Abstrakter for postere Tema: Mental helse forskning i helseregion nord Posterpresentasjon onsdag 25. mars: Electroencephalografi og event-related potentials i studiet av smerte Flaten, M.A. Aslaksen, P.M., Lyby, P.S., Bjørkedal, E., Bystøl, M., Thorvaldsen, J., Vambheim, S., Flaten, M.A. Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø Objektiv registrering av reaksjon til smerte. Lokalisering av smerterespons i hjernen. Differensiert respons til Adelta- og C-fibre. Electroencephalografi (EEG) er registrering av hjernen sin elektriske aktivitet over tid. Eventrelated potentials (ERP) er endringar i EEG som følgje av at hjernen registrerer stimuli, for eksempel smertefull stimulering. Smerterapport er påverka av samanhangen den blir gitt i. Samanhangen mellom verbal smerterapport og ERP vart undersøkt ved påføring av repetert varmesmerte (51 0 C, varigheit under 0.1 sek), før og etter administrasjon av kapslar med informasjon om at den inneheldt eit smertedempande legemiddel. Det vart undersøkt om placebo responsen kunne observerast som reduserte ERP til smertestimulus. Det er ein korrelasjon mellom smerterapport og ERP. Spesielt gjeld dette potensial observert 200 til 300 millisekund etter presentasjon av smertestimulus, som indikerer Adelta-fiber aktivering. Når forsøkspersonar trur dei får smerdempande legemiddel reduserast smerterapport og ERP. Måling av smerterespons med EEG/ERP gir informasjon om smerte som underbygger og validerer den informasjon som smerterapport aleine gir. Under visse høve kan ERP gi meir valid informasjon om smerte enn verbal smerterapport. 1
Coronary Artery Disease patients return to work following CABG and PCI treatment Bergvik, S. Bergvik, S., Sørlie, T., Wynn, R. and Sexton, H. Department of Clinical Psychiatry, University of Tromsø and Department of Spesialised Psychiatric Services, University Hospital of Northern Norway Background Percutaneous Coronary Intervention (PCI) and Coronary Artery Bypass Graft (CABG) surgery are effective procedures relieving symptoms and reducing the risk for new events and premature death. Return To Work (RTW) is an important social indicator of recovery from Coronary Artery Disease (CAD), associated with social and economical benefits and improved quality of life. The aim was to determine psychosocial and treatment related predictors of RTW among PCI and CABG patients in Northern Norway. Methods The study used a cross-sectional design with data from a questionnaire mailed to CABG and PCI patients 3-15 months following discharge, and from hospital records. Complete data were available on 348 patients. Predictors of RTW were examined in a logistic regression analysis of the 185 who were working prior to hospitalisation. Results A total of 113 (61 %) had RTW. PCI patients had a higher RTW rate (73 %) than CABG patients (54 %). Six predictors of RTW made unique significant contributions to the model, including age below 67 years, higher education and Internal LoC as positive predictors, and CABG, smoking and Powerful Others LoC as negative predictors. Analyses controlled for data on emergency status, demographics, rehabilitation attendance, GP contact, mental distress, and Type D personality, and for the CABG patients additional data on coronary health. Conclusion Health related attributions of Locus of Control, educational level, and smoking habits are psychosocial predictors of RTW following PCI and CABG treatment. Implications for hospital treatment and rehabilitation programs are discussed. 2
Classification of recurrent depression with seasonal pattern Hansen, V Brancaleoni, G, Hansen, V. Department of Clinical Psychiatry, Institute of Clinical Medicine, University of Tromsø Aims To compare the performance of the Seasonal Pattern Assessment Questionnaire (SPAQ), the most commonly used tool for assigning a diagnosis of Seasonal Affective Disorder, with the Seasonal Health Questionnaire (SHQ), which uses the DSM-IV criteria for recurrent depression with seasonal pattern. Methods Two samples of approximately 200 medical students in Tromsø, Norway (69 north) and Ferrara, Italy (44 north), filled in both questionnaires. Prevalence of recurrent depression with seasonal pattern was calculated according to gender and latitude of living, with both instruments. Using SHQ diagnosis as the gold standard, sensitivity and specificity of the SPAQ as a diagnostic instrument were ascertained. Results The prevalence of depression with seasonal pattern as measured in both countries by SPAQ was 12.1 %, while according to the SHQ the corresponding figure was only 4.9 %. In both countries, the prevalence was highest in females (SPAQ: males 2.9 %, females 15.6%, SHQ: males 4.8%, females 5 %). With SHQ as gold-standard, the specificity of SPAQ was 88.8% and the sensitivity was 47.3 %. Conclusions Although the specificity of the SPAQ was quite good, compared to a DSM-IV diagnosis of depression with seasonal pattern as measured by the SHQ, the SPAQ seriously overestimates the prevalence of seasonal depression, especially in women, and the sensitivity is far too low for a diagnostic instrument.. 3
En studie av behandling for mennesker med samtidige rus- og psykiske problemer Hoxmark, E. Hoxmark, E. 1,2 og Wynn, R. 1,2 1 Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk, Universitetssykehuset Nord-Norge HF, Tromsø, Norge 2 Avdeling for klinisk psykiatri, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø, Norge Rusfeltet i Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har vært preget av lav forskningsaktivitet. Kun én systematisk undersøkelse har sett på forekomsten av psykiske lidelser blant rusavhengige i behandling i institusjon. Denne viste blant annet at en høy andel av de innlagte hadde erfart tidligere psykotiske episoder. Rusbehandling i UNN gis i større grad i institusjon enn i andre deler av landet, og i mindre grad poliklinisk. Det er behov for å kartlegge populasjonen av rusavhengige som blir innlagt til rusbehandling og behandlingen de blir tilbudt, og å se på hvilken effekt behandlingstilbudet har. Alle innlagte i enhetene som tilbyr rusbehandling i institusjon i Universitetssykehuset Nord- Norge (UNN) blir spurt om å delta i studien. Inklusjon av nye deltakere avsluttes i mai 2009 etter en inklusjonsperiode på ca. 18 måneder. Data innhentes fra spørreskjema til deltakeren ved innleggelse, utskrivelse og seks måneder etter utskrivelse; behandlers symptom- og funksjonsvurdering og diagnostisk vurdering; og bakgrunnsdata fra journal. Pr. 1.1.09 har 200 innlagte samtykket til å delta. Dette utgjør ca. 70 % av alle innlagte i perioden. 70 % av deltakerne er menn. Studien ROP-Nord søker å gi svar på hva som kjennetegner pasientene som er innlagt til rusbehandling i UNN, særlig med tanke på rusmiddelmisbruk og psykisk lidelse, i hvilken grad det enkelte tiltak har effekt på endring i bruksmønster, livskvalitet og psykisk helse, og hvilke faktorer knyttet til den enkelte pasient og behandlingen som tilbys ser ut til å henge sammen med endring, frafall fra behandling og pasienttilfredshet. 4
CBT ved sosialangst, integrert i et datakurs: Hvordan fungerer kjent behandling i nye rammer? Löhr, H. Löhr, H., Psykiatrisk Senter for Tromsø og omegn, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, Norge; Wynn, R., Universitetssykehuset Nord-Norge og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø, Norge; Rosenvinge, J.H., Institutt for psykologi, Universitetet i Tromsø; Norge. Utvikle og evaluere et konsept for angstmestring etter kognitiv modell i rammen av en arbeidstrening. Et datakurs med integrert fokus på angstmestring tilrettelegges for mennesker med langvarig sykdomsfravær som ønsker å komme tilbake til utdanning eller arbeid, men er redde for å mislykkes. Mestringskonseptet inkluderer både sosialangst og prestasjonsangst, samt stressregulering. CBT for sosialfobi (Clark & Wells, 1995) tilpasses et Data-grunnkurs ved en dataskole, tenkt som første skritt fra rehabilitering til attføring. Kurset går over 11 uker, med ukentlig fire dager á 3,5 timer. Tre dager/uke gis dataundervisning av en pedagogisk skolert datalærer. En dag/uke får gruppen og datalærer psyko-edukasjon med veiledning i angstmestring av klinisk psykolog utdannet i kognitiv terapi. Dessuten tilbys deltakerne supplerende kontakt med psykologen per sikker e-post, samt individuelle samtaler ved behov. Totalt 40 pasienter rekruttert fra poliklinikk, NAV og fastlege, tildeles tilfeldig to betingelser: 20 deltar på kurs á 10 plasser våren 2009, de øvrige 20 utgjør venteliste-kontrollen og får samme kurstilbud høsten 2009. Diagnostikk etter MINI & SCID II. Pre/post-design ved selvrapporteringsdata (SPRS, SCL90R, BAI, BDI). Kvalitative data fra halvstrukturert intervju. (foreløpig) Erfaring fra kursbehandling i 2008 med 17 deltakere tyder på at CBT for sosialfobi integrert i et tilpasset datakurs på en dataskole (uten supplerende e-post), kan fremme angstmestring og selvtillit med tanke på å gå tilbake til arbeidslivet, særlig for mennesker med stå-på-mot. Konseptet virker muligens mindre egnet ved utpreget unngåelsesatferd. Noen aspekter ved Human computer interaction diskuteres med hensyn til mestring av prestasjonsangst.? For tidlig. 5
Effekt av tidlig intervensjon på stress hos foreldre til premature barn ved 3 år. En randomisert intervensjonsstudie. Nordhov, SM, Dahl LB, Rønning JA, Ulvund SE, & Kaaresen PI Nordhov, SM 1,2, Dahl LB 1,2, Rønning, JA 1,2, Ulvund, SE 3,2, Kaaresen PI 1,2 1 Barneavdelingen, Barne- og ungdomsklinikken, Universitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø, 2 Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Tromsø, Tromsø, 3 Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, Oslo et med studien var å undersøke effekt av et tidlig intervensjonsprogram (Mother Infant Transaction Program (MITP)) på stressopplevelse hos foreldre av premature barn ved 3 år. Vi har tidligere publisert data på dette fra 6-24 mnd. korrigert alder. Premature barn med fødselsvekt (FV)< 2000g ble randomisert til prematur intervensjon (PI) og prematur kontroll (PK) gruppe. I tillegg ble det rekruttert en gruppe terminbarn (data ikke vist). Intervensjonsprogrammet var en modifisert versjon av MITP, ble gjennomført av 8 spesialsykepleiere og besto av syv daglige sesjoner rett før utskrivelse, samt 4 hjemmebesøk (3, 14, 30 og 90 d). Ingen intervensjon ble tilbudt kontrollgruppene. Foreldrene fylte ut Parenting Stress Index med tre underkategorier: totalstress, barnedomene (stress relatert til egenskaper hos barnet) og foreldredomene (stress relatert til egne forhold) ved 3 år. 146 premature barn ble randomisert og 136 ble undersøkt ved 3 år. FV i PI (n=69) var 1395 (SD 437g) og 1384 (SD 430g) i PK. Gjennomsnittlig gestasjonsalder var 30.2 (3.2)u i PI og 30.1 (3.5)u i PK. Randomisering var vellykket, og det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Mødrene i PI gruppen scoret signifikant lavere på total stress (p=0.01) og barnedomene (p=0.002). Fedrene rapporterte signifikant lavere stress på barnedomene (p=0.03). Vi inkluderte tidligere analyser og fant signifikant tid-gruppe interaksjon hos mødrene på totalstress (p=0.047) og barnedomene (p=0.01) som indikerer økende intervensjonseffekt over tid. Dette intervensjonsprogrammet fører til vedvarende reduksjon i stress blant foreldre til premature barn, og intervensjonseffekten øker over tid. 6
Evaluering av forholdet mellom gange og kognitive funksjoner: En modell for å studere fall Rodríguez-Aranda, C. Rodríguez-Aranda, C¹; Decker, L.M.²; Myers, S.A.²; Stergiou, N.² ¹Institutt for psykologi (IPS), Universitetet i Tromsø ² Biomechanics laboratory, University of Nebraska at Omaha, USA Undersøke hvordan utførelse av forskjellige kognitive oppgaver påvirker endringer i gangen. Dual-task -metodikken ble brukt hos 20 unge mennesker for å evaluere hvordan ulike krav på delt oppmerksomhet påvirket gangen. Fem nevropsykologiske tester ble benyttet mens deltakerne gikk på en tredemølle. Samtidig ble kinematiske mål av underlem registrert. Effekten av forutgående trening i de psykologiske testene på gjennomføring av dobbeloppgaver ble også undersøkt. Deltakerne ble delt i to grupper. Gruppe 1 gjennomgikk 2 sesjoner. Først gjennomførte deltakere alle nevropsykologiske tester sittende i et rolig rom. En uke senere gjennomførte samme deltakerne igjen alle de nevropsykologiske testene mens de gikk på tredemøllen. Gruppe 2 gjennomgikk bare én sesjon der de gjennomførte de nevropsykologiske testene på tredemøllen. Det ble brukt kontinuerlige (joint angles) og diskontinuerlige mål (stride interval, step interval, joint range of motion) av gange. ene for hele utvalget viser ingen signifikant forskjell i gangen med hensyn til mengden av variabilitet. Derimot ble signifikante kvalitative endringer oppdaget ved bruk av ikke-lineær analyser (Lyapunov Exponent, LyE). Disse endringene viser en sterk reduksjon av LyE verdier ved gjennomføring av to kognitive tester. Ytterligere ble viktige endringer i gangen påvist i gruppe 2, som også hadde en signifikant lavere kognitiv prestasjon. Gjennomføring av krevende kognitive oppgaver mens man går forårsaker at gangen blir mindre fleksibel. Dessuten er foregående trening i kognitive tester forebyggende for variasjoner i gangen. Denne metoden kan være av stor betydning for evaluering av ulike pasientpopulasjoner som er tilbøyelig til å falle på grunn av kognitiv svikt som for eksempel eldre med begynnende demens. 7
Can mental health literacy in adolescents be improved by a school intervention? Skre, I. Skre, I, Wang, C E and Lindekleiv, R E M. Department of psychology, University of Tromsø, Tromsø, Norway Objectives To investigate whether mental health literacy could be improved by a low cost three day mental health promotion programme designed for junior high school (intervention), and to find moderators of such change. Methods A quasi-experimental pre-test and post-test intervention design was employed. Pupils (N=1085) from three junior high schools were included in the study, 530 boys (49 %), and 555 girls (51 %). School A were assigned to the intervention (n=535), while schools B and C (n=550) were assigned to the control group. Results At pre-test girls recognized more mental disorders, compared to boys (F= 44.69 p<.000). Hierarchical regression analysis demonstrated that change in recognition of mental disorders was predicted by gender and by having received the intervention (Adjusted R2 =.259, p<.000). Prejudiced attitudes were more pronounced in boys at pre-test (F=15.62, p<.000). Change in prejudiced attitudes was predicted by gender, general knowledge about mental health and by having received the health promotion programme (Adjusted R2=.207, p<.000). Conclusion Low cost universal mental health promotion programmes may have high impact, and serve to improve adolescent mental health literacy. 8
Continuity of care and deinstitutionalisation: patients versus system? The VELOproject. Myklebust, L.H. Myklebust, LH 1, Olstad, R. 1, 3, Bjorbekkmo, S. 2 1, 2, 3, Sørgaard, K. 1 Psychiatric Research Centre of Northern Norway, University Hospital of North Norway, Tromsø, Norway 2 Nordland Hospital Trust, Bodø, Norway 3 The University of Tromsø, Institute of Clinical Medicine, Department of Clinical Psychiatry, Tromsø, Norway Aim Deinstitutionalisation of mental health services has often led to fragmented and inefficient systems. Continuity of care represents the uninterrupted provision of combined treatment for seriously ill patients, and is positively related with important individual health outcomes. The association between organizational integration of services and the concept has not been studied extensively, and is highlighted in the VELO-project. Method and materials In a close to natural experiment, a high- versus a low-integrated system concerning their outand inpatient services was compared. From the case registries, utilization-patterns at all levels for 244 inpatients over a 12-month observational period were calculated and controlled for length of hospitalization, diagnosis and demographical variables. Results Inpatients from the low-integrated system utilized significantly less outpatient services than the other system. The results hold for diagnostic sub-categories, except for affective disorders. Discussion The results suggest that organizational variables are important for the continuity of care of individual patients, and the results may best be explained by differences in geographical and managerial aspects of the two systems. Management arrangements should emphasise unitary clinical responsibility. Also continuous contact between therapist and patient over different treatment-modalities should be regarded as vital. 9
Behandlingsmotivasjon og erkjennelse av sykdom hos førstegangsinnlagte pasienter ved psykiatriske sykehus. Sørgaard, K.W. Sørgaard, KW., Nivison, M., Backman, B., Hansen, V., Øiesvold, T. KWS: NLSH/UiTø; MN: Viken; BB: UNN; VH: UNN, UiT; TØ/UiT I motsetning til de fleste somatiske tilstander er det knyttet sosiale stigma til psykiske lidelser. Flere typer terskler skal overskrides forut for en innleggelse. Mens man vet mye om hvilke symptomer og problemer som ligger til grunn for innleggelser, er lite gjort for å belyse betydningen av subjektiv erkjennelse av problemer for opplevd behov for behandling og innleggelse. FINN-studien er en prospektiv kohorte-undersøkelse av førstegangsinnlagte mellom 18 og 65 år ved de psykiatriske avdelingene ved Nordnlandssykehuset og Universitetssykehuset Nord- Norge. Data fra/om førstegangsinnlagte pasienter ble innhentet ved hjelp av standardiserte intervjuer og spørreskjemaer. I denne presentasjonen inngår data fra 200 pasienter hvor viktigste datakilder er (i) PEH (The Patients Experience of Hospitalization) som måler bekymring, håp, erkjent behov for behandling og erkjent behov for innleggelse, og (ii) SCL-90-R (Symptom Checklist 90 Revised) som måler psykologiske problemer. Sammenhenger mellom PEH-dimensjonene og potensielle prediktor-variabler (demografi, kliniske) ble studert vha multiple regresjon. Erkjent behov for behandling hang sammen med høy selvrapportert angst, frivillig innleggelse og selvmordstanker. Behov for innleggelse hang sammen med høy selvrapportert angst, selvmordstanker, alvorlig depresjon og frivillighet. Høy PEH-total skår (tolket som erkjennelse av sykdom og behandlingsbehov) hang sammen med høy angst, frivillig innleggelse, affektiv diagnose samt ikke psykosediagnose. Bekymring hang sammen med angst, alvorlig depresjon og lav psykose-skår. Angst (som for tiden sjelden diagnostiseres), selvmordstanker og depresjon/affektive diagnoser hang sammen med erkjente behandlingsbehov, mens høy psykoseskår i noen grad virket motsatt. 10
Psykiske plager i en befolkning over tid Nymann, A Nymann, A., Hansen V, Sørlie T, Olstad R Avdeling for klinisk psykiatri, Det medisinske fakultet, Universitetet i Tromsø, Tromsø, Norge Studien Psykiske plager i en befolkning over tid starter opp våren 2009. et er å undersøke forekomsten av psykiske plager i Tromsøs befolkning i 2007 sammenlignet med forekomsten av psykiske plager i samme befolkning i 1979, 1986, 1994 og 2001, og å undersøke sammenhengen mellom utviklingen av psykiske plager og endringer i sosiale nettverk. Dessuten å undersøke endringer i forekomst av psykiske plager knyttet til økende alder. Studien er en prospektiv undersøkelse basert på data fra Tromsøundersøkelsene, som er generelle helseundersøkelser av normalbefolkningen. Det har vært i alt 6 Tromsøundersøkelser i tidsrommet 1974-2008, med 5-6 års mellomrom. I tillegg til medisinske undersøkelser har man innhentet informasjon om sosiale og demografiske forhold. Tromsøundersøkelsene omfatter store deler av Tromsøs befolkning. I alt har 38164 personer av begge kjønn deltatt i undersøkelsene, og 12622 personer har deltatt tre eller flere ganger. Ved Tromsø II (1979) ble det inkludert tre spørsmål om psykiske plager i spørreskjemaene. De var hentet fra General Health Questionnaire (GHQ-20), som er et anerkjent spørreskjema med 20 spørsmål. Tre-spm varianten kalles GHQ-3. Den har vært benyttet i andre studier til å identifisere risikogrupper i befolkninger, og til å undersøke psykiske plager relatert til årstid. De påfølgende Tromsøundersøkelsene har alle inneholdt spørsmål om psykisk helse. Omfanget er utvidet i Tromsø V og Tromsø VI. Tromsøundersøkelsene har en høy svarprosent, og et stort antall mennesker har deltatt i undersøkelsene tre ganger eller mer. Det er gjort gjentatte målinger av en rekke variabler som kan ha betydning for den psykiske helsen. 11
Døgnrytmer og helse i en nordnorsk befolkning Bratlid, T Bratlid T, PFUA,Rus- og spesialpsykiatrisk klinikk/unn Stokkan,KA Arktisk biologi/uit Fagerheim,T, Med.genetikk/UNN Førde,OH, ISM/UIT Døgnrytmene styres av biologiske klokker/klokkegener i hjernen og synkroniseres av dagslys og avgjør til sammen om vi for eksempel er morgen- eller kveldsmennesker. Forskvyninger i søvn- og døgnrytme over tid kan føre til fysiologisk stress og disponere for utvikling av metabolske syndromer og psykiske lidelser (rus/depresjon). Vi har i Tromsø en stor befolkning som lever i et subarktisk miljø med store variasjoner i dagslysmengde gjennom årstidene. Dette gir enestående muligheter til å undersøke hvordan adaptasjon skjer og om det er predisponerende nevrobiologiske forhold (døgnrytmer/genetikk) som innvirker på tilpasning og gir økt helserisiko. 1) I Tromsø 6-undersøkelsen har vi kartlagt døgnrytmer og søvnlengde i befolkningen med et validert og internasjonalt spørreskjema. Ved kobling av svarene med helsedata/blodprøver i hovedundersøkelsen undersøker vi om det er noen sammenheng mellom ekstreme døgnrytmer/søvnlengder og forskjellige helseproblemer/stressvariabler. 2) Vi vil også gjøre genetiske analyser for å se om det er noen sammenheng mellom døgnrytmeprofil og spesielle kombinasjoner(polymorfisme) av klokkegener. 3) Gjennom samarbeid med Universitetet i Munchen (EUCLOCK) vil vi sammenligne fordeling av døgnrytmer/genetikk i Tromsø med pågående større populasjonsstudier i Sør- Europa ene vil kunne ha praktisk og klinisk betydning for helsetjenesten og for basalforskningen. Prosjektet vil ivareta noe av helseperspektivet i nordområdesatsningen og gi økt kunnskap om hvordan og hvorvidt befolkningen her tilpasser seg og møter de utfordringene et liv i subarktis fører med seg. 12
Kostnadssammenligning i VELO prosjektet: Kostnad per behandlingstype i en lokalseng modell og en sentral-seng modell Lassemo, E Lassemo, E, Rønningsen, S. SINTEF Helse, Trondheim, Norge et med denne studien er å beregne sammenlignbare kostnader per enhet av behandlingstype (poliklinisk konsultasjon, dag som dagpasient og døgn som døgnpasient), for to organisatorisk forskjellige Distriktspsykiatriske Sentre (DPS). Det som sammenlignes er en lokalseng-modell (Vesterålen DPS) og en sentralseng-modell (Lofoten DPS). Pasientgrunnlaget består av de to DPS-enes opptaksområder. Lønnskostnader utgjør 80 % til 90 % av totale kostnader i psykisk helsevern, ofte jobber fagpersonell med flere behandlingstyper. For å fordele kostnadene på behandlingstype, er det utført en tidsregistrering der tidsbruken i to uker er ført inn i et skjema. Ut fra dette er tidsbruk per behandlingstype beregnet. Antall behandlinger av ulike typer er innhentet gjennom pasientdata. Totale driftskostnader er innhentet gjennom regnskapsdata. er fra tidsregistreringen er sammen med driftskostnader og pasientdata brukt for å beregne kostnad per enhet av behandlingstype. Foreløpige resultater viser at en poliklinisk konsultasjon koster mindre i sentralseng-modellen enn i lokalseng-modellen. Det samme gjelder for dager som dagpasient. Døgnbehandling gis dels ved DPS og dels ved sentralsykehus. Døgnbehandling gitt ved DPS viser høyere kostnader i sentralseng-modellen enn i lokalseng modellen. Medregnes også døgnbehandling gitt ved sentralsykehus, er kostnaden per døgn som døgnpasient tilnærmet lik for modellene. Endelige resultater vil være klare til konferansen. Det er vesentlige forskjeller i enhetskostnader mellom de to modellene. 13