Referat Åpent folkemøte 02.02.2016 tema Skjærhalden sentrum Den 02.02.2016 avholdt Hvaler kommune åpent folkemøte på Floren skole på Kirkøy. Tema for møtet var rulleringen av kommuneplanens arealdel, med fokus på Skjærhalden sentrum. Hvaler kommunes administrasjon/rådmannen var representert ved: Robert Moan, virksomhetsleder for areal og byggesak Susanne L. Johansen, fagleder på planavdelingen. Anette Hansen, rådgiver på planavdelingen. Robert Moan ønsket velkommen, og Susanne L. Johansen introduserte dagens agenda. Agenda: 1. Griff Arkitektur presenterer foreløpige ideer for illustrasjonsplan for torget i Skjærhalden diskusjon og innspill 2. Trafikkanalyse hvilke av de anbefalte tiltakene bør gjennomføres? 3. Kulturhistorisk stedsanalyse hvordan kan vi bevare Skjærhaldens identitet samtidig som vi ønsker utvikling? 4. Sentrale tomter i Skjærhalden mangler tilfredsstillende adkomst. Hvor skal disse ha adkomst fra? 5. Hva er dere opptatt av? 1. Griff Arkitektur presenterte foreløpige ideer for illustrasjonsplan for torget Gjeldende reguleringsplan for Skjærhalden sentrum ble vedtatt 2004. Planen har en reguleringsbestemmelse som forteller hvordan torget skal opparbeides, jf 5.3 Torg (T): «Torget skal ha en god estetisk og kvalitetsmessig utforming. Materialer og løsninger skal reflektere torgets rolle som sentrumskjerne og Skjærhaldens viktigste felles møteplass og uterom. Det skal utarbeides illustrasjonsplan og typisk snitt for torgarealet. Planen skal vise utformingen av plassen med gate og plassbelegg, kantstein, vegetasjon, belysning og plassmøblering.» Hvaler kommune har høsten 2015, med bakgrunn i ovennevnte bestemmelse, engasjert Griff Arkitektur i Fredrikstad til å lage illustrasjonsplanen. På folkemøtet presenterte Geir Hermansen fra Griff Arkitektur foreløpige tanker og ideer for hvordan man kan tenke nye Skjærhalden torg. Geir Hermansen 1
Dagens torg har utviklet seg selv uten styring, det er selvgrodd gjennom flere år. Det som er torget i dag er egentlig kun en stor rundkjøring. Stedet kan oppleves som at det er fritt frem for alle å gjøre hva som helst hvor som helst. Gamle bilder viser en helt annet utforming enn dagens torg. I dag er det lite handel/næring som gir torget aktivitet og mennesker. Det er dessuten få bygninger som danner et klassisk torg/byrom i Skjærhalden. Griff presenterte to foreløpige tanker/ideer om hvordan torget kan utvikles, og hvilke funksjoner som skal inngå: 1) Utfordringen er trafikk: Hvordan skal vi «styre» trafikken i torgrommet? Ønsker vi torghandel? Ønsker vi mer lokalt produserte produkter? Ønsker vi en struktur som inneholder scene, toaletter, strøm, vann? 2) Når det kommer til alt rom mellom bygningene i sentrum, selve torget, introduserte Griff ideen om å utforme torget etter prinsippene til «shared space». Torget er kjernen i sentrum, som binder Storveien og Strandveien sammen. Hovedtanken med shared space er at trafikken/aktivitetene skal skje etter fotgjengernes premisser, strukturen legges slik at man intuitivt forstår hvor man bør/må bevege seg. Når det gjelder fergeleiene vil en shared space lønsing takle dette. Griff har også sett på mulighetene for å utvikle utsiktpunktet på Knollen, og knytte dette sammen med torgutviklingen. En idè er å bruke elementer fra nasjonalparken til torget som inspirasjon, for eksempel sten. Nasjonalparken inneholder et vell av farger og former som kan brukes som elementer i utformingen. Dette vil kunne forankre en identitet. Torget kan være med på å informere om nasjonalparken og om opplevelser i parken. Man kan også for eksempel bruke rennende vann i torgutformingen. Griff eksemplifiserte sine tanker og ideer med tilsvarende prosjekter, blant annet Superkilen, et torg i Københanvn som er naturinspirert med uteservering og lekeapparater. For å få mer aktivitet på torget i Skjærhalden bør det være flere smånæringer. Dette genererer aktiviteter hele året. Parkeringen på torget bør bort. Ønske om mindre biltrafikk, Skjærhalden skal ikke bare være en trafikkmaskin. Vi må ikke glemme gjennomfarten til fergene. Shared space-alternativet må ivareta dette. En idé kan være at man ved Rådhuset skilter/informerer godt om begrensede parkeringsmuligheter i sentrum slik at man slipper å kjøre ned til sentrum å lete etter plasser som ikke finnes. De fastboende på de Østre øyer må ikke glemmes. Hvaler stopper ikke ved Skjærhalden. Det er artig at noen ser på torget med nye øyne. Samtidig er det viktig at folk som har tilhørighet til Skjærhalden kjenner seg igjen. 2
2. Trafikkanalyse hvilke av de anbefalte tiltakene bør gjennomføres? Våren 2015 gjennomførte Asplan Viak en trafikkanalyse av Skjærhalden, på oppdrag fra Hvaler kommune. Målet med analysen er å redusere biltrafikken i Storveien. Analysen viser at det er 5500 kjøretøy pr døgn i juli som passere Rådhuset på Kirkøy. Asplan Viak anbefaler at Stoveien skal utformes etter fotgjengernes premisseer, ikke bilens. Analysen gir en rekke anbefalninger som kan bidra til å bedre fremkommeligheten ned til Skjærhalden. Asplan Viak anbefaler at man ved hjelp av innsnevringer og annet dekke (for eksempel mer brostein) motiverer biltrafikken til å senke farten og bevege seg på myke trafikanters premisser, slik det for eksempel er gjort i Son. Følgende tiltak er hentet fra trafikkanalysen: TILTAK UTDYPING Styrke parkeringstilbudet ved rådhuset Skjerpe inn kravene for å anlegge og drifte parkeringsflere tiltak og virkemidler virker sammen for å redusere biltrafikken i Storveien og i havnesonen gi fotgjengerne et trygt tilbud skape et mer oversiktlig parkeringssystem, innrettet mot brukernes behov plasser i Skjærhalden sentrum/havneområdet Informasjon og skilting Etablere skyssordning for øyfolket Utbedring av Storveien Knytte Kristinelia sammen med Stenlia via ny vei Utvide eksisterende p-plass fra 150 til ca 300 plasser I dag tilbys parkering mot avgift på en rekke ubebygde tomter i havnesonen, hvorav kun et fåtall er i tråd med reguleringsplan. Priser, informasjon og skilting brukes aktivt for å få folk til å parkere ved rådhuset framfor å lete etter plass i havnesonen. Etablere tilbud med varesykler, maksidrosje, el.l. i høysesongen for å lette overgangen fra bil til ferje. Legge opp omgivelsene på myke trafikanters premisser, ved hjelp av fortau, endret dekke, etc. Bør også vurderes for Strandveien. Reduserer omveien for dem som i dag må kjøre om Rove. Reduserer kanskje også antall støyutsatte boliger. Er allerede regulert veiforbindelse Må man bruke eksisterende fortau som et utgangspunkt? Et alternativ kan også være å sette opp skilt som geleider de gående fra Storveien, inn til Skomakerveien, for så videre ned Orestubben, som strekker seg parallelt med Storveien. Uenighet om i salen om forslaget ovenfor: Skomakerveien/Orestubben er et villaområde hvor det skal være minimalt med trafikk. Vi må huske at det er levering av varer hver dag ned til Skjærhalden, for eksempel Spar. Innsnevringene av Storveien, som trafikkanalysen legger opp til, vil kunne slå negativt ut for butikkene. Gjennongangstrafikken er belastende. Beboerne i Skjærhalden er det viktigste, de bor her hele året. 3
Det ble foreslått å lage parkeringshus bak Rådhuset. Parkeringsplassen ved Kirken ble nevnt som et sted hvor kommunen kan stimulere til parkering. Det er en rotete situasjon for fotgjengerne i Storveien. Derfor må man få til parkeringsløsning ved Rådhuset. Det bør prioriteres å frakte folk ut til Hvaler med båt fra Fredrikstad. De som bor på de Østre øyer må ikke glemmes. Administrasjonens kommentar: Ulike tiltak er rettet inn mot å begrense trafikken for å gjøre Skjærhalden til et hyggeligere sted. Vi må lage gode, smarte løsninger, som bidrar gjøre Skjærhalden et bedre sted for fastboende og besøkde. 3. DIVE hvordan kan vi bevare Skjærhaldens identitet samtidig som vi ønsker utvikling? Anette Hansen, rådgiver i planavdelingen, orienterte om planene om å lage en kulturhistorisk stedsanlyse kalt DIVE. DIVE-metoden er utarbeidet av Riksantikvaren. Målet med DIVE er å definere handlingsrommet til Skjærhalden sentrum med tanke på utvikling, samt definere prinsipper for forvaltning av områdets kulturhistoriske innhold og ressurser. Ved å bruke DIVE-metoden blir man bedre bevisst på hva identiteten til Skjærhalden er, samt hva den skal være. Som navnet på analysen indikerer (på engelsk), gjennomføres metoden ved at man dykker etter historisk kunnskap ovenfra og nedover, gjennom de historiske lagene. Fra nåtiden til fortiden (dette kalles en kunnskapstank). Skjærhalden er Hvalers administrative kommunesenter, og det stedet med flest innbyggere. I løpet av de siste 40-50 årene har området gjennomgått store endringer, og det har vært mye byggeaktivitet i sentrum. Dette har bidratt til at Skjærhalden sentrum ser ut som det gjør i dag, på godt og vondt. Flere særpregede bygninger har forsvunnet, deriblant Skjærhalden badehotell som ble revet på 1980-tallet og Skjærgårdshotellet Stenheim fremstår i dag svært annerledes enn det gjorde for 50 år tilbake. Nasjonale føringer om fortetting og om senterstruktur tilsier at det også i fremtiden må legges til rette for utvikling i Skjærhalden sentrum. Ved bruk av DIVE metoden kan man kartlegge hvordan denne utviklingen bør styres, uten at det skal gå på bekostning av viktige karaktertrekk Relevante spørsmål i DIVE: Hva i Skjærhalden sentrum skal bevares og hva kan endres? Hvilken historie skal vi ha med oss inn i fremtiden? Hvordan skape utvikling i Skjærhalden sentrum gjennom differensiert og prioritert vern? 4
Hvilke objekter, gater, bygninger, landemerker har verdi som kan forsterkes og benyttes for a styrke den historiske fortellingen om Skjærhalden? Hvor ligger utviklingspotensialet? Hvilken grad av frihet har disse og hvordan tilpasses ny bebyggelse og utforming? Kulturminner i umiddelbar nærhet, skal disse hensynstas? Signalmerker innrisset på Hvileberget bør synliggjøres. Det bør ikke kun være bygninger, gater o.l som tas med i en slik analyse. Nærheten til sjøen bør også tas med, som en egenverdi på Skjærhalden. Man må ta vare på det man har igjen av utsikten. Vi har allerede mistet utsikt til Lauer. Etterlyser en strategi som legger føringer for den fremtidige utviklingen i Skjæhralden, trenger noe mer enn bare bygninger (hva skal man hengne om). Den gamle manefakturbutikken (i dag Sporty) som i lengre tid har stått til forfall, bør bevares. (Dette ble applaudert fra salen). At arealplanleggingen krever fortetting må ikke ødelegge det som er verdt å ta vare på Rådmannens kommentar: Noe av det første som gjøres i DIVE er å definere analyseområdet. I den forberedende delen av metoden bestemmes det hvorvidt det er stor-skjærhalden som skal analyseres, eller kun sentrum av Skjærhalden. 4. Sentrale tomter i Skjærhalden mangler tilfredsstillende adkomst. Hvor skal disse ha adkomst fra? Det gamle hotellet i Skjærhalden sentrum, Stenheim bad, har ikke vært i drift på flere tiår. Grunneierne ønsker å omregulere tomta til bolig. Viktig tomt for fortetting. Tomta mangler imidlertid tilfredsstillende adkomstvei i hht dagens krav (kjørebredde minst 3,5 m., svingradius minst 9,5 m. (ytterkant vei) og stigning maks 1:8). Stigningen er det største problemet, da dette er umulig å få utbedret uten å rive bebyggelse. Hvor skal trafikken føres? Rådmannen foreslår at ny trafikk ikke må ledes via Strandveien. Hvis eiendommen omreguleres bør den ha adkomst fra nord via Stenane og Sigrid Bjørseths vei. Dette bør vi tilrettelegge for i ny arealdel. Saken mangler vurdering fra Rådmannen. Det er kun blitt lagd en konklusjon, uten at det foreligger en vurdering i saken på forhånd. Offentlig planverk er ikke etterrettelig. Den ene planen legges oppå den andre. Mange har bosatt seg i Skjærhalden på bakgrunn av gjeldende reguleringsplan, og forventer at det er trygt å forholde seg til denne. Da er det ille å oppleve at dette nå settes til side. Rådmannen orientere om nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging hvor fortettingsproblematikken er overhengende. 5
5. Hva er dere opptatt av? Før folkemøtet ble avsluttet ble det en diskusjon i salen om hva de oppmøtte generelt var opptatt av. Fjellparkering i Hvileberget er et innspill til arealdelen som man var opptatt ac. Innspillet kommer fra Opplysningsvesenets fond (OvF). Hvileberget er viktig turområde, blant annet går kyststien der. Tiltaket kan få negative konsekvenser på vegetasjonen. Både fastboende og hytteeiere vil kunne bli berørt av tiltaket. Det er viktig å se Skjærhalden i en større helhet, dette manglet på dagens folkemøte. Fragmentert diskusjon i utakt med avklarte og uavklarte forhold i arealplandiskusjonen. Tareholmen burde sikres som et friluftsområde for allmennheten. Dette er et av de siste utsiktene man har igjen på Skjærhalden. Tareholmen bør ikke røres. Egenarten til Hvaler må gå foran alt! Skjærhaldens identitet må ikke forringes, med parkhaller eller flytende hoteller. Utsikten er redusert og nærheten til havet og Tareholmen må vernes. Planer endres og man legger den ene planen oppå den andre. Sommertrafikken forventes i en turistkommune i Hvaler. Fredrikstad Blad vinkler alltid negativt i sin omtale fra Hvaler. Kaoset fungerer ok på sommeren. Det gjelder å ha et pragmantisk forhold til de endringene som bør gjøres. Fortau er det viktigste for barn fra de Østre øyer. Deres trygghet er viktigst og må prioriteres først. Næringsdrivene i Skjæhalden, bør rydde rundt sin virksomhet! De har også et ansvar for å skape et hyggelig og godt miljø i Skjærhalden. Hvaler er en turistkommune. Når man kommer hit i høysesongen har man andre forventingenr (de vet at det er mange folk her). Det er viktig at kommunen tar tak i forbedringer som lar seg gjennomføre. Realisme er viktig. Eksempel på feilslått politikk er blant annet Vadbenken (ferieanlegg). Trygghet for barn, og beborere. Man må tåle litt kaos på sommeren. Avrunding av folkemøtet Rådmannen orienterte til slutt om arbeidet som gjøres med rulleringen av kommuneplanens arealdel. Alle innspill til arealdelen blir konsekvensutredet. Planforslag i sin helhet legges ut på høring, og gjøres tilgjengelig på Hvaler kommunes hjemmeside, under «Planer»: http://www.hvaler.kommune.no/planer/ -- Anette Hansen rådgiver planavdelingen Hvaler kommune 6