Hvordan BKK håndterer store strømbrudd

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan BKK håndterer store strømbrudd"

Frode Gulbrandsen
9 år siden
Visninger:

1 Hvordan BKK håndterer store strømbrudd Steinar Torsvik beredskapskoordinator

2 Agenda: Kort om BKK Forebyggende tiltak Forberedelse på å håndtere Orkanen Nina Lærdom og erfaring etter Nina 2

BKK konsernet Eies av 17 kommuner og Statkraft Askøy kommune 2,48 % Lindås kommune 1,95 % Fjell kommune 1,89 % Sund kommune 1,02 % Kvam herad 0,90 % Meland kommune 0,76 % Radøy kommune 0,74 % Voss

3 BKK konsernet Eies av 17 kommuner og Statkraft Askøy kommune 2,48 % Lindås kommune 1,95 % Fjell kommune 1,89 % Sund kommune 1,02 % Kvam herad 0,90 % Meland kommune 0,76 % Radøy kommune 0,74 % Voss kommune 0,62 % Øygarden kommune 0,52 % Austrheim kommune 0,43 % Vaksdal kommune 0,37 % Gulen kommune 0,27 % Høyanger kommune 0,12 % Fedje kommune 0,12 % Masfjorden kommune 0,10 % Granvin herad 0,05 %

Voss kommune 0,62 % Øygarden kommune 0,52 % Austrheim kommune 0,43 % Vaksdal kommune 0,37 % Gulen

4 BKK konsernet Konsernet har totalt ca ansatte. 4

5 Forebyggelse» Robuste anlegg» Redundans i anlegg og i nett» Vedlikehold, nyanlegg og fornyelse» Skogrydding 5

6 Forberedelser» Underlagt Energiloven og beredskapsforskriften» Beredskapsforskriften stiller blant annet krav til:» ROS-analyser» Beredskapsplaner og beredskapsorganisasjon» Øvelser 6

7 Hvordan vi er rigget (1)» Driftssentral 24/ 7» Vaktordning for driftspersonell» Sentral beredskapsledelse og 6 geografiske soner.» Kundesenter» Mediehåndtering» Kommunikasjonsløsninger:» Dublerte og uavhengige kommunikasjonsløsninger til viktige stasjoner» 2 fasttelefontelefonsystemer, det ene totalt uavhengig av offentlig nett» Det meste overføres på BKKs egen fiberkabler» Eget PMR-radiosystem» Satellitt telefoner» Prioritetsabonnement på viktige mobiltelefoner 7 BKK har tre beredskapsnivåer; daglig drift, skjerpet drift og full beredskap BKK er alltid i beredskap og håndterer til daglig de «dagligdagse» hendelsene

fasttelefontelefonsystemer, det ene totalt uavhengig av offentlig nett» Det meste overføres på BKKs egen fiberkabler» Eget PMR-radiosystem» Satellitt

8 Hvordan vi er rigget (2)» Beredskapsplan (også i papirutgave)» Beredskapsrom for ledelse i krise» Nødstrømsløsninger» Mannskap» Reservedeler og hensiktsmessig verktøy» Kjøretøyer» Nødstrømsaggregater» Beredskapsavtaler med andre aktører 8

9 Nina: Det verste uværet på mer enn 20 år Fredag : Meteorologisk institutt melder at et stormsenter med ekstremt vær er på vei mot Vestlandet. Lørdag : Vestlig sterk storm og til dels orkan 33 m/s på utsatte steder. Vindkast på m/s. Vinden er på det sterkeste sent i ettermiddag, og ventes å minke sent i kveld. Bølgehøyde inn mot kysten på meter. Varsel om sterkeste vind i Hordaland siden 23. januar Vi har hatt flaks i mange år ved at uværet enten har passert nord for oss eller sør for. 9

: Vestlig sterk storm og til dels orkan 33 m/s på utsatte steder. Vindkast på 35-45 m/s.

10 BKK forbereder seg til orkanen Beredskap planlegges:» Tredoblet vaktstyrken.» Oppbemannet Kundesenteret med ekstra folk.» Varslet samarbeidspartnere om at vi kunne komme til å trenge hjelp.» Alt tilgjengelig mannskap ble mobilisert.» Bestilte ekstra materiell, reservedeler og utstyr, og bemannet lager for å bistå montørene.» Leide inn ekstra aggregater 10

» Varslet samarbeidspartnere om at vi kunne komme til å trenge hjelp.

11 Lørdag 10. januar BKK gikk i beredskap kl. 10:30 Montører i alle de 6 sonene. Oppbemanning på Nettsentralen, Kommunikasjon, Kundesenteret 11

12 Søndag 11. januar, mange medieoppslag: Etter «Nina» fulgte en uke med kraftig torevær og perioder med storm. Dette hemmet gjenopprettingen og førte til nye strømløse kunder. 12

Lånte mannskaper og aggregater fra SFE, Sunnfjord Energi, Mørenett og Sognekraft.

13 Ressurser: BKK hadde ca. 200 personer i sving, hvorav 140 montører Omdisponerte egne montører fra prosjekter Omdisponerte innleide montører Lånte mannskaper og aggregater fra SFE, Sunnfjord Energi, Mørenett og Sognekraft. Tilbud om mannskaper også fra andre. Omfattende hjelp fra entreprenører og hogstfirma, og en del privatpersoner. Det var mindre reparasjonsaktivitet på sein kveldstid og om nettene både på grunn av effektivitet og sikkerhet for mannskapene 13

14 Berørte kunder KATEGORISERING ETTER UTETID: under 1 time: over 1 time: over 6 timer: over 12 timer: over 24 timer: 9155 over 36 timer: over 2 døgn: 1740 over 3 døgn: over 4 døgn: 58 over 5 døgn: 7 over 6 døgn: 5 0 under 1 time: over 1 time: over 6 timer: over 12 timer: over 24 timer: over 36 timer: over 2 døgn: over 3 døgn: over 4 døgn: over 5 døgn: over 6 døgn: over 8 døgn: over 8 døgn: 15 totalt

4 døgn: 58 over 5 døgn: 7 over 6 døgn: 5 0 under 1 time: over 1 time: over 6 timer: over 12 timer: over 24 timer:

15 Status etter Nina» Totalt kunder berørt av strømbrudd kunder strømløse samtidig.» 50 bryterfall i transmisjonsnettet fra av disse i Statnetts anlegg.» 275 bryterfall i distribusjonsnettet fra » Ca feil i lavspentnettet. 15» Kostnader ca. 100 mill. kroner (KILE, kompensasjoner, egne timer, innleide ressurser, materiell)

16.01. 19 av disse i Statnetts anlegg.» 275 bryterfall i distribusjonsnettet fra 10.01. 16.

16 Kunde- og mediehåndtering» var innom BKKs nettsider under uværsperioden» Under Dagmar i 2011 var tilsvarende tall » Mange kontaktet BKK per e-post og på Facebook.» Ressurskrevende å håndtere.» Positive erfaringer med Facebook» 322 medieoppslag i løpet av åtte dager:» NRK, Vestlandsrevyen, TV2, P4, VG, Dagbladet, BT, lokalaviser, webaviser.» Fast innslag i lokalnyhetene på NRK Hordaland.» De fleste medieoppslagene var «nøytrale»» De første dagene var det flest oppslag og de var enten nøytrale eller positive.» Etter hvert ble oppslagene færre og det kom også negative oppslag.» telefonhenvendelser, mot i en normaluke.» Utvidet åpningstid på kundesenteret fra lørdag formiddag og hele uken. 16

» Fast innslag i lokalnyhetene på NRK Hordaland.» De fleste medieoppslagene var «nøytrale»» De første dagene var det flest oppslag og de var enten nøytrale eller positive.

17 Helse, miljø og sikkerhet: Til tross for stor fokus på sikkerheten til mannskapene:» 2 arbeidsulykker etter opprydningsarbeidet» Mann fikk deler av tre over seg» Mann veltet med snøscooter 17

18 Lærdom / erfaring: + Ansatte stiller opp. + Lett å skaffe mannskap og materiell utenfra. + Kundene viser forståelse og sympati for situasjonen. + Mange strenger å spille på for å få ut informasjon. - Krevende å holde rede på alle kundehenvendelsene som kom via en rekke ulike kanaler. - Bruk av mobile aggregater er ressurskrevende 3 utslått av lyn. - Deler av beredskapsapparatet kunne vært enda bedre smurt. Opplevde i praksis (det vi visste) at samfunnet er sårbart når strømmen går: o Vi erfarte stengte skoler, berørte helseinstitusjoner og GSM-basestasjoner uten strøm. Opplevde i praksis (det vi visste) et stort samlet kommunikasjonsbehov: o internt, ordinære kunder, kommuner, andre samfunnskritiske kunder, media, myndigheter.. 18

- Bruk av mobile aggregater er ressurskrevende 3 utslått av lyn. - Deler av beredskapsapparatet kunne vært enda bedre smurt.

19 Viktige oppfølgningspunkter:» Standardisering av kundehenvendelser.» DMS gir oss og kundene bedre oversikt.» Bedre apparat for å følge opp kommunene og andre eiere av kritisk infrastruktur. 19

20 20 Takk for oppmerksomheten

Like dokumenter

Ekstremvær fra meteorologens perspektiv

Ekstremvær fra meteorologens perspektiv Statsmeteorolog Kristin Seter Foto: Bjørn Kollen Foto: MET Foto: Bård Gudim Foto: Henny Stokseth Berge Meteorologisk Institutt ble etablert 1866 for å varsle farlig