1. BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSE AV ENERGI OG KLIMAPLAN

1 1. BAKGRUNN FOR UTARBEIDELSE AV ENERGI OG KLIMAPLAN 1.1. Planprogram formål og innhold Dette forslaget til planprogram er en prosjektplan for å lage energi og klimaplan for Sørum kommune. Programmet stiller krav til innhold, redegjør for behovet for klimaplan, samt beskriver organisering, prosess, framdrift, medvirkning og deltakelse i planarbeidet. Hensikten med å utarbeide et planprogram er å skape forutsigbarhet i planarbeidet. Enovas veiledere ligger til grunn for planarbeidet og planprogrammet. 1.2. Energi og klimaplan En energi og klimaplan for kommunen skal belyse forhold knyttet til områder som har relevans for energi og klimagassutslipp. Det vil si: Energibruk i ulike sektorer Utslipp av klimagasser i ulike sektorer Tilgang på lokale/fornybare energiressurser Vurdering av framtidige energi og klimaløsninger, herunder klimatilpasning Tiltak og handlingsplan Planen blir et viktig redskap som gir kommunen: Langsiktige og bærekraftige strategier Tiltak innenfor energieffektivisering og energiforsyning Underlag for beslutninger som involverer energibruk og klimaspørsmål Kompetanseheving innen forebygging av og beredskap overfor klimaendringer Energi og klimaplan for kommunen, som kommunedelplan, vil følge opp mål i kommuneplanen. Planen skal utløse handlinger, endre adferd til beste for de som kommer etter oss. 1.3 Kommunens rolle i et globalt perspektiv. FNs klimapanel har fastslått at det er menneskeskapte utslipp som forårsaker temperatur og klimaendringer. I klimapanelets fjerde hovedrapport fra 2007 pekes det på at tiltak rettet mot energibruk i bygg, transport og industri vil være helt vesentlige for å nå ambisiøse klimamål. Kommunene har ulike roller og virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp, og de er store aktører i de fleste lokalsamfunn. Ca. 20 % av de nasjonale utslippene i Norge er knyttet til kommunal virksomhet. Norske kommuner eier 25 % av alle næringsbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken innen sektoren. 1.4 Lovgrunnlag og overordnede føringer for planarbeidet Kommunelovens paragraf 1, som sier at kommunen skal bidra til en bærekraftig utvikling, kan sies å være grunnpilaren for arbeidet med energi og klima. Når det gjelder lover og forskrifter som kommunene forholder seg til, er Plan og bygningsloven og Forurensingsloven de viktigste. 1.4.1 Kommunale føringer Kommunestyret 29.04.09, Kommuneplan 2009 2021 Mål i kommuneplanen: Sørum satser på gode tjenester, energi og klima samt tettstedsutvikling. Kommunen skal ha evne til å være en aktiv bidragsyter til utvikling av samfunnet. Kommunen skal ha evne til å skape en livskvalitet og forvalte og utvikle en positiv miljøarv til neste generasjon. Under avsnittet Klima og miljø finnes følgende: Utslipp av klimagasser og forurensing utgjør en trussel mot jordkloden. Sørum vil tenke globalt og handle lokalt, tenke forebyggende og vise hvordan denne trusselen kan møtes. I alle saker som blir behandlet politisk i Sørum, blir tiltakets konsekvenser for bærekraftig utvikling vurdert. Det

2 skal utarbeides en handlingsplan for lokalt klima og miljøarbeid. Her vil den samlede innsats for et bedre miljø synliggjøres og vise hvilken beredskap kommunen har for å håndtere konsekvensene av endret klima. Blant annet vil Sørum kommune forsøke å tilrettelegge for fjernvarmeanlegg på alle store nye utbyggingsarealer. Energieffektivitet skal stå sentralt i all relevant kommunal planlegging, og det skal tilrettelegges for etablering av ladestasjoner for el biler. Sørum må ta spesielle hensyn til rasutsatte områder. Avløp fra boligområder skal ikke slippes urenset til vassdragene. Kloakk fra mer enn 60% av husstandene i spredt bebyggelse vil bli overført til kommunalt avløpsnett i perioden 2008 2013. Reduksjon i avrenning fra landbruket er prioritert ved fordeling av tilskuddssmidler i landbruket. Nytt slambehandlingsanlegg vil sikre en forsvarlig behandling av kloakkslam og utnytte energien og restprodukter på en hensiktsmessig måte. Strategiske mål 2010 2013 (fra Handlingsprogram med økonomiplan, vedtatt 17.06.09) 3. Samarbeide lokalt og regionalt for å oppnå fleksible og miljøvennlige energiløsninger og bedret vannkvalitet i våre vassdrag 1.4.2 Regionale føringer Akershus fylkeskommune har utarbeidet klima og energistrategi for Oslo regionen i samarbeid med Oslo kommune og Buskerud fylkeskommune. Denne er fulgt opp av Klima og energihandlingspakke for Osloregionen, hvor det er angitt tiltak innen stasjonær energibruk, transport og avfallshåndtering. 1.4.3 Statlige føringer Nasjonal politikk har stor betydning for kommunal planlegging, og må tas hensyn til. Ny planlov ble iverksatt 1. juli 2009, der energi og klimaarbeidet i kommunene er sterkere forankret og konkretisert. I forbindelse med klimaforliket på Stortinget i 2008 ble det gått inn for at kommunene skal lage klimaplaner. Ny plandel i Plan og bygningsloven skal være et mer effektivt redskap for klimaarbeidet i fylker og kommuner. Loven slår fast at kommuner og fylker skal ta klimahensyn i sin planlegging. Loven gir kommunene hjemmel til å utarbeide lokale energi og klimaplan som en kommunedelplan. I slike planer kan det inngå kartlegging av lokale energiressurser som jordvarme, biodrivstoff, vindkraft mv. og avklaring av løsninger for utnyttelse av slike ressurser. Klimaplanene vil kunne romme tiltak på en rekke områder, også innenfor areal og transportplanleggingen. I følge Kyotoprotokollen er Norge forpliktet til å sørge for at utslippene av klimagasser i 2008 2012 i gjennomsnitt ikke er mer enn 1 % høyere enn i 1990. I landsmålestokk betyr dette en reduksjon av klimagass utslipp på 20 % i forhold til forventet utslipp i 2010. 2. ORGANISERING AV PLANARBEIDET 2.2. Utarbeidelse av plan Prosjektgruppe bestående av kommuneplanutvalgets medlemmer samt tre representanter fra administrasjonen. Prosjektgruppa bestiller faglig hjelp fra administrasjonen etter hvert som de har behov for det. Det kan bli aktuelt å sette ned arbeidsgrupper for enkelte tema. Kommunen deltar i et kompetansenettverk om klima gjennom SNR som vil blir brukt for informasjonsinnhenting og veiledning. Det er aktuelt å hente inn konsulenthjelp til tallgrunnlag og kost nytte vurderinger. Behandling i lederforum skal sikre forankring i kommunens administrasjon. Arbeidet vil bli gjennomført relativt raskt og munner ut i en førstegenerasjonsplan som vil vise hvilke områder som det gir størst kost nytte for kommunen å arbeide videre med. Når kommunen har fått mer kunnskap og erfaring fra arbeidet, kan neste revisjon bli mer omfattende med tanke på medvirkning i lokalsamfunnet, bredde på tiltak og langsiktige vurderinger.

3 Planen utarbeides som en tematisk kommunedelplan for energi og klima og er således en del av kommuneplanen og overordnet styringsverktøy for kommunen. Handlingsprogrammet skal sees i sammenheng med årsbudsjett og økonomiplan. En slagkraftig handlingsplan forutsetter en systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon og en felles vurdering av framtidige energi og klimaløsninger. Planen skal vise hvordan sentrale aktører blir involvert. Et hovedmål er å tilrettelegge slik at politikerne får gjort en grundig vurdering som grunnlag for politiske beslutninger. 3. PROGRAMDEL 3.1. Kommunens handlingsrom i klimaarbeidet Som både politisk aktør, myndighetsutøver, tjenesteyter og eiendomsbesitter, har kommunen flere roller i klimaarbeidet. Satsningen må balanseres mot handlingsrommet, det er en forutsetning for realiserbare ambisjoner. Kommunens rolle kan deles i 3: Eier og driftsorganisasjon (eiendomsbesitter og tjenesteprodusent) Myndighet (planlegger og forvalter av lovverk) Motivator (kunnskapsformidler og pådriver) 3.2. Områder for klimaarbeidet De enkle tiltakene og aktivitetene gjøres i starten, for å høste erfaring og gradvis bygge opp kompetansen. Deretter kan vi gå løs på de mer kompliserte oppgavene. Det er sentralt å utrede hvilke tiltak som gir lavest intensitet av energibruk og utslipp over tid. Høyest prioritet i en tidlig fase gis til områder/tiltak som kjennetegnes av at: A. Kommunen har stor innflytelse, og betydelig ansvar for økonomiske konsekvenser. B. Ingen andre kan forventes å ta vesentlig ansvar. C. Virkningene på lang sikt er betydelige. Områder Sørum vil arbeide med: 1. Energibruk og utslipp fra kommunal virksomhet; Bygninger, kjøretøyer og avfallsbehandling og IKT. 2. Innkjøp av varer og tjenester i kommunal virksomhet. 3. Arealplanlegging, utbygging og vegsektor; inkludert klimatilpasning. 4. Grunnskole og barnehage; utdanning og holdningsskapende virksomhet. Planen skal fremskaffe en samlet oversikt over planer og aktiviteter i kommunal regi som angår energi og klimaarbeidet, så som arbeid med kloakksanering og tiltak i landbruket. På mange områder vil det være avgjørende at kommunenes virksomhet er koordinert på regionalt nivå, mellom flere kommuner. Dette gjelder særlig utviklingen av infrastruktur/areal og transportvennlig planlegging. Mer ekstremvær i form av vind og nedbør gir nye utfordringer med hensyn til arealutnyttelse og infrastruktur. I Sørum har vi store arealer under marin grense, med store påviste områder for kvikkleire. Et eget kapittel i planen tar for seg sårbarhet for klimaendringer og tilpassingsstrategier. Det skal opprettes klare delmål både på energieffektivisering, energikonvertering, energiproduksjon og reduksjon av klimagassutslipp, samt andre tilpasningsstrategier som følge av klimaendringer.

4 2 delt fokus på handlingsplanen: Utslippsreduksjoner: Hva kan vi gjøre, hvem skal gjøre det, hva er effekten. Ren kost/nytte må ligges til grunn. Involverer særlig foretakene og innkjøp. I denne planen vil kommunens virksomhet være hovedtema. Tilpasningsstrategier. Med utgangspunkt i klimaendringene; Hva kan vi gjøre, hvem skal gjøre det, hva er effekten. Alle deler av kommunal virksomhet kan bidra. 3.3. Aktører Aktører i planprosessen I første omgang har kommunen behov for å få oversikt over status og hvilke områder videre arbeid skal konsentreres om. Planprosessen skjer derfor med tung deltakelse av et tverrpolitisk miljø og med forankring i kommuneledelse. Det vil bli samarbeid med en konsulent for å utarbeide statusdelen, analyse og identifikasjon av tiltaksområder. Kommunens administrasjon ved relevante fagområder, vil bli brukt for utarbeidelse av handlingsprogrammet. Eksterne aktører blir involvert gjennom høringer, informasjon på nett og eventuelt i temamøte. Aktører i energi og klimaarbeidet Det er mange aktører som har påvirkning på energibruken og utslipp av klimagasser i kommunen, så som politikere, kommune og fylkesadministrasjon, organisasjonene i det lokale nærings og arbeidslivet, eiere av energiressurser, energibrukere, nettselskaper, transportselskaper, interesseorganisasjoner (energi og miljø) og innbyggere. Mange av de nevnte aktørene sitter inne med mye relevant kunnskap og vil bli sentrale når det gjelder gjennomføring av tiltak Flere av disse vil bli trukket nærmere inn i arbeid med identifikasjon og gjennomføring av gode tiltak i det videre arbeidet. 3.4. Arbeidsoppgaver Planen skal gi en beskrivelse av nåtilstand, fremtidig utvikling, beslutningskriterier og tiltak. Enovas veileder for å få på plass energi og klimaarbeidet i kommunene definerer 10 arbeidsoppgaver i planprosessen. Disse vil bli fulgt for de områdene som er angitt i 3.2: 1. Beskrivelse av nåtilstand 2. Status for energibruk og relaterte klimagassutslipp 3. Status for klimagassutslipp fra prosesser, landbruk og deponier 4. Ressurskartlegging 5. Energiproduksjon 6. Energisystemet 7. Vurdering av lokale miljøhensyn 8. Scenarieutvikling 9. Tiltaksbeskrivelser 10. Handlingsplan 3.4. Målsettinger Målet med planarbeidet vil være å skape en godt forankret plan som: Viser status for kommunens klimagassutslipp, og status for utslipp fra kommunal virksomhet. Identifiserer hvilke klimaendringer som har størst betydning for Sørum og hvilke tilpasninger som er nødvendige. Identifiserer tiltak som kan gi stor effekt for utslippsreduksjon. En handlingsdel som fastsetter tiltak for tilpasning og utslippsreduksjon, ansvar for gjennomføring og fremdrift. Langsiktig målsetning:

5 Sørum kommune skal ta sin andel av reduksjon i klimagassutslipp og på den måten bidra til at Norge når sitt mål om 50 80 % reduksjon, som er vesentlig for å unngå høyere global oppvarming enn 2 grader. Sørum skal tilpasse sin tjenesteproduksjon og myndighetsutøvelse til det klima som forventes. Sørum kommune skal på sikt integrere miljø og klimahensyn i sitt kvalitetssystem til et nivå som tilfredsstiller kravene til miljøsertifisering. Usikkerheten i prognosene er store, det legges en føre var holdning til grunn i kommunens arbeid, det vil si at usikkerhet i seg selv ikke skal begrunne manglende tiltak og tilpasninger. 4. MEDVIRKNING, DELTAKELSE, INFORMASJON OG DIALOG 4.1 Generelt En solid og godt forankret plan bør utarbeides i utstrakt samhandling med innbyggere, interesseorganisasjoner, øvrige myndigheter, politikere og næringsliv. Planen som nå utarbeides, vil bli et grunnlag for det videre arbeid med energi og klima. Planen vil angi status og hvilke områder det er mest hensiktsmessig å arbeide videre med, ut fra kost nytte vurderinger. Dette arbeidet krever ikke like stor grad av medvirkning, og det legges opp til en relativt rask utarbeidelse av planen, hovedsakelig med administrative ressurser innen flere sektorer, med offentliggjøring og høring i følge plan og bygningsloven. Ved oppfølging av planen med handlingsprogram, vil øvrige aktører trekkes inn i større grad. Det er aktuelt med et åpent høringsmøte. 5. FRAMDRIFTSPLAN Framdriftsplan Behandling i lederforum og leder prosjektgruppe 27.08.09 Prosjektgruppen behandler planprogram 15.09.09 Varsle oppstart av planarbeid med høring av planprogram 17.09.09 Søke Enova om støtte 18.09.09 Frist for uttalelse til oppstart og planprogram 22.10.09 MU vedtar planprogram 24.11.09 Planutkast i lederforum des.09 Planutkast i prosjektgruppe des.09 Forslag til plan til høring jan.10 Høringsfrist mars 10 Bearbeidet plan til sluttbehandling, MU mai 10 Bearbeidet plan til sluttbehandling, Kst mai 10