Behandling i Fosnes formannskap - 03.04.2013 Ordfører Bjørg Tingstad delte ut utkast til svar på høringa til felles uttalelse fra kommunene i Midtre Namdal samkommune, forberedt av Midtre Namdal Utvikling: Høring Fylkesvegplan 2014 2017 Midtre Namdal Samkommune avgir her høringsuttalelse i samarbeid med kommunene Namsos, Overhalla(?), Fosnes, Namdalseid og Flatanger. Uttalelser til fellesområdene 1. Fra Fylkesvegplan 2014 2017: Økonomiske rammer for Fylkesvegplan 2014 2017 er satt opp i samsvar med fylkestingets vedtak om Økonomiplan 2013 2016. Rammene fører til at det blir en betydelig utfordring i fylkesvegplanen for 2014 2017, å nå de målsettinger som ble skissert i strategidokument for fylkesvegplan 2014 2017 og regional Transportplan. Det er vanskelige prioriteringer som må foretas. Derfor er planens forslag om å finne mer økonomisk smarte måter å gjøre ting på, svært viktig. Dette må føre til: gode og omforente prosesser i forkant av beslutninger gode begrunnelser for de beslutninger som blir gjort geografisk fordeling av tiltakene som gir en rettferdighetsopplevelse 2. Det er positivt og nødvendig at asfaltstrategien videreføres selv om de samlede økonomiske rammer blir strengere. 3. De signaler som formidles gjennom media om storstilt satsing på samferdselsprosjekter rundt de store byene samt forslag om ferjefri vei på Vestlandet fra Kristiansand til Trondheim, tilsier en sterk og samordnet påvirkning ovenfor bevilgende myndigheter hvis forfall og etterslep på investeringer og vedlikehold på fylkesvegene ikke skal forverres i de kommende år. 4. Det er dårlig samsvar mellom geografisk fordeling av investeringsmidler i periode sett i forhold til veglengder:
Budsjetter 2014 2015 2016 2017 sum ta ll i mill kr drift og vedlikehold 268 266 266 266 1066 investeringer 379 214 191 191 975 Fylkesvegplanen inneholder ikke opplysninger som gjør det mulig å lage en geografisk fordeling av drift- og vedlikeholdsmidler 18 Handlingsprogram, prioriteringer av investeringsmidler 2014-2017 tall i mill % tall i mill % Namdalen Namdalen resten av fylket resten merknader 18.1.1 strekningsvise investeringer med bompenger, prioriteringslista 116 34 % 224 66 % F 17, uavklart fordeling i peri oden, derfor angitt med fordeling = tota lfordeling Foreslått handlingsprogram, investeringsmidler 18.1.2 strekningsvise investeringer uten bompenger, prioritetslista 50 50 % 50 50 % 18.1.2 strekningsvise investeringer uten bompenger, marginallista 15 50 % 15 50 % for namdalen: uavklart > 10 mill 18.1.3 forfallsprosjekter, prioritetslista 30 23 % 100 77 % 18.1.3 forfallsprosjekter, marginallista 0 0 % 115 100 % tiltak på marginallistene er ikke inne i 18.2.1 forsterkning 10 tonn med asfalt, prioritetslista 0 0 % 170 100 % forslag til investeringstiltak /budsjettet 18.2.1 forsterkning 10 tonn med asfalt,marginallista 13 7 % 180 93 % 18.2.3 bruer som trenger ombygging 16 52 % 15 48 % 18.2.3 bruer som må skiftes ut 46 77 % 14 23 % 18.2.5 gang- og sykkelveg med bindinger 6 20 % 24 80 % 18.2.6 nye gang- og sykkelveger, prioritetslista 5 17 % 22 83 % 18.2.6 nye gang- og sykkelveger, marginallista 6 8 % 69 92 % sum uten pkt 18.1.1 186 19 % 773 81 % sum prioritetslister uten 18.1.1 152 28 % 395 72 % sum marginallister 34 8 % 379 92 % sum inkl 18.1.1 303 23 % 997 77 % sum prioritetslister inkl 18.1.1 268 30 % 619 70 % - Tiltak som ikke inngår i denne lista fordi de ikke er geografisk fordelt, er følgende: punktvi s forsterkning 10 mill, gårdstun etc 5 mill, trafikksikkerhetstiltak 24 mill, miljøtiltak 4 mill, kollekti vtransport 6 mill Forenklet oversikt: prioriterte prioriterte LENGDE i km LENGDE i % investeringer investeringer FYLKESVEG FYLKESVEG BRUER 1) TUNNELER mill kr % NAMDALSKOMMUNENE 1 573,8 52,4 % 259 9 152 mill 28 % RESTEN AV FYLKET 1 430,7 47,6 % 265 4 395 mill 72 % ALLE 3 004,5 100,0 % 524 13 1) Det er ikke overensstemmelse mellom Fylkesvegplan og Statens Vegvesens statistikkdatabase Investeringer på marginallistene er ikke tatt inn i oversikten fordi de ikke har budsjettmessig dekning i perioden. Fv 17 og andre bomvegprosjekter er ikke med i oversikten fordi den geografiske fordeling av kostnadene i denne perioden ikke er kjent. 1. Oversikten viser en betydelig skjevfordeling mellom Namdalen og resten av fylket når det gjelder investeringsmidler på prioriteringslista, sett i forhold til antall kilometer fylkesveg. Andre sammenlikningsparametre kan gi andre fordelingsnøkler. 2. Når det gjelder midler til drift og vedlikehold i perioden, inneholder ikke Fylkesvegplanen informasjon om forventet fordeling mellom Namdalen og resten av fylket. For øvrig ser det ut til å være en summeringsfeil i tabell 18.1.3 Uttalelser til kommunevise områder Namsos kommune I sitt innspill til Fylkesvegplanen har Namsos kommune angitt at de ønsker at Fylkeskommunen overtar ansvar for all infrastruktur knyttet til Fv- nettet. Dette ønsket synes ikke å være imøtekommet i planen Pkt 18.2.1 Forsterkning med asfalt Namsos kommune har spilt inn behov for slikt tiltak på Fv 468. Fylkesvegplanen foreslår slkt tiltak på Fv 453 og Fv 466.
Pkt 18.2.3 Bogna Bru Bogna Bru må styrkes til å tåle en totalbelastning på 56 tonn, mot dagens grense på 50 tonn. Bogna Bru og Bjøra Bru er i dag flaskehalser for tungtrafikk, og disse representerer vesentlig konkurransevridende kostnader for næringslivet i regionen, jfr brev fra Fylkesråd for Samferdsel til Skogprosjektet i Midtre Namdal, 07.04.2011. Bogna Bru er tatt inn i forslaget til Fylkevegplan 2014 2017 Pkt 18.2.5 Nye gang- og sykkelveier med bindinger (videreføringsprosjekter) Namsos kommune har spilt inn Fv 401; Strømhyllhøgda Lauvhammerhøgda. Fylkesvegplanen foreslår dette prosjektet og Fv 17; Høknes- Urda. Pkt 18.2.7 Trafikksikkerhetstiltak Fylkesvegplanen angir ikke de enkelt tiltak i perioden, bare økonomiske rammer, bl.a. en del av midlene avsettes til å gjennomføre tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner. Namsos kommune har tidligere foreslått Fv 767; veglys på Lokkarbrua og Fv 17; signalregulert gangfelt ved avkjørsel til Namsos camping gitt at det bygges gangfelt Høknes Urda. Dette gangfeltet er tatt inn i høringsversjonen til planen (pkt 18.2.5). Overhalla kommune (Overhalla kommune utarbeider egen høringsuttalelse). Fosnes kommune Ingen av de innspill Fosnes kommune har bidratt med til denne Fylkesvegplanen er å finne i handlingsprogrammet i det utsendte forslag, med unntak av ny 100 meter lang gang og sykkelveg på strekningen Mo bru Salsnes forsamlingshus på Rv 769; pkt 18.2.6 Pkt 17.2.1 Jøabrua i Fosnes kommune Fosnes kommune ønsker i kommende planperiode å fortsette arbeidet med tanke på teknisk og økonomisk løsning for bru til Jøa. Det foreslås imidlertid at det ikke settes av penger til dette i fylkesvegplanen. Det gir grunn til å spørre om bru til Jøa er helt bortprioritert av Fylkeskommunen. I så fall ber vi om at det spilles med åpne kort, slik at vi unngår en følelse av et spill som ikke er åpent. Formuleringene i planen om flytebru er i beste fall upresise og de gir ikke noen mening, og heller ikke noe håp om at kommunen og Fylkeskommunen her spiller på lag. Kostnadene til flytebru er ikke seriøst vurdert. Allikevel påpeker planen at ei flytebru har i tillegg høye investeringskostnader. Sammenlignet med hva og på hvilket grunnlag er dette utsagnet basert? Forprosjekt / forstudie av flytebro-alternativet må prioriteres inn i vegplanen for perioden 2014 2017 slik at alle parter har et solid og omforent grunnlag for framtidige beslutninger. Namdalseid kommune Pkt 15 Asfaltstrategi Namdalseid kommune er registrert med innspill til Fylkesvegplanen med ønske om fast dekke på Fv 211 (Korsen Fallet) og Fv 300 Melland Tørring). Til sammen er det behov for fast dekke på en strekning på 25,1 km her. Kommunen har tillit til at asfaltstrategien videreføres og at målet med fast dekke på disse veiene nås i neste periode.
Namdalseid kommune har også spilt inn ny gang-og sykkelveg langs Fv 215, Rønningen Ledang. Dett er en strekning på 3,3 km og kommunen ber NTFK se dette tiltaket i sammenheng med vedtatte tiltak langs Fv 17 i kommunen for å spare kostnader. Flatanger kommune Pkt. 17.2.2 Sitter Lauvsnes inklusive Knottbrua Trøndelagskysten er, og vil i enda større grad, bli en regional og nasjonal bidragsyter i samfunns- og næringsutviklingen og således til det totale samfunnsregnskap. Videreutvikling av for eksempel havbruksnæring, reiselivsnæring og energiproduksjon (eks. vindkraft) er her viktige bidragsytere. Sentral forutsetning for å få en ønsket positiv utvikling er videreutvikling av god, kostnadseffektiv og lønnsom infrastruktur. En sammenknytning av kyststrekningen gjennom sammenhengende kystnær veistrekning og båtforbindelse mellom Ørland og Vikna er her meget sentralt. For å oppnå dette gjenstår kun to mindre investeringstiltak: - FV mellom Osen og Jøssund (Flatanger) - FV mellom Lauvsnes og Sitter (i Flatanger) (FV Osen Jøssund må søkes løst i samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag Fylkeskommuner evt. i samarbeid med tilhørende kommuner og næringsliv.) Staten Vegvesen har i rapport av 1.2.2013 vurdert tre ulike alternativer og laget skisseplan for anbefalt forslag med kostnadsoverslag på ca kr. 125 mill + mva for strekningen Lauvsnes Sitter. Trøndelag Forskning og Utvikling har i rapport 2011:40 foretatt oppdaterte nytteberegninger for vegforbindelser i Osen og Flatanger. Vegprosjektet Lauvsnes Sitter er beregnet til å inneha en umiddelbar årlig nytteverdi på ca kr. 7,5 mill. Denne beregning er foretatt før omsøkte og planlagte vindkraftetablering på Innvordfjellet var kjent, slik at ved en evt. slik realisering må en påregne en betydelig høyere samfunnsmessig nytteverdi. Vegprosjektet Sitter-Lauvsnes er ut fra dette et kostnadseffektivt, lønnsomt og samfunnsnyttig prosjekt, også sett i en langsiktig regional sammenheng, og er såpass i støpeskjeen at det kan realiseres raskt. Ved etablering av vindkraft på Innvordfjellet blir det behov for ilandføring av tungt utstyr. Vindkraftutbygger kan vurdere å bidra i finansiering /opprusting av vei og bru til dette formålet. Alternativet er bygging av djupvasskai nord for Knottbrua. Slik investering vil ikke væretjenlig for etterbruk. Næringslivets bidrag til bygging av Knottbrua er derfor avhengig av at bygging skjer i en tidsmessig periode som samsvarer med behovet for ilandføring av vindkraftutstyr. Prosjektet bør ut fra dette prioriteres inn i planperioden 2014 2017 med finansiering. Subsidiært må prosjektet prioriteres for realisering i planperioden forutsatt at betydelig ekstern medfinansiering oppnås, for eksempel fra stat, kommune og næringsliv. ----------------------------- Ordfører har i forkant av formannskapsmøte sendt ut forslag til høringsuttalelse som gjelder kun Fosnes kommune: Høringsuttalelse til Fylkesvegplan 2014 2017 fra Fosnes kommune Fosnes kommune er fornøyd med at det i fylkesvegplanen legges opp til å bygge gang- og sykkelveg på strekningen Mo bru Salsnes forsamlingshus på fv769 (pkt 18.2.6). Dette er et viktig trafikksikkerhetstiltak for barnehage- og skolebarn især.
Pkt 17.2.1 Jøabrua i Fosnes kommune Fosnes kommune ber om at vurderingene vedrørende Jøabrua gjennomgås på nytt. Tidligere vedtak i fylkestinget tilsier at en ikke kan legge bort arbeidet med Jøabrua, sjøl om finansierinsløsningene ennå ikke er på plass. Vi kan ikke se at fylkestingets enstemmige vedtak av 30. september 2009, sak nr. 09/65, Handlingsprogram nye fylkesveger 2010 2013 (2019), pkt 4,, er fulgt opp: Planlegging og videre arbeid for å fullfinansiere rv777 bru til Jøa og rv 705 gjennomføres i perioden 2010-2013. Parallelt med videre planlegging og som ledd i videreføring av finansieringsarbeidet opprettes et fond som har til formål å samle ulike finansieringsbidrag til rv 777 bru til Jøa. Som en del av en aktiv distriktspolitikk og med opprettholdelse av hovedtrekka i bosettingsmønsteret i landet vårt som overordna mål, må det også være ei målsetting å arbeide for best mulig samferdselsløsninger. Det må bla være et konkret mål å arbeide for fastlandsforbindelse til øysamfunn der det er mulig. Nord-Trøndelag fylkeskommune må i samspill med Fosnes kommune aktivt arbeide opp mot staten med tanke på finansieringsløsning for Jøabrua. Det synes som kostnadskrevende investeringsprosjekt i områder med lav ÅDT falt mellom alle stoler etter forvaltningsreformen. Jøabrua er et konkret eksempel på at det trengs andre finansieringsløsninger for å kunne realisere ferjeavløsende bruprosjekt der bompenger aldri kan utgjøre noen stor del av investeringa. Nord- Trøndelag fylkeskommune må i denne sammenhengen være en pådriver opp mot både Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Blant annet må det utfordres på hvordan Stortingets vedtak om ferjeavløsningsmidler kan komme til nytte for ferjeavløsende prosjekt også på fylkesveier. I utkastet til fylkesvegplanen ser det ut som om kostnader til investering og drift av flytebru generelt sett er like store som til hengebrualternativet. Ut fra den kjennskapen vi har til flytebru kontra hengebru bla. basert på informasjon fra Statens vegvesen, stemmer ikke disse påstandene. Det er heller ikke gjennomført noe forprosjekt som har beregnet investerings- og driftskostnader for flytebru til Jøa, slik det for noen år siden ble gjort for hengebru. Forprosjekt / forstudie med aktuelle tekniske løsninger for et flytebrualternativ må prioriteres inn i vegplanen for perioden 2014 2017 slik at alle parter har et solid og omforent grunnlag for framtidige beslutninger. I et slikt forprosjekt må det også arbeides opp mot Kystverket med tanke på å få realitetsvurdert kravet til seglingshøgde i Seierstadfjorden på nytt. Forslag til vedtak fra ordfører Bjørg Tingstad: -------------- Forslag til høringsuttalelse fra ordfører, som utsendt i forkant av møte, og som gjelder kun Fosnes kommune, samt fellesdel i utkast fra Midtre Namdal utvikling, sendes som høringsuttalelse til fylkesvegplan 2014 2017 fra Fosnes kommune slik: Høringsuttalelse til Fylkesvegplan 2014 2017 fra Fosnes kommune: Fosnes kommune er fornøyd med at det i fylkesvegplanen legges opp til å bygge gang- og sykkelveg på strekningen Mo bru Salsnes forsamlingshus på fv769 (pkt 18.2.6). Dette er et viktig trafikksikkerhetstiltak for barnehage- og skolebarn især. Pkt 17.2.1 Jøabrua i Fosnes kommune
Fosnes kommune ber om at vurderingene vedrørende Jøabrua gjennomgås på nytt. Tidligere vedtak i fylkestinget tilsier at en ikke kan legge bort arbeidet med Jøabrua, sjøl om finansieringsløsningene ennå ikke er på plass. Vi kan ikke se at fylkestingets enstemmige vedtak av 30. september 2009, sak nr. 09/65, Handlingsprogram nye fylkesveger 2010 2013 (2019), pkt 4,, er fulgt opp: Planlegging og videre arbeid for å fullfinansiere rv777 bru til Jøa og rv 705 gjennomføres i perioden 2010-2013. Parallelt med videre planlegging og som ledd i videreføring av finansieringsarbeidet opprettes et fond som har til formål å samle ulike finansieringsbidrag til rv 777 bru til Jøa. Som en del av en aktiv distriktspolitikk og med opprettholdelse av hovedtrekka i bosettingsmønsteret i landet vårt som overordna mål, må det også være ei målsetting å arbeide for best mulig samferdselsløsninger. Det må bla være et konkret mål å arbeide for fastlandsforbindelse til øysamfunn der det er mulig. Nord-Trøndelag fylkeskommune må i samspill med Fosnes kommune aktivt arbeide opp mot staten med tanke på finansieringsløsning for Jøabrua. Det synes som kostnadskrevende investeringsprosjekt i områder med lav ÅDT falt mellom alle stoler etter forvaltningsreformen. Jøabrua er et konkret eksempel på at det trengs andre finansieringsløsninger for å kunne realisere ferjeavløsende bruprosjekt der bompenger aldri kan utgjøre noen stor del av investeringa. Nord-Trøndelag fylkeskommune må i denne sammenhengen være en pådriver opp mot både Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Blant annet må det utfordres på hvordan Stortingets vedtak om ferjeavløsningsmidler kan komme til nytte for ferjeavløsende prosjekt også på fylkesveier. I utkastet til fylkesvegplanen ser det ut som om kostnader til investering og drift av flytebru generelt sett er like store som til hengebrualternativet. Ut fra den kjennskapen vi har til flytebru kontra hengebru bla. basert på informasjon fra Statens vegvesen, stemmer ikke disse påstandene. Det er heller ikke gjennomført noe forprosjekt som har beregnet investerings- og driftskostnader for flytebru til Jøa, slik det for noen år siden ble gjort for hengebru. Forprosjekt / forstudie med aktuelle tekniske løsninger for et flytebrualternativ må prioriteres inn i vegplanen for perioden 2014 2017 slik at alle parter har et solid og omforent grunnlag for framtidige beslutninger. I et slikt forprosjekt må det også arbeides opp mot Kystverket med tanke på å få realitetsvurdert kravet til seglingshøgde i Seierstadfjorden på nytt. Fra Fylkesvegplan 2014 2017: Økonomiske rammer for Fylkesvegplan 2014 2017 er satt opp i samsvar med fylkestingets vedtak om Økonomiplan 2013 2016. Rammene fører til at det blir en betydelig utfordring i fylkesvegplanen for 2014 2017, å nå de målsettinger som ble skissert i strategidokument for fylkesvegplan 2014 2017 og regional Transportplan. Det er vanskelige prioriteringer som må foretas. Derfor er planens forslag om å finne mer økonomisk smarte måter å gjøre ting på, svært viktig. Dette må føre til: gode og omforente prosesser i forkant av beslutninger gode begrunnelser for de beslutninger som blir gjort geografisk fordeling av tiltakene som gir en rettferdighetsopplevelse Det er positivt og nødvendig at asfaltstrategien videreføres selv om de samlede økonomiske rammer blir strengere. De signaler som formidles gjennom media om storstilt satsing på samferdselsprosjekter rundt de store byene samt forslag om ferjefri vei på Vestlandet fra Kristiansand til Trondheim, tilsier en sterk og samordnet påvirkning ovenfor bevilgende myndigheter hvis forfall og etterslep på investeringer og vedlikehold på fylkesvegene ikke skal forverres i de kommende år. Det er dårlig samsvar mellom geografisk fordeling av investeringsmidler i periode sett i forhold til veglengder:
Budsjetter 2014 2015 2016 2017 sum tall i mill kr drift og vedlikehold 268 266 266 266 1066 investeringer 379 214 191 191 975 Fylkesvegplanen inneholder ikke opplysninger som gjør det mulig å lage en geografisk fordeling av drift- og vedlikeholdsmidler 18 Handlingsprogram, prioriteringer av investeringsmidler 2014-2017 tall i mill % tall i mill % Namdalen Namdalen resten av fylket resten merknader 18.1.1 strekningsvise investeringer med bompenger, prioriteringslista 116 34 % 224 66 % F 17, uavklart fordeling i perioden, derfor angitt med fordeling = totalfordeling Foreslått handlingsprogram, investeringsmidler 18.1.2 strekningsvise investeringer uten bompenger, prioritetslista 50 50 % 50 50 % 18.1.2 strekningsvise investeringer uten bompenger, marginallista 15 50 % 15 50 % for namdalen: uavklart > 10 mill 18.1.3 forfallsprosjekter, prioritetslista 30 23 % 100 77 % 18.1.3 forfallsprosjekter, marginallista 0 0 % 115 100 % ti ltak på marginallistene er ikke inne i 18.2.1 forsterkning 10 tonn med asfalt, prioritetslista 0 0 % 170 100 % forslag til investeringstiltak /budsjettet 18.2.1 forsterkning 10 tonn med asfalt,marginallista 13 7 % 180 93 % 18.2.3 bruer som trenger ombygging 16 52 % 15 48 % 18.2.3 bruer som må skiftes ut 46 77 % 14 23 % 18.2.5 gang- og sykkelveg med bindinger 6 20 % 24 80 % 18.2.6 nye gang- og sykkelveger, prioritetslista 5 17 % 22 83 % 18.2.6 nye gang- og sykkelveger, marginallista 6 8 % 69 92 % sum uten pkt 18.1.1 186 19 % 773 81 % sum prioritetslister uten 18.1.1 152 28 % 395 72 % sum marginallister 34 8 % 379 92 % sum inkl 18.1.1 303 23 % 997 77 % sum prioritetslister inkl 18.1.1 268 30 % 619 70 % - Tiltak som ikke inngår i denne lista fordi de ikke er geografisk fordelt, er følgende: punktvi s forsterkning 10 mill, gårdstun etc 5 mill, trafikksikkerhets ti ltak 24 mill, miljøti ltak 4 mill, kollektivtransport 6 mill Forenklet oversikt: prioriterte prioriterte LENGDE i km LENGDE i % investeringer investeringer FYLKESVEG FYLKESVEG BRUER 1) TUNNELER mill kr % NAMDALSKOMMUNENE 1 573,8 52,4 % 259 9 152 mill 28 % RESTEN AV FYLKET 1 430,7 47,6 % 265 4 395 mill 72 % ALLE 3 004,5 100,0 % 524 13 1) Det er ikke overensstemmelse mellom Fylkesvegplan og Statens Vegvesens statistikkdatabase Investeringer på marginallistene er ikke tatt inn i oversikten fordi de ikke har budsjettmessig dekning i perioden. Fv 17 og andre bomvegprosjekter er ikke med i oversikten fordi den geografiske fordeling av kostnadene i denne perioden ikke er kjent. 3. Oversikten viser en betydelig skjevfordeling mellom Namdalen og resten av fylket når det gjelder investeringsmidler på prioriteringslista, sett i forhold til antall kilometer fylkesveg. Andre sammenlikningsparametre kan gi andre fordelingsnøkler. 4. Når det gjelder midler til drift og vedlikehold i perioden, inneholder ikke Fylkesvegplanen informasjon om forventet fordeling mellom Namdalen og resten av fylket. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjonsreglementet for Fosnes kommune 3.2 Hastesaker Votering: Ordførers forslag til innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak i Fosnes formannskap - 03.04.2013 Forslag til høringsuttalelse fra ordfører, som utsendt i forkant av møtet, og som gjelder kun Fosnes kommune, samt fellesdel i utkast fra Midtre Namdal utvikling, sendes som høringsuttalelse til fylkesvegplan 2014 2017 fra Fosnes kommune slik:
Høringsuttalelse til Fylkesvegplan 2014 2017 fra Fosnes kommune: Fosnes kommune er fornøyd med at det i fylkesvegplanen legges opp til å bygge gang- og sykkelveg på strekningen Mo bru Salsnes forsamlingshus på fv769 (pkt 18.2.6). Dette er et viktig trafikksikkerhetstiltak for barnehage- og skolebarn især. Pkt 17.2.1 Jøabrua i Fosnes kommune Fosnes kommune ber om at vurderingene vedrørende Jøabrua gjennomgås på nytt. Tidligere vedtak i fylkestinget tilsier at en ikke kan legge bort arbeidet med Jøabrua, sjøl om finansieringsløsningene ennå ikke er på plass. Vi kan ikke se at fylkestingets enstemmige vedtak av 30. september 2009, sak nr. 09/65, Handlingsprogram nye fylkesveger 2010 2013 (2019), pkt 4,, er fulgt opp: Planlegging og videre arbeid for å fullfinansiere rv777 bru til Jøa og rv 705 gjennomføres i perioden 2010-2013. Parallelt med videre planlegging og som ledd i videreføring av finansieringsarbeidet opprettes et fond som har til formål å samle ulike finansieringsbidrag til rv 777 bru til Jøa. Som en del av en aktiv distriktspolitikk og med opprettholdelse av hovedtrekka i bosettingsmønsteret i landet vårt som overordna mål, må det også være ei målsetting å arbeide for best mulig samferdselsløsninger. Det må bla være et konkret mål å arbeide for fastlandsforbindelse til øysamfunn der det er mulig. Nord-Trøndelag fylkeskommune må i samspill med Fosnes kommune aktivt arbeide opp mot staten med tanke på finansieringsløsning for Jøabrua. Det synes som kostnadskrevende investeringsprosjekt i områder med lav ÅDT falt mellom alle stoler etter forvaltningsreformen. Jøabrua er et konkret eksempel på at det trengs andre finansieringsløsninger for å kunne realisere ferjeavløsende bruprosjekt der bompenger aldri kan utgjøre noen stor del av investeringa. Nord-Trøndelag fylkeskommune må i denne sammenhengen være en pådriver opp mot både Samferdselsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Blant annet må det utfordres på hvordan Stortingets vedtak om ferjeavløsningsmidler kan komme til nytte for ferjeavløsende prosjekt også på fylkesveier. I utkastet til fylkesvegplanen ser det ut som om kostnader til investering og drift av flytebru generelt sett er like store som til hengebrualternativet. Ut fra den kjennskapen vi har til flytebru kontra hengebru bla. basert på informasjon fra Statens vegvesen, stemmer ikke disse påstandene. Det er heller ikke gjennomført noe forprosjekt som har beregnet investerings- og driftskostnader for flytebru til Jøa, slik det for noen år siden ble gjort for hengebru. Forprosjekt / forstudie med aktuelle tekniske løsninger for et flytebrualternativ må prioriteres inn i vegplanen for perioden 2014 2017 slik at alle parter har et solid og omforent grunnlag for framtidige beslutninger. I et slikt forprosjekt må det også arbeides opp mot Kystverket med tanke på å få realitetsvurdert kravet til seglingshøgde i Seierstadfjorden på nytt. Fra Fylkesvegplan 2014 2017: Økonomiske rammer for Fylkesvegplan 2014 2017 er satt opp i samsvar med fylkestingets vedtak om Økonomiplan 2013 2016. Rammene fører til at det blir en betydelig utfordring i fylkesvegplanen for 2014 2017, å nå de målsettinger som ble skissert i strategidokument for fylkesvegplan 2014 2017 og regional Transportplan. Det er vanskelige prioriteringer som må foretas. Derfor er planens forslag om å finne mer økonomisk smarte måter å gjøre ting på, svært viktig. Dette må føre til: gode og omforente prosesser i forkant av beslutninger gode begrunnelser for de beslutninger som blir gjort geografisk fordeling av tiltakene som gir en rettferdighetsopplevelse Det er positivt og nødvendig at asfaltstrategien videreføres selv om de samlede økonomiske rammer blir strengere. De signaler som formidles gjennom media om storstilt satsing på samferdselsprosjekter rundt de store byene samt forslag om ferjefri vei på Vestlandet fra Kristiansand til Trondheim, tilsier en sterk og
samordnet påvirkning ovenfor bevilgende myndigheter hvis forfall og etterslep på investeringer og vedlikehold på fylkesvegene ikke skal forverres i de kommende år. Det er dårlig samsvar mellom geografisk fordeling av investeringsmidler i periode sett i forhold til veglengder: Budsjetter 2014 2015 2016 2017 sum tall i mill kr drift og vedlikehold 268 266 266 266 1066 investeringer 379 214 191 191 975 Fylkesvegplanen inneholder ikke opplysninger som gjør det mulig å lage en geografisk fordeling av drift- og vedlikeholdsmidler 18 Handlingsprogram, prioriteringer av investeringsmidler 2014-2017 tall i mill % tall i mill % Namdalen Namdalen resten av fylket resten merknader 18.1.1 strekningsvise investeringer med bompenger, prioriteringslista 116 34 % 224 66 % F 17, uavklart fordeling i perioden, derfor angitt med fordeling = totalfordeling Foreslått handlingsprogram, investeringsmidler 18.1.2 strekningsvise investeringer uten bompenger, prioritetslista 50 50 % 50 50 % 18.1.2 strekningsvise investeringer uten bompenger, marginallista 15 50 % 15 50 % for namdalen: uavklart > 10 mill 18.1.3 forfallsprosjekter, prioritetslista 30 23 % 100 77 % 18.1.3 forfallsprosjekter, marginallista 0 0 % 115 100 % ti ltak på marginallistene er ikke inne i 18.2.1 forsterkning 10 tonn med asfalt, prioritetslista 0 0 % 170 100 % forslag til investeringstiltak /budsjettet 18.2.1 forsterkning 10 tonn med asfalt,marginallista 13 7 % 180 93 % 18.2.3 bruer som trenger ombygging 16 52 % 15 48 % 18.2.3 bruer som må skiftes ut 46 77 % 14 23 % 18.2.5 gang- og sykkelveg med bindinger 6 20 % 24 80 % 18.2.6 nye gang- og sykkelveger, prioritetslista 5 17 % 22 83 % 18.2.6 nye gang- og sykkelveger, marginallista 6 8 % 69 92 % sum uten pkt 18.1.1 186 19 % 773 81 % sum prioritetslister uten 18.1.1 152 28 % 395 72 % sum marginallister 34 8 % 379 92 % sum inkl 18.1.1 303 23 % 997 77 % sum prioritetslister inkl 18.1.1 268 30 % 619 70 % - Tiltak som ikke inngår i denne lista fordi de ikke er geografisk fordelt, er følgende: punktvi s forsterkning 10 mill, gårdstun etc 5 mill, trafikksikkerhets ti ltak 24 mill, miljøti ltak 4 mill, kollektivtransport 6 mill Forenklet oversikt: prioriterte prioriterte LENGDE i km LENGDE i % investeringer investeringer FYLKESVEG FYLKESVEG BRUER 1) TUNNELER mill kr % NAMDALSKOMMUNENE 1 573,8 52,4 % 259 9 152 mill 28 % RESTEN AV FYLKET 1 430,7 47,6 % 265 4 395 mill 72 % ALLE 3 004,5 100,0 % 524 13 1) Det er ikke overensstemmelse mellom Fylkesvegplan og Statens Vegvesens statistikkdatabase Investeringer på marginallistene er ikke tatt inn i oversikten fordi de ikke har budsjettmessig dekning i perioden. Fv 17 og andre bomvegprosjekter er ikke med i oversikten fordi den geografiske fordeling av kostnadene i denne perioden ikke er kjent. 1. Oversikten viser en betydelig skjevfordeling mellom Namdalen og resten av fylket når det gjelder investeringsmidler på prioriteringslista, sett i forhold til antall kilometer fylkesveg. Andre sammenlikningsparametre kan gi andre fordelingsnøkler. 2. Når det gjelder midler til drift og vedlikehold i perioden, inneholder ikke Fylkesvegplanen informasjon om forventet fordeling mellom Namdalen og resten av fylket. Hjemmel for vedtaket er: Delegasjonsreglementet for Fosnes kommune 3.2 Hastesaker