Lønsamt for kven?

ÅRSMELDING OG REKNESKAP 2014

Leverandørseminar HK, Nettdivisjonen. Mosjøen 1. oktober HelgelandsKraft en aktiv verdiskaper for regionen.

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Resultat fra folkemøte 8. april 2015

Status på aktuelle tiltak innanfor ekomsikkerheit og -beredskap

AU sak 13/14 Høyringsuttale frå Vestlandsrådet til rapporten "Et bedre organisert strømnett"

Det stormer i Vest. Bjørn Morten Øen Beredskapssjef Helse Førde

Logistikk av frukt og bær til heile Norges frukostbord

Strategiplan for Apoteka Vest HF

SAMORDNINGS- OG BEREDSKAPSSTABEN. Rapport frå tilsyn med samfunns-sikkerheit i Skjåk kommune.

Om Ringeriks-Kraft Nett generelle forhold Nettvirksomheten i Ringeriks-Kraft Konklusjon

Tarifferingsregimet en tung bør for områdekonsesjonærene? Ole-Petter Halvåg, direktør forretningsutvikling og rammer

Kommentarar frå Røyrvik Kraft til høyringsfråsegner for Røyrvik og Øyrane kraftverk i Gloppen kommune

Petroleumskonferansen Vekst i Vest. Fra smed til oljeindustrien - Utfordringer og suksesskriterier. Arve Humborstad Kontrakt og organisasjon

Innhold. Kvalitetssystem Glitre Energi Nett AS DRIFTSSENTRALEN RUTINE FOR INNMELDING OG VARSLING AV ARBEID I NETTET

Styrkar og utfordringar med dagens organisering av brannvesenet

Strømnett og omdømme. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Rettleiing til berekningsgrunnlag for fastsetting av inntektsramme

Anleggsbidrag - forenklinger?

Hvite. sorte svaner. Klimaendringer i et regionalt perspektiv Svein Are Folgerø, KDS Agder, 23. mai 2018

Norges vassdragsog energidirektorat

Kyrkja. Kostradokument nr. 16. Førebuande dokument til arbeidet med budsjettet for Gjennomgang av funksjonar under rammeområdet Kyrkja

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF NET Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3

Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS

Lekkasjekontroll, erfaring frå Bømlo Odd Petter Habbestad Prosjekt / drift-leiar Bømlo Vatn og Avløpsselskap AS

Prosjekt Småkraft i Hordaland refleksjoner i etterkant

Reguleringsplan for Bergebakkane

Transkript:

Informasjon om Stryn Energi AS Konsernomsetning, 2010: Kr 117 mill. Sum eigendelar, konsern: Kr 300 mill. Energiomsetning 2010: 120 mill. kwh Sum nett 2010: Ca 600 km Tal målepunkt 31.12.2011: 4290 Oppetid i nettet 2010: 99,99 % Målt NVE effektivitet 2010: 104 % 20 tilsette, 19,2 årsverk Inntektsramme ca kr 27 mill.

Fordeling av nettleiga Fordeling av nettleiga for 2011 Hushaldskunde med 20 000 kwh i årsforbruk Nettleige Stryn Energi AS 41,0 % 39,2 % Nettleige overliggande nett Avgift til Staten 19,8 %

Nettleige 1993-2011 70,00 Utvikling i nettleige 1993-2011 Nominelle verdiar (øre/kwh) 60,00 50,00 40,00 30,00 20,00 10,00 0,00 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Nettleige Stryn Energi Nettleige overliggande Statlege avgifter

Kva skjedde under Dagmar, og kva sitter vi igjen med av erfaringer?

Oldedalen

Oldedalen

Lodalen

Lodalen

Snøras Lodalen

Lodalen snøras

Oversikt over skadd linjenett

Konsekvensar av orkanen Dagmar Orkanen gjorde stor skade på linjenettet i Stryn 25.12.11. Mest skadde 22 kv linjer: ÅRSAK: SKOG over linjene, særleg gran: Oldedalen ca 20 km einsidig forsyning. Lodalen ca 10 km einsidig forsyning Hjelledalen Glomnes. ÅRSAK: RAS 26.12.11: Ras i Flostranda 2. juledag tok 530 m 22 kv. Nær 100 større og mindre skader.

Kundekonsekvens Alle kundar i Stryn utan straum frå 25.12.11 kl 18.35 til 27.12.11 kl 17.21 Årsak: Brudd på begge regionalnett samtidig: Feil Skei Reed og Leivdal Tomasgaard. Ansvar: Regionalnett; SFE I løpet av kvelden 27.12.11 kunne Stryn energi legge inn: Stryn Sentrum, Loen, Vikane, Nordsida, Markane, Strynedalen Olden, til saman 4000 kundar; 94 %

Kundekonsekvens Hjelledalen fekk att straum 28.12 kl 15.40 Glomnes 29.12.11 kl 19.30 Tistam Moldreim inn 30.12.11 kl 14 Flo fekk att straumen 30.12.11 kl 23.30 Oldedalen tilbake 01.01.12 kl 18.15 Lodalen tilbake 03.01.12 kl 16.15 Bødal tilbake 24.01.12 kl 17.12 Forsynt med aggregat frå 03.01.12

Tal kundar utan straum Utvikling i tal berørte kundar utan straum 4500 4000 3500 3000 Antal kundar 2500 2000 1500 1000 500 0 <1 >1 >6 >12 >24 >36 >48 >72 >96 >120 120< >240 Antal kundar 4198 4198 4198 4198 4198 4198 2417 215 192 144 0

Ressursbruk 19 eigne tilsette på jobb frå 25.12.11 til 01.01.12, nærast døgnet rundt. 6 montørar frå entreprenør Nettpartner ei veke. 4 montørar frå BKK 4 dagar. 4 lokale maskinentreprenørar + Skogryddaren AS. Avtale med 20 frivillige skogryddarar. Nytta helikopter til 9 oppdrag. Reparert i nær 100 skadar + skogrydding

Økonomiske konsekvensar KILE = Total kr 15,2 mill. Stryn Energi kr 2,4 mill. USLA: Ca kr 9 mill. Stryn Energi: Ca 1.9 mill. Vesentlig pga skadd høgspentnett lite lavspent Reparasjonskostnader: Kr 5 6 mill. forsikring kr 1,5 mill. Mesteparten driftskostnader. Totale kostnader: Ca kr 9 mill eller 1/3 ramme. Redusert inntektsramme = red. nettleige Resultat 2011: minus Kr? Utbyte? Eigenkapital under målsetting.

Kvalitetskonsekvensar Oppetid i nettet redusert i høve til mål om 99,99 % oppetid. Redusert effektivitet frå 104 %. KILE over mål om 0,7 øre/kwh Tap av omdøme? KTI under mål om 73? Nokre misfornøgde kundar utan straum. Fått mykje ros for stor innsats og effektiv gjenoppretting kaker og takk!

Er det mulig å gjere kraftforsyninga mindre sårbar? Førebyggande tiltak: Meir skogrydding = breiare ryddegater. Avtaler med skogeigarar. Er allereie i gang. Sterkare linjenett = auka investeringar i førebyggande vedlikehald. Grense for nivå. Meir bruk av kabel? Tja. I ras -område. Krav til naudstraumsaggregat i strategisk viktig telekommunikasjonsinfrastruktur. Øve på samband når telenett er nede, internt sambandsutstyr.

Erfaringar Fungerande intern kommunikasjon avgjerande for effektiv gjenoppretting Samarbeid med frivillige organisasjonar Røde Kors, jaktradioar, skogeigarar. Øve Rett informasjon til kundar krevjande Informasjon hyppig ut på NRK lokalradio Systematisk loggføring og utkvittering Klare ansvarslinjer kven gjer kva?

Erfaringar Strukturere innsats prioritere Tidlig vurdering av skadeomfang oversikt over skader helikopter. Tidlig realistisk vurdering av ressursbehov Kartlegge ledige ressursar gjennom KDS Prioritering av kundegrupper kan vere utfordrande. Forståing for at eg må vente Sentral ressursoversikt?

Erfaringar Lokalkunnskap og nærleik til infrastruktur viktige faktorar for sikker og effektiv gjenoppretting. Ekstern entreprenør MÅ ha med lokalkjend montør. Viktig med lokal kompetanse i eige selskap. Sikkerheit! Tilgang til nok ressursar: Helikopter, kvalifisert mannskap, beredskapslager, materiell - avtaler. Stengde vegar uvær. Avstengt frå omverda.

Erfaringar Evaluering av førebyggande tiltak Evaluering av eigen beredskap øve Ynskjer evaluering av både USLA og KILE Dobbelt opp: KILE + USLA på grunn av HSP feil. Var det meininga? Korleis fungerer USLA? Mange som synes ordninga verkar mot hensikta Svekka evne til å investere i nett! Svekka evne til å levere til kundar og eigar. Går ut over lokalsamfunnet.

Korleis kan vi sikre at straumen ikkje forsvinn ved neste orkan? Dimensjonering for 100 % oppetid er både urealistisk og samfunnsøkonomisk ulønsamt. Urealistisk at nettselskapa kan bygge seg til 100 % oppetid. Privatkundar har forståing for og aksepterer at straumen er borte etter ein orkan. Er kunden villig til å betale kostnadane med 100 % oppetid? Billigare med naudstraumforsyning via aggregat. Uakseptabelt nettleigenivå ved 100 % oppetid. Vanskelegare å forklare hyppige kortvarige straumbrot i godt vær. Viktigare å sikre kvalitet ved normale driftssituasjonar.

Ras i Flostranda 26.12.11

Takk for merksemda Det er sannsynlig at det usannsynlige skjer.